Sexpress på jobb

[Anonym bruker]

Litt oppdatering fra meg.

Jeg føler at sjefen prøver å skyve dette under teppe etter at hun snakket med denne mannen. Han kom inn på avdelingen og grein og sa at det hele var en misforståelse bla bla bla. Han nektet også på det han hadde gjort.

Jeg føler meg ikke trodd av sjefen da hun hele tiden prøver å overbevise meg om at han ikke mente det på den måten.

Sa til henne at jeg ikke orket å komme på jobb idag, siden han skulle være der. Jeg har også bestilt meg legetime og håper at jeg kan få en sykemelding, slik at jeg kan få lett etter en annen jobb.

Jeg har oppsigelsestid på 1 mnd, men det gjelder fra den første i mnd, betyr det at jeg må jobbe der ut mai måned?

 

H.I

[Anonym bruker]

For det første så anmelder du!

For det andre....-ja. Når du nå leverer en oppsigelse vil den gjelde fra 1 mai, så du må være ansatt ut mai.

 

MEN...-gå nå til legen din og være sykemeldt i oppsigelsestiden, så slipper du å se noe til de.

[♡ A & E ♡]

Da hadde jeg forklart legen situasjoenne og bedt om sykemelding. Sikkert noen som vil argumentere med at du ikke er syk men det hadde nå jeg gjort uansett...

[prekæs]

Har du kontaktet noen som kan hjelpe deg videre? Arbeidstilsynet eller tillitsvalgt. Få noen i ryggen som kan hjelpe. Du vet hva han har gjort, så stå på ditt og ikke la deg overtale til å bagatelllisere noen som helst. Kanske du til og med kan oppnå å få til en avtale om å slutte nå med lønn ut oppsigelsestiden, men som sagt få hjelp. Du har rettigheter her. Oppsigelsestiden gjelder som regel fra den første, men ta i hvertfall en telefon til arbeidstilsynet først, slik at de kan guide deg videre. Slikt er forferdelig når man er oppe i det, men man vokser på å være sta når man vet man har rett. Lykke til.

[Anonym bruker]

Det som har skjedd er at sjefen min har kontaktet sjefen hans. Han mannen har fått tilsnakk. Sjefen min sier at vi kan gå høyere opp med denne saken, men det kan bli alvorlige konsekvenser for denne mannen og at jeg da må tenke meg nøye om. Det er trossalt ord mot ord og jeg kan oppleve å ikke bli trodd. Dvs at han kan fortsette i jobben sin. Jeg vet ikke om jeg orker å kjøre dette løpet, da det kan ta flere måneder sa sjefen min. Skal jeg da være sykemeldt i flere måneder? Det tror jeg neppe legen går med på, i tillegg blir jeg nok sprø i hodet av å gå hjemme så lenge. Jeg trenger en jobb å gå til.

Det letteste ville vel være å slutte tenker jeg.

 

Jeg har også snakket med verneombudet på avdelingen, og hun skulle ta det videre med sine rådgivere. Når jeg sa dette til sjefen ble hun irritert og mente at de folka ikke hadde noe med denne saken å gjøre.

 

Sjefen vil også ha meg til å skrive ned hva som skjedde i detaljer så hun kan levere det til sjefen til denne mannen. Da skal jeg kun skrive hva som skjedde den dagen han befølte meg på brystene og skrittet.

Verneombudet mener at jeg IKKE skal skrive dette brevet og levere det til sjefen hans. Hun mener jeg skal skrive ned alt som har skjedd alle dager hvor denne mannen har tatt på meg. Men at dette "dokumentet" skal høyere opp og ikke til denne mannens sjef.

Blir helt forvirret jeg da...................

 

H.I

[Anonym bruker]

Ja nettopp det. Jeg er jo ikke syk. Men jeg føler meg syk når jeg er på jobben. I frykt for å møte på han hele tiden.

Har time hos legen imorgen og har tenkt å spørre om jeg kan få sykemelding. Helst har jeg lyst til å si opp jobben, men pga litt press fra sjefen om at jeg burde face dette, ved å treffe mannen igjen, så kvier jeg meg for å si opp. Hun mener at det kanskje blir bedre vis jeg møter han noen ganger. Jeg mener det motsatte. Bare tanken på han gjør meg kvalm. Mens hun mener det er viktig å møte frykten for å kunne bli kvitt den. Jeg ser det ikke helt slik.

 

H.I

[prekæs]

"De folka der" har definitivt noe med saken å gjøre. Hvis ikke ledelsen takler dette 100% korrekt i forhold til deg, er de virkelig ute og kjører. Få med deg verneombud på hvert eneste møte, og la verneombud legge føringer her. Ikke skriv under på noe og ikke la deg friste av tilbud bedriften kan komme med uten å rådføre deg med verneombud.

 

[♡ A & E ♡]

Uff, ingen enkel sak. Skikkelig drittsekk som har satt deg i denne posisjonen!!!

Jeg hadde ikke orket å jobbe med denne personen! Jeg ser ikke på det som "viktig å møte frykten" men som om du da på en måte godtar og si at det ikke gjorde så mye ved å bare skulle gå tilbake til jobb... MEN det er bare meg, vi er alle forskjellige!

Så om han hadde fått bli hadde jeg garantert sagt opp og bedt om sykemelding oppsigelsesperioden. Så gått til nav, forklart deg og bedt om hjelp videre med jobbsøk. (om du da klarer det økonomiske ved å gå ledig da...)

 

Hva har han sagt i sin sak, hvis jeg kan spør om det?

 

[Anonym bruker]

Jeg stusser veldig på hvordan sjefen din håndterer saken.

Om noen skulle ha hatt troverdighet her på hvordan saken skal håndteres, så tror jeg det er verneombudet som blir å ta opp denne saken.

Sjefen din virker som om hun allerede har avskrevet den og mener at saken bare skal ties ihjel og gå i glemmeboka.

[prekæs]

Slik oppfatter jeg det og. Og det er alvorlig for bedriften, ikke minst. En sjef bør trå svært varsomt i slike saker.

[Anonym bruker]

Fra nå av tar du med verneombudet på alt som har med denne saken å gjøre - alt fra samtaler med sjefen din til å vurdere om hva som evt. skal skrives ned på papir.

 

Sjefen din handler IKKE i din interesse. Du har også rett på å slippe å møte denne mannen. Så de gikk langt over streken da han kom gråtende inn på avdelingen din.

 

Her må du faktisk hoppe ut i det og begynne å stå opp for deg selv, det er ingen andre som gjør det.

 

Du må også anmelde mannen - vet det er vanskelig, men han kan faktisk ikke slippe unna. Hvem vet hva han kan finne på å gjøre med andre?

 

Jeg hadde også lagt inn en klage på håndteringen din sjef og hans sjef har gjort med dette. Sexpress på jobb er en alvorlig sak og straffbart, ikke noe man KAN skyve under teppet.

[Anonym bruker]

Det han har sagt(som jeg vet om da) er at han skulle bare massere meg for å være snill(han er fra thailand og i følge sjefen min så er det vanlig kultur for de å drive på sånn) og at han tilfeldigvis streifet borti brystet mitt. Det er det!

Dette er jo selvsagt svada. Han tok på meg på både brystet og skrittet flere ganger(masserte) han er en mann, og han vet godt hvor de private plassene sitter. Jeg stivnet rett og slett. Jeg ble redd og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Skulle ønske jeg snudde meg og dælja til han. Men det var ikke tilfelle, jeg klarte ikke røre meg. Jeg var så redd og visste ikke hva jeg skulle gjøre

 

Jeg har jobbet på et sykehjem før som jeg vet alltid har behov for folk, så tenkte å høre om jeg kan få noen vakter der, mens jeg søker på jobber. Så går jeg ikke helt uten inntekt.

 

H.I

[Gjest]

Nå er det ikke sjefen din somskal "face" denne mannen,men det er du som da skal tåle den ubehageligheten og jeg syntes hun ga deg dårlig råd.

Jeg er enig med de andre over her omå ta med verneombudet på alle møter og rådspørr deg med verneombudet før du foretar deg noe som helst.

Jeg synes det er merkelig at sjefen ble sint fordi du bragte verneombudet inn. Her er det absolutt naturlig at verneombudet er med.

Jeg blir trist av tanken på at du må si opp denne jobben og havne i øk.uføre pga denne mannen. Dersom du selv sier opp får du også karntene hos NAV i 8 uker, dvs ingen dagpenger for de første 2 mnd du går ledig. Du skal ta vare på deg selv og håpe at legen din sykmelder deg i første omgang slik at du ikke trenger gå på jobb og møte denne tosken. Det mest riktige hadde vært om tosken ble permittert til det forelå en avgjørelse om hans skjebne.

Det du går gjennom nå er noe v det tøffeste man kan bli utsatt for i arb.livet og du må passe på at dine rettigheter blir ivaretatt. Sørg derfor for å rådføre deg med verneombud og legen din, ev. Arbeidstilsynet også. De kan opprette tilsynssak dersom de mistenker arb.plassen for ikke å håndtere dette korrekt......

 

Lykke til videre kjære deg

[Mor Løvehjerte]

Feriepenger har du krav på om du bare har jobbet en time i bedriften. Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja det er desverre fler som reagerer på hennes måte å takle saker på. Slik har det vært i noen år før jeg kom, så jeg er ikke den eneste som har følt å ikke bli hørt.

Hun foreslo for meg at vi kanskje skulle foreslå for ledelsen at han kunne bli overflyttet til en annen plass(samme bedrift, men annent arbeidssted i byen) Da er jeg hvertfall kvitt problemet mitt sa hun.

Men at dette måtte gjøre i mest mulig stillhet og smertefritt.

Da ble jeg litt forbanna, for hvorfor skal dette gjøres i stillhet. Jeg mener han bør stå til ansvar for sine handlinger. Hva om han gjør det igjen? Skal en annen ung jente få tryggheten på arbeidsplassen ødelagt?

 

Jeg har sett han tafse på andre jenter også på jobben(ikke min avdeling, men hans) men sjefen min mente at han kun hadde massert de på skulderene, og ikke gått så langt som han gjorde med meg.

 

Jeg personlig tror dette er en mann som liker å tafse på jenter, og at han bør få svi for det. Jeg har også sett han klå på et par jenter når vi stod i heisen. Så ikke ut som de likte det akkurat.

 

Sjefen min mener at dette ikke er relevant, heller ikke de andre episodene jeg har hatt med han. Kun denne ene dagen hvor befølingen på de private stedene.

 

H.I

[Anonym bruker]

Min plan for videre er å forhåpentligvis bli sykemeldt og si opp, slik at jeg kan være sykemeldt i oppsigelsestiden. I mellomtiden skal jeg skaffe meg en vikarjobb mens jeg søker på andre faste jobber.

Jeg har samboer, men vi er avhengig av min inntekt også. Men det hjelper jo at jeg kanskje klarer å få inn noen tusen den perioden jeg søker jobb, ved å gå som vikar på et sykehjem jeg har jobbet før(de har alltid behov for folk)

 

Jeg har på følelsen av at dette skal ordnes i stillhet. Jeg sa til sjefen min at jeg ville snakke med henne sammen med hun som er verneombud, siden jeg fikk forskjellige råd fra de. Og jeg ville ta at de to skulle snakke sammen sånn at vi kunne samkjøre og samarbeide om denne saken. Men det var uaktuelt sa hun. Hun mente at hun hadde taushetsplikt og ikke hadde lov til å snakke med verneombudet om dette. Jeg sa at jeg gir henne lov til å diskutere min sak og at det er helt greit for meg. Men nei det ville hun ikke.

 

H.I

[prekæs]

Sjefen din er ute og kjører. Jeg vet at arbeidstilsynet har en "hotline" telefon, hvor du kan ringe og rådføre deg. Ring dit og få klarlagt rettighetene dine. Bedriften kan bli erstatningspliktig overfor deg i verste(beste for deg) fall. Hadde tatt seg ut om bedrifter rundt omkring godtok at kvinnelige ansatte ble klådd på av mannlige og mente at det fikk kvinnene bare tåle.

[Anonym bruker]

Har en sjef egentlig lov til å nekte å snakke med verneombudet på en arbeidsplass, om en sak som burde til å begynne med ha blitt tatt opp hos verneombudet?

 

Jeg skjønner ikke helt hva denne sjefen din sitt motiv for ikke å ønske å sammarbeide med verneombudet.

[Anonym bruker]

Huff ja. Og dette er et stort sykehus i tillegg. Trodde det liksom var orden på sakene.

Problemet er at jeg kan kjøre sak hvis jeg vil sa sjefen, men det kunne ta flere måneder før en beslutning ble tatt. Og da forventer hun at jeg skal være på jobb mens dette pågår.!!!??? altså det er uaktuelt. Jeg mener det er min rett til å slippe å se den mannen igjen. Bare tanken på at han nå valser rundt på huset som ingenting har skjedd gjør meg kvalm.

 

Men syns du jeg skal skrive dette "dokumentet" slik at sjefen til han mannen får dette? Personlig syns jeg det er unødvendig. Han har allerede blitt underettet muntlig så jeg forstår ikke hvorfor han skal få denne situasjonen beskrevet fra meg i detaljer på et papir. Hva skal han med det liksom?

Verneombudet sier jeg ikke skal gjøre det, for de mener at denne sjefen ikke kan gjøre noe mer da han ikke kan si han opp, men at dette må gå til høyere ledelse.

Mens sjefen min sier at jeg MÅ gjøre det for at saken skal gå riktig for seg.

 

H.I

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke

Men helt siden denne mannen kom gråtenes inn på avdelingen har hun prøvd å skyve det under teppet. Hun endret plutselig innstilling i forhold til hele saken. Fra å si at denne mannen bør få sparken og at hun skulle støtte meg hele veien, til at alle saker har to sider og det kan ha vært misforståelse inne i bildet.

Jeg misforstod ingenting! Hva han mente med det er irrelevant! Poenget er at han har befølt meg på flere private steder, hva hans personlige grunn var aner ikke jeg! Jeg følte det hvertfall som krenkende, da jeg ikke er vant med at fremmende menn tar på meg midt i arbeidstiden.

 

Men sjefens ord var: jaja det er jo deres kultur dette da. Når jeg var i Thailand fikk jeg massasje og da masserte de jo mange steder som var private, men unntatt skrittet da, sa hun.

Jeg ble helt rystet å sa: ja men du la deg frivillig ned på en massesje benk og ba om at de masserte deg. Jeg var opptatt med arbeidsoppgaver på jobben og ba ikke om noe som helst beføling.

 

Men hun mente at han ikke kom til å gjøre det igjen så det kunne jeg være trygg på. DET SPILLER INGEN ROLLE. Skal alle gjøre en sånn ting en gang da uten at det finnes konsekvenser.

Hun mente at hvis han gjorde det igjen så var han ille ute å kjøre.

Vel det er tredje gangen han tar på meg, men de to andre gangene var ikke relevante for da tok han bare på resten av kroppen, rumpa osv ikke på brystene og skrittet.

 

Nei huff jeg blir bare mer og mer forbanna av å tenke på det.

 

H.I

[prekæs]

Jeg kan dessverre ikke gi deg råd. Men er sikker på at du vil få ett godt svar hos arbeidstilsynet, evnt organisasjonen du er organisert i. De vet gangen i det, kan vise til paragrafer osv. Igjen lykke til.

[♡ A & E ♡]

Arbeidstilsynet 815 48 222.

Her har jeg forhørt meg om saker før, og de har vært behjelpelige.

trenger jo bare legge frem hva som har skjedd uten å fortelle hvem du er

[Anonym bruker]

Da har jeg vært hos legen og det gikk ikke helt som jeg hadde håpet

Hun mente at det riktige var å dra tilbake på jobb og face frykten min, slik sjefen min sa. At jeg måtte få bort den angsten jeg hadde for denne mannen. Jeg føler ikke at dette handler om angst.

Hun kunne da ikke sykemelde meg ut oppsigelsestiden hvis jeg valgte å si opp, så da står jeg på bar bakke.

Jeg kommer uansett til å si opp, men da er det to utfall. enten får jeg gå på dagen så jeg slipper å komme tilbake dit, ellers må jeg jobbe ut mai måned.

 

Jeg blir helt dårlig av å tenke på at jeg på en måte blir "tvunget" tilbake dit. Legen min mente også at jeg skulle ha sagt ifra til denne mannen mens han holdt på og de tilfellene hvor han masserte meg osv.

Og det er jeg helt enig i, men som jeg forklarte henne så ble jeg så redd at jeg ikke fikk ut et eneste ord. HUn mente at så lenge jeg ikke hadde sagt NEI så var det ikke så mye å gjøre med den saken.

 

H.I

[Anonym bruker]

dytter litt jeg.. noen som har noen råd her? føler meg helt rådvill

[Gjest]

Jeg har vært i en liknende situasjon og valgte til slutt å face frykten som du kaller det. Det er jeg glad for. Det ga meg selvfølelsen min tilbake.

 

Lykke til, jeg håper det ordner seg og egentlig synes jeg du ikke burde si opp jobben din. Hvis noen burde grue seg for å komme på jobb så er det kollegaen din og ikke deg.