Ja..da blir det abort på meg :-(

[Anonym bruker]

Deler også min historie.

 

Jeg var 17 år gammel og nylig blitt singel. Fant ut at jeg var gravid noen dager etter at jeg var blitt sammen med eksen min igjen, og det viste seg at han ikke var faren til barnet. Hadde vært med noen andre på det tidspunktet jeg ble gravid. Jeg tenkte tanken abort og at det kanskje ville vært det beste mht min alder og det faktum at jeg kom til å bli en alenemor. Men kom fram til at det ikke var "grunn" nok til å ta abort. Jeg var (og er) frisk og velfungerende, og duger godt som mor. Nå er jeg en alenemor til min vakre datter som dessverre kommer til å vokse opp uten sin biologiske far fordi han ikke stiller opp. Far til barnet sa allerede når jeg fortalte at jeg var gravid at han ikke vil ha noe med oss å gjøre.

[Anonym bruker]

jeg kunne ALDRI delt livet mitt med en mann som ikke kan stå til ansvar for det han har gjort...

[Anonym bruker]

Om han sier at det til syvende og sist er du som bestemmer, hadde jeg fulgt hjertet:) Det var det jeg gjorde,-jeg visste i hjertet mitt at dette var mannen jeg skulle være sammen med og at dette var meningen. (jeg som ble gravid etter en uke) Datteren vår var en gave sendt for å hjelpe oss videre på så mange måter. Jeg følte meg moden nok(jeg var 30) til å tenke på den måten, kjenne på magefølelsen og stole på den! Det høres ut som den nye mannen din er klar....Lykke til!

[Anonym bruker]

Stå til ansvar??

Om jeg ikke husker feil så var det prevansjonssvikt som førte til denne graviditeten.

Skal man bare la være å ha sex da? For det finnes jo en liten sjangse for å bli gravid uansett.

 

Om man hadde vært uforsiktig, slurvete eller ikke brukt prevansjon er det en helt annen sak.

Jeg synes mannen må få være med på å betemme det her, det er tross alt også hans liv som vil bli påvirket, ikke bare mors.

Så slutt å dømme mannen opp o slike situasjoner, for alt vi vet kan det være vanskelig for han også.

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt å beholde det!!

[Anonym bruker]

Heisann damer!

En liten oppdatering fra meg.

Det ble veldig mye frem og tilbake om vi skulle beholde eller ikke og vi var i utgangspunktet enige om abort.

Snakket skikkelig ut med kjæresten om at jeg ville kanskje beholde og han begynte å tenke seriøst på det han også.

Så lyst ut, men så skjedde det uunngåelige, jeg mistet.

Begynte å blø store mengder..skal på sjekk hos legen for å være 100% sikker, men det er snakk om så store blødninger (med store klumper), så det er nok ingen tvil.

 

Men tusen takk for svar fra dere alle sammen! Godt å ha noen utenforstående å snakke med inn i mellom :-)

[Anonym bruker]

Det var trist å høre :-o, alltid trist med spontanabort.

Denne opplevelsen vil nok prege dere, kanskje dere vil savne graviditeten og ønske barn snart tross alt?

[Anonym bruker]

Så hva skal dere kose dere så mye med, da?

 

Jeg tenker at du gjør en feil om du tar abort. Du følger det han vil.

 

Slike ting har ført til brudd for mange par.....

 

Men jeg vil si at jeg føler med deg, og forstår at det er vanskelig. Å bli alene med barn er ikke alltid like enkelt. Jeg er selv alenemor. Tror jeg hadde angret mer om jeg hadde tatt abort, for jeg angrer ikke på barna mine. Men jeg vet hvor tøft det er.

 

Uff... føler jeg er litt stygg med deg her, og det mener jeg ikke å være. Jeg forstår bare ikke helt hvorfor noen tar abort når ting ikke egentlig er så galt.......

[Anonym bruker]

Ja, det er nok det jeg håper på.

Han ble faktisk litt trist han også, og sa det at dette har gjort det sånn at han iallefall ikke er i tvil om hvem han vil dele livet sitt med og få barn med .

Nå skal vi kose oss sammen som kjærester, slappe av og få ting litt mer stabilt og så får vi se hva fremtiden bringer :-)

[Anonym bruker]

00:32 : Men så les hva hun skriver i svar 00:19, da menneske!

 

Til HI: Det var trist å lese:( God klem til dere!

[Anonym bruker]

huffda, trist å høre!!

Hadde det på akkurat samme måte for ikke så lenge siden. Usikker på hva vi skulle gjøre. Jeg helte mot å beholde fordi jeg mener at det er vårt ansvar at jeg ble gravid og at man alltids klarer å få det til å fungere på en eller annen måte, mens han helte mot abort fordi det var så mye som tilsa at det virkelig ikke var riktig tidspunkt.

Vi snakket også ut å ble enige om å beholde! Dagen etter begynte jeg å blø mye å mistet.

Så vet hvordan du har det!

[Anonym bruker]

Men men, da slapp du å velge da! Naturen har gått sin gang og jeg er sikker på at det er skjebnen som bestemte at dere ikke skulle bli foreldre nå.

Vet ikke helt om jeg synes så synd i dere, for det var vel dette dere i utgangspunktet ønsket?

Men men, lykke til fremover iallefall.

 

Hilsen prøver på 2 året...

[Anonym bruker]

Sympatisk NN 13:45..jeez.

 

Trist å høre HI! Men det høres ut som at du takler det fint :-) Alltid trist når slikt skjer uansett.

Klem!