Hahahahahahahahhahahahahahahaha

[Gulltopp&Lillebjørn]

Ja, det å være gravid kan jammen meg gi et par helsprøe situasjoner. Det er nesten som om man mistet litt sunt vett til tider, og da må man jo bare klare å le av seg selv!

 

Dere kjenner dere igjen ? Her er noe av det jeg har prestert iløpet av svangerskapet :

 

1) Dette med hormoner er jo spennende. Og av og til kan det bli litt i overkant, og ja da åpner tårekanalene seg. Jeg skulle lage noe så enkelt som fiskekaker, brun saus og makaroni til mat. Dette skulle være ferdig til samboer kom hjem, og jeg gikk rundt å smilte for meg selv fordi jeg var så stolt. Huset var ryddet og vasket og maten var klar. Så kom han hjem og jeg skulle ta mat opp på tallerken. Og det var da jeg klarte det. En av fiskekakene skled av tallerkenen og rett i vasken. Jeg ble stående med tallerkenen i hånden og titte ned på fiskekaken som seilte rundt i vasken, før jeg øyeblikkelig stormet opp på soverommet. Det var sorg! Det var tårer! Det var hulking! Det var rett og slett ikke pent! Samboer kom opp og lurte på hva i alle dager som foregikk. Jeg slepte hodet opp av puten og hikstet frem at fiskekaken falt i vasken, og dessuten hadde jeg på følelsen at makaronien var overkokt.. Jeg tror virkelig ikke at jeg har følt meg mer mislykket som menneske noensinne Jeg hørte lang vei at samboer hadde kjempeproblemer med å holde latteren tilbake, men god som han er, så la han seg ned å trøstet så godt han kunne. Da måtte jeg jo selvfølgelig også være litt fornærmet på ham, for at han ikke øyeblikkelig etter jobb hadde kommentert at jeg hadde støvsuget. Heldigvis er han flink å ta det med godt humør!

 

2) Jeg var på handletur for å skaffe inn det vi trengte av mat, og stoppet opp i frukthyllene for å hamstre. Jeg skulle ha klementiner !

Dette var en dag der jeg var ekstremt trøtt og sliten, sovet dårlig og ikke helt klar i toppen rett og slett! Jeg plukker klementiner og legger dem pent i posen. Den ene klementinen jeg plukker opp, klarer å få en slags snodig vridning i hånden, som kjennes ut som en vibrasjon et kort øyeblikk. Når jeg føler denne vibrasjonen i hånden min, så er den første tanken følgende : " Nei guri, nå ringer den her!" Jeg innså hvor dum jeg var i samme sekund jeg tenkte det, og tuslet litt flau bort til mamma som jeg handlet med. Mamma :" Hva er det nå ?" ... Jeg : " Jeg trodde frukten ringte til meg... " Hun så litt forvirret ut, mens jeg mumlet noe om lite søvn og taslet videre til kjøttdisken.

 

3) Atter en gang hormoner! Jeg sto i kinokø med samboer. Vi skulle se 3D film, og jeg var så spent at jeg så ut som en fireåring. Uansett.. Jeg sto i bilettkø, og kom endelig frem til luken. Vedkommende som sto bak meg fant ut at han av uviss grunn skulle stille seg HELT inntil meg og henge over meg, som en annen sykdom... Jeg kjente det virkelig kokte, og etter noen sekunder snudde jeg meg og brølte : " UNNSKYLD meg, gutten min! Men hadde ikke jeg vært gravid alt, så kunne jeg faen meg blitt det nå. SÅ jævla nærme står du! Dra deg vekk, ditt ballenek!" Samboer trodde han skulle le seg ihjel, gutten trakk seg skamfull unna og jeg vraltet fornøyd mot godteri-kiosken.

 

4 ) Jeg måtte bruke støttestrømper fordi blodtrykket er så lavt.. Samboer måtte dra dem av hver kveld, fordi jeg var jo ikke i stand til å bøye meg ned . Siden strømpene er så stramme, så gir det jo såklart merker på bena. Fra ankel og opp til kneet.. Det første samboer sier når han drar av sokken er : " Kjære, jeg elsker deg, men nå ser du ut som juleskinka!" Heldigvis var det ikke hormoner i bildet, så jeg klarte fint å le godt av det! Men der var han heldig =D

 

Ja.. dette var bare et par av mine situasjoner.. Noen andre som kjenner igjen hormonsvingninger ? =P

[Jenteflokken]

Hehehe, kjenner meg igjen når det gjelder dette med hormoner ja. Godt det er flere enn meg som har noen mer eller mindre rare utbrudd

[nurke84 *mamma til alma*]

Ja hær kommer tårene rett som det er, hehehe. Skikkelig flau av meg selv opp til fler ganger for dag! Er nok at samboer kansje ser litt feil på meg, så sier jeg: slutt med det, så svarer han med: hvorfor det, skal du grine nå? å det ender opp med, jaaaaaaa (i full tåre sprut å latter samtidig)

Å da jeg leste den om fiskekakemiddagen din, så lo jeg så tårene rant hær, for det er no jeg ABSOLUTT kunne gjort selv!!

[Gulltopp&Lillebjørn]

Heheheh! Det er godt det er flere av oss! Fint å ha et forum der man kan dele slikt og faktisk bli forstått når galskapen tar helt overhånd =P

 

Resten av verden rister jo bare på hodet =P

[aviva<3nov 2005 <3 feb 2012 <3]

he he lo godt nå missunner dere med magene deres. Nå er det 5 år siden jeg fikk gutten min, og husker ikke alt slikt. Artig å lese om dine opplevelser

[Oppnedx2]

Hahaha! Nå trillet det en tåre nedover kinnet mitt, SÅ hardt lo jeg ! :-D

jeg kjenner meg altfor godt igjen i situasjoner som med fiskekakene, og det å være vimsete!

Er ikke bare engang jeg har grått som bare det pga jeg har glemt å kjøpe en ingrediens, eller det har manglet noe!

F eks, på torsdag ringte jeg kjære sambo og skjelte han ut mens jeg gråt fordi han hadde tatt vanilje youghurten min med musli, og latt sin vanilje youghurt med nøtter stå igjen ! Det var en dødelig feil det :-p

 

Jeg har flere ganger klart å prestere å si helt teite ting fordi jeg sitter totalt i min egen verden, den siste nye var at jeg spurte "hvor er vi?!" når vi hadde parkert bilen på parkeringsplassen utenfor huset. Fantastisk! Ikke minst ikke forstått hvorfor stekepanna enda ikke er varm etter 10 min (slått på feil), og så sett det, skrudd av den feile plata, og satt på nok en feil plate.. Ja, sånn går det til alle platene er varme !

[Elinnord g11+g13+j14]

Hahahah! Off, stakkars deg:) Godt du kan le av det nå Har ikke hatt slike hormonutfall ennå, men kan jo komme:P

[Gulltopp&Lillebjørn]

Hehehe, så herlig!

Vi er da søte! Det vil jeg ihvertfall påstå =P

Glad jeg har en samboer som smiler og sier jeg er søt, uansett hvor mye rart jeg får meg til å si!

 

Det med platene kunne jeg absolutt gjort! Jeg tror aldri jeg har vært så rotete noensinne, jeg! Jeg kan stoppe midt i en setning, og lure på hva i alle dager jeg snakker om..

 

Jeg burde ikke gå ut alene, jeg kommer sikkert til å gå meg vill i hagen!

Haha!

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jada! Jeg kan fint le av det! Jeg synes det er vanvittig morsomt!

 

Det at jeg eksploderte på kinoen overrasket meg, for jeg pleier aldri å gjøre slikt Jeg er egentlig veldig rolig sjel.. Så man kan bli bra forandret av disse hormonene =P

 

Jeg håper jeg får flere slike gode historier utav svangerskapet.. 9 uker igjen! Det kan fort bli mer =P Er gøy å skrive ned og se tilbake om en stund, vil jeg tro.. hehehe

[♥ Lille Gull ♥]

haha, syns kino hendelsen var helt genial jeg... deilig å få det ut, hehe

[MajjaHarToVakre♥♥]

Nå måtte vi ha litt høytlesning i stua.. Vi ler godt av dette, spes den kinoepisoden.. Hahaha.. Fantastisk!

 

En setning fra lillemor på 3 år her, kan nok oppsummere mitt humør og hormonnivå: "Babyen gjør mamma tullete og sint." Haha.. Så..

[Barbamilla]

Hahaha, her måtte vi også ha litt høytlesning! Kjenner meg så veldig godt igjen!

 

Jeg var på min første Zumba-dansetime på torsdag. Har vært ganske dårlig i første del av svangerskapet, så har ikke klart å komme meg på trening, men på torsdag kom jeg meg endelig i gang. Jeg var kjempespent, og visste jo at jeg kom til å like det, men var ikke forberedt på hvordan jeg skulle reagere! Etter en oppvarmingssang som var grei, skulle vi komme ordentlig i gang, og alle tok helt av med rompeshaking. Jeg fikk helt klump i halsen, og det rant noen tårer, -måtte virkelig slite for å holde gråten tilbake! Haha, positivt at jeg synes zumba er såååå gøy at jeg begynner å gråte. Da kommer jeg meg forhåpentligvis dit igjen.

 

Ellers er det kort mellom latter og gråt. Jeg og min kjære har ofte latterkrampe sammen, men flere kvelder nå har den blitt avsluttet med at jeg begynner å stortute i stedet. Helt ut av ingenting! Skjønner godt at min kjære ikke skjønner noenting!

[Gulltopp&Lillebjørn]

Haha! Så gøy at det ble høytlesning ut av dette! Festlig å vite at man har spredd litt latter utover landet =D

 

Godt at flere kjenner seg litt igjen, her.. Det er jo på grensen til galskap til tider, men du verden så koselig likevel!

 

Som sagt! Jeg håper på flere øyeblikk jeg kan minnes med latter

[Hera83]

Hehehehe! Nå ler jeg så jeg griner!

[★tøysekroppen&prinsene★]

ler så tårene triller her!! ikke gå deg vill i hagen saelle hehehehe:)

 

hadde en episode for to dager siden hvor jeg og mammaen min skulle dra på ikea og handle så sambo hadde latt bilen stå og tatt bussen til jobb så vi kunne fylle bilen;) mamma sto klar utenfor og jeg surret som en gal for å finne bilnøklene min.... ikke å finne noe sted! så ringte sambo og lurte på hvorfor i h..han ikke hadde sett mine nøkler og hvorfor han ikke bare kunne legge fra seg sine nøkler når han alikelvel skulle ta bussen til jobb liksom? stakkar...mine nøler læ inni bilen far handleturen dagen før og jeg synes virkelig han burde sett at jeg ikke tok de med ut av bilen når vi parkerte dagen før......uff fikk dårlig samvittighet utover dagen jeg...dæven så forbnna jeg var hehehe....

 

endte med at vi tok bussen for på ikea det SKULLE jeg:D

 

for en tid tilbake,i begynnelsen av svangerskapet var det vel.....sto jeg å laget vaffler og stekte og koste meg på kjøkkenet...så det passet dårlig at det ringte på døren kan man si...sambo fikk skylden for det også han....det var hans skyld at det ringte på døren og jeg var sur som en padde resten av dne kvelden...at det går an sier jeg bare.men godt man er flere:D

 

jeg for min del har fått meg en goood latter av denne tråden idag ihvertfall:) jeg ler forresten av ALT for tiden...sitter veeeldig løst kan man si..herlig:)))

[★tøysekroppen&prinsene★]

litt skrivefeil ja hehehe:) mine nøler læ i bilen far dagen før?? jaja.....fort skal det gå

[Kialin]

Kanskje litt på siden siden dette er en historie fra hvordan mannen opplevde dette.

 

En mannlig kollega av meg kom en dag bort til meg og spurte hvor lenge hormonene varer. Han syntes det var helt topp med kona som var gravid i 7 mnd. Hun var ikke sur lenger, bare sippete og gjorde så mye rart. Underholdningsverdien var mye bedre enn å se på TV. Fikk ingen konkrete historier, desverre...

 

Noen måneder senere (ca 2 uker etter at baby var født) kom han tilbake og lurte på hvor lenge kona kom til å være sur...

[Linnymor_87]

hahahaha!!! den kino-eksplosjonen var genial!!! hahahaha!!! sitter aleine på kjøkkenet her og leser, og jeg lo så høyt så naboen må jo tro jeg er helt tullete hahahaha!!!

jeg klikker litt selv av småting.. begynner å grine for ingenting og sånn... men det vi har mest moro med her er ting jeg sier uten helt å tenke igjennom det selv.... det er veldig mangen ganger da jeg har "burna" meg selv som vi sier.....

det jeg husker best er vel det at jeg og samboer snakket om noe (nå husker jeg ikke temaet men det er ikke poenget uansett).. så vi snakket om noe på senga en sein kveld, og så sa han noe, og da sa jeg at ja det hadde jeg tenkt litt på også og det hadde mamma faktisk nevnt for meg sånn helt ut ifra det blå!

da sier samboer: "herregud ass, du og mora di er så sinnsykt like i huet!"

jeg tenker meg om i 2 sekunder før jeg sier "øy, vent litt!!! sier du at mora mi er dum????" samboeren min bare så på meg mens jeg lot den setninga synke inn i mitt eget hode.. jeg kunne se at en latterkrampe var i ferd med å bygge seg opp hos han og alt jeg tenker er hallo, hva var morsomt med det??? før det plutselig slår meg at uuuups, jeg dissa nettopp meg selv big time!!

 

haha idiot ass..... og dette har han selvfølgelig fortalt til de aller fleste rundt seg...... så jeg er bare blitt kjærringa hans: "Kinderegget"!

[prusiluscan]

Hahahaha kommer til å småle resten av dagen jeg nå Skikkelig bra sagt til han som hang over deg i kinokø

[gulda]

Jeg har ikke merket særlig til humørsvingninger når jeg har vært gravid. Men er mye kvalm, har enormt krydderbehov, og kims mexikanske cips er redningen (desverre..). Stor på butikken i går, og de hadde den ikke! Kjente at hjertet dunket skikkelig, det ble litt vanskelig å puste, og tårene presset skikkelig på! Holdt på å begynne å grine midt i butikken fordi de ikke hadde chipsen, min, he he. Måtte bare skyndte meg bort fra den forferdelige hylla!

[Mamma`n_til_snupperuska]

Nå ble det høytlesning her i stua også! Selv om det kanskje ikke alltid var så lett å følge med fordi jeg lo så underveis i historiene! Du er virkelig en god forteller. Og jeg kjenner meg så absolutt igjen. Har unngått de store flausene hittil i dette svangerskapet, men vil dele en liten historie fra forrige runde.

 

Jeg var akkurat kommet hjem med min nyfødte babyjente fra sykehuset, og var nok et stykke inn i ammetåka, kan du si. En ettermiddag ringer telefonen, og jeg tar den. Jeg begynner å kjefte med en gang (relativt rolig, syns jeg i hvert fall selv) - "hvor har dere fått nummeret mitt fra?!" "Jeg har reservert meg fra telefonsalg!" "Dere må oppdatere listene deres og slette meg umiddelbart - for slike telefoner ønsker jeg ikke å ha!" Så slengte jeg på røret. Mannen min kikket storøyd på meg og spurte (et relativt uskyldig spørsmål, trodde vel han); Hvem var det, da? Jeg satt da ved middagsbordet og freste for meg selv. "Det var Oslo og Akershus forening for...(da brast stemmen)...kreftsyke baaaarn.... Hulk, hulk, hulk, hulk! 1000 tårer og bunnløs fortvilelse og angst. Mannen min klarte ikke helt å la være å le, men trøstet mens han lo. Snufs.

[Gulltopp&Lillebjørn]

hahaha!

 

Ler så utrolig godt av historiene deres! Helt genialt hvor ruskete man kan bli til tider av å være gravid! Vi får skrive dem ned så vi husker det til regnfulle dager!

 

Topp stemning å vite at man ikke er alene om galskapen =D

Haha!

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg har forresten klart noe nytt nå!

 

Skulle tutle inn på NAV, og fylle ut et skjema.. Og som vi alle vet, så gjør graviditet noe med hodet, og man henger ikke alltid like godt med i svingene!

 

Så jeg fyller jo ut navn..adresse...dato.... og så kom jeg til boksen der det sto " Fødselsår"... Og jeg stoppet HELT opp. " Når i faen er jeg født igjen ?" ...*lang tenketid* ..... Jeg er født i 1988, og det hadde jeg veldig lyst å skrive, men det virket liksom helt feil der jeg sto..

Damen som sto å ventet på at jeg skulle fylle ut skjemaet så litt forvirret på meg der jeg sto.. naturlig nok! Så jeg smilte litt fårete, skrev "1988" og mumlet noe om lite søvn..

Selv det som går på automatikken står stille! Det er helt utrolig!

[Mamman til Stella og Håkon]

haha, historien om fiskekakene lo jeg meg skakk av x)

 

kjenner meg igjenn i de hormonutbruddene ja, har selv hatt noen.

 

På skolen var det ei som dro til meg i magen med sekken sin, dette var da et uhell, men før jeg rekker å tenke meg om før jeg åpner kjeften så brøler jeg ut: "For faen, pass på litt da, jævla mærr!"

 

kjenner meg ikke igjenn i den personen jeg er i det heltatt! : o kunne aldri i verden tenkt meg å si noe sånt til noen jeg vel?

 

Og jeg har ofte grått over at kjæresten sender hjerte til noen andre jenter eller kommer for sent, når jeg søler på meg, når jeg vil ha kos av kattepusen med katten bare løper sin vei, når fuglene mine ikke vil komme på fingeren, når jeg ikke får til en skoleoppgave, hvis jeg ser noe trist på TV. Og en gang gråt jeg fordi karbonaden min rakk å bli kald før jeg hadde spist den

 

helt rart hvor forandra man blir i svagerskapet

 

 

[Kiwi med maispire]

Så herlig lesing etter lang arbeidsdag:-)

 

Min mest flaue historie (har dessverre maange) er da jeg var i 7. mnd og satt på bussen. Hadde kjørt i 2 timer og var helt i min egen verden da jeg la begge hendene oppå magen. I det jeg la hendene på magen kjente jeg en svær kul som stakk ut, og jeg ble kjemperedd! Jeg trodde det var en svulst og fikk tårer i øynene og hadde tenkt 60.000 tanker før kulen plutselig bevegde på seg, og jeg innså at jeg hadde glemt at jeg var gravid. Kulen var foten til babyen i magen som hun lå å spente, men fy fader jeg hadde panikk i noen sekunder.