Hvorfor er det slik med endel prøvere?

[Anonym bruker]

Hvorfor skal prøvere alltid klage på at andre som er gravide klager? Man har faktisk lov til å klage i sitt eget svangerskap fordi om andre sliter med å bli gravide. Jeg spyr ikke mindre på 16. uka, fordi du er prøver. Jeg får ikke bedre selvtilit når jeg ikke ser ut i vanlige klær, fordi du sliter med å få barn?! Jeg syntes det er virkelig synd at man må slite seg igjennom en laaaang periode for å få barn. Men det er ikke gravides feil!

 

Er så lei av å høre forskjellige: "Du kan iallefall ikke klage, for du er jo gravid"

[Anonym bruker]

Jeg er så drittlei gravide som klager for alt og ingenting.

Du vet at du ikke er syk sant? Graviditet er en tilstand!

Hvorfor klage når du vet at alle vondter og andre plager er verdt det? Du får noe fantastisk ut av det til slutt....du spyr ikke forgjeves!

Slutt og klag!

 

[Anonym bruker]

Nei, graviditet er ikke en sykdom. Men graviditet fører med seg plager lik sykdom. Skal man ikke få klage når man har kastet opp tre ganger om dagen i ti uker, bare fordi man er gravid? Det er jo helt hull i hodet. Man blir ikke glad av å kaste opp, uansett om det er på grunn av et bøllefrø i magen eller omgangssyke.

 

Jeg regner med at du, 01:55, aldri har hatt bekkenløsning? Etter å ha gått på krykker i tjue uker er det faktisk lov til å klage.

 

Hele problemstillingen er teit. Det blir som å si at det er forbudt å ikke like løk, når barn i Afrika ikke har mat.

[Anonym bruker]

02:07 er ikke HI forresten.

[Anonym bruker]

Nei, jeg har aldri hatt bekkenløsning, eller gått på krykker i 20 uker. Men jeg er prøver, og har vært det i snart 4 år....

Derfor er nok vår tankegang en smule forskjellig.

 

Jeg skulle tatt alle deres plager, og omfavnet dem bare det var jeg som var gravid!

Vi som er slitere reagerer ekstra når gravide klager over småting (da mener jeg ikke å gå på krykker i 20 uker, spy hver dag i 10 uker osv), men klaging over småtteri som at det er kjedelig å handle klær fordi man har stor mage! (De fleste vet vel at man får stor mage når man er gravid,..?) Klaging over halsbrann, klaging over at det er tungt osv osv...

Vi slitere føler at dere som har lett for å bli gravid tar det for gitt, at dere kanskje ikke verdsetter det nok fordi dere vet ikke hvordan det er å lengte etter et mirakel. Dere aner ikke hvor heldig dere er rett og slett!

 

Slutt og klag, nyt heller graviditeten på godt og ondt! Dere er superheldig som faktisk har barn i magen!

[Anonym bruker]

Men da synes jeg alle som prøver & plages skal slutte å syte. Dere skal være glad dere har noen å prøve sammen med, tenk på alle enker og enkemenn som sitter alene...osv

[Anonym bruker]

Jeg har det fælere enn deg, så det så!!

 

gud, for en barnslig diskusjon!

[Anonym bruker]

Nei, eg aner ikkje korleis det er å være prøver i mange år. Det må være tungt og frustrerende.

 

Men fordi om du er prøver og har dine problem, så kan du vell klare å sette deg inn i andre situasjoner. Det ER tungtå gå gravid, og ein kan få ein del plager som er vondt og vanskelig. Da må det være lov å klage.

 

Nå er ikkje eg typen som klager til alle og ein kvar, lar det gå utover mann min eg, han er jo medskyldig i dette hehe

Og eg klager ihvertfall ikkje til mi veninne som er prøver på 3. året, fordi eg er redd for å såre henne. men tørr nesten ikkje glede meg når eg er sammen med ho heller, fordi da får eg dårlig samvittighet fordi eg "popper ut unger så lett som bare det."

Er det rett da, at vi som får barn lett, må gå på tå rundt dei som er prøvere, berre fordi me kan såre dekan?

[Anonym bruker]

Må støtte prøver her.

Jeg har 3 barn, men har gått en meget lang og kronglete vei.

 

Klart det kan være tungt å gå gravid, men klaget gjorde jeg ikke selv om jeg hadde tvillinger i magen.

 

Hadde jo mine plager, men jeg var jo gravid:-)

 

Klart dere kan klage, men vær snill ikke gjør det til de som sliter, får ikke medfølese der forstålig nok!!

 

[Anonym bruker]

Jeg blir lei av å høre på folk som klager, gravid eller ikke...

[Anonym bruker]

Kjære HI, hvordan hadde du reagert om du mistet din mor, kort tid etter kom ei venninne å klagde over sin mor?

 

Du bør være evig takknemlig for at du blir lett gravid.

 

Som prøver over her, det er ganske frusterende å prøve i 4 år, mens alle en kjenner blir gravide og får barn.

 

Jeg trakk meg unna ettersom mine venninner fikk barn, klarte bare ikke.

Nå har jeg barn, men det tok meg litt i overkant av 12 år!!

 

Du aner ikke hvilket helvete vi må gjennom, det skal du være glad for.

 

Hilsen anonym 08:58

 

 

[Anonym bruker]

Fordi mange barnløse prøvere ville gått gjennom ild og vann for å bli gravide og få barn. Når den største drømmen i livet de siste 10 årene har vært å bli mamma, når man har vært gjennom x-antall behandlinger av ulikt slag (inkludert mye smerter) så er noen måneder med kvalme og bekkenløsning ingenting i forhold.

[Anonym bruker]

Kunne ikke sagt det bedre selv 06:48.

EOD liksom

[Anonym bruker]

Ser du ikke har vært der, det skal du være glad for.

[Anonym bruker]

Prøvere som ikke viser empati for gravidplager trenger å jobbe med seg selv. Man kan være veldig plaget og syk som gravid og man har rett til å klage over det. Det at man klager over plager og sykdom betyr ikke at man er utakknemlig for å være gravid. Det er ikke gravide sin feil at andre sliter med å bli gravide.

[Anonym bruker]

Nei, er ikke vår feil heller.

Men, MÅ dere klage til de som sliter da?

 

Dere som blir lett gravide viser ikke empati for oss som sliter, dere trenger å jobbe med dere selv...

[Anonym bruker]

Selvsagt skal gravide vise empati for de som sliter. Det er da en selvfølge. Jeg har enda ikke møtt en eneste gravid som ikke viser empati, og jeg slet i mange år før jeg ble gravid. Jeg ble også alvorlig syk i svangerskapet og tillot meg å klage over det.

 

Man klager til omgvelsene sine. Dersom min beste venninne hadde vært langtids prøver og ikke klarte å vise omsorg når jeg var kjempesyk hadde hun vært en råtten venninne.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at det ikke er noe alright å være prøver, men JEG kan ha det vondt fordet! Nå ligger jeg i 16. uke, har reist inn og ut på sykehus, og spyr som en gris. Er utmattet, og gråter hver dag. Skal ikke jeg ha lov til å uttrykke hva jeg føler, fordi du er prøver? Det er jo helt rart.... Virker som om vi skal sette oss inn i deres situasjon, men dere kan ikke se at vi har det vondt? Veldig rart altså....

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, i helheten er det lett å sitte å si slikt. Men når man er rett oppi kvalmen, og man er på sin 5. måned med kvalme og oppkast, så skulle jeg likt å se deg sitte å le og smile deg igjennom dagene!!!

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig med de som sier at det må gå an å sette seg inn i andres situasjon! Er førstegangs, og må si at det er MYE tøffere å gå gravid en jeg hadde forestilt meg! Skal jeg da ikke ha lov å si at det er litt slitsomt til tider??? Har flere venninner som har mistet/prøver, har støttet de gjennom deres problemer, skal man da ikke kunne forvente det samme tilbake?? Man er jo utrolig takknelmlig for den lille selv om man noen ganger savner å IKKE være gravid!!!

 

Og skal ikke jeg få lov å glede meg over vårt lille mirakel fordi andre sliter?? Sånn føles det faktisk ut innimellom, kan ikke snakke om/glede seg til fordi en venninne mistet for noen år siden, en prøver IVF for ørtende gang osv. Er jo ikke helt riktig det heller, og den dagen de blir gravide(for det unner jeg de inderlig!), da regner jeg med å måtte høre på masse plager/bekymringer, og det tenker jeg faktisk å gjøre med ekte glede, empati og entusiasme!!! Man må gi og ta i et vennskap, sånn er det bare!!

 

Vi som er så heldige å ventre barn, må få lov til å glede oss, og vi må også få litt støtte og omsorg i retur på de dagene som IKKE er så bra!

 

Syns det er litt smålig av prøvere jeg, man kan da for pokker glede seg/føle med andre fordi man sliter selv! Skal jeg ikke trøste en venninne som mister sin mor/bror/søster fordi jeg har opplevd noe vondt selv?? Seriously!!

[Anonym bruker]

Barnet er ganske stort på slutten, og gir symptomer som ellers ville framkalt bekymring. Noen gravide som går 14 dager på overtid, tilbringer faktisk de dagene i senga.

 

Men skjønner at når man skulle gitt alt for å være i den andres sko, blir man sur over slik klaging.

Husk at det dreier seg om "alt" eller "ingenting". De gravide og de som har små barn befinner seg i "alt"-situasjonen, mens de som ikke har barn befinner seg i "ingenting"-situasjonen. Grovt sett... Mener ikke at det er umulig å finne mening med livet, men de er frie til å reise på jordomseiling nesten når som helst. Det er det jeg mener med "ingenting".

 

Kjenner noen som ikke har barn fordi de heller vil reise verden rundt, men de er jo i et fåtall.

[Anonym bruker]

ENIG! Syntes det er urettferdig at vi skal sy puter under armene på prøvere, men bare få dritt igjen. Dobbeltmoral!

[Anonym bruker]

Helt enig med deg annie 12.13

[Anonym bruker]

ja, hva er verst : være prøver i flere år eller være gravid med plager...? tror ikke de som har vært prøvere vet hva det dreier seg om. jeg var prøver i 1,5 år (tiden var lang men d er jo andre som har prøvd mye lenger) , jeg er nå gravid og er langt ifra fin form. men allikevel ville valget vært å være gravid med plager. men nå "klagde" ikke jeg til noen, verken når jeg var prøver eller nå som jeg er gravid. vanskelig å forstå deg på de i motsatt situasjon, jeg ser den. men kan ikke alle bare slutte å klage??;P

[Anonym bruker]

signerer denne!

Forstår jo veldig godt at prøvere har det slitsomt og det virkelig tærer på, men søren heller da, snakk om å være egosentrisk vis man ikke kan takle at andre får det til, og man henvender jo seg til venninner, prøvere eller ikke vis man har det vondt, godt, osv! det er jo det venninner skal være TIL FOR!

vi trenger "trøst og sympati" vi også, ikke bare dere prøvere!