Ja..da blir det abort på meg :-(

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg her tidligere (uplanlagt gravid med ny mann).

Og i dag snakket jeg lenge med kjæresten og han ser ikke for seg en baby i livet sitt på dette tidspunktet. Og mtp at vi heller ikke bor sammen enda, er han redd for at ting blir alt for seriøst for fort pg at vi ikke får kost oss som bare kjærester..

 

Uff, jeg er jo egentlig enig, men ble likevel litt trist :-(

[Anonym bruker]

Synes ikke det er "gyldig" grunn nok til å utføre en abort. Men, men. Opp til dere. Husk at det er DIN kropp da. Om han er redd for at dere ikke skal få kost dere nok som kjærester så har dere 9 mnd på dere nå fremover..

 

Lykke til, uansett hva det blir!

[Anonym bruker]

Aldri om en mann hadde fått meg til ta abort.

Er du virkelig så avhengig av han?

[Anonym bruker]

Trist og lei meg på dine vegne, men kan ikke sette meg helt inn i situasjonen din siden det bare er du som kjenner til hele historien.

 

Leste kjapt gjennom innlegget ditt her om dagen, og det virket ikke som om det var større hindre i veien enn lengden på forholdet deres.

 

Han er klar over at en abort kan føre til større endringer i forholdet deres enn hva et barn faktisk kan?

[Anonym bruker]

Herregud. hvorfor lar du mannen bestemme over deg? Om du vil beholde og føler det blir det rette så beholder du barnet. dere får god tid på og være kjærester, og masse tid om kvelden etter ungene er i seng.

dere kan skaffe dere fast barnevakt med tiden som kan sitte innimellom så kan dere for luftet dere og være kjærester med og gå på kino,ut og spise osv..

 

Det er nok en mening med at du ble gravid, alt skjer for en grunn..

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg kunne elske en mann som ikke tar ansvaret når prevensjon svikter. En mann som dytter meg til abort, selv om mitt hodet er enig, men når hjertet sier noe annet...

Som du skriver, han har nok ikke like seriøs tilnærming til deres forhold (hittil) og prioriterer kos foran ansvar.

 

Syns at mannfolk generelt tar det altfor lett med abort, nesten som nødprevensjon.

[Anonym bruker]

Hvis du vil beholde, så beholder du. Hvis ting går på ræv mellom dere, så vet du at du overlever som alenemor. Og hvis jeg husker rett, så har du et barn fra før? Da blir det veldig seriøst veldig fort uansett, så jeg syns ikke det er en god nok grunn til at han skal bestemme noe sånt.

 

Etter det du skriver her, tror jeg at du kommer til å angre på aborten. Men selvfølgelig er det ditt valg. Og du må forresten ikke tro at jeg er en en sånn abortmotstander - jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg har blitt gravid etter one night stand to ganger. Den ene gangen beholdte jeg, og den andre gangen tok jeg abort. Aborten angrer jeg ikke på, fordi jeg var så sikker på at det var riktig (det var ikke oppe til vurdering engang), men hadde jeg tatt abort den første gangen jeg ble gravid, hadde jeg angret som en hund.

 

Lykke til med valget, håper alt ordner seg for deg.

[Anonym bruker]

Tror du er litt naiv når du tenker dere får kose dere som kjærester etter aborten. Det motsatte kan bli tilfelle om han ikke støtter deg nok.

[Anonym bruker]

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre??

Har aldri vært så rådvill i hele mitt liv!

Jeg er godt voksen og har et godt hode (men nå begynner jeg å lure på det også..).

For jeg ønsker heller ikke barn nå, mtp vår situasjon.

Jeg ønsker meg ut i arbeidslivet, reise litt, kose meg med barnet mitt og la kjæresten min g barnet mitt få et nært forhold før vi setter et barn til verden.

Da jeg ble gravid sist trodde jeg alt var stabilt helt til barnefaren stakk og jeg ble sittende alene..er livredd om det skulle skje igjen fordi jeg "triumfer" gjennom å beholde et barn som han ikke ønsker.

 

Men hva om dette er min siste sjangse? Hva om noe skjer under aborten som vil ødelegge sjangsene mine for flere barn? Tror nok ikke jeg vil klandre han, for vi er to om denne avgjørelsen. Og han hører på meg og er ikke bastant i sine meninger. Men sier bare det som han føler er riktig for oss alle tre. Han tenker også på mitt barn opp i det hele..

 

Nei, kjære folk..dette er vanskelig :-(

[Anonym bruker]

Det spiller jo ingen rolle hva du synes, man kan selv velge. Trenger ikke å rettferdiggjøre valg som kan velte om på hele livet sitt ovenfor frekke anonyme på nett...

[Anonym bruker]

Skjønner det er vanskelig, men klarer ikke la være å svare alikevel.

 

Hva om det blir dere for resten av livet, og dere velger å få barn om noen år. Vil ikke det være et tomrom etter den dere skulle hatt først?

 

Det passer virkelig aldri 100% å få barn, men som du sier; du er godt voksen og har et godt hode, du vet hva det vil si å få barn og elske et.

 

Kan du da ta abort på et annet fordi det ikke passer, når alt annet rundt bør ligge sånn nogenlunde til rette?

 

 

[Anonym bruker]

I og med at du syns dette er vanskelig er valget veldig lett. Du beholder, kommer nok ikke til å angre på det. Gjøre ferdig studier, få en jobb og reise kan du gjøre senere. Å gjøre om en abort kan du aldri gjøre. Jeg håper virkelig du ombestemmer deg.

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du heller vil ha denne mannen enn barnet ditt?!

[Anonym bruker]

Jeg har lest nesten alle innleggene i den andre tråden din også, og på meg virker det ikke som om du innerst inne vil ta abort, og leter etter argumenter for å beholde barnet.

 

Hvis han ikke støtter deg i å få dette barnet klarer du dette helt fint på egen hånd. Moren min leste til lege fra jeg var 2 år gammel.

 

Ikke gjør noe du angrer på. Det er helt sikkert ikke bra for forholdet til kjæresten din.

[Anonym bruker]

Jeg er så glad i denne mannen og jeg har endelig (etter mange år) funnet en jeg ønsker å dele livet mitt med. Han betyr mye for meg og er en snill, omsorgsfull og fantastisk mann. Men forholdet er ferskt og jeg kan skjønne at han ikke ønsker dette nå.

Så jeg klandrer han overhodet ikke.

Fornuften min sier JA, men hjertet mitt sier nei...Hva om vi finner ut at vi ikke er ment to be, etter barnet har kommet?

Vi har jo ikke bodd sammen engang..

 

[Anonym bruker]

Du kommer ALDRI til å angre på et barn.

Du kommer ALLTID til å angre på en abort.

[Anonym bruker]

Sprøy anonym 23:41! Jeg har tatt abort og aldri angret ett sekund.

For noen er det faktisk den beste (enn om ikke den enkleste) løsningen når forholdene ikke ligger til rette.

Jeg skjønner godt at abort blir sterkt vurdert i denne situasjonen.

 

[Anonym bruker]

Jeg skrev litt lenger opp, jeg er hun som ble gravid to ganger og tok abort en gang.

 

Jeg kan jo fortelle litt om min situasjon. Et barn passet ikke i det hele tatt - jeg var knapt 19 år gammel, hadde ingen utdannelse utenom vgs, hadde ikke stabil jobb, ingen kjæreste, og jeg bare var ikke "der". Jeg levde som en typisk 19 år gammel singel jente, jeg var mye på byen og levde et ganske utsvevende liv. Men så ble jeg gravid, og jeg valgte etter mye om og men å beholde. Babyen kom, jeg var alenemor, og ting var faktisk helt topp, tro det eller ei. Selv om det ikke passet med et barn på noen som helst måte, ble det faktisk det beste som har skjedd meg.

 

Så jeg sier det igjen: Hvis du vil beholde, hvis du vil ha dette barnet (uavhengig av om det passer eller ikke), så beholder du. Det er helt opp til deg!

[Anonym bruker]

Tøv, 23:41, man kan helt fint ta abort uten å angre i ettertid.

[Anonym bruker]

Hvis det ikke funker, så funker det ikke. Da mister du både ham og et barn hvis du tar abort.

Dere er jo ikke helt unge, man vet jo aldri hvor mange sjanser man får på å få barn.

 

Huff, skjønner at det må være vanskelig å gå fra å være kjærester i begynnelsen av et forhold, til drøfte om man skal leve "resten av livet" sammen.

 

Har du prøvd å si til ham at du egentlig helst vil beholde?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid med min nåværende samboer 3 uker etter at vi møttes... jeg noia, vi kjente ikke hverandre i det hele tatt og bodde selvsagt ikke sammen.

Jeg tok ikke abort, og i dag har jeg en nydelig familie.

 

Jeg tror det er både fordeler og ulemper med å få barn så tidlig i et forhold... man har hvertfall ikke noe kjærestetid å savne. (Jeg var i tillegg dritdårlig under hele svangerskapet og verdens verste kjæreste).

 

Du vil jo egentlig beholde barnet høres det ut som, så ikke ta abort... du kommer til å gråte over det barnet du valgte å fjerne i lang tid framover!

[Anonym bruker]

Hvis du ikke angrer på en abort på dette grunnlaget er du rimelig kald.

[Anonym bruker]

Ikke gjør det! Tenk på ditt eget ansikt som baby. Sånn vil kanskje babyen din se ut. Vil du ta det vekk? Nei, hjelpes, synes ikke du skal gjøre det! Du kommer til å angre!!

[Anonym bruker]

Jeg er sikkert litt feig, for jeg har ikke sagt det rett ut nei.

jeg har sagt at tanken har slått meg, men ikke noe mer. Er jo livredd for å skremme han, og vi er tross alt to om dette.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Man er 2 om å lage et barn, men er kvinnen blitt gravid er det tross alt hennes avgjørelse om hun beholder eller ei. Mannen kan si sitt, men han kan ikke tvinge til abort hvis kvinnen vil beholde og han kan heller ikke nekte abort i tilfelle hun vil avslutte graviditeten. Sånn er det bare.

 

Selvfølgelig er det beste å være enig i avgjørelsen, ved uenigheten bestemmer kvinnen.