Får vi en gjeng med drittunger??

[Twintipp og himmelblå]

Etter mye tid med mange forskjellige denne julen hadde jeg en interessant diskusjon med min søster forleden. Vi var nokså enige om jeg får si det slik.

 

Jeg synes det er så mye opptil barna i dag. Klart de skal få medvirke, klart de har en stemme som bør høres.. Men, i hampnota, så mange barn som har foreldrene sine rundt lillefingeren. Har aldri sett så mange småsjefer i mitt sanne liv.

 

I spisesituasjon f.eks, er det ikke slik at barna skal sitte pent når de spiser? Vi tuller og tøyser ikke ved matbordet, eller går ifra med engang vi er ferdige og lar andre barn sitte igjen?? Eller hvordan er det andre steder?

Kan man ikke forlange at barna skal takke for maten og bære asjetten sin bort til benken?

 

Synes bare at oppdragelsen mer og mer blir overlatt til barna.. Driver de med håndball f.eks og har mer lyst til å leke med Sandra enn å dra på trening, så er det helt greit?

Hva med å lære barna forpliktelser og ansvar? Det er ikke alltid man har like lyst til å gjøre noe, men man må fordi det innebærer et ansvar å være med på idrett for eksempel?

 

Ble mye eksempler her, men etter å ha hørt mye fra min søster også, så er jeg ikke i tvil. Mange steder er jo barna små sjefer som har helt styring på både foreldre og hushold.. Slik bør det IKKE være mener nå jeg.

 

Noen meninger??

[Mom2Two]

Gud, jeg kunne ikke vært mer enig med dere!!!!

 

Det er frustrerende mange foreldre som lar barna få altfor stor medbestemmelsesrett. Greit at barn skal høres, men det får jaggu være måte på liksom.

 

Det er ikke usunt for et barn å lære forpliktelser og ansvar.

 

Signerer 100%. Glad det er flere som har samme mening om dette.

[Mom2Two]

Jeg kan jo nevne et par situasjoner som jeg har reagert på:

 

1. Var i en dåp. De som hadde dåpsbarn har også en gutt på 8 år. I kirken hadde han ikke lyst til å være med på familiebildet, dermed slapp han.

 

2. I julen hadde vi besøk fra utlandet. Niesen vår på 8 nektet å hilse på eller si takk for gaven de hadde med. Så da slapp hun det.

 

3. Nevøen vår nektet å være med på bilder vi tok i julen. Så da slipper han det.

 

4. Utallige eksempler på barn som ikke vil ha eller smake på helt vanlig mat, som da får "spesialløsninger".

 

5. Gutter som er rundt 9 som ikke gidder møte på fotballtrening, men skal være med på alle kamper og cuper.

 

Kjenner denne listen kunne blitt veldig lang;o)

[erteposen + 4]

Jeg er enig med deg, og forhandlingsgenerasjonen har definitivt inntatt norske skoler. Alt skal diskuteres, og alle skal få si sin mening - og det er før timen har startet.

 

Det var da virkelig sånne barn før også, men jeg tror av og til vi er så opptatt av å bli likt av barna våre at det kan gå utover foreldreoppgaven. En skal absolutt la barn få bestemme, men gi de to alternativ som begge er fornuftige. Leverpostei eller kaviar? Svømmehall eller ski? Kokt eller stekt fisk?

[Twintipp og himmelblå]

Grøss og gru:-S

Ja, jeg får helt makk!!

 

Har hørt barn som sier til foreldrene f.eks: Ta av deg tøflene mamma!!!! Jaaaa, skal mamma ta av seg tøflene?? Okay da! Og dette etter de har dirigert foreldrene til å hente det ene og det andre og det tredje og det fjerde!!

WhAt????????

 

Et annet sted hvor vi leverte en gave nå, hvor det tydelig ikke falt i smak hos primadonnaen.. Skulle ikke ha slik farge på kjolen MÅTTE da vi skjønne. Begynte å sippe bak moren, og surmule.. Hvorpå moren sier: Jaa, jeg vet det ikke er fargen du liker. Men, vi kan vel bytte den?? Skal du og mamma bytte den? ( med babystemme).

Var like før jeg gikk akutt angina!!!

[Mom2Two]

Ja, det er det der med å gjøre valget overkommelig. Jeg synes ikke en 5-åring nødvendigvis er kompetent til å ta alle mulige avgjørelser, men man kan gi dem to fornuftige alternativer for å gi de følelsen av en viss medbestemmelsesrett.

 

Men f. eks i forhold til middag er jeg rigid. Hvis de ikke liker maten, så får de bare spise tilbehøret eller lignende. Får ikke noe alternativer her.

 

Jeg tror ikke under har vondt av å bli litt bestemt over heller jeg da. Alt skal ikke forhandles og diskuteres. Og jeg ønsker å være mor, ikke venninne, det betyr at jeg ikke alltid er like populær, men sånn er livet;o)

[Bunnies by night]

Amen!

[Mom2Two]

Jeg får helt angst ved tanken på hvordan disse ungene blir som voksne, jeg.

 

Hvordan pokker skal disse ungene fungere i arbeidslivet da?

 

Har hørt at man allerede ser konsekvensene av denne type oppdragelse i arbeidslivet, med unge arbeidstagere som slett ikke er vant til å forholde seg til en sjef (som ikke alltid tar deg med på råd), tidsfrister, arbeidstider osv. osv.

 

Det er jo sørgelig for ungene også. Hvem ønsker å være en drittunge?

[Twintipp og himmelblå]

Helt fullstendig enig med deg erteposen. Ofte er ikke barna istand til å ta valgene heller, for de er ikke klar over valgalternativene.

Har du lyst til å være med på fotballcupen, eller være hjemme? De vet kanskje ikke hva en cup er engang.

[Twintipp og himmelblå]

Signerer!!!!

[Mom2Two]

Godt å høre at det er flere av den gode gamle sorten;-)

[Gjest]

Småsjefer er jo en ting, men jeg er mer redd for alle de bimboliknende fjortisjentene med fem lag brunkrem og sparkel utapå der igjen som bare bryr seg om sminke og gir faen i alt annet.

 

 

[Stratos med 3 barn]

Hehehe, men som dere ser finnes jo ikke disse barna! I det minste ikke her inne Så - problem løst!

[kokosyklus]

Er SÅ enig!

 

Forpliktelser, ansavr og litt motgang er med på å forberede barna på et voksent liv.

 

Min manns og hans to brødre er oppvokst med å få penger til alt de trenger. Ingen av de har måttet ta sommerjobber, og det værste er at til tider er det blitt skrever SKOLESTILER av den ene forelderen fordi sønnen har mast seg til det eller klaget for mye.

Resultate er TRE arbeidsky voksne som ikke takler press.

Mannen min er nå kommet seg gjennom 6 års studier. Han fikk sin første jobb under studiet som var veldig lite krevende. Det tok masse krefter og han var ofte i dårlig humør. Han har nå kommet seg vedlig og tar i et tak så det holder på jobb, men hjemme tar han lite eller inget initiativ til MÅ-ting som å vaske bilen, eller skifte lyspærer etc. Ting som ikke er lystbetont blir rett og slett ikke gjort.

 

Nr 2 i søskeflokken er straks 30 år, greier ikke fullføre skole, greier ikke å beholde jobber etc. han skal tjene MASSE penger raskt, og har helt rare fromeninger om hva man skal tjene hvis man skal jobbe i en butikk. Dette sier han også i jobbintervjuer, så da aner dere vel hvordan han ligger an på arbeidsmarkedet.

 

Nr 3 er en god del yngre og i ferd med forsøke seg inn på et studie med litt konkurranse. det er fryktelige arbeidstider i yrket og han takler ikke motstand overhodet. Han har ett friår nå, og har fått seg fulltids jobb i en butikk. han må dermed låne svigersmors bil hver dag, slik at hun må gå til jobb eller ta buss. det er ikke snakk om at han kan ta buss ahlve tden eller tilby seg å kjøre henne på morgenen. Da han kommer hjemn ( han får bo hjemme for å spare penger) ber han henne smøre brødskive til han....

 

 

Jeg blir så oppgitt. Jeg tror de fleste har godt av forpliktelser både i forhold til å møte opp på håndballtreninger, eller ta en lørdagsjobb etterhvert som de blri gamle nok til det. Inkludert å ta i et tak i huset, bvåde for å hjelpe foreldrene, men også for å forberedes på hvordan man skal kunne skjøtte seg selv .

 

 

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Jeg er veldig enig med mye av det som er skrevet..... kanskje alt bortsett fra det med å bli med på bilder. Man kan ikke tvinge noen til å bli avbildet uansett alder:)

 

Mange synes jeg er veldig streng spes når det kommer til fritidsaktiviteter. Her må ungene fint fullføre det de har begynt på. Ikke starte og slutte. Jeg føler det er en viktig ting å kunne fullføre selv om det kanskje ikke var helt slik de forestilte seg det. Jeg husker noe av det kiipeste var å kjøre eldste på ridtrening hver uke og krangle hele veien frem og tilbake. Sukk.... men hun fullførte kurset.

[Mille**]

Signerer hele tråden. Har sett mange eksempler på at folk oppdrar drittunger, både i familien og hos venner, og jeg får rett og slett spunk!!!!

 

"Mamma, du lovte at jeg skulle få være først, nå blir det urettferdig for meg!" "Jada vennen, selvfølgelig skal du få være først." At ingen andre noensinne får være først er ikke så nøye, så lenge prinsesse-vil-ikke/prinsessen på erten får viljen sin. ALLTID! Grrrr

 

"Jeg liker ikke ditt, jeg liker ikke datt!" "Stakkars lille venn, skal mamma dra på burger king å kjøpe nuggets til deg i steden. Du er jo stakkars ikke så glad i kjøttkaker lille venn, men det kunne jo ikke tante vite". *stryke ømt over håret*

 

Osv, osv, osv......

 

*KLIKK*

[Twintipp og himmelblå]

He he, nei, de mødrene har ikke tid til å være på DIB, de må forhandle med direktørene sine!

 

Enig i at jeg ikke kan tvinge ungen min til å sette seg pent i soafen så mor får tatt bilder, men med litt forsterkning, så går nå det og;-)

 

Men, i dåp, ved jul etc. så hadde det ikke vært noe spørsmål engang her om å være med på bilde.

[Mom2Two]

Her er jeg uenig LOTP. Jeg mener at en 3-åring f. eks ikke er i stand til å ta en kompetent avgjørelse i forhold til om han skal være med på familiebilde eller ikke. Samme ungen kan jo bli sur for at han ikke er med når han ser bildene etterpå.

 

Av og til må foreldrene bestemme. Det er sånn det er å være barn.

[Trønderbærta]

Jeg er helt enig.

Selv så har jeg kjørt i fella, men har forhåpentligvis "oppdaget" det tidsnok til å kunne rette opp det.

Og takket være ei som sa rett ut til meg at om jeg skulle få ungene til å bli slik jeg "ville" så måtte jeg sette ned foten, og ikke være så "redd" for å være streng, jeg måtte sette grenser og gi barna konsekvenser, (jeg har nesten alltid gjort alt for barna og vært sååååå "snill" med de at de er utakknemmelige, og viser lite respekt.) så har jeg åpnet øynene og begynt å skjerpe meg. Jeg har en del arbeid igjen pga at jeg så det så sent, men er på god tur til å bli bedre :)

 

Har vært daglig leder, og hatt forskjellige unge personer ansatt, enkelte hadde vist vokst opp med puter under armene, og klarte ikke å gjøre noe på egen hånd, de var fullstendig avhengig av andre og så ikke noe selv. Flere hadde ALDRI vasket en benk eller ett gulv (16/17 år) før.

[Gjest]

Helt enig!

Men jeg lurer på om det har mye med oss foreldre å gjøre også?

 

Når en flytter hjemmefra har en virkelig mulighet til å tøye grenser. De fleste gjør det..... Spiser dårlig mat, bruker for mye penger, sover for lite, fester for mye osv (alt etter personlighet, men det er alltid noe å skeie ut på) Ting vi ikke kunne eller turte å gjøre hjemme.

De fleste skjønner at det handler ikke bare om å ikke få lov, det er faktisk ikke gøy i lengden og det påvirker oss negativt.

 

Det jeg ofte har tenkt på; er om vi ikke har hentet oss helt inn igjen? Sagt litt keitete.....

At vi har skjønt at vi ikke kan drikke så mye at vi spyr hver helg, ikke kan være oppe så seint at vi ikke klarer å våkne/fungere dagen etter. Mens alle småtingene som ikke gir et direkte utslag, har vi ikke hentet oss helt inn igjen på.

Som det å drikke brus til middag midt i uka, la barna se for mye på tv, lære dem å lure og lyge fordi vi ikke ønsker å fortelle sannheten, droppe trening, skulke skole/jobb, gå ut selv om en er syk, listen er vell uendelig lang!

 

Det er slutt på "hunden spiste leksene mine", nå har barna _mye_ mer utspekulerte svar til læreren.

Leste nettopp at barn som er flink til å "lyge" er smarte barn, men er de egentlig smarte eller er de bare "godt opplært" i faget??

 

Jeg er helt enig i at hvis dagens barn får fortsette på samme måte som de får i dag, vil vi se en stor endring på både det ene og det andre når de blir voksne. Tanken på at de skal "styre landet" mens jeg fortsatt lever er skummel!

 

Bare nå i jula har jeg - som flere av dere- sett flere skrekk eks.

Et sett med nevøer får julegaver for flere tusen av foreldrene sine. Alt annet er ikke bra nok. Gavene fra oss rynker de bare på nesen til.

Hadde jeg kunnet hadde jeg gått i bursdagselskap til dem _uten_ gaver. Men for fasadens skyld putter jeg en tohundrelapp i en konvolutt og lukker ørene for resten.

 

Det er på tide at vi foreldre går i oss selv og er beviste; både på hva vi gjør selv og hva barna våre får lov til.

[Stratos med 3 barn]

Men er det ikke slik da at vi har litt forskjellige syn på hva som er å være bortskjemt?

 

Jeg synes min nevø feks er bortskjemt eller de gjør mye rart da Han får feks boller isteden for mat. Det fører jo til endel diskusjoner med mine unger som alltid får beskjed om at de må spise mat før de får dessert (som jeg kaller boller/kaker etc). Til gjengjeld himler svigerinna mi med øynene når våre unger får brus til middagsmat I SELSKAPER, mens hennes lille engel foretrekker melk (men da altså med en muffins vedsiden av)

 

Man må nesten bare oppdra ungene slik man selv liker de og forklare de at men alle er ikke like. Alle har ikke like regler... Hatt noen runder på den der med min 3 åring. Slitsomt, men man kommer ikke unna det er jeg redd. Lettere å dressere egne barn enn å dressere andre voksene i hvertfall

[Twintipp og himmelblå]

Men, det er en stor forskjell på barn som roper: JEG SKAL HA BRUS TIL MIDDAG MAAAAAMMMMMA!! Enn foreldre som tilbyr barna brus til middag og fortsatt kan se takknemligheten over det.

 

Klart mye har med foreldrene å gjøre, men det er så usigelig trist når man forveksler medbestemmelsesrett med fullstendig kontroll!

[prekæs]

Jeg har opplevd barn som har blitt tvunget til voksne valg i foreldrenes iver på å involvere ungene. En mor og en far skal veilede og forlange av barna sine. De barna som er i en forhandlingssituasjon i forhold til alt som skjer i livet deres, har jeg en klar formening om havner i en usikkerhet i forhold til voksne valg. De har aldri blitt forklart i klartekst, heller aldri blitt fortalt om uønsket oppførsel, og blir veldig ofte unger ingen liker og føles som ett ork å ha i nærheten. I tillegg er det en forherligelse av "prøve og feile" oppdragelse som dessverre ofte blir helt feil, i hvertfall for de barna som har fått feile for mye.

[Trønderbærta]

Jeg VET at til tider (feks. i selskap ol.) så TROR mange at gutten min er svært bortskjemt når det gjelder mat, at han får hva han vil ol. pga at han ikke får det samme som de andre.

Det de ikke vet at grunnen til at han får sånn mat er pga allergi.

 

Så det er ikke alltid ting er slik det ser ut da ;-)

[Stratos med 3 barn]

Ja, enig der, men kanskje de synes de har selvstendige barn...?

 

Har en 3 åring som var på besøk i sta jeg... Han så sjokoladeskåla i seksjonen og utbrøt høylytt - "jeg vil ha sjokolade!" Ja, noen ganger blir en mor veldig stolt av "guttebassen" sin

 

Han er jo ikke så gammel enda da, men hvor ofte skal man gjenta at man SPØR, ikke forlanger? Med utviklingstempoet så langt er det noe som sier meg at det samme fint kan gjenta seg når han er 14 år dessverre....