Økt pappaperm. Hva synes du?

[Journalist Linn Hanssen]

Regjeringen øker fedrekvoten til 12 uker fra 1. juli neste år. Hva synes du om dette?

 

Hilsen redaksjonen i Foreldre&Barn

[Vipsenmamma]

Flott. Altfor mange mammaer tror det er sin permisjon. Det er bare å se på svarene her inne.

[Gjest]

Prinsipelt mener jeg at permisjonsukene burde vært fordelt 50/50 mellom mor og far. Slik jeg ser det er dette et av de viktigste tiltakene man kunne innført for å sikre likestilling i arbeidslivet.

 

12 uker er således et skritt i riktig retning, men det er fortsatt veldig få menn som tar mer enn "sine" uker. Derfor bør permisjonen deles likt.

 

Samtidig som jeg tar til orde for dette må jeg innrømme at jeg hadde syntes det var vanskelig å skulle begynne i jobb etter halvgått permisjon. Dette pga amming.

[Lemonia]

Kjempeflott. Noen ganger må det tvang til før det skaper en holdningsendring hos folk. Det er ikke så lenge siden det ikke fantes pappaperm i det hele tatt, og det ble garantert ramaskrik fra enkelte da dette ble innført også. Nå synes imidlertid alle det er positivt, og det vil sannsynligvis de fleste tenke om den nye ordningen også. Selv om permisjonen i teorien kan fordeles fritt gjøres det i praksis ikke. De aller fleste fedre tar kun fedrekvoten og mor får resten, og det synes jeg er veldig synd. Så det er kjempeflott at far får mer og tror det vil være utelukkende positivt for både barnet og familien som helhet.

[millie+2klumper]

Synst foreldre burde få velge selv!

[sillyfilly og Olivia]

Jeg er litt delt. Jeg syns det er kjempe bra at pappaer blir hjemme med barna sine, for barna trenger å være sammen med pappa og. MEN jeg liker IKKE å måtte gå på jobb før det har gått et år. Det som irriterer meg er at mor og far ikke kan gå hjemme på samme tid med "penger" til begge. Nei jeg vet ikke. Jeg liker å være hjemme med barnet mitt, men vi har ikke råd til å leve på en lønning.

[Studine mevik]

Helt supert. det er flott at fedrene får mer tid sammen med barna sine som mor ikke kan "stjele" I prinsippet har de jo nå krav på 14uker til sammen hvis man regner med de 2ukene rett etter fødsel, men de er det jo ikke alle som får betalt for. Far har jo nå flere uker øremerket enn det mor har og det synes jeg er en hyggelig vending

[AnonymeAnine]

Det er kjempeflott at far får mer permisjon for å bli kjent med barnet sitt, men jeg synes faktisk at man bør utvide den samlede permisjonen litt til. Jeg hadde likt veldig godt om far og mor fikk eks 9 mnd permisjon hver.

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg synes det er flott så lenge det betyr lenger permisjon så barnet får være hjemme lenger med mamma og pappa, det er det viktigste. Men så er det sånn at jeg synes for vår del at det er best når de nærmer seg året, og ikke blir ammet like mye lenger. Synes det er veldig naturlig at det er jeg som går hjemme det første året, til det naturlig blir mindre amming pga av mer fast føde. For de som har flaskebarn er jo ikke dette noe tema, men for meg er det viktig. De skal da ha rett på å få brystmelk like mye som de som får flaske, men hadde jeg skulle gått ut i arbeid tidligere hadde babyen måtte få noen annet istedet og tar ikke mme.

Jeg synes faktisk heller ikke at det er rett at staten skal bestemme over hverdagen til småbarnsfamilier, for det er faktisk noen som ikke vil være hjemmeværende pappa.. Kjenner noen som absolutt ikke liker det. Ikke det å være sammen med barnet sitt, men de liker virkelig jobben sin og blir litt rastløse. Er ikke dermed en dårlig far fordi, men er pappa på sin måte når han har tid med barnet om ettermiddagene. Det blir feil å si at barna ikke får god kontakt med pappa´n sin selv om det er mamma som er hjemme også (det har jo vært et argument fra regjeringen), for det har hvertfall mine gjort frem til han gikk ut i permisjon. Har da mye tid sammen fordi!

Men jeg synes det er topp at det er mer permisjon til far, og de som evt ikke vil gå hjemme kan jo ta det gradert. Men hadde IKKE blitt fornøyd om det hadde blitt ennå mer tvangsuker, sånn som 50/50. Det bør man jo få bestemme selv. Er det noen mammaer som ikke vil være hjemme selv, så er det opp til de, men jeg vil virkelig være hjemme med barnet mitt ett år. Pappa´n får sine uker etter det. Så vi har tatt den løsningen at jeg går ulønnet i en periode før han trår til. Mye mer artig for pappa´n når barnet er rundt året også, når de ikke er så "baby" lenger. Mye mer lek og morro, ikke bare soving, spising, bleieskift.. Ser at pappa´n kommer mer inn i en viktig rolle for babyen dess gamlere den blir, fordi han er veldig flink til å leke!

[lille sprelle]

Helt topp med mer permisjon.

Er ikke for tvangsdeling, men ser at det er nødvendig fremdeles.

Det må imidlertid blir nok kompensasjon slik at fedrene kan ta (like rettigheter for mor og far også på det området). Samtidig bør det åpnes for muligheter til at den ene eller andre av foreldrene kan ta over permisjonen dersom det ikke er mulig å gjøre det slik det er tenkt. (ifbm sykdom, at den ene er arbeidsledig, syk e.l.)

Far bør ha selvstendig opptjeningsrett til å ta permisjon.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg synes egentlig 10 uker var passelig, men jeg skriker ikke høyt fordi det blir 12 heller. Noe særlig mer synes jeg derimot ikke det skal bli, fordi det vil skape store problemer i de (riktignok få hvis man vil få det til) tilfellene der far faktisk ikke kan ta ut ukene selv om han har krav på dem. Dessuten snakker man fra statlig hold med to tunger når man anbefaler amming til ett år samtidig som man skal tvinge mor ut i fulltidsarbeid fra 7-8 mnd etter fødsel. Det er et vektig argument for at dette må være mer opp til de enkelte familier. Det er nemlig ikke alle som kan pumpe, eller for den del opprettholde produksjon om man ikke får ammet ofte nok.

 

10 uker er passe, det er lenge nok til at menn som blir fedre blir merkbart borte fra arbeidslivet, og lenge nok til at mange menn vil tenke at når de først tar 10 uker kan de like gjerne ta litt til. Bedriftene må uansett ta inn vikar for et så langt fravær, så om det blir 10, 12 eller 16 uker blir litt hipp som happ. Mens det kun var 6 uker, var det ikke vanskeligere å dekke opp enn en vanlig ferie, så det gjorde ikke susen...

 

Deg her oppe som mener det skal deles 50/50: Jeg kjenner mange kvinner som har blitt gravide på et relativt ugunstig tidspunkt i fht feks studier. De har tatt sine 9 uker, og gått tilbake til studiet mens far er hjemme. Pumpet og herjet og fått det til å fungere. En strammere deling av permisjonen vil også ramme disse kvinnene. Og det er vel ikke ønskelig i vår likestillingbetyratkvinneneskalhadetsomdevil-verden?

 

Et enda viktigere poeng enn det litt flåsete foregående: Jeg synes man har begynt i helt gal ende når man innfører tvang FØR man innfører 100% selvstendig opptjeningsrett for fedre. Det finnes enda en masse fedre (husker ikke tallet, men det er noen tusen i året) som ikke får pappaperm pga at MOR har jobbet for lite før permisjonen. Det er helt og fullstendig hull i hodet. Det finnes også en del som faller mellom to stoler ved at de har opparbeidet seg rett til pappaperm ved feks AAP, men de kan ikke ta perm fra det tiltaket de er plassert i gjennom NAV. Dvs at NAV tar med begge hender.

 

Jeg synes også det er tullete at det stilles krav til mors arbeid/studier dersom far skal ha noe av fellesdelen. Det burde ikke ha noe å bety hva mor gjør, så lenge hun ikke får foreldrepenger. Fars egen rett til å ta vare på barnet burde være innlysende, uavhengig av mor.

[Gulosten™]

Det er helt horribelt at far skal ha KRAV på større andel av permisjonen enn mor! Og i tilfeller der man føder før terminen, kan det faktisk være slik at mor har KRAV på 6 uker mindre enn mor.

 

Helt hårreisende, på lik linje som det er hårreisende at far ikke har egen opptjeningsrett.

 

I mannsdominerte kulturer og med anbefaling om fullamming til 6 måneder, er denne kvota tragisk. En mor som har hatt en traumatisk fødselsopplevelse, sliter med amming, har mistet mye blod osv trenger tid på å hente seg inn igjen.. At far får mer tid med barnet sitt er fantastisk, men at mor skal risikere å måtte få så lite som 6 uker med barnet er helt på trynet.

[Lemonia]

Og så vil jeg bare minne alle dere som er i mot tvang om at foreldrepermisjon faktisk er et _gode_, og da er det i grunnen helt på sin plass at staten også legger visse føringer på dette. Mange er åpenbart bortskjemte og glemmer at vi er utrolig heldige her i Norge. Andre land ler sikkert av oss som syter over at pappa får hele 12 uker permisjon, det er noe mange _mødre_ bare kan drømme om.

[Gulosten™]

Både Ammehjelpen og Gro Nylander har uttalt seg ganske krasst om dette, se Ammehjelpen sin Facebookside og saken om Gro N:

 

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article597650.ece

 

Helt feilslått likestilling..

 

Hilsen Doula Guro og Liv laga-sjef - som er veldig tilgjengelig for kommentar: [email protected]

[LilleMalin♀♂♂]

Jeg synes det er veldig viktig at far kommer inn og tar en stor og aktiv del i stell og samvær med babyen, men jeg er i mot en bestemt deling av permisjonen. Mine barn vil ikke ta hverken flaske eller smokk, kunn pupp til alle døgnets tider. Innføringen av fast føde gikk utrrolig sent med begge to og de fullammet omtrent til de var et år gamle. For oss hadde det vært utrolig krevende om far skulle vært hjemme 12 uker. Jeg kunne jo selvfølgelig jobbe for min egen skyld, men for mine barn og min mann var det svært vanskelig at ikke mamma/mat var innen kort rekkevidde.

Et annet aspekt er den økonomiske biten. Mannen min tjener det dobbelte av hva jeg gjør og det vil ha store konsekvenser for oss dersom han skal være hjemme en lengre periode.

Hvis jeg kunne velge så ville jeg at permisjonen ble utvidet til 18 mnd og at de siste 6 mnd kunne vært for far (om det passet familien), eller at man kunne sjonglere som man ville med antall uker/måneder.

[Lemonia]

Tror du har misforstått noe grundig. Behovet for en større andel permisjon bare til far er ikke fordi far burde har mer permisjon enn mor, men fordi det i de aller fleste tilfeller er mor som tar det aller meste og far får ikke mer enn fedrekvoten. Derfor er dette nødvendig for å sikre at far får en viss andel. Har du noen gang hørt om en mor som ikke fikk mer enn seks ukers permisjon? Det er ingen mor som risikerer dette, det vil aldri skje mot mors vilje. Derimot er det veldig veldig mange fedre som kun får/tar fedrekvoten. Hvis det hadde vært et problem at mor ikke fikk/tok nok av permisjonstiden hadde det jo vært på sin plass å reservere en større andel bare til mor, men dette er jo ikke et problem i praksis. Tvert i mot, i mange tilfeller trumfer mor gjennom så mye permisjon som mulig.

[Gulosten™]

Selvfølgelig skjønner jeg at "problemet" er at far ikke tar ut mer enn sin andel av kvota, og de aller fleste jeg snakker med velger slik fordi de taper penger på at far er hjemme fordi han ikke har egen opptjeningsrett. "Problemet" mitt er at far har KRAV på større andel av permisjonen enn mor, og da KAN det potensielt oppstå situasjoner der far dominerer og krever at mor begynner å jobbe før hun er fysisk i form til det. DET er jeg i mot. Jeg syns fremdeles det er feilslått likestilling.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Jeg synes det er kjempeflott! Men jeg må si meg litt enig med hun over, at man burde innført 100% opptjeningsrett, gjerne i samme slengen som man økte pappapermisjonen. I noen tilfeller må tvang til for å få en holdningsendring, og dette gjelder nok spesielt i permisjonstilfellet. Jeg håper etter hvert at det skal bli helt naturlig for foreldre at permisjonen er delt 50/50. Slik jeg ser det vil økt pappapermisjon være et stort skritt videre i likestillingsdebatten. Det skal ikke være slik at menn blir foretrukket til visse stillinger fordi dersom man ansetter en kvinne må man regne med at hun blir borte fra jobb over lengre tid pga permisjon. Det er jo også vist at kvinner taper ifht lønn også pga permisjon og at de er borte ca 1 år pr barn. Menn som gjerne vil ta ut mer permisjon enn sine pappapermisjonsuker blir også i en del tilfeller presset til å la være av sin arbeidsgiver. Uansett hvor mye man vil drive holdningsendringskampanjer overfor arbeidsgivere tror jeg ikke man kommer noen vei uten tvang og at permisjon øremerkes far også... I forhold til problemer med jobb og amming for mor, forstår jeg at dette kan bli et problem og at en del mødre faktisk ikke får pumpet seg og at det hele blir mye stress. I så fall må man jo også se på hvordan tilrettelegge dette på best mulig måte. Man har jo allerede rett på ammefri dersom man fortsatt ammer barnet sitt når man er i jobb. Jeg føler jo i grunnen at med en slik ordning burde man stort sett klare å opprettholde amming selv om man jobber. Etter hvert som inntaket av fast føde økes minker jo behovet for mm også, men dersom man skal følge "retningslinjene" med å fullamme i 6 mnd så blir det fryktelig vanskelig å få til å kombinere jobb og amming fra babyen er 6mnd, og dermed også vanskelig å få til en 50/50-deling av permisjonen... Det må også sees ekstra nøye på tilfeller som faller utenom "vanlige" arbeidstakere, som f.eks studenter og selvstendig næringsdrivende som man gjentatte ganger hører at faller mellom to stoler.

 

Uansett vil jeg si at samfunnet vårt trenger en holdningsendring, for det er jo fortsatt slik at når man øremerker en del av permisjonen til far, så er den generelle oppfatningen den at det kun er disse ukene far skal ha, resten er mors permisjon... Både NAV, politikere, journalister og folk flest omtaler disse ekstra ukene som øremerkes far som at de tas fra mor eller omtaler også fellesdelen av permisjonen som mors permisjon. Blir jo helt feil... Mye som må gjøres for at permisjonsordningen skal bli helt perfekt, men et sted må man begynne og uansett hvor man begynner vil diskusjonen gå om hvor vidt man begynte i feil ende eller ikke...

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Hear, hear, Lemonia! Jeg er veldig enig, altså...

[Mrs. Bouquet]

Foreldrene bør selv velge hvordan de fordeler den.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg er i grunnen bare glad for at jeg ikke må forholde meg til dette lenger, og håper de får et litt bedre system på plass innen mine egne barn blir foreldre.

 

For meg er det helt hull i hode å øke pappapermen før man gir fedre selvstendig opptjeningsrett. Nå er jeg helt sikkert påvirket av at jeg var student med de tre første barna våre og at vi derfor MISTET hele pappapermisjonen og dermed totalt fikk mindre permisjon med barna våres totalt enn andre, og hadde da valget mellom ulønnet perm eller bhg start ved 8 mnds alder for babyen. Var veldig glad for at det da bare var 6 uker med dem, og ikke 10 uker. Når det er sagt så hadde faktisk pappaen i huset all permisjonen utenom mors 6 uker hos med to av barna, men jeg har hatt all permisjonen, utenom pappapermen, med de andre to barna. Fordi det har passet best slik.

 

I tillegg synes jeg også det er litt hårreisende at menn nå ha krav på lenger permisjon enn kvinner. Joda, det er normalt kvinner som tar fellespermisjonen, men hun har faktisk ikke krav på mer enn 6 uker etter fødselen, mens pappaen har krav på 10/12 uker. Sett at ikke mor er student eller hjemmeværende da, for da faller jo de bort....

 

Jeg er både glad og takknemlig for de gode permisjonsordningene her i landet. Jeg har heller ikke noe problem med å se argumentene for å dele permisjonen litt mer jevnt mellom foreldrene, men jeg synes likevel det er galt. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så det det faktisk fysiske forskjeller på menn og kvinner. For veldig mange kvinner, ikke alle, så er det ganske tungt å gå gravid, og det er slitsomt å føde og deretter ha barseltid og så kanskje 6 mnd +/- med natteamming. Ting pappaen av fysiologiske grunner ikke akkurat kan overta. Å gå hjemme med en baby kan selvsagt være slitsomt nok i seg selv, men ofte får man mulighet til å hvile seg litt i løpet av dagen, og rent fysisk har som oftest kvinnen mer behov for hvile i denne perioden enn mannen. Dette kommer også babyen til gode ved at det da er større sjans for at melkeproduksjonen opprettholdes, mot får overskudd til tross for natteamming osv. Jeg mener at foreldre burde fått lov å dele permisjonen etter det de vurderer som det beste for hele familien, og at det ikke burde være noen tvungen deling. Og skal man ha tvungen deling, så bør i det minste mor få minimum 8 av disse mnd, det må være mulig å søke unntak fra regelen vis babyen f.eks nekter fast føde/mme, og fars opptjeningsrett må på plass aller først!

[sillyfilly og Olivia]

Enig i at det burde vært mer tid til begge foreldre sammenlagt!

[Pooh]

Foreldre bør ABSOLUTT få velge fordeling av permisjon selv!!!! Det er ikke alle det passer for at pappa er hjemme så mange uker, og det er ikke alle foreldrepar som synes det er den beste løsningen.

 

Jeg er for tiden hjemme i permisjon uten lønn (det er nå pappa'n egentlig skulle ha sin del). Med andre ord er det ingen andre enn oss selv som får bestemme fordelingen hos oss. Men det er klart det hadde vært en fordel for oss at jeg kunne fått permisjonslønn litt lenger.

 

Og at disse tiltakene hjelper for likestillingen, tviler jeg sterkt på.

 

Og DESSUTEN: Det er mest naturlig at mor er hjemme mesteparten av tiden så lenge ikke likestillingen kommer så langt at fedrene begynner å gå gravide, føde, amme osv.!!!!!!!

[MathildeC]

Jeg er faktisk så oppsatt på å få et år hjemme med barnet at jeg er villig til å ta ulønnet permisjon så lenge som nødvendig er, for å få til det. Så kan pappaen ta sin permisjon innimellom eller etterpå. Dette kan vi gjøre fordi vi har mulighet til det økonomisk, men alle kan ikke det.

[Nagilimia]

Heldigvis blir ikke dette et større problem for oss enn det allerede er, med 10 uker da jeg har termin i april.

 

Problemet her er at far er selvstendig næringsdrivende og ikke har mulighet til å være hjemme i lengre perioder av gangen. Han kan ikke miste kundemassen sin for så å bygge den opp igjen. Da vil all invistering i firmaet være til uten nytte. Her snakker vi om verdens beste pappa, som mange venninner misunner meg, som tar med barna i helgene, tar minsten fri fra barnehagen hvis det er rolige perioder på jobben. MEN far har adhd som gjør han veldig rastløs, og som ville drevet han til vanvidd i 12 uker. Hva med slike tilfeller?

 

Heldigvis kan vi ta ut gradert, dette for barnets beste. Jeg vil ikke at barnet skal begynne i barnehage allerde 8 mnd gammelt, og det kan da virkelig ikke være til barnets beste. Far har feks mulighet til å bruke permisjonen innen 3 år som er noe vi gjorde denne gangen. Da måtte sønnen vår i barnehage 10,5 mnd gammel, med et tungt hjerte for mor. Slike "krangler" som oppstod her gikk kan gå på forholdet løst. Er det noe vi ønsker? Hva med andre kulturer? Hva om jeg vil være husmor fordi pappa ikke trives hjemme, men jeg gjør? Kunne ikke da far fraskrevet seg retten sin, slik at det ikke gikk ut over barnet?

 

Slik jeg ser det blir vårt barn tvunget ut i barnehage 5 uker tidligere enn det som hadde vært opptimalt for oss, da far skal ta ut 5 uker gradert, men må utsette de neste 5 uker til ferie om sommeren...

 

Dette er i grenseland, og det IRRITERER meg at når regjeringa lager nye løsninger er det for prototypen av familier, men de som faller utenfor, ja hva med de? DET ER JO FAKTISK SLIK AT DET ER BARNET DET GÅR UTOVER! Vår situsjon er et eksempel, men situasjonen er MYE værre for de som er studenter. Og hvis far villet ta halvparten av permisjonen så får han ikke penger hvis ikke mor har opparbeidet seg rettigheter...?!!! Jeg skjønner hvor vi vil og jeg støtter det i den ordniære familien, men det er altfor mange hull! Rent formelt sett burde mor ha lik rett som far, og far lik rett som mor, noe som jo er helt hull hodet at de ikke har ordnet når de prøver å få far mer på banen.

 

Hilsen ei som er meget for at far får 12 uker, men det er ikke i alle situsjoner det er mulig, og da er dumt det ikke er opprettet muligheter for at mor kan overta slik at det blir til barnets beste.