Utro

[Anonym bruker]

å skru tilbake tiden hadde vært noe:)

 

men tenk da.. jeg hadde heller gått i fra mannen min om han hadde skjult noe slikt fra meg, det er noe helt annet å gå bak ryggen på noen og skjule det hele veien.. men tenk om det blir rykte da, om noen tok bilder på festen og han såg bilde av deg sitte å flørte med en annen, eller veldig intim.. siden du ikke husker noe,hvordan kan du vere sikker på at ingen kommer til å si noe til mannen din?

 

er ikke det bedre om at det kommer fra deg.. og senere når han er mistenksom og redd så må du betrygge han at det kommer aldri til å skje igjen, dersom han blir sjalu såmå du ha forståelse for det fordi du gikk over en grense.. du må fortelle og forsikre, og være åpen. kommunikasjon er VIKTIG!

 

tenk deg nøye om, det blir tøft og hardt å komme gjennom noe slikt men jeg synes han fortjener å vite det! dere er jo ett par og begge fortjener respekt.. og jeg syner du ikke viser han respekt når du ikke forteller hva du har gjort..

 

Det er TØFT, men jeg hadde aldri tilgitt dersom det gikk lang tid før jeg fann ut mannen min var utro!

[Gjest Gul stjerne]

Neineinei,ikke si noe. Dette må du slite med selv.

 

Min x fortalte om sitt utroskap, og det ødela alt. Uansett hvor mye jeg ville, klarte jeg ikke tilgi eller glemme. Etter to år forlot jeg ham, deprimert og utslitt. I dag har vi ingen kontakt,j eg orker ikke ha med hamå gjøre.

[nasse nøffen]

ikke si noe, du vet selv at dette aldri skjer igjen.. han får det fælt om du sier det, er det ikke nok at du har d fælt??? du har jo uten tvil lært

[Anonym bruker]

Ærlighet varer lengst, uansett!! Jeg har vært på den andre siden av situasjonen, og om mannen hadde vært ærlig hadde forholdet vårt hadd en god sjanse. MEN løgn er så mye mye verre enn alt annet! Klarte ikke stole på han på noen ting etterpå... Så da var forholdet over! Han nektet også på beskyldningene, men sanneheten kommer alltid fram før eller siden. Alle kan gjøre en feil, det er menneskelig!

[Anonym bruker]

si det! han fortjener å vite sannheten!

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner opplevde at mannen hennes var utro. Hun klarte ikke å tilgi og reiste fra han. Flere år senere har hun det fremdeles ikke bra, og elsker fremdeles denne mannen (men nå er det for sent).

 

Så jeg ville ikke sagt noe. Hold det for deg selv og sørg for at det ikke skjer igjen.

 

Klem

[Gjest]

Si det til ham! Tenk deg hvor nedverdigerende det er overfor mannen din, som går rundt å tror at alt er i skjønneste orden- og STOLER på DEG!

Hva om han får høre det av noen andre? Du sier at da hadde du benektet det? Så ikke nok med å være utro, men du skal lyve for mannen du "elsker" også?

 

Gjør han den tjenesten å si det til han- slik at han kan gå fra deg- og få det bedre med noen andre- som ikke bryter tillit på den måten!

 

Det er ikke DEG det er synd på her, det er mannen din!

Håper for Guds skyld ikke dere har barn- for hvilket forbilde er du?

[Anonym bruker]

Skjønner at du har det jævlig nå, men tenk på en ting: Dersom du forteller mannen din om dette, så er det HAN som må slite med det. Dersom du holder tett, så må DU slite med dårlig samvittighet, men det er forsåvidt rett og rimelig siden det er DU som har "syndet". Å fortelle om et slikt engangstilfelle (regner med at det var en real lærepenge) vil lette din egen samvittighet, men det er i bunn og grunn et egoistisk motiv.

 

Nå høres det kanskje ut som om jeg ikke verdsetter ærlighet i et parforhold, men i noen tilfeller så er det ikke best å fortelle sannheten. Grunnen til det er selvfølgelig at det kan bli vanskelig å bygge opp igjen tilliten selv om DU vet at dette aldri vil kunne skje igjen. Det var bare sex. Ikke noe mer. Det var ikke følelser involvert, og det var verken planlagt eller ønsket fra din side i utgangspunktet. Mannen din vil muligens aldri føle seg trygg på det likevel dersom du forteller om episoden.

 

Ettersom du er "her" så regner jeg også med at dere har barn, og hvis jeg var deg så ville jeg ikke risikert et ellers godt ekteskap (?) og familieliv ved å lette en beksvart samvittighet. Særlig når sjansene for at han får greie på det av andre er minimal.

[Gjest]

Våknet du naken ved siden av han da?

 

Jeg syns du ikke skal fortelle det.

Det virker som om du oppriktig angrer det du har gjort, og at det ikke kommer til å gjenta seg.

Min mann har vært utro, han sa det ikke selv med engang men ble avslørt av meg.

Jeg skulle ønske jeg aldri visste noe, for det er forjævlig å bli bedratt.

Samtidig så er det løgnene som er værst.

Så for at du skal velge å ikke si noe, må du være 110% sikker på at han aldri vil få vite noe.

Er det en øøørliten sjangs for at det skal komme frem en dag, bør du si sannheten nå.

For løgner, det er ødeleggende det!

[Anonym bruker]

Går ikke ann å skylde på at man var for full. Ansvarsfraskrivelse.

[Anonym bruker]

Alle synes synd i den utroe her.. Å skylde på fylla hjelper ikke, du sa selv du hadde flørtet med han, hva hadde du tenkt til å oppnå med det? Selv om du ikke husker noe var det fortsatt DU som hadde sex med han andre mannen, ikke øl'a du drakk.

Jeg synes synd på mannen din jeg.

Synes synd på han som tror at alt er i skjønneste orden, mens du går å holder på en slik hemmelighet. At du faktisk IKKE er til å stole på. Og så presterer du å si at hvis han en gang faktisk får vite det, så skal du benekte sviket ditt?!

Skam deg!

Du fortjener ikke at han skal stole på deg, du fortjener heller ikke å ha det bra med ham FØR han får vite sannheten og SELV ta et valg.

Du fikk valget, nå er det hans tur.

 

Og til dere som synes hun ikke skal si noe; ville dere ønsket å ha en utro mann som ikke sa noe for å redde husfreden? At andre gikk rundt å visste at han var utro mot deg, men ingen sa noe?

[Anonym bruker]

vil du bygge forholdet videre på løgn? hvor langt kommer man med det???, i tillegg til dårlig samvittighet,? når man gifter seg, sier man i gode og onde dager... skulle ikke det gjelde selv om man er gift? jeg ville aldrig funnet på noe slikt uansett hvor full jeg hadde vert, og om det hadde vert tilfelle, så hadde jeg stått for mine handlinger og vert ærlig og fortalt det...og heller gått eller tatt konsekvensene og jobbet med det.... aldri i livet om jeg ville levd i et forhold bygd på løgn,,, har ingen samvittighet for deg, du må selv stå for dine handlinger... men hvor stor og ekte kjærligheten deres er vil jo vise seg om du forteller det, er det den store kjærligheten, så vil dere overleve det og kansje stå sterkere sammen etterpå... men det kan ta tid.....

 

[Gjest]

Som jeg svarte over her, jeg skulle ønske jeg ikke visste om min mann sin utroskap.

Kanskje fordi jeg skulle ønske det aldri hadde skjedd?

Men hva godt fikk jeg ut av at jeg vet det?

Selvtillit som knakk, stoler ikke på han, søvnløse netter osv.

 

Jeg syns han skulle ha lidd i stillhet, men når han var så dum at han kom hjem med synlige bevis ble jo det vanskelig desverre!

Så lenge HI vet selv at dette var ett engangstilfelle, hun angrer dypt & inderlig syns jeg ikke det er nødvendig at samboeren skal få vite hva jævlig hun har gjort.

 

Men hun må teste seg for alle sykdommer, og om hun vet at det er en ørliten sjangs for at han skal få vite det må hun si det til han nå.

Og være 100% ærlig.

 

Jeg ser hvorfor mange mener han skal få vite sannheten, men noengang så er det faktisk slik at det man ikke vet har man ikke vondt av.

Når man har en familie, så er det så mange fler det går utover enn "bare" de voksne parter. HI kan ødelegge en liten familie, ved å fortelle dette nå. (burde hun kanskje tenkt på før, men det er uansett for sent å angre seg nå. Gjort er gjort!)

 

Han har rett til å ta ett valg ja. Men hva om valget hans blir å bli ved hennes side, pga barna? Mange vil strekke seg langt for at familien skal fungere, det også om man må gjennomgå ett lite helvette selv med følelser som svinger fra sinne til tårer.

[Anonym bruker]

huff jeg syns synd på deg.. Og mannen din.. Er så forferdelig vondt å ha sviktet den man elsker høyest.. Det er umulig å si om du skal si det til han eller ikke - noen setter pris på ærligheten i seg selv, mens andre ikke kan leve med vissheten.

 

Jeg var utro mot eksen min, og valgte å ikke fortelle det.. Ble skikkelig nedbrutt, fikk dårlig selvtillit og kunne begynne å gråte ut av ingenting. Klarte nesten ikke å sove om natta lenger.. Eksen min syntes det var vanskelig å se meg forandre meg på den måten. Forholdet vårt fikk en skikkelig nedtur. Så, 8 mnd senere under et av mine sammenbrudd, kom det til slutt fram at han hadde visst det nesten hele tiden!! Hadde bare ventet og ventet på at JEG skulle fortelle han det, så han kunne føle at han kunne stole på meg igjen.. Men det hadde jeg altså ikke turt å gjøre, og forholdet gikk i vasken etter et par år pga manglende tillit.. For min del nå, så er jeg nesten glad for at jeg har gått gjennom dette før, for nå kan jeg faktisk VITE at jeg aldri ville vært utro igjen, mot han jeg er sammen med nå Jeg vet hvor mine grenser går.. og det virker som du har fått samme ubehagelige erfaringen nå...!

 

Det som var så rart var at jeg var utro i syden, og fortalte det ikke til noen jeg kjenner. Fyren var norsk, men fra en helt annen del av landet. Eksen min hadde fått høre det av noen som kjente noen som kjente han, hvis du skjønner... Så det er alltid en sjanse for at mannen din finner det ut - og da må du plutselig svare for både utroskap OG løgner...

 

En forferdelig situasjon du har kommet deg oppi, men ønsker deg virkelig lykke til. Og når du har tatt et valg om hva du skal gjøre, så ikke tenk noe mer på "hva hvis..." Er så vanskelig å vite hva som er rett og galt nå.

 

klem fra mai09-baby

[Anonym bruker]

Ikke si noe! Det vil bare føre til at dere begge får det vondt, og forholdet vil kanskje ryke. Om du er 100% sikker på at dette aldri vil skje igjen så burde du holde kjeft og slite med det på egen hånd.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke fortalt noe, men heller slitt med det selv, da er det kun deg det gjelder. Har du barn i tillegg så blir også de skadelidene, hvis du forteller mannen noe. Jeg har vært på begge sidene, og jeg dveler ikke med at jeg ikke visste hva min første samboer drev med, selv om mange andre visste, uten å fortelle meg det. Jeg var selv utro med pappaen til mine to eldste barn, han har nok i ettertid forstått det, men han har aldri bragt det på bane. Jeg slet nok mer med det, etter at forholdet var over, enn han, men jeg kan love deg at det hadde blitt ett "helvete" hvis han hadde oppdaget det da vi fortsatt var samboere.

[Anonym bruker]

Helt utrolig at dere aldri lærer. Sannheten kommer alltid for en dag!

Og da ble den vonde sannheten mye verre og ett helvete. De som ikke forteller om sin utroskap gjør en storslagen og idiotisk feil! Skjerp dere!

[Anonym bruker]

De som klarer å leve med å ha vært utro er noen kalde drittsekker uansett kjønn! Fortjener ikke noenting så lenge de holder kjeft!

[Anonym bruker]

Og du tror du hadde hatt det bedre om du fikk vite det etter 10 år i samme seng med mannen som var utro med deg!? Da har en faktisk kastet bort 10 år med en løgnaktig drittsekk!

[Anonym bruker]

Din tabbe, ditt problem. Ikke påfør ham smertene ved å la ham vite.

[solei]

Jeg har opplevd utroskap og heldigvis fant jeg det fort ut. Hvordan kan noen råde om å holde kjeft? Hvem vil virkelig bli ført bak lyset i årevis?

Utroskap er jævlig uansett når du inderlig elsker noen. Om minn mann var det håper jeg for guds skyld at ingen av dere visste det og holdt kjeft.

Sannheten kommer alltid for en dag. Og uansett vil jeg aldri en gang til leve med en drittsekk, Selv om jeg ikke visste noe. Snakk om falskt samliv!

[Anonym bruker]

Så hun skal ikke si noe for da kan hun ødelegge mye? Hun HAR ødelagt mye! Å ikke si det er bare værre.. Jeg hadde villet vite.Jeg hadde forlatt han, for hadde ikke kunnet stole på han, men jeg synes jeg fortjener å være sammen med noen jeg kan stole på! Og kan jeg ikke stole på han, ja da vil jeg vite det så jeg kan komme meg bort fra han med en gang!

[solei]

Hva om du fikk vite det 2år etter da Nissetøsa?. Da tror jeg du hadde fått det mye verre. Og er en utro så er det alltid noen som vet. Kanskje holder de kjeft i noen år .....

[solei]

For meg spiller det ingen rolle om vi har barn. Jeg kommer aldri til å overleve i ett ekteskap om min mann var utro. Jeg hadde vært en nevrotisk og mistenksom bitch uten like. Og min familie fortener en mann og far vi kan stole på. Så kynisk er jeg faktisk! Jeg har som sagt opplevd utroskap en gang og reiste på dagen. Hadde glatt gjort det igjen.

[Anonym bruker]

Jeg har vært utro, men han fikk vite det. ( Jeg kysset en annen fylla, men dog) Vi er fortsatt sammen.

Det var også i fylla, nå vil han aldri at jeg drikker uten han tilstede.

Jeg ville ha sagt det. Sannheten kommer for en dag vettu!! Velger han å tilgi er det fint, hvis ikke så hadde jeg skjønt han godt.

 

Ser dte er mange damer her som synes det er greit å holde kjeft om det og bare håpe på at han aldri finner det ut. Hva om det var en omvendt situasjon. Ville ikke dere ville visst det om mannen deres var utro? Selvom det bare var en gang..