Hva er positivt med stebarn?

[Anonym bruker]

At jeg elsker min stesønn som min egen. Han er helt fantastisk og siden hans pappa ikke stiller opp er jeg på alle måter pappaen hans.

[Anonym bruker]

Og hvor gammel er han?

[Anonym bruker]

Og hvor gammel er han?

[Anonym bruker]

Ingenting.... Har selv en stesønn.

[Anonym bruker]

Han er seks år. Hvorfor har det noen betydelse?

[Anonym bruker]

Ingenting, dessverre..

[Anonym bruker]

Annie 21:03 det der var også meg for noen månder siden. Men, jeg kom jeg vekk før barnet ble født. (ikke beg av andre barna). Min situasjon var helt lik din. Men, takk og lov at det er bare oss to i dag.

[Anonym bruker]

Min mann var stefar til min datter i mange år, han har alltid sett på henne som sin egen og aldri gjort forskjell. Nå er han endelig hennes pappa på papiret også da vi endelig fikk godkjent adopsjon.

 

Har vært en lang prosess og jeg vet at han ikke hadde orket å tatt den veien hvis han ikke hadde de rette far/datter følelsene.

 

 

[Anonym bruker]

Og hva har det for betydelse?

[Anonym bruker]

Det er lettere å elske en tillitsfull 4-åring enn en humørsyk tenåring...

[Anonym bruker]

man ka sende de hjem til sine egne når man får nok av dem =)

[Anonym bruker]

Tillitsfull 6-åring, skulle det være....

[Anonym bruker]

Fremfor alt veldig trist å lese dette. Tenk å sitte her og skrive at det ikke er noe positivt ved å ha stebarn.

 

Jeg forstår at det kan by på utfordringer logistisk, og mellommenneskelig, og samarbeidsproblemer med eksen, men tenk om stebarna deres visste hva dere skrev om dem. "Du, stebarnet mitt, bidrar ikke med noe positivt i livet mitt. Du er kun en last og jeg skulle ønske du ikke fantes." Det er ikke akkurat et positivt utgangspunkt.

 

Er det ikke positivt med flere søsken for deres egne barn? Er det ikke positivt med en større familie?

[Anonym bruker]

Hva om man ikke får egne barn fordi mannen allerede har barn, og ikke ønsker seg flere?

[Anonym bruker]

13:32: Da får du barn med en annen. Det er slik livet er når et par er så uenig om så viktige ting i livet. Jeg ville ikke ofret det å få egne barn for noen mann. Skjønner at du er glad i han, men jeg ville ikke gjort det.

 

Det jeg kan komme på som er positivt med å ha stebarn:

- Det er kjekt at babyen som kommer får en storebror.

- Han er en del hos moren sin, slik at samboeren min og jeg får alenetid hvis vi trenger det

- Han har en stor familie, slik at han får være med på mye, både med vår side og morens side.

- Han er en godt oppdradd og snill gutt, det er sjeldent at det blir problemer med han,

- Jeg kunne se hvordan samboeren min er som far før vi får barn sammen.

 

Så sikkert mye annet som jeg ikke kommer på i farten

[Anonym bruker]

Fytterakker'n, dette blir jeg trist og sint av å lese. Ting blir jo litt som man tillater seg å tenke om dem og hvis man tillater seg å tenke at stebarna kun er en byrde og at de ikke tilfører noe positivt i livet - ja da er det ikke mulig å skape eller opprettholde en positiv relasjon heller!

 

Jeg er mamma til en gutt som har både stemor og stefar og jeg håper håper håper med hele meg at ingen av dem ville svart på denne måten! Det er klart det er utfordrende å forholde seg til å skulle sette grenser for et barn som kan hevde at du ikke har "rett til" det, å forholde seg til at kjærestens eks bestemmer når du skal ha ferie og å forholde seg til at andre påvirker din egen kjæresterelasjon. Samtidig må det vel være noe positivt??

 

Min mann vil nok si at det er positivt å ha et stebarn som deler hans lidenskap for ManU og at det er positivt å se hvordan våre fellebarn forguder storebroren og hvordan han tar vare på dem. Han sier også at det er positivt at jeg har prøvd mammarollen fra før og har mer erfaring enn hvis vi begge hadde startet på null.

[Anonym bruker]

Han har autisme og er mildt sagt jævlig krevende. Mer enn de fleste tenåringer, så den prøvelsen vil jeg si jeg har klart allerede.

[Anonym bruker]

Det positivet med stebarna er at ungene våre liker dem så godt. De synest det er så kjekt når de kommer.

 

Det negative er lite tid og dårlig råd. Er heller ikke særlig kos å bli minnet på at han faktisk har vært gift før, liker ikke det så godt.

[Anonym bruker]

Dyttelidytt

[Anonym bruker]

Enig i at en fordel med stebarn er at man får se hvordan partneren er som forelder før man eventuelt får barn med dem selv...

 

[Anonym bruker]

 

Eller man kunne spørre om hva som er positivt med å ha barn i det hele tatt. Biologiske eller ikke, de krever mye tid, innsats, penger osv. osv.

Det er verdt det fordi vi elsker dem.

Er det ikke plass til stebarna i hjertene deres, burde dere heller ikke blitt steforeldre.

Blir trist av å lese det dere skriver.

 

Hillsen stebarn.

[Anonym bruker]

Det positivet er at jeg har et flott barn i livet mitt som jeg er glad i og som gir meg mye glede.

 

Det negativet er alt kaoset, kravene og bråket rundt som følger med....

[Anonym bruker]

Det fortrinnet man har med biologiske barn framfor stebarn er den ubetingede kjærligheten man kanskje både gir og får...

Jeg var veldig, veldig glad i mine stebarn da de var små, men etterhvert som de har vokst seg større føler jeg at rollen som stemor har blitt begrenset til å være oppdrageren og kontrollereren, fordi jeg ikke får noen positive tilbakemeldinger fra stebarna om at de setter pris på mitt nærvær i deres liv, selv om jeg har gitt uttrykk for det motsatte.

 

Men slik er det kanskje med biologiske barn i tenårene også...

[Anonym bruker]

Hei!! Jeg er bare nødt til å svare på denne, men ikke fra din vinkel, men fra meg som stebarn sin vinkel. Jeg er 21 år, og mamma og pappa har aldri bodd sammen som jeg husker... Pappa har ny kone som han har to barn med. Jeg og stemoren min har et kjempegodt forhold,det har vi alltid hatt. Jeg har bedre forhold med henne enn pappa, og vi finner på masse ting sammen, drikker vin sammen og skravler. Og hun har aldri gjort forskjell på meg og hennes unger, og det vet jeg ikke er av bare ren plikt. Jeg vet at hun er kjempeglad i meg og jeg er kjempeglad i henne.

 

I mitt liv er det hvertall bedre med en stemor, fordi hun er som en mamma for meg, bare mer venninne i tillegg

[Anonym bruker]

Kjempebra å høre om positive historier med stemødre også. Jeg tror det ofte er det vi steforeldre sliter med, at vi føler oss utenfor når det gjelder den vennskapsbiten, og bare sitter igjen med følelsen av å være en inntrenger/outsider som aldri passer helt inn, og som må inngå kompromisser hele tiden...