Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #26 Skrevet 16. juni 2010 Vel,selv om du prøvde å formulere deg fint,så er du frekk. Fordi veietipset ditt liksom er så bra. Det gjør innlegget ditt nedlatende.(syns jeg) Jeg veier meg hver dag,men det hjelper ikke. Jeg kom tidlig i puberteten,og ble dermed satt på slankekurer som 12 åring.Nutrilett osv. Har fucket forbrenningen min fullstendig. Jeg spiser sundt,men har ikke mulighet for å trene akkurat nå. Så jeg er overvektig fordi jeg ikke trener og spiser sjokolade hver dag. Er totalt avhengig av sjokolade.
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #27 Skrevet 16. juni 2010 14.43 Jeg tror du synes trådstarter er frekk fordi du føler deg truffet, og ikke liker at noen påpeker dine svakheter. Jeg synes ikke innlegget var frekt formulert, som hun sier, hun spør av nysgjerrighet. Jeg er også en av de som, når jeg ikke er gravid, veier meg ofte og korrigerer kjapt med ekstra trening og kutt i utskeielser dersom jeg har gått opp. Det krever MASSE! Og det synes jeg man skal ha kred for. Det krever INGENTING å sette seg til å spise sjokolade med en masse unnskyldninger til grunn.
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #28 Skrevet 16. juni 2010 Dessuten, hvis du spiser sjokolade hver dag, spiser du ikke sunt!!!
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #29 Skrevet 16. juni 2010 "Så jeg er overvektig fordi jeg ikke trener og spiser sjokolade hver dag. Er totalt avhengig av sjokolade." Ser du ikke den logiske bristen her? Jeg er også avhengig av sjokolade, men jeg døyver avhengigheten med å spise kromtabletter, og å rett og slett nekte meg selv det. Poenget mitt med innlegget var ikke å dele veietipset (selv om jeg syns det er bra), jeg spurte av nysgjerrighet. Dersom noen føler seg støtt er det jo bare å la være å svare. Hi
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #30 Skrevet 16. juni 2010 "veietipset" fungerer sikkert bra for deg, hi, og andre, men for meg (jeg har svart tidlig på tråden) så førte bare slik veiing til at jeg utviklet anoreksia. det er ikke alle som har godt av slik kontinuerlig fokus på vekt i seg selv. sånn som meg. Det tallet som sier hva jeg veier er jeg i grunn klinkende likegyldig til. jeg vet at jeg er veldig overvektig. det som er viktig for meg det er og trene og spise sundt og på den måten få det bedre med meg selv. det og fokusere på vekt hjelper meg ikk, det gjør meg sykere. når det er sagt så synes jeg ikke hi er frekk. det er greit å spørre -og jeg tror det er mange andre som kunne trenge og se hvorfor så mange av os sliter med vekta. det er alt for mange som tror det kun er fordi vi liker og spise sjokolade forann tv'en. det er ikke bestandig det som er sannheten. videre skal det godt gjøres og formulere et slikt innlegg uten at noen blir sinte eller føler seg tråkket på. det er ganske mange lettanntennelige dibdamer her. til slutt vil jeg bare fortelle om hva jeg har opplevd flere gangr på trening, og det er folk som stirrer på meg og snakker om meg som om jeg skulle være for feit til å trene der. er det bare de som allerede er i god form som har lov til og gå på treningsstudio? jeg følte virkelig at jeg burde ha slanka meg før jeg begynte og trene der. så slitsomt var det i en periode.
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #31 Skrevet 16. juni 2010 Ting forrandrer seg under svangerskap. De kiloene er ikke så lett å bli kvitt! Og gjør du som meg, venter 5 mnd mellom graviditetene tar det uår å komme seg tilbake på normalen. Nå har jeg skvisa ut 3 barn på under fire år...
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #32 Skrevet 16. juni 2010 Jeg har rundt ti kilo for mye. Jeg la på meg etter et overgrep sent i tenårene. Hver gang jeg går ned litt så saboterer jeg for meg selv og går opp igjen. Det er kanskje fordi jeg på den måten prøver å beskytte meg selv mot nye overgrep, og fordi jeg ubevisst ikke mener jeg fortjener å bli lykkelig og fornøyd.
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #33 Skrevet 16. juni 2010 Nå skal jeg være litt slem med deg 20.35: Du tror ikke det kan være at du "psykoanalyserer" deg selv på denne måten for å lage unnskyldninger for hvorfor du ikke greier å gå ned? Du har jo ikke så altofr mye, og kan fint klare å miste 10 kilo.
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #34 Skrevet 16. juni 2010 Sterke kortison medisiner. Ja, hva gjør en da....jo en må vente tålmorig i 6 månder til 1 år før de er ute av kroppen. Men hva skjer det går fint nedover ett år, så må en en ny runde med de samme medisinene....kiloene øker og setter seg bom fast samme hva en gjør....det handler om hormoner, biologi og kjemi..... det er ikke alt en rår over.
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #35 Skrevet 16. juni 2010 Jeg vet da hvorfor jeg er feit! Det er faktisk ikke i huet jeg er tykk,ærlig talt. Hvorfor man blir overvektig er svart på tidligere i tråden, mer inn en ut. Det er så enkelt. Det som gjør innlegget ditt frekt i mine øyne er at du spør: hvorfor gjør dere ikke bare som meg!Se hvor flink jeg er! Derfor tolker jeg det ikke som nysgjerrighet,men som frekkhet. 14:25 lenger oppe:)
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #36 Skrevet 16. juni 2010 Denne teorien har behandleren min og jeg kommet frem til etter flere års terapi, men du over her kjenner kanskje bedre til meg og bakgrunnen min?
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #37 Skrevet 16. juni 2010 Nei, men jeg jobber selv med mennesker og har hørt denne teorien om omtrent alle overvektige overgrepsofre. Jeg mener at psykologer/terapeuter ofte finner teorier som underbygger "offerrollen", istedenfor å hjelpe folk til å ta grep om sin egen situasjon og komme seg videre i livet. Mener ikke å støte deg!
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #38 Skrevet 17. juni 2010 Jo, enkelt og greit dette: Jeg elsker is, søtsaker og snacks, og hater å trene.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #39 Skrevet 17. juni 2010 Det gjør jeg også det 13.40, men man kan ikke bare gjøre som man har lyst til alltid.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #40 Skrevet 17. juni 2010 Eh jo, ved å få i seg mer kalorier enn man bruker går vekten oppover. Så enkelt er det.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #41 Skrevet 17. juni 2010 J legger ogå fort på meg i perioder, men når jeansen blir for trang, og det tyter over bukselinningen så tar jeg meg alltid et grep og kutter ut kosemat, trener mer og kommer meg raskt ned igjen. Hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg trolig vært smellfeit i dag.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #42 Skrevet 17. juni 2010 Litt enig med deg her altså.....Jeg gikk også til psykolog, pga spiseforstyrrelse..Og det var ikke snakk om at det skule være "Min egen feil":....Neida,-. hele SLEKTSHISTORIEN ble tatt opp..På både min mor og min fars side,- for å finne en "grunn" til at jeg fikk anorexia.... Og jeg følte etter hvert at jeg hadde "gått glipp" av overgrep eller voldshandling mot meg, og begynte nesten og mistenkeliggjøre alle i familie og omgangskrets, for NOEN måtte ha gjort NOE mot meg,- og "utløst" den "forsvarsmekanisemn" anorexia er...En måte og "forsvinne" fra omverdenen på..... Til slutt måtte jeg bare si at en spade er en spade..Jeg ville bli tynn, så gikk det over stokk og stein (mulig jeg GENETISK er disponert for spiseforstyrrelse, på samme måte som man mener noen er det for alkoholisme....), men å frasi meg alt ansvar, bli et "Offer" og dermed legge skylden på alt annet enn meg selv, ble helt feil..Man kan ikke bli frisk om om ÅRSAKEN til "Helvete" ikke lenger eksiterer/finnes? ELler???? Sier ikke at dette gjelder alle, men synes det er merkelig at "alle overvektige" har vært utsatt for noe traumatisk.....
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #43 Skrevet 17. juni 2010 21.09 her Takk for ar du delte din historie. Det er akkurat det jeg prøvde å forklare. Jeg kjenner mange som ikke klarer å komme seg ut av uheldige mønstre før de innser at de selv "eier" problemet og har ansvaret for å løse det. Det å ha noe å skylde på er ikke nødvendigvis så positivt.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #44 Skrevet 17. juni 2010 Synes ikke dette innlegget var frekt.. Skjønner godt at HI er nyskjerrig, det er jeg og. Og jeg er frekk. Jeg går også jevnlig på vekten, den holder seg sån någenlunde stabil, jeg har det sån at jeg ligger på ca.53kg. Går jeg ned til under 50 må jeg legge på meg å går jeg opp til over 55 må jeg gå ned.. Funker fint for meg å følge dette. Jeg mener at sålenge et menneske er friskt så skal det være unødvendig å bli veldig overvektig. Veier man mye mer over sin normalvekt så sitter man ikke å stapper i seg fastfood å sjokolade hver dag, da kan dere værsegod å være feit. Man blir hva man spiser. Jeg vet jeg er frekk nå men det er jo sant. Hører mange som sier di trener mye å spiser lite å sundt men alikevel går opp i vekt. Jeg sier at dem lyger. Hvis du er overvektig og begynner å gå deg en times tur hver dag å kanskje noen få øvelser, kanskje danser litt til musikk og sån, drikker mye vann å spiser sunt,regelmesig og ikke formye så går man ned i vekt uansett. Å da mener jeg UANSETT. Hvis du ikke spiser 5kg på ei uke så går du heller ikke opp 5kg på ei uke. Mange av dem jeg kjenner syter av at slankekuren dems ikke funker og at det er en dårlig kur. Har bare en ting å si. Det er ikke kuren som er dårlig, det er du som er dårlig til å følge den. Sorry alle dere som er nertagene her men noen må jo tørre å fortelle dere sanheten. Å dere som er feit og spiser gatekjøkkenmat å sjokolade flere ganger i uka, slutt med det å se hva som skjer.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #45 Skrevet 17. juni 2010 jeg har alltid hatt problemer med spisingen men etter jeg oppdaget hvor lett det er å kaste alt opp igjen har jeg holdt meg slank og pen! anbefales!!
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2010 #46 Skrevet 17. juni 2010 Jeg var kraftig overvektig, mange år med trøstespisning, feile matvaner og jojo dietter. Sultet med ned i vekt, for en del år siden spiste jeg et rundstykke med pålegg på pr dag og litt mer i helgene. Jeg raste jo ned iv ekt, men det gikk fort å legge på seg alt pluss litt til. Hormonell ubalanse i kroppen, insulin resistens som først ble oppdaget da jeg var i slutten av 20 årene. La om kosthold og gikk ned over 25 kilo på et år. Så ble jeg kronisk syk, knærene mine er ødelagte og trøstespisningen begynte igjen, kunne ikke bevege meg noe særlig, hadde så innfor j.. vondt og opplevde at legen ikke trodde på meg. Tok meg sammen igjen og gikk ned 13 kilo, men jeg liker mat, jeg kan kun begrenst trene, kommer an på smerter osv og jeg er ofte ensom. Har ingen venninner som bor i nærheten vi bor på landet og da jeg ikke jobber, er mat selskap, tidsfordriv, trøst osv. Er normalvektig i følge bmi men kunne jo gjerne gått ned noen kilo til. Det er en ond sirkel, hvis jeg ikke holder vekten ende, blir jeg lei og trøstespiser så nå er jeg i allefall obs på dette og når ejg ser vekten krype oppover, stopper jeg den trenden. Spiser ikke sjokolade, drikker ikke brus, spiser ikke chips, men hater salat osv.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #47 Skrevet 20. juni 2010 Det eneste som fungerer er å legge om kostholdet og begynne å trene. Jeg gikk ned 13 kilo på ca 8 mnd ved å trene regelmessig. Det krevde ganske streng disiplin når det kom til maten, men jeg ungikk å kjøpe godteri, potetgull og andre usunne matvarer. Jeg passet på å ha gulrøtter og paprika lett tilgjengelig i kjøleskapet og spiste heller dette når søtsuget kom. Etter en liten periode fikk jeg mer dilla på paprika enn godteri =) De som er kraftig overvektig og får vondt i leddene når de trener bør virkelig vurdere trening i vann. Det gir minimal slitasje på leddene samtidig som alle de store muskelgruppene er i bruk. Flere treningssentre og svømmehaller har kanskje tilbud om vannaerobic? Ser kanskje corny ut, men er fantastisk god trening. Spinning er også en god måte å få igang forbrenningen på. Varm opp med en halvtimes styrketrening. Da bruker du energireservene i musklene, og spinningen etterpå blir ren fettforbrennende trening!
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2010 #48 Skrevet 21. juni 2010 Hvorfor? Nylig født. 3 svangerskap på rappen. Siste svangerskap var jeg skikkelig dårlig form, veldig bekkenløsning, vond rygg og verking i bena, ble deprimert av å ikke komme meg ut. Spiste vel som en belønning for alt jeg greide, levere ungene i barnehagen=sjokkis til kaffen når jeg kom hjem.. Var konstant sulten og svimmel og kvalm,hadde lavt blodtrykk, følte kroppen måtte ha noe, så da spiste jeg for å døyve det værste. Nå har jeg født, men de dårlige vanene ligger vel igjen. Har nå mistet all matlyst, ingenting frister, men er så ufattelig sulten! Spiser veldig lite, men helt feil! Blir endel kjeks og kake, greit å svelge ned med en kopp te.. Er fremdeles plaget med sterk bekkenløsning, og formen er fremdeles laber. Vond sirkel.. Før når jeg veide 25kg mindre, ja da var det ikke noe problem, da utgjorde liksom et par kg forskjell. Nå er jeg så feit uansett at ingen ser om jeg mister 5 kg. Er 175 og veier 88kg nå.. syntes jeg er så feit at det er omtrent forsent... har endel strekkmerker over magen, rumpe, lår og bakpå legger. Føler meg stygg og feit ja.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2010 #49 Skrevet 21. juni 2010 Man blir litt blind og tenker at litt fra eller til gjør ikke så mye :-/ Blir liksom likegyldig om man veier 115 eller 118....
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2010 #50 Skrevet 21. juni 2010 Det holder ikke å bare trene, du må passe på hva du spiser også. Om ikke begynner de automatisk å spise ekstra for å kompansere for treningen. Prøvde også å trene meg ned uten effekt. Da jeg begynte å passe på maten gikk det som en lek:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå