Jeg hater å ha stebarn!!!

[Anonym bruker]

Nei, jeg hater ikke stebarna mine (selv om hun eldste irriterer meg grenseløst i alt hun gjør), men jeg hater at det er så mye jeg ikke har bestemmelsesrett over, både når det gjelder hus og hjem, økonomi og erfaringer!

Jeg synes det er trist at barnet jeg bærer på ikke er min manns første også, alt som er nytt og spennende for meg har han liksom opplevd før.

Jeg hater å ikke vite når jeg har huset for meg selv.

Jeg hater å ikke ha oversikt over ferier og helligdager og reiser før like i forveien.

 

[OsloMor]

Bunny boiler.

[Anonym bruker]

Kanskje du hadde vært lykkeligere med en "urørt" mann....?

[Anonym bruker]

Uten tvil!

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje du ikke bør være stemor av hensyn til både deg selv og dine omgivelser?

[Anonym bruker]

Og jeg er sikker på at stebarna hater å ha en stemor og skulle helst sett at mamma og pappa fremdeles var sammen, i stedet for at de knuller på seg nye unger med gud og hvermann.

[Anonym bruker]

For seint, jeg ER stemor!

Som sagt hater jeg ikke stebarna mine, men det å være stemor. Hadde nok ikke gått inn i det med åpne øyne i dag...

[Anonym bruker]

Jeg hatet også å være stemor, heldigvis er jeg det ikke mer:-)

 

[Anonym bruker]

Tror du ikke at de merker det?

[Anonym bruker]

Merker hva?

[Anonym bruker]

Det tror jeg at de gjør. Pappa giftet seg med en ny dame da jeg var 3 år og jeg har alltid kjent at hun misliker meg. Det var ikke så artig å få seg en mann som hadde en jentunge på besøk annenhver helg.

Det ble ille da de fikk første fellesbarnet sitt, etter det nektet jeg å besøke dem. Hun stirret op meg med hat i blikket, jeg fikk ikke hilse på babyen og hun kjeftet på meg for alt jeg gjorde eller ikke gjorde.

 

Pappa er en dust, så han foretrakk å holde nykona i godt humør, så jeg ble valgt bort.

 

Med denne barndommen så er jeg fast bestemt på at mannen min og jeg skal holde sammen, vi skal kjempe oss gjennom hva det enn er.

I tillegg er vi enige om at begge skal sterilisere seg når vi har fått de barna vi vil ha, nettopp i tilfelle vi mot formodning skulle skille oss, så skal hvertfall barna våre slippe halvsøsken i hytt og pine.

 

Man trenger ikke å få barn med hver kjæreste man har, men greit å forsikre seg mot uhell. Det holder med en mor eller far til sine barn.

[Anonym bruker]

Jo, men det er forskjell på å mislike stebarna, og å mislike sin egen situasjon i det hele. Stebarna mine er kjempegreie, og vi finner på mye moro sammen. Det er meg de snakker med om ting, ikke faren. MEN, jeg mister mye av meg selv oppe i det hele, og dét er det som tar på.

De som ikke skjønner det har aldri vært i min situasjon. Men hei hvor kjekt det er å dømme andre, ikke sant??

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener, hi!

Jeg fikk nettopp vite at stesønnen ikke skal feire jul sammen med oss, men hos moren. Så da feirer vi hos hver fåre foreldre, og feirer i lag til neste år når babyen er født.

Det er hele det her med at dette er første graviditeten min, mens han har vært med på alt sammen før, to ganger!

Alle nye ting som at barnet hikker i magen, barnet sparker, ultralyd, ALT som jeg synes er kjempespennende nja'er han til, kommer ikke løpende, er ikke overbegeistret, han har jo vært med på det før..

Jeg har ingenting i mot stebarna, og jeg elsker mannen min over alt, kunne ikke byttet han ut mot hvem som helst annen, men jeg synes det er litt småtrist at han har vært med på alt av familieliv før..

[Anonym bruker]

Meget saklig, 11.33! Var det godt å få det ut?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er superkoselig å være stemor, har vært fra hun var 5 til hun nå har blitt 12 år. Man kan ikke sitte og tenke, buhu, mannen min har fått barn før. Man må fokusere på det positive. Gleder meg veldig til juleavslutning med stor jente i dag :-)

[Anonym bruker]

Å, så superkoselig for deg da!

 

[Anonym bruker]

Skjønner også hva du mener! Jeg hater at mine stebarn aldri gjør lekser, og mora bryr seg ikke om det. Jeg hater at hun ikke følger med at klærne deres er rene når de går til skolen om dagen. Og jeg hater at hun ikke kjøper klær og sko til dem som passer, men som er mange nummer for store!

Jeg hater også at mine egne barn naturlig nok savner søsknene sine når de ikke er hos oss. At de må gå med et evig savn, liksom.

 

Og jeg hater IKKE stebarna mine, vi har et veldig godt forhold.

[Anonym bruker]

Begge mine barnefedre har nja'et seg gjennom graviditetene mine selv om det var første gangen for dem, så det er ikke sikkert at det var fordi de hadde "been there, done that".

[Anonym bruker]

Godt poeng.

 

Dette dreier seg om innstilling. Personlig tror jeg også at med noen års erfaring som stebarn og mor til barn som har en steforelder i ryggsekken, så kommer man lettere inn i rollen.

 

Jeg kan ikke fatte at folk som har problemer med at partneren har en historie, en eks som fortsatt omgås familien og som de er venner med, "forferdelige barn" som ikke uten videre godtar at man "trenger seg på", kan en gang tenke på å bli sammen med en mann som har barn fra før.

[Anonym bruker]

Og jeg fatter ikke at folk ikke har problemer med noe som helst, at alt er fint og alle er snille - og det finnes ikke dårlig være, bare dårlige klær etc.

DE er det noe galt med, spør du meg!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ingen mulighet til å sette meg inn i din situasjon, for jeg har aldri vært der, hverken på den ene eller andre siden. Men jeg tror jeg skjønner hva du mener.

 

Det er ikke stebarna du har et problem med, men situasjonen rundt du syntes er vanskelig. Først og fremst må du vel tenkeat i deres hus, så er det deres regler som gjelder. Du og mannen må være enig i at dere bestemmer likeverdig når barna er hos dere. At du også har myndighet til å bestemme overfor dine stebarn når de er i deres hus.

 

Min mann har mye gjeld fra før vi møttes. Jeg tror jeg hadde satt mer pris på at dette var bidrag - det er jo faktisk fornuftige utgifter. I stedet betaler han på gammel moro jeg aldri får tatt del i. Utgifter til stebarn håper jeg at jeg kunne sett på som en investering i noe bra?..

 

Dette er min andre graviditet. Min første var det samme. Det er ikke det at han ikke syntes det er spennende, men han friker helt ut av at det er en baby i magen min. Takler ikke å holde på magen for å kjenne spark. Vrir seg og får svettetokter når jeg snakker om det som skjer inni der. Han er verdens beste pappa og gleder seg til babyen er på utsiden, men han greier ikke ta del i svangerskapet på den måten jeg skulle ønske.

 

Du syntes kanskje dette ble mye snakk om meg og mitt? Mener bare med dette å si at det er ikke sikkert ting hadde vært annerledes til det bedre uten stebarna. Alt blir ikke som det man ser for seg i sin egen drømmeverden (ikke negativt ment med drømmeverden, men man har jo alltid tanker og drømmer om forskjellige ting). Det høres jo ut som du trives med stebarna dine - kanskje du bare må endre litt hvordan du tenker.

 

(Bare tanker fra meg, kan hende jeg tar helt feil )

 

 

[Anonym bruker]

Det er da ikke snakk om at arna er forferdelige, eller at eksen bestandig vil ha en rolle i livet hans! Jeg synes ALDRI at stesønnen min trenger seg på, og han er aldri uønsket! Men at det er et problem at vi bare har han annenhver helg, og at mine barn såvidt omgås sin egen storebror, DET synes jeg er et problem!

Og at mannen min ikke får ha han boende annenhver uke, istedenfor annenhver helg, fordi "hun vil jo ha han selv" det synes jeg også er et problem!

Jeg er kjempeglad for at stesønnen min er til, men er ikke fullt så kjempeglad i situasjonen vår. Det at jeg må sitte høygravid med hyperemesis, et barn på to år, og en stesønn på seks år hjemme alene en helg fordi mannen må på forretningsreise, og hun ikke kan ha sønnen hjemme enda jeg ber på mine knær, fordi hun skal på fest den helga og det er hans tur å ha barnet.

Hadde hun vist forståelse for min situasjon noen ganger, samt at hun tillot at faren tar like mye del i hans liv som det hun gjør, DA snakker vi noe annet. Selvfølgelig er det ikke en selvfølge at hun har sønnen når det ikke passer for barnefar, men at vi skal hjelpe til HVER gang hun trenger det, og forventer det fordi han ikke har han så ofte, enda han VIL... Litt lei av kjærringa.

[Anonym bruker]

Godt flere av dere andre stemødre skjønner akkurat hva jeg mener!

Det er slitsomt å forholde seg til slike ting som lekser, klær etc. når man ikke egentlig har bestemmelsesrett.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for tankene dine, 12:22!

Du har forstått det!

 

HI

[Anonym bruker]

Get over yourself!!

 

Du er en egoistisk og selvopptatt person.

 

Du liker ikke situasjonen din, du likger ikke at du ikke har kontroll over "alt" og du misliker at mannen din har barn fra før..

Er det mulig??

 

Du har jo valgt han for den han er, lite å klage på i ettertid!