Hva er positivt med stebarn?

[Anonym bruker]

Tar debatten fra "mine, dine, våre" inn hit... Regner med det kommer masse svar om livsberikelse fra sånne Mor Godhjarta. Men for oss normale, de av dere som har stebarn, hva kan dere peke på i livene deres som er bedre MED stebarn enn uten?

[Anonym bruker]

"Hva kan dere peke på i livene deres som er bedre MED stebarn enn uten?"

 

Svar: Ingenting

[Anonym bruker]

Hvor langt er et tau?

 

Eller; hva slags spørsmål skal jeg provosere med nå, slik at vi får en kjempedebatt her i kveld?

 

[Anonym bruker]

Dette er forferdelig å føle, men fint lite. Kan egentlig ikke komme på noe. Det bør selvfølgelig nevnes at det ikke egentlig handlet om barnet, men hvordan faren taklet barnet og situasjonen rundt.

 

Derimot ser jeg at søsknene har stor glede av hverandre og det er jeg glad for!

[Anonym bruker]

Jeg kan heller dessverre ikke se noe ved det å ha stebarn som har beriket livet mitt. Det er snille barn, og vi kommer godt overens, men skulle helst funnet meg en mann uten barn, så vi startet med like forutsetninger.

[Anonym bruker]

Det positive med å ha deltidsbarn er jo at man har barnefri!! Men nå har jeg også egne barn som er på samvær hos sin far, så det er jo en generell fordel med å ha deltidsbarn.

 

Er ellers ekstra glad i mitt yngste bonusbarn, da det gir meg muligheten til å gi mitt ufødte barn søsken i relativt lik alder. Mitt eldste bonusbarn er på samme alder som mitt eget barn, og det er en noe jeg ikke ville vært foruten.

[Anonym bruker]

Jeg kan nok ikke kalle dem mine stebarn enda siden jeg og deres far har vært sammen i kun ett halvt år, men en dag blir de jo det :-)

Jeg er kjempeglad i dem! De er som alle andre unger, både sure og blide, trassete og lettføyde, alt som alle andre er! Vi kan kose oss sammen med å spille et spill, eller bare å spise middag sammen. Mine barn forguder dem, og de beriker virkelig deres liv.

Det som blir negativt er at min grense nok blir vanskelig etterhvert. Jeg har ikke et ønske om å kan aldri måle meg mot deres mor.uansett hva hun eller jeg gjør så er vi mamma med stor M for barna våre, å selvfølgelig skal det være slik! hva jeg kan blande meg inn i og ikke, det er det jeg ser på som den store utfordringen. når jeg er glade i barna slår jo instinktet mitt inn med både oppdragelse og omsorg. de er jo ikke hvilke som helst barn, de er jo de viktigste personene i kjæresten min sitt liv!

[Anonym bruker]

Kan du kommer på hva som er bedre med steforeldre enn uten? Stebarna har ikke noe valg når de får stefar eller stemor, det er de voksne som velger, og veldig, veldig mange ganger ville barna valgt dem bort.

[Anonym bruker]

* Du får en fiks ferdig eller større familie.

* Du får lov til å ta del i livet til barna til din kjære.

* Minner og opplevelser.

 

Har ikke stebarn selv, men hadde stesøsken. Jeg hatet de og de hatet oss.

[Anonym bruker]

Det som er positiv med stebarn, er rett og slett et ekstra barn å elske

[Anonym bruker]

Ingenting.

Ekstra utgifter (vi har ikke råd til å få flere barn pga stebarna, så jeg får kun én unge..), en eksdame som er inn og ut døra konstant, må ta hensyn til andres ferier osv osv.

[Anonym bruker]

INGEN TING DESVERRE!! :-(

 

Stedatter er tennåring, og exen hans er ex fra HELVETE... Datteren er ikke et problem i seg selv, men moren skaper hele tiden masse problemer for oss..

 

Det har vert så ille at jeg for et par år siden ble totalt utbrent..

 

Skulle gitt mye for en A4 familie, men det løpet er desverre kjørt :-(

[Anonym bruker]

Det var den typen svar jeg forventet flere av!

"Ekstra barn å elske" - give me a break! Hvorfor trenger du flere barn å elske?

[Anonym bruker]

Med steforeldre er det mange barn som har flere fordeler enn ulemper. Det at mor eller far har det godt, er lykkelig og føler seg elsket er en fordel for barna også. Steforeldre kan også bidra til oppdragelsen og til avlastning for bioforeldre, de kan introdusere nye og spennende skikker, ungene får flere presanger og i det hele tatt...

[Anonym bruker]

Blir jo skremt av å lese det noen av dere skriver

 

Dere har valgt å leve med en partner som har barn fra før. Da må dere ta konsekvensene av dette også. Barna er endel av "pakken"

 

Hvis det er så fælt som dere skriver. Kom dere ut av forholdet og finn dere en ny partner ...

 

Ooooops det blir jo litt dumt da. Da er det plutselig en selv som har stebarn.

 

 

[Anonym bruker]

 

jeg var klar over at mannen min hadde barn, men jeg visste ikke hvordan det var etter 5 år.

det er det INGEN som vet

 

og ingenting er bedre med stebarn

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Oi, høres hvertfall ut som om du ikke trenger flere barn 22.40.

 

 

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva som er bedre med å ha stebarn....

Altså det er nok mange ting som kunne vært bedre med å ikke ha, da tenker jeg på dette med å slippe å ta hensyns til den andre foreldren.

Men når man først er i situasjonen vil jeg ikke være foruten, jeg er så utrolig gla i stesønnen min. Det er som å ha en bonussønn, og det er deilig når han kommer, men det er og deilig når han drar hjem til sin mor når man er sliten etter å ha underholdt en masse.

 

Om det noen gang skulle bli sånn at det blir slutt mellom meg og min mann, så er det faktisk forholdet jeg har med min stesønn jeg er mest redd for. Han er en fantastisk gutt, men ja, det er slitsomt å skal ta seg av noen andre sitt barn, man har på en måte ikke samme rettighet til å oppdra (selv om man selvfølgelig tar en del av det)

Det er slitsomt at det er en annen voksen å ta hensyn til i henhold til ferier eller andre ting vi ønsker å gjøre.

Men alt i alt syns jeg det er mer positivt enn negativt.

[Anonym bruker]

Vi tar jo "konsekvensene"! Vi passer på barna, gir dem omsorg og kjærlighet og passer på så de ikke blir sjalu på fellesbarna, betaler ekstrautgiftene, vasker skittentøy, rer opp i senger, ordner sydenturer, har større leilighet, og er da enda i forholdet! Så hvilke "konsekvenser" mener du vi IKKE tar? Hæh? HÆH?!

Ignorante drittkjærring. Og en ting til; når man gir opp egen drøm om å få 2-3 barn fordi mannen man elsker har barn fra før, da mener jeg man tar konsekvensene så til de GRADER!

[Teline]

For min del kan jeg si at jeg har gleden av å være veldig glad i mon sønn sin søster, og hun er glad i meg. Vi ringes, tekster, sender mail og har det hyggelig. Vi ferier sammen om sommeren, ,stedatter, mammaen hennes, sønnen min og jeg. Jeg er rett og slett glad for at hun er i livet mitt.

 

Og sønnen min elsker storesøsteren sin

[Anonym bruker]

Jeg har MANGE positive opplevelser med min stesønn. Så mange at det ikke går ann og skrive ned alle.

 

En av de støste må være og se hvor glad han er i sin lille bror (halvbror om jeg skal være het korekt) og hvordan lille bror på 17mnd lyser opp når han ser sin store bror.

For meg er det alle de små øyeblikkene, som når gutten sier sov godt og glad i deg også når han legger seg. Når han kommer løpende mot meg i barnehagen og skal ha en stooor klem. Han er nå 5,5år og jeg har kjent han siden han var baby. vi har delt gleder og sorger sammen. Å jeg er like glad i han som i min egen lille gutt. Min største frykt er at jeg ikke skal få lov til å se han vokse opp og være en del av livet hans om det noen gang skulle bli slutt mellom meg og pappa'n hans.

 

Gutten har nå bod hos oss i snart to år og jeg ser frem til og følge han på skolen til høsten og alle stundene vi skal dele sammen som en familie.

 

(Bare sånn for info, han er hos mamma'n sin annen hver helg og det som gjør ting her vanskelig er guttens forhold til mamma. Savnet han har etter henne, men jeg trøster og stiller opp for han så godt jeg kan i hverdagen. desverre kan det nok ikke veie opp for det forholdet han kunne ha hatt med mamma'n sin, men når forholdene er som de er så gjør vi det beste ute av de)

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig med 22:59...

[Anonym bruker]

Det beste med stesønnen min er at han er et menneske i livet mitt, og jeg liker mennesker. Han er i tillegg veldig lik faren sin, og har de egenskapene jeg elsker hos faren. Han er et fantastisk menneske jeg aldri ville fått et så nært forhold til om jeg ikke bodde sammen med faren hans.

 

Hans mor er også et veldig bra menneske, sjarmerende og intelligent. Hun er et sånt menneske jeg godt kunne vært nær venn med, og hun og samboeren min samarbeider godt om gutten.

 

Kanskje er det nettopp dét det handler om; de er voksne mennesker som håndterer samlivsbruddet sitt på en moden måte. De lar ikke sine uoverensstemmelser gå utover barnet eller nye partnere, og resultater er to familier som fungerer harmonisk sammen. Det går faktisk an.

[Anonym bruker]

Nei, ingen vet hvordan det blir etter flere år.

Når ungene blir tenåringer og ikke er så ukritiske til voksenpersonene rundt seg.