Jeg hater å ha stebarn!!!

[Anonym bruker]

Jeg kan levende forestille meg situasjonen. Og må si jeg føler med deg.

Det er nok mange som er enig med deg, bare ikke så lett å si det kanskje for det er et ømtåling tema.

Selv er jeg glad jeg ikke er i dine sko, men forstår deg veldig godt.

Jeg tror det er enklere å være stefar enn stemor, men det er min mening da.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er nok litt egoistisk, og liker å ha kontrollen. Det er vel derfor jeg misliker situasjonen jeg er i. Må ikke være Einstein for å finne ut av det. Men følelsene sine kan man ikke styre, verken de positive (kjærleiken) eller negative (irritasjon).

 

HI

[Gjest]

Du som er voksen får bare gjøre det beste ut av situasjonen (som du gikk inn i med åpne øyne). Det er barn i bildet og de har ikke valgt situasjonen. Sannsynligvis skulle de ønske foreldrene fortsatt bodde sammen, og at de slapp å forholde seg til steforeldre.

 

Og det at du skrivet at du hater å ha stebarn, det syns jeg er direkte usympatisk ovenfor stebarna dine!

[Anonym bruker]

Jeg hatet å ha stemor gjennomoppveksten. Lyste tvers gjennom at hun ikke var komfortabel med å ha meg i hus nå og da. Følte alltid at jeg gikk på nåler, og at pappas hjem ikke var mitt hjem.

[Anonym bruker]

Det har har med innstilling å gjøre. Klart det er problemer både med barn og stebarn, poenget er at de begge er barn. Finner man seg en mann/dame med barn fra før så må man bare forholde seg til det og gjøre det beste ut av det. Jeg har valgt å se på henne som nesten min egen og lært meg å sette pris på at mitt barn har en storesøster

[Anonym bruker]

Det er sånn jeg er redd for at ungene skal føle det, selv om jeg vet de foreløpig trives bedre hos oss enn hos moren, de slapper mer av.

Men det er nettopp derfor jeg tar en utblåsning her, framfor til mannen min eller ungene.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du misliker situasjonen din så mye HI, hvorfor flytter du ikke fra mannen din da? Finn deg en annen mann, uten barn fra før av. Hvis ikke....slutt å syt.

 

Skaff deg en jævla ryggrad og begynn å bestem over huset ditt, enn å sitte og syte som en drittunge som ikke takler livet.

[Anonym bruker]

Å ja! Er det SÅ enkelt? Og jeg som trodde livet og kjærligheten var litt komplisert av og til!

[Anonym bruker]

Forstår akkurat hvordaan du har det.

 

Er selv stemor,å liker ikke det. Det går bra å jeg gjør en god jobb. Det vet jeg, jeg får skryt av svigerfamilie til å med biomor roser å skryter av den innsatsen jeg gjør for stebarnet. Men innerstinne misliker jeg hele situasjonen men,skjuler det inni meg. Mannen min er til tider klar over hvordan jeg føler det.å viser forståelse.Ting ble bedre for meg,mellom meg å han når jeg forklarte hvordan jeg føler det. I steden for å dvele ved fortiden,prøver vi å lage "våres" ting vi kan mimre over. Føler meg lite verdt når andre snakker eller prater om " ja,han har et barn fra før han ja,ja han har vært llykkelig før liksom",føler meg da som en dårlig erstattning. Selv om jeg prøver å si til meg slev at det er bedre å være den siste enn den første......

Jeg takler at han har hatt andre damer,de gjør meg ingen ting. Men denne (biomor) plager meg, fordi det har et barn(selv om de ikke var planlagt) Jeg å biomor har gode kontakt,å dirskuter/ordner opp i ting/tang klær.regler osv som har med barnet å gjøre,hun spør også ofte meg til råds ang barnet. Så jeg vet ikke egentli ikke hva som plager meg,kansje at det ikke er mitt?? Ikke at jeg på noen måte prøver å ta biomorsplass,men jeg vet jeg ikke blir bra nok? Noen dager føler jeg det slik andre dager går det heilt fint.

Å så er det den følelsen av at en må ta hensyn hele tiden,finner en på noe når stebarnet ikke her er får en dårlig samvitighet,planlegger en noe uten får en dårlig samvitighet. Det er ikke en enkel situasjon syns jeg,men jeg gjør så godt jeg kan. Å det tror jeg at de fleste gjør . Selv om noen er "ondesteforeldre" så tror jeg faktisk at det gjør så godt de kan,ikke alltid like lett å styre fornuft å følelser. Uff ble langt dette her..men men

[sånn ca]

Anonym skal du snakke om ryggrad får du stå fram med et nick, du kom med bare søpleråd også...

 

Hi. Jeg kan heller ikke sette meg inn i din situasjon. Men jeg trur det ville være smart å ta en lang samtale med mannen/samboeren din. Alle som bor i samme hus har rett til å føle seg "hjemme". Å gå rundt å irritere seg, vil bare skape unødvendige konflikter og ubehag hos barna. Dere må finne noen "kjøre"-regler som gjør at alle kan trives.

Far må også være klar på åssen ting skal foregå, og ha en plan er ikke så dumt. Pluss at det er lettere for deg som ste-mor å vite hva du kan gjøre og si.

Er Barna er såpass store, så kan det være en god ide og la de få være med å løse situasjonen, eller la de i hvertfall få muligheten til å godta evt. nye regler. Hvis dere klarer dette sammen, vil dere også knytte dere mere sammen som en familie også.

[Anonym bruker]

herregud må velge en urørt mann da vettu, stakkars unger....

 

ennå verre når baby kommer...huff, min største frykt er at min sønn ender opp med en stemor som deg,,,grøss,,,,,,,

 

er sååå glad jeg og min kjære var 1 gangs begge to...

nydelig og ha en hønefar i hus .. ))))

 

men det var mitt valg og velge en mann uten familie , jeg vil da alttid være nr 1, og du en alltid nr 2. men det valgte du jo selv,,,,

[Anonym bruker]

Håper virkelig jeg slipper å føle det slik noen gang! Jeg har gått inn i ett forhold hvor "stebarna" ikke er født enda, men ganske snart.

Jeg har ikke følt noe problem med at han skal ha barn med andre enn meg, det var jo noe som skjedde før han traff meg og alle har levd før man møtes. Jeg har tilogmed ganske god kontakt med hun ene han venter barn med, en veldig trivelig jente som jeg tror det blir helt ok å samarbeide med, jeg ønsker ikke å tråkke henne på tærne så jeg kommer nok til å holde meg litt i bakgrunnen og lytte mye til hennes ønsker.

[Anonym bruker]

Hun ene han venter barn med?? Venter han med flere samtidig?

Hu hei, du kommer nok til å få det mye verre enn meg!

 

HI

[Anonym bruker]

Synes det er trist at du føler det sånn, og håper ikke barna til mannen din merker det.

 

Har selv vokst opp med både stemor og stefar. Stefar er verdens herligste menneske, og jeg forguder han over alt! Det har kanskje noe med at han alltid har vært så god og snill med meg. Men han har alltid fått "bestemme" på lik linje med mamma.

 

Min stemor derimot, er den rake motsetning. Hadde hun prøvd å bestemme over meg, hadde jeg aldri godtatt det. Hun var alltid så nøye med alt, koste meg hos pappa, men har aldri hatt noe godt forhold til stemoren min, dette har både meg og pappas familie merket. Nå som hun har egne barn er alt det som var så nøye med meg plutselig ikke nøye lenger.. Kan være ganske vondt og har fortsatt ikke noe godt forhold til min stemor.

[Anonym bruker]

"Anonym skal du snakke om ryggrad får du stå fram med et nick,....." Wow *v*v*v*v*Ullsokk*v*v*v*v*.....fant du ikke noe bedre å si enn det? Du er ikke den første som har sagt det, så dessverre biter den ikke på meg.

 

Altfor mange sytekjerringer her inne. Takler du ikke livet ditt slik som det er, så gjør noe med det.

 

[Anonym bruker]

Du har blitt sammen med en mann som venter barn med to ulike damer?? Hjelp, jeg må bare helt ærlig si at jeg ikke misunner deg!

 

Enkelte bare skaper problemer for seg selv!!

 

HI, ikke tenk på at han har barn fra før. Mannen min var meeeeget uengasjert hele graviditeten og de første 6 mnd av gutten vår sitt liv. Han kunne likegodt ha hatt seks barn fra før, så lite imponert var han. (Det har blitt mye bedre, da). Så ikke forbind alle problemene deres med det faktum at han har barn.

[Gjest Månefuglen med twins]

Jeg er ikke stemor men jeg kan forstå nesten alle tankene dere har ... om at mannen har gjort alt før, at ditt og datt.. Jeg forstår at det er vanskelig jeg. Vi er jo bare mennesker med alt"bare" medfører..

 

Håper dere klarer å gjøre det beste ut av det...

[Anonym bruker]

Han venter med to ja, en i januar og en i mars.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe problem med det, vi gjør det beste ut av situasjonen.

Kunne opplevd verre enn å finne en som venter barn med to damer.

[Anonym bruker]

Bare å stå på, så rekker han å få en unge med deg også i løpet av 2010...Seriøst, jeg hadde ikke gått inn i noe forhold til en som hadde to gravide ekser samtidig...

[Anonym bruker]

Ja, det fins verre... en pedofil, en psykopat, en narkoman. Men det fins bedre også,....

[Anonym bruker]

Du har ikke noe problem med det, men ungene er jo ikke født ennå!

Hvordan har dere tenkt å løse det rent praktisk? Skal han ha samvær med barna? Samtidig? Hver for seg? Kommer huset til enhver tid til å være fyllt opp med andre damers unger?

 

Du er rimelig naiv hvis du tror dette kommer til å gå knirkefritt!

 

Og hva slags fyr er det som venter barn med to damer, og ikke er sammen med noen av dem? Har han sjekket seg for kjønnssykdommer? Han kan jo ikke være for glad i kondomer...

[Littbekymret]

Jeg skjønner deg veldig veldig godt!!! 

Jeg bor med en (for meg) fantastisk mann, jeg har det så fint med han og jeg elsker huset vårt!! ANNENHVER uke.... 

så kommer kidsa!!!!!! Da har jeg ikke lyst til å være her, huset blir mindre, lukter anderledes og det blir en trykket ekkel rar stemning her..... da er nemlig gutten ( på 7) ankommet !!! Å han driver med så mye rart, tisser i lekekasser, skrur opp å ned varmekabler, står opp midt på natta, vandrer rundt, «hoster» høyt, lager kremtelyder, i serier! - jeg ber om utredning - ingen gjør noe!! Slik og mye mer enn jeg sier her er det HVER gang! Jeg finner busemenner klint utover dørkarmer, nedover trappegelendere! Hvor trivelig er ikke det?? 

Jeg har voksne barn selv!

Hvor lenge skal jeg holde ut!!! Lever for annenhver uke jeg!!! 

Er det best jeg  flytter? Dette er jeg helt ærlig om til mannen min, hvordan dette påvirker min hverdag!!! Han sier : gi det til,smil til han.... jeg orker ikke forde jeg føler han får lov å bare ture frem med både stygg og dårlig oppførsel!! Skal det belønnes med smil? Hadde mine drevet sånn vill de fått irettesettelse for det! Mens han sine er hellige føler jeg!!  

 

[oslofrk]

På 9.12.2009 den 13.23, Anonym bruker skrev:

Hvis du misliker situasjonen din så mye HI, hvorfor flytter du ikke fra mannen din da? Finn deg en annen mann, uten barn fra før av. Hvis ikke....slutt å syt.

 

Skaff deg en jævla ryggrad og begynn å bestem over huset ditt, enn å sitte og syte som en drittunge som ikke takler livet.

Du hadde åpenbart ALDRI fungert som stemor. Det er ikke slik at man bør «skaffe seg en ryggrad» og bestemme i eget hus. Det er slik at svært mange avgjørelser blir kompromisser fordi det påvirker flere enn ditt barn og ditt hus og ikke minst de andre mødrene. 

[Anonym bruker]

Kjære Hi.

Jeg skjønner deg så godt! Jeg har store og små stebarn og er uendelig glad i dem, men; Det er utrolig krevende å være stemor. De har selvsagt andre regler og preferanser, de har andre ønsker og forventninger og de har en utrolig snill far - som selvsagt vil strekke seg langt for dem. Jeg kunne skrevet bok 😜

Anonymkode: 274af...e41