2,5 år er for tidlig for delt omsorg sant?

[Anonym bruker]

FrøkenFreidig

 

Min datter startet samværet skikkelig ved ca 12-14 mnd. Med overnatting annenhver helg. En ettermiddag i uken. Når han husket på å hente henne!

Det har blitt bedre det siste året ja, mye bedre, men hukommelsen hennes er fremdeles ikke skikkelig utviklet før 3 års alderen. Da først husker hun at jeg eksisterer selv om jeg ikke er der. Hun var det alt for lenge i sommerferien og jeg sa til han at ble det problemer så kommer du her med henne. Det gikk fint sa han, men når hun kom hjem igjen så brukte jeg 3 uker på å få henne til å sove om natten igjen. Hun bare klamret seg til meg og var livredd for å slippe meg av syne eller lukke øynene om natten. Faren hadde henne der i 3 uker! ! Godkjent av barnevernet som han til stadig truer med og av familievernkontoret. DET er BULLSHIT. Dette hadde hun ikke godt av.

[FerdigFødaForAlltid]

Så vidt meg bekjent, så er det vel ikke anbefalt fra "høyeste hold" at barn bare skal ha ett hjem fram til de er tre år. Av informasjon jeg har funnet, og i følge min søster som er sosionom/barnevernspedagog med barnepsykologi som arbeidsfelt, så gjelder dette først og fremst babyer, som har mor som hovedomsorgsperson. Så direkte synsing er det vel heller ikke, det jeg sier.

 

http://www.barneombudet.no/kommentar_/2007/kronikk_ba1/

[FerdigFødaForAlltid]

Hvis faren aldri har hatt noe som helst forhold til barnet sitt, så er det jo helt selvfølgelig at barnet ikke kan gå fra å ikke ha samvær i det hele tatt til en 50/50 ordning. Det er jo selvinnlysende.

Det jeg argumenterer for er 50/50 samvær når barnet allti har hatt kontakt med sin far, og barnet anser ham som en omsorgsperson på lik linje som mor.

 

Syns forøvrig det er veldig rart at du argumenterer for at datteren din ikke har kapasitet til å huske etter en uke før i treårsalder. Ja, det er riktig at hukommelsen ikke er fullt utviklet før treårsalder, men barn huskr jo sine foreldre etter en uke lenge før den tid. Mannen min jobbet offshore før, og var ute i 2 uker i strekk, og sønnene mine husket ham og snakket om ham i disse ukene fra 1,5 års alder.

[Anonym bruker]

Jeg trenger ingen søster med utdannelse, jeg har en selv. Og den artikkelen du linker til gir utrykk for hva jeg mener i litt mildere ordelag. Dagsamvær det første året, gradvis opptrapping de to neste årene. Gradvis opptrapping er ikke lik 50/50 ved tre år.

[Anonym bruker]

Ja, men det er mitt tilfelle dette innlegget handler om er det ikke det? Ikke ditt.

Jeg mener at 2,5 år er fortidlig for henne da tilvenningen bør ta lenger tid og pga at hukommelsen henner ikke er ferdig utvilket. Det kan skape problemer for henne senere. Se ditt eget innlegg.

[FerdigFødaForAlltid]

"Jeg trenger ingen søster med utdannelse, jeg har en selv"?! Det har da vitterlig jeg også, men siden du snakker om tilknytningspsykologi og mener jeg synser, så sier jeg bare hvor jeg har min informasjon fra.

Arroganse lenge leve.

 

Det står forøvrig ikke et sted i kronikken at barn må være over tre år før de begynner 50/50 samvær. Det står at opptrappingen skal skje gradvis fra ett år. Også står det:

 

"Barneombudet er ikke imot delt bosted generelt. En ny undersøkelse gjennomført av Institutt for samfunnsforskning viser at delt bosted kan fungere fint for større barn. Dette forutsetter imidlertid at foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning og trives med to hjem og at det er nærhet mellom foreldrehjemmene."

 

Og så vidt meg bekjent, er det akkurat det jeg har argumentert for.

[Anonym bruker]

Akkurat! Da er det dette jeg skal forholde meg til på møtet.

Så får vi og få til en avtale om konsekvenser for han dersom han bryter reglene for delt omsorg og felles foreldreansvar. Vi er begge pliktig til å opplyse den andre om møter og viktige ting i barnas liv. Jeg har og rett til å møte på møtene, ikke bare sitte barnevakt for han fordi at han skal på møter som han opplyser meg om i ettertid. Og ja, jeg lot meg presse til dette , ja, nettopp fordi jeg tenker på han, og ikke bare meg selv. Jeg vet at han ønsker henne 50/50 og prøver å imøtekomme han på alle punkt han ønsker, men da får han gjengjelde dette og. Det skal ikke bare gå en vei.

 

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg forholdt meg bare til hovedinnlegget da jeg svarte, og ut i fra det så kunne jeg dessverre ikke vite at faren hennes omtrent ikke hadde hatt noe med henne å gjøre før hun var 14 mnd (eller hva det var). Det skrev du jo først her nå. Og i forhold til det, så mener jeg at 50/50 ikke er riktig.

Så lenge barna alltid har hatt både mor og far som omsorgsperson, derimot, mener jeg 50/50 er riktig, selv fra 2,5 år.

[Anonym bruker]

Men så er jo spørsmålet om man kan genralisere ut fra DIN erfaring, eller om bildet kanskje blir riktigere om man ser på noen flere familier også? F.eks. forskningsresultatene som sier at barn under 3 år generelt sett har best av å ikke ha en 50/50-ordning.

 

Kjenner flere som jobber som ped.ledere, og samtlige sier at små barn som bor 50/50 hos mor og far er mer triste, utagerende og generelt har flere tilpasningsvansker, enn der en av foreldrene har hovedansvaret.

[Anonym bruker]

Da er jeg og FrøkenFreidig enig!

 

HI