Hvorfor er det slik med endel prøvere?

[Anonym bruker]

17:54 her, mente ikke å signere den over meg, men den over der igjen;)

[Anonym bruker]

ja skrev så klart feil jeg, de som ikke har vært prøvere vet hva det dreier seg om var det ment å stå! man må ha stått på begge sider for å kunne si noe "fornuftig" her igrunn.

[Anonym bruker]

Men 17:50. Man må ha lov til å si ifra når man ikke har det bra, uansett om det finnes prøvere eller ikke?! Jeg aksepterer og respekterer at prøvere er lei og slitne av å ikke bli gravide, men det tar ikke bort gravides plager! Jeg har to venninner som er prøvere, og er der for de 24/7. Trøster, hører, kjører, henter, steller for de når de har prøvd prøverør og ligger med beina opp i taket i en uke for å få det til å sitte, og jeg hadde blitt grådig lei meg om ikke jeg hadde fått støtte av de nå som jeg sliter meg igjennom et helvettes tungt svangerskap. Det gjelder å se en sak begge veier.

[Anonym bruker]

Hvorfor må man ha stått på begge sider for å kunne si noe om denne saken? Det er jo ganske logisk! Begge parter må respektere hverandre. Gravide må få klage, og prøvere må få klage. Alle har rett til å si akkurat det de vil, og det blir for dumt om man skal leke frisk bare fordi prøvere sliter med å få barn. Skjønner ikke at folk ikke kan se det?!

[Anonym bruker]

Ironisk nok er det til syvende og sist de som har prøvd lengst som klager mest...

Tror en del prøvere her kan komme til å svelge et par kameler etterhvert

 

Har selv vært både "lett" gravid og langtidsprøver (og det er forferdelig!!), har også mistet noen ganger (og det er enda verre!!!).

 

Men det at jeg er heldig og takknemlig over å være gravid, gjør IKKE plagene noe bedre !!

Har selv vært sengeliggende i 2 mnd, og livet er knallhardt, rett og slett.

 

ETTERPÅ kan jeg godt si det er vel verdt det, akkurat nå er det ikke mye stas... )

 

Det må gå an å sette seg inn i andres situasjon, uten å være så himla snipete...

[Anonym bruker]

Jeg hadde hatt en særdeles lang dag sammen med barna. En slik dag hvor ingen er enige, alle slår, ingen vil sove og mors strikk tøyes til det ytterste. Da mannen endelig kom hjem dro jeg på besøk til en god venninne - som hadde besøk av en slektning. Jeg fortalte venninna mi at dagen hadde vært helt forferdelig, og at det var godt å komme ut av huset da slektningen hennes brøt inn og fortalte meg at hun var prøver og skulle gitt hva som helst for å ha mine forferdelige dager.

 

Selv om du har det ille er det alltid noen som har det verre. Det gir INGEN større rett til å klage enn andre.

[Anonym bruker]

Det blir litt besserwissersk når man klager, og andre drar fram sine enda verre erfaringer. Da får man ikke den responsen man håpet på.

 

For eksempel var jeg sjokkert over et innbrudd i huset, og da sa en kamerat at sønnen hans var syk, og at han mye heller ville hatt innbrudd! Men det var jo hans ærlige mening.

[Anonym bruker]

Det er ikke om å gjøre å ha det verst, men kan man virkelig ikke få klage litt om man har det fælt? Jeg skjønner liksom ikke logikken her?

[Anonym bruker]

Mange ting med barn gjør j****g vondt. Alt fra bekkenløsning og hemorroider, til såre brystvorter og økedager. For ikke å snakke om å måtte stå opp klokka 5-6 hver bidige dag i ganske mange år.

 

Men prøverne forstår ikke dette, siden de ikke har opplevd det selv.

[Anonym bruker]

Dette er en typisk diskusjon som går i vår jentegjeng også..

 

Hvem har det verst - hvem har lov til å klage høyest?

 

Jeg syns det er helt greit at folk forteller om plagene sine når de blir spurt av folk som er nysgjerrige. Men jeg har ei venninne som klaget seg gjennom et svangerskap. Hun hadde reelle plager som svært hyppig kvalme, bekkenproblemer osv også hadde hun søvnproblemer, men "gadd ikke" slutte med å drikke kaffe på kvelden, gå turer, skru av TV'en klokka ni og andre enkle og gode råd for å få sove. Hun kunne avbryte en samtale for å si at hun ikke klarte å følge med fordi hun sov så lite etc.

 

Så fikk hun barnet sitt, og siden det har det gått i hvor slitsomt det er, hvor lite fritid, hvor lite søvn, mye stress osv.

 

Jeg er helt sikker på at hun har et slitsomt liv. Men jeg syns ikke synd på en som benytter enhver anledning til å klage. Har mye mer respekt for en som kan snakke om andre ting selv om livet er trådt.

 

Så hva med at alle prøver å klage litt mindre? Livet blir definitivt ikke bedre av det, og det er ganske sikkert at man vil få det bedre ved å fokusere på livets lyse sider.

[Anonym bruker]

Nettopp! Hadde likt å sett at en person gikk igjennom et helt svangerskap uten å bevege på en mine! Skjønner ikke dere prøvere dette?

[Anonym bruker]

Men det er jo ikke spørsmål om hvem som kan klage mest?! Det er jo en debatt om gravide for lov til å klage, tross for prøvere som ikke får barn. Det mp være lov å si "nå er jeg lei av å spy" etter 3-4mnd med svangerskapskvalme, selv om naboen er prøver?

[Anonym bruker]

Og det er alltid unger i Afrika som sulter. Get over it!

 

Det er så umodent og selvsentrert å alltid sammenligne andre med seg selv. De som uttrykker sånn tanker er ikke særlig utviklede mennesker, mener jeg.

[Anonym bruker]

nei å være gravid er ikke en sykdom, men kan love det kjentes sånn ut når jeg spydde så mye at jeg nesten svima av og holdt på hver eneste dag i flere måneder med å være så dårlig at bare det å ta en dusj var en utfordring. Holdt på å ende opp i abort, for i de månedene eksisterte jeg knapt.Mulig folk mener jeg ikke hadde rett til å klage, men når jeg blir spurt hvordan det går, så gidder jeg ikke å sitte å si at ting er strålende når sannheten var at jeg knapt greide å stå oppreist

[Anonym bruker]

Vi prøvde i 5 år før vi endelig fikk dattera vår. Nå jeg endelig ble gravid, var jeg så syk at jeg nesten ble lagt inn på sykehus med næring. Jeg trodde nesten jeg skulle dø hver dag i 5 mnd. Jeg klaga så det sang etter, men ALDRI til slitere. Jeg vet hva de går igjennom, og belasta da ikke de med gravidklaging. Hva med å klage til noen andre? Man har jo gjerne ikke BARE slitere i venneflokken.

 

Jeg prøver å overhøre det når gravide klager. Har nå prøvd i 4 nye år, og er ikke så glad for klaging. Iallefall ikke når de klager over "ops, det var jo ikke planlagt engang!"

Drit i å fortelle meg det da!

 

Men jeg priser meg lykkelig over den ene dattera vi har fått, og klager ikke som prøver heller da (bortsett fra til andre prøvere:)

[Anonym bruker]

Du må virkelig jobbe med deg selv. Halve verden blir uplanlagt gravid. Deal med det. Verden stopper ikke fordi du har problemer med å bli gravid. Deal med det. Dine fertilitetsproblemer kan ikke resten av verden ta hensyn til. Deal med det. Det er klart det er nitrist for deg at du sliter, men det er igrunnen bare ditt problem og din jobb å takle det. Resten av verden skal på ingen måte behøve å trå varsomt rundt deg.

[Anonym bruker]

Jeg overlever slike komentarer da. Syns bare det er håpløst lite gjennomtenkt å nesten skryte av slike ting til noen de vet sliter.

 

Jeg er faktisk så "dreven" i dette nå, at ting preller av meg. Men jeg syns folk (og det gjelder både prøvere og ikke) burde tenke litt mer før munnen åpna seg.

[Anonym bruker]

Hvorfor? Hvorfor skal man ta slik hensyn? Det er jo dere/du som har et problem! Man må bare innse at fordi om andre sier "uff, og det var ikke planlagt, engang" så er det deres situasjon. Selv om du ikke aksepterer det, kan du respektere det!

[Anonym bruker]

Jeg respekterer det, men jeg ser fremdeles ikke vitsen med å "skryte" av det. At folk som ikke vet om det sier slikt, skjønner jeg det, men når halvkjente som vet det maser om det, så lurer jeg litt. Det er snakk om sosial inteligens her.

[Anonym bruker]

Bare det at du opplever kommentarer om uplanlagte kommentarer som skryt sier jo mye om hvor lite du egentlig har dealet med situasjonen din, og hvor selvopptatt du er i den.

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Har bare lest meg halvveis ned i tråden, men, for en idiotisk holdning noen av dere har.

Selvsagt har man lov å klage når man er dårlig. Vet om folk som har spydd gjennom hele svangerskapet. Og så skal de ikke få lov til å klage fordi de bærer på et barn? Idioti. Kjipt at dere er såre fordi dere ønsker dere å bli gravide, men det må kunne gå an å ha såpas med empati at man innser at det kan være et helvete og gå gravid, selv om man får belønning på slutten.

Hadde det vært meg, som spydde på den måten så hadde jeg nok ikke klart å fullføre svangerskapet. Jeg gråter mine modige tårer og skriker bare jeg spyr en gang. Kan ikke fatte at noen klarer å gå i månedsvis, det fremstår for meg som det verste marerittet. Det finnes ikke noe verre enn å være kvalm (ikke som jeg har opplevd ihvertfall)

 

Klag når dere føler for å klage! Så vil kanskje prøverne måtte hoppe ned fra sin høye hest den dagen de endelig bli gravide og ligger der med hodet i dass og innser at det ikke er så roenrødt som de har forestilt seg i prøvingen.

[Anonym bruker]

klart man kan la være å klage til prøvere, men da får prøverne ikke stille spørsmål de egentlig ikke vil ha svar på og da...jeg tenker ikke å sitte å juge iallefall, ikke vil jeg smøre tykt på heller...men det var et helvete og da sa jeg det som det var

 

 

[Anonym bruker]

Husk at prøving i nesten 5 år ikke er så rosenrødt heller da, Deilig er Jorunn.

Begge "parter"må være ydmyke og åpne for andres frustrasjoner - klag i vei hvis det er noe reelt å klage over!

[Anonym bruker]

heller ufrivillig barnløs enn uventet gravid. jeg gikk i 7 mnd og gråt hver gang jeg kjente liv, jeg hatet ungen, ble kjempeskuffet hvr gang lege elelr helsesøster hørte hjertelyd, jeg gikk tur med hunden på nettene og fantaserte om å bli knivstukket i magen. hva som helst. for å slippe ungen.. Det var helt forferdelig! og jeg slet skikkelig med å knytte bånd til datteren min da hun ble født! tok lang tid.

 

(vil bare understreke at jeg ikke "ga faen" røykte ikke, drakk ikke. ungen kom på termindagen så frisk og fin som det går an)

 

elsker babyen over alt nå. er snart 11 mnd. men jeg vet ennå ikke om faren er eksen min eller en pakkis som voldtok meg. tør ikke teste, jeg er alt for redd for svaret

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Selvsagt er det ikke rosenrødt. Må være helt jævlig rett og slett. Men det hjelper liksom ikke på kvalmen til Kari at Mari har prøvd i ørten år.