Gå til innhold

Fortell meg en hemmelighet om dere selv:


Anbefalte innlegg

Skrevet

06.22

 

Beklager men jeg bomma på 1 og 2 tallet. Tror du virkelig noen vil juge på seg noe sånn?

Du kan jo møte meg du visst du vil så kan vi se om du blir kort løs. Mooooahhhhahahahaha

Videoannonse
Annonse
Skrevet

- Ble misbrukt av min far til jeg var 5 år (husker heldigvis ingenting, annet enn at jeg var veldig fokusert på kropp og kjønnsliv)

- Stefaren min klådde på meg på rumpa, i skrittet og på puppene fra jeg var 7-14 år. Jeg hatet han, og var ikke lei meg da han døde av sykdom. Familien min vet ikke dette og synes jeg er ufølsom som ikke viser sorg eller besøker graven hans.

- Jeg har prøvd å ta selvmord.

- Jeg er dypt deprimert og har sosial angst.

 

- Jeg finner trøst i at jeg alltid kan ta selvmord hvis livet blir for galt.

Skrevet

* Jeg er deprimert, men viser det ikke til noen. Gråter meg i søvn hver eneste natt.. kjører jeg ungene i bhg, kan jeg gråte på vei hjem, og møte venninner med det største smilet rett etter..

 

* Jeg lå med en søsteren min var ulykkelig forelsket i.. han er den ekleste og barnsligste personen jeg vet om, så skjønner enda ikke hvorfor jeg gjorde det... Ingen vet at det har skjedd! Han skrøt av det etterpå, men jeg sa at d ikke hadde skjedd, og alle trodde meg.. Skyldte på at han ble fornærmet fordi jeg ikke ville, og derfor ville ta hevn ved å skryte på seg...

 

*har sosial angst, og har panikk for å å få uventet besøk! Ingen vet at jeg stresser sånn med dette heller...

 

* Overspiser veldig, noe folk heller ikke får med seg...

Skrevet

Kjære du anonym 00.28, det er ingen trøst å ta selvmord. Tenk på dine etterlatte. Jeg har opplevd selvmord i familien og det er det tristeste vi har vært med på. Det er fælt når noen dør, men om det er av sykdom så har de etterlatte i alle fall fått en "grunn" for dødsfallet. Ved selvmord vil alle klandre seg selv for at de ikke forstod din smerte, og det kan ende med at de også klandrer hverandre som kan skape store splittelser i familien.

 

Den som tok livet av seg i min familie hadde levd et belastet liv og etterlot seg dessverre et barn. Dette barnet sliter i dag med psykiske problemer og føler at det er sin feil at forelderen valgte å ta sitt liv.

 

Snakk med fastlegen din og få henvisning til psykolog. Du kan ikke leve et godt liv med alvorlig angst og depresjon.

 

Jeg vet selv hvor motbydelig tanken er på å ha vært misbrukt, jeg har opplev det selv. Jeg hater overgriperen den dag i dag og unngår ham i alle sammenkomster, og familien gir meg inntrykk av at det er jeg som er vanskelig. Noen ganger har jeg vært ufattelig nær ved å skrike ut grunnen i disse sammenkomstene men velger å la være av frykt for at de ikke vil tro meg. Det triste er at jeg er redd overgriperen kan ha gått på sine egne barn og skyldfølelsen gjør meg gal. Dessverre er det for sent å anmelde ham til barnevernet osv fordi hans barn er i dag unge voksne.

 

Få hjelp til å takle dette snarest! Jeg kan garantere deg at det finnes mennesker som elsker deg og ikke vil miste deg!

Skrevet

Hvordan vet du at det ikke var Jesus eller en hallusinasjon?

Skrevet

Når jeg legger meg hver natt så fortsetter jeg å fantasere på den samme fantasien som jeg har tenkt på de siste årene.

Der lever jeg det livet som ville ha vært optimalt for meg: jeg har utseende som jeg skulle ønske jeg hadde, drømmejobben, det sosiale livet jeg ønsker, den økonomien jeg helst vil ha, huset, hytta og bilen jeg helst vil ha, jeg har gått ifra mannen og har samvær med barna våre - og har møtt verdens deiligste og perfekte mann.

 

denne fantaseringen skjer bare den tiden jeg legger meg, og jeg våkner om morgenen.

Er sånn passe fornøyd med livet mitt, men vil aldri slutte å drømme.

Skrevet

Jeg og mannen min har strax 2 mill på sparekonto, og begnner å bygge drømmehuset vårt til våren..."alle" tror vi må ta opp lån:)

Skrevet

Jeg har også slitt med søvnparalyse(uten hallusinasjoner), og det har vært helt jævlig i perioder :(

Skrevet

Det er jo utrolig flott :)

 

Hadde holdt det hemmelig selv om jeg hadde såpass med penger for da er det alltids noen som kommer å tigger og blir sure fordi de ikke får...........

 

Så deilig det må være å kunne bygge hus og ikke sitte med masse lån etterpå :)

Skrevet

Jeg er kvinnesaksforkjemper og rødstrømpe, men elsker porno. Ikke en gang mannen min vet det. Utad så viser jeg sterk avsky for pornobransjen og dens utnytting av kvinner.

 

Jeg skammer meg og håper det aldri blir oppdaget min pornoavhengighet.

Skrevet

Jeg er glad i porno, men liker ikke at mannen min ser på det. Er helt utrulig teit, ja jeg vet det.

Fantaserer om jentekropp og jentesex framfor mannen min.

 

Føler meg mislykket når jeg måler meg selv opp mot andre, og det kommer til alt unntatt barna.

 

 

Skrevet

Jeg har en hemmelighet som er så hemmelig at jeg ikke vil legge den ut her som anonym engang.

Skrevet

Jeg barberer brystvortene mine. I begynnelsen var det bare tynne, lyse hår, men nå MÅ jeg dessverre gjøre det :( Mannen min vet ikke om det, føler ikke noe særlig for å si det heller..

Skrevet

Jeg er heterofil, men homoseksuell. Dvs. forelsker meg i gutter, men tenner bare på jenter. Ingen vet det.

Skrevet

Vi er ganske fornøyd med å ha spinket og spart i 5 år for å realisere husdrømmen vår. Vi har levd mer eller mindre på en lønning, og kjøpt "alt" på salg. Derfor skal det bli godt å begynne å leve igjen, men har skjult sparinga vår, da enkelte blir misunnelige, som tidligere nevnt i en kommentar her:)

PS. Vi har nok til nye møbler og da!!

Skrevet

Jeg ble misbrukt i en årrekke som liten.

 

Jeg får hjelp, men syns ikke det hjelper.

 

I forhold til englepratet over her, så kan jeg informere om at jeg ofte har sett overgriper stå ved siden av senga mi. Og der og da er det så virkelig at jeg faktisk tror han står der, selv om jeg VET at det ikke er mulig (han er død)

 

Jeg drømmer om å kutte meg opp. Hele kroppen min. Men jeg tør ikke fordi mannen min ville ha oppdaget det. Jeg er nok litt "dårlig til å barbere leggene" Fysisk smerte er så deilig. For en liten stund overdøver den den psykiske.

 

Jeg tenker mye på å ta livet av meg, men tør ikke si det til lege eller psykolog, fordi jeg er redd det blir styr.

 

Samtidig vet jeg at jeg aldri ville ha gjort det, fordi jeg har barn. Men det at jeg tenker så mye på hvor deilig det hadde vært å ikke eksistere plager meg.

 

 

Jeg har vært utro, tilsto med en gang og ble tilgitt. Jeg later som om jeg angrer, men innerst ikke så gjør jeg ikke det. Jeg gjorde det i begynnelsen, men nå er jeg nesten glad jeg gjorde det. Det virker som om det var det som skulle få meg til å innse at jeg vil leve sammen med mannen min resten av livet.

Skrevet

Jeg er sinnsykt forelsket i pulekompisen min... Ingen vet det,ingen skal vite det.

 

 

 

 

 

 

Skrevet

at jeg er smått usikker på om bf er far til poden..

 

nesten helt sikker men usikkerheten ligger der (kanskje for at han maser hver gang han er sur,, tilbudt han test, men han vil ikke)

Skrevet

23.33... Jeg synes det er vondt å høre at du har så mye smerte at du vil skade deg og ikke leve mer. Ser flere overgrepsofre her sier det samme og jeg får et slikt blindt hat og raseri mot voksne mennesker som utnytter små barn på det groveste. det er så utilgivelig og ondskapsfullt at jeg har ikke ord.

 

Men- du sier det ikek hjelper den hjelpen du får.. Kan du ikek prøve å bytte psykolog? Slike ting har ofte med kjemi m terapeut å gjøre.. Og- er du sikker på at du åpner deg så mye som du bør..? Du må snakke ut all smerten, sinnet, frustrasjonen, sette ord på alt og sørge det ut av systemet ditt. Det blir ikke borte, men når du får ut alt sammen, absolutt alt- også setter ord på tanker om død og kutting, vil smerten etter hvert avta og bli til å hanskes med. Holder du det inne, blir det for høyt trykk inni deg..

 

Håper du er motivert- for deg selv, dine barn og din manns skyld å virkelig bearbeide følelsene dine. ikke noe av det du har opplevd har vært din skyld og du trenger å bli glad i deg selv!!!

 

Ønsker deg veldig lykke til.. klem

Skrevet

bestevennina mi er prostituert.. (den delen kanskje noen vet eller aner)

men hun har vært det siden vi var 14..

Pleide av og til å være med henne (satt da utenfor å ventet etc) og fikk litt av de pengene hun fikk, og så sa vi vi hadde vært på senteret etc (hun hadde det ganske strengt hjemme, og brukte meg som dekke)

Skrevet

Tusen takk for fint svar 23:50. Jeg er i startfasen i "hjelpesystemet", så jeg tenker jeg må gi det litt tid. Men forløpig så syns jeg det bare blir vondere av å gå til psykolog. Han får meg til å dra frem ting jeg helst ikke vil ha fremme. Jeg skulle egentlig bare ønske det fantes en "glemmepille" sånn at man bare kunne viske ut det som er vondt.

 

Jeg har alltid funnet en trygghet i å tenke at "dersom ting blir for ille, så kan du alltids ta livet av deg" Jeg vet det høres sykt ut for de fleste. Men jeg tror faktisk tanken har hjulpet meg. Den har liksom fått meg til å "hang in there". Nå som jeg er mamma har jeg ikke den "tryggheten" lenger. Den er skummel. Nå vet jeg at jeg MÅ holde meg i live uansett.

 

Jeg blir også så fryktelig sint. Hvorfor trodde han at han bare kunne ta seg til rette? Og hvorfor var det INGEN som greip inn. Hvor onskapsfulle er ikke mennesker som med vitende vilje lukker øynene. Feiginger! Jeg skulle ønske jeg kunne reise tilbake i tid og hente meg selv bort i fra helvete. Det er så urettferdig at jeg ikke skal få lov til å nye det livet som eller hadde vært perfekt. Det er så urettferdig at han får lov til å stjele så mye fra meg.

Skrevet

Jeg var avhengig av imovane (sovepiller) da jeg var 18.

Jeg drømmer om jevnlig om en mann fra fortiden om natten.

Jeg har røykt hasj, tatt amfetamin og kokain.

Jeg var avhengig av alkohol i tenårene.

Jeg ble voldtatt en gang av min første kjæreste og en gang av min tredje kjæreste. Den tredje kjæresten min voldtok meg i rumpen.

Jeg tåler ikke svigermor.

Langt inni sjelen drømmer jeg om et annet liv enn det jeg har.

Jeg pleide å leke "sex-leker" på førskolen med en vennine.

Jeg har panikkangst og sliter med hundre forskjellige tvangstanker hver dag.

Jeg var ekstremt trist de fire første månedene av graviditeten.

Jeg er oppmerksomhetssyk.

Skrevet

Biseksuell om man BARE tenner på motsatte kjønn vel?..

 

Hemmelighet?

Er sykt deprimert, sliter, panikkangst, MYE vondt og selvmordstanker. Men tør ikke kjenne smerten lenger så jeg fortrenger alt, noe som gjør det vanskeligere for å føle noe som helst. Da jeg gikk i kanskje 5. klasse prøvde jeg å ta livet av meg. Vet at jeg har hatt panikkangst hvertfall siden 2. klasse.. Sambo vet det, så hemmelighet, nei.

 

Ikke stor hemmelighet, men hemmelighet for nye bekjentskaper, nye kollegaer og lignende. Da jeg var 14-15 var jeg kjæreste med en jente. Noe som ikke kom i god jord hos mamma&pappa, men den tiden er over. Alt av gammel bekjentskap vet det men til nye er jeg bare flau over det.

Skrevet

Ja, dette må du nok bare gi tid. Være tålodig, det kommer til å gå opp og ned mens du er til behandling, men smått om senn vil du se at det hjelper!! Og det kommer til å gjøre mye vondt, men det er nok dessverre det som må til for at det en gang skal bli bedre. Det vil gjøre vondt å ta hull på byllen, men det blir så mye lettere for deg etterpå.

 

Jeg har utdannelse innen psykologi, så jeg vet litt om prinsippene i terapien.. Du må være åpen, motivert og sterk. tørre å konfrontere alle de vonde minnene, du må sette ord på dem, men etter hvert vil du bli herre over dem. Og forstå at du er deg, hel, og etter at smerten er bearbeidet vil du greier å leve med den fortiden du fikk. Jeg tror motgang er en del av det pensumet vi blir tildelt på jorden. Og ulik styrke på motgangen i ulike liv, for at vi skal bli utlært som mennesker (tror på reinkarnasjon).

 

Var det virkelig voksne som visste uten å gripe inn? Det er nesten like ondskapsfullt som å ta seg til rette hos et uskyldig barn.

 

Håper du bruker tiden på å lege deg selv ordentlig, møte smerten og rense den ut av systemet ditt. Det MÅ dessverre til..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...