Gå til innhold

et lite hjertesukk fra en sliten pedleder.....


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

jeg er så sliten av å

 

- måtte gjennta beskjedene 10 ganger før barna hører etter

- måtte si hver eneste dag at man putter ikke dorullen nedi do

- måtte si hver eneste dag at man putter ikke papir i vasken og setter vannet på fullt = overrsvømmelse

- Veilede foreldre som ikke klarer å ta anvar for sine barn

- gå rundt med klumpen i magen, skal jeg melde til barnevernet eller ikke....?

 

 

og selvfølgelig en haug med andre ting....

 

men jeg er også så takknemlig for

- alle de søte små rakkerene jeg får se hver dag

- alle de gode klemmene jeg får

- alle de morsomme kommentarene jeg får

- alt det morsomme de gjør. som når de putter dorullen i do, og de kan ikke skjønne at doen ble tett i dag igjen...de ser så forskrekket ut....

- Så spente og giret de er når vi trekker kalenderen nå i Desember

- at jeg kan gjøre forskjell for et lite barn. At pga meg får han/hun hjelp hjemme.

 

Så selv om jeg ofte tenker at jeg orker ikke jobbe på den hektiske avdelingen mer.... så tenker jeg jo, jeg orker det fordi jeg er så glad i barna. Ingen kan noensinne komme å si til meg at man ikek skal bli føelelsesmessig engasjert i barna. For det går ikke an. De barna jeg føler ikke har det bra hjemme har jeg bare lyst å ta med meg hjem... men det går jo selvsagt ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

*rekker opp hånda* Det er min som putter dorullen i do! Og tetter vasken. Og river dasspapir i småbiter over hele gulvet så det ser ut som man har en rotteinvasjon. Og så er det hun som stikker av med håndspriten for å desinfisere seg, og som vrir seg som en orm og kliner bæsj over alt når du skifter bleie.

 

Unnskyld, men om det er noen trøst så har hun tettet doen vår også... :/

 

Jo, det er forresten også hun som snur med et fornøyd hvin og løper over på naboavdelinga når jeg kommer og henter, og som stikker av som en rakett igjen hver gang man slipper opp grepet under påkledningen, sånn at henteritualet vårt tar minst et kvarter hver dag.

 

Men jeg tror hun står for noen smil og gode klemmer i løpet av dagen også, så jeg håper jo at det veier opp littegranne :P

 

 

...jeg er imponert jeg, over de som greier en liten bråte med sånne småttiser i timevis hver dag. Jeg hadde ikke vart ei uke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roheryn er rød på nesen

 

hehehe... man må bare se humoren i det..;) hun høres faktisk helt ut som noen av de barna jeg har på avdelingen. og for å si det sånn, selv om de gjør mye tullete så er de faktisk de mest sjarmerende... de utrolig uskyldige øynene de setter opp når de blir tatt på fersken er jo bare døds hærlige..... og selvfølgelig, jeg skal aaaaaaaaaaaaldri gjøre det igjen. hihi. 5 min etterpå er de på vei på badet igjen. hihi

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kjenner meg også igjen her ja. Har en fantastisk og utrolig slitsom jobb, men det som legger sten på byrden er vel egentlig folks holdninger til yrket. Også er det veldig leit om en ikke får kommunikasjonen med foreldre til å gli. Heldigvis er det mest positivt:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei slitne pedleder!

 

Kan du utdype ; veilede foreldre som ikke klarer ta ansvar for sine barn??

Hvordan føler du de barna har det, de som du ønsker å melde til BV?

Og har du tatt det opp med foreldrene det du opplever som ansvarsforsømmelse?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bhgtanter trenger da ikke svare den type spm .

Dem bare "vet" alt som er bra for barn og foreldre. Har tatt pedagogisk utdannelse og dermed blitt en slags gudinner som foreldre bør vise oppmerksomhet, lytte med stor respekt og frykt (for BV).

 

Har du ikke forstått enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siuslu

 

veilede foreldre - Her er det jo utrolig mye jeg gjør da. men eksempler er

- grensesetting - f.eks selv om barna gråter når du sier det er middag så kan du ike lage vaffler og gi dem i stedenfor.....

- kosthold - hvilke mat bør et barn spise? er det bra med loff med sjokolade til frokost hver dag? jeg er ingen kosthold ekspert men noen ideer kan jeg komme med......

- Klær - hvilke klær bør barna ha? eller rettere sagt, hvor mye klær bør de ha på seg. jeg driter i hvilke merke klærene har.. men barn amå ha varme klær på vinteren. når det er 1-2 grader bør barna ha strømpebukse på seg f.eks...

et eksempel er jo også at barna kommer i bhg med f.eks tøfler, sandaler osv midt på vinteren i øsende regn.... dette går jo på grensesetting og da.....

 

De jeg ønsker å melde til BV føler jeg jo selvfølgelige ikke har det bra hjemme. At foreldrene ikke klarer å ta seg av barna på en ordentlig måte.

Nå er jeg midt oppi en BV sak. og selvsagt må jeg ta det opp med foreldrene. jeg starter jo stortsett med å ha samtale med dem der jeg gir min beskymring og gir dem en sjanse til å ordne opp... om jeg ikke ser en bedring etter ca 2 mnd så er det ny samtale og mest sannsynlig blir det da meldt.... men uansett, så gir jeg beskjed til foreldrene om at jeg melder og hvorfor..... jeg skal jo trossalt ha daglig kontakt med disse foreldrene i etter tid....

men det er jo ett unntak, og det er når jeg tror det er fare for livet og helsen til barna om jeg sender dem hjem. da vold og seksuelt missbruk... jeg har enda ikke vært i en slik sak, men da skal man ALLTID ringe BV og politiet først så kommer de og henter barna i bhg......

 

HI

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja i mange tilfeller blir en utdannelse et påskudd til maktkåthet.

Spesielt utbredt blant kvinner, da de fleste har en typisk jentegreie med å snakke først å tenke etterpå :o)

 

Generelt har pedagoger uten alternative tenkebaner og reflekterte liten respekt hos meg.

Man blir ingen god leder av å lese bøker, men man blir en god leder ved å ha erfaringer fra mange ulike mennesketyper, situasjoner o.l.

Og mange år på baken. En høy EQ ispedd gode doser SQ og IQ burde være minstekravet til å overhodet være i nærheten av å skulle påta seg en så viktig oppgave som å være med å oppdra våre barn.

 

Desverre er snevert syn og trang i nøtta god beskrivelse på dem som ikke klarer å tenke ut av sin A4-boks.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

anonym 20.15

 

Hva feiler?stått opp med feil fot først i dag?

det er vel ingen som "truer" med bv?det er jo uansett ikke mye "makt" man har i en bv sak som barnehage ansatt.... man får INGEN informasjon om hvordan det går i saken om ikke foreldrene selv forteller det..... er jo ingen kjekk sak for meg å melde noen til bv. er jo det vi faktisk får pes for.. at vi melder ALT for lite......

 

Og du anonym over....

 

ja er ikke kjekt når man ikke får til den gode tonen med alle foreldrene. er jo faktisk viktig at man har en god tone. det er jo faktisk snakk om det kjæreste dem har... ikke skjønner jeg da hvorfor de ikke er interessert i å høre f.eks hva barnet har gjort på i dag, ikke tar med segtingene barna har laget.det blir liggende på hyllen i mnd. osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gir altså en ultimatum til foreldre fordi du vet hvordan de har det hjemme. Har du en overvåkningskamera der?

 

Hvem i all verden har gitt deg den retten å presse foreldre på denne måten? Vi snakker om folk som du ikke vet en dritt om, og dine påstander baseres på det du SYNES du ser feil hos deres barn.

 

Et barn kan ha oppføre seg "rart" i bhg av 100 grunner, som oftest fordi miljøet der er preget av idioter som deg.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da snakker vi ikke lenger om uansvarlige foreldre, men omsorgssvikt.

Men jeg blir litt irritert når du skriver at du "føler" de ikke har det bra hjemme. Har du en sjette sans? Eller "vet" du at de ikke har det bra hjemme?

 

Når det gjelder nugattien skal jeg komme med en liten historie til deg, slik at du kan se alternativt på denne usunne greia :)

Min sønn er prematur, han har i perioder så liten matlyst at han går ned i vekt. Når han er så dårlig til å spise, får han både søte kjeks, nugatti, pølser, pizza, pommes frites, ja alt som er usunt men apetittvekkende. Dette er fordi "spisevegringen" ikke gjelder trass men rett og slett psykiske spisevansker. I andre perioder har han matlyst og da får vi i han grovt brød og frukt, grønnsaker etc.

Poenget mitt er at selv om det er "pedagogisk riktig" at alle barn skal ha grensesetting når det gjelder mat, er ikke våre barn født "riktige".

De er forskjellige. Mange, inkludert meg har slitt med matlysten til mine barn og opplevd at for å få i dem noe som helst må man ty til ting som er usunt, men som faktisk inneholder litt næring og kalorier.

Spiseproblemer hos barn er veldig utbredt og i de færreste tillfeller får man noen diagnose på det. Man får tutet ørene fulle av "grensesetting" og at man skal nekte dem all annen mat hvis de ikke spiser det du tilbyr dem, av helsesøstre og pedagogisk riktie mennesker som deg.

Sannheten er at for mange hjelper det ikke å "sulte" barna sine.

Min sønn spiser absolutt ingenting dersom han ikke får noe som vekker apetitt i de periodene han spiser dårlig, og da varmer morhjertet mitt når jeg ser han klarer å få ned ei nugattiskive til lunsj hver dag. Det er en stor seier det. Og nødvendig.

 

Jeg håper du som pedagog setter deg inn i det som er sannhet og virker reelt, og ikke lar denne sjette sansen din ødelegge for voksne og barn.

Men jeg håper og tror at når du iverksetter slike drastiske tiltak som å innvolvere barnevernet, at du har prøvd en rettferdig dialog med foreldre- og mislykkes.

 

Dessuten er det fryktelig med barnehager, der man legger fra seg masse varmt tøy og personalet ikke tar nok tøy på ungene dine når de er ute.

I vår barnehage er det jeg som veileder personalet og ikke omvendt.

Ikke alle gjør en like god jobb. VICE VERSA =)

 

lykke til med ansvaret :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siusiu

 

Jeg kan jo aldri vite hvordan barna har det hjemme. men når foreldrene forteller meg ting de gjør hjemme, barna forteller små ting som skjer hjemme så "føler " jeg at de ikke har det bra hjemme.

Selvsagt er det mange grunner til at barn oppfører seg anderledes enn "normal barnet".... men det er jo da man må ha dialogen med foreldrene og høre hva som skjer hjemme. Hvordan er barna hjemme? dette er noe jeg jobber sinnsykt mye med.

 

av alle personer så skjønner jeg veldig godt at du gir sønnen din den maten du vet han spiser. og det er en HELT annen sak enn de jeg referer til. de barna er barn som like ALL mat... Dette vet jeg fordi vi har smørelunsj eller middag hver dag. og da har vi ALDRI sjokolade...men det er disse barna som spiser skive på skive med leverpostei, skinke, makrell osv.... hvorfor må de da ha sjokolade på skiven? for min del bryr jeg meg egentlig ikke så mye om hva barna spiser generellt sett, men noen barn reagerer veldig på sjokoladepålegg. de blir helt hyper etterpå og klarer ikke å konsentrere seg spesielt den neste timen...

jeg er helt i mot at man skal tvinge barn til å spise. Har jobbet med folk som lar barna sitte igjen en time etter lunsj fordi de SKAL spise opp. Det nekter jeg å gjøre. syns det er horribelt. er dem mette så er dem mette. Selvfølgelig om dem kun har tatt en bit av skiven så sier jeg at de godt kan ta et par tygg til. men om de nekter helt så lar jeg dem slippe.....

 

F.eks så har jeg i den saken jeg er inni nå fått hør om en hendelse hjemme. Det er jo ikke alltid det er like lett å vite om det er noe dem finner på eller om det er ekte.... jeg skrev den historien ned, historien ble fortalt på nytt til meg etter noen dager. og da spurte jeg enda litt mer om omstendighetne rundt. jeg skulle tilfeldig ha samtale med foreldrene seinere denne dagen. jeg tok med meg boken min og leste opp hva barnet hadde fortalt meg. Foreldrene fortalte meg da hva som hadde skjedd.... Men jeg følte at det var mer som lå bak.... etterhvert kom det mer " historier" fra barnet og i tillegg begynte barnet å oppføre seg mer og mer aggressiv og voldelig.........

for å si det sånn, samtalen med mor og far var IKKE noe kjekk når jeg måtte informere at jeg kom til å sende en bekymringsmelding til BV. Dette er foreldre som jeg alltid har hatt en veldig god tone med. men HELDIGVIS så har de ikke vært sinte på meg. jeg tror det var godt for dem på en måte fordi de har nok innsett lenge at de trenger hjelp.... men ikke turd å søke hjelpen selv.

 

ja skjønner godt at man blir sint om man ikke tar på det varme tøyet.. det har jeg som mor irritert meg grønn over før og....

Men jeg er så redd for at ungene skal fryse at jeg er mer på grensen til å kle på dem for mye nå på vinteren. jeg må ofte gå runden rundt og ta av dem en genser osv fordi det var jo litt varmere enn jeg trodde....men det er jo meg. det er jo sinnsykt mange forskjellige barnehage ansatte, så noen kler nok lite på dem og andre kler for mye..... sånn er det bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hi har jo gjort greie for at hun først snakker med foreldrene og gir dem muligheten. Det hun skriver her kan selvsagt tolkes i øst og vest, men når hun bruker nugatti som eksempel så mener hun helt garantert ikke tilfeller som ditt. Jeg regner jo med at du som oppegående forelder informerer barnehagen om utfordringene dere har med sønnen deres og mat? En blir jo kjent med foreldre og barn og jeg tviler på at det er mange pedagoger som går rundt med holdninger som sier at alle som gir nugatti på skivene er uegnede foreldre?

 

Og nei, alle barnehageansatte er ikke flinke på alt, noe må erfares og andre ting krever kunskap og engasjement. Alle er ikke egnet for å jobbe med barn, og det er mye foreldre kan bedre i forhold til barna sine enn ansatte i barnehage.

 

Jeg er ped-leder, og jeg tar med ytterklærne som barnet mitt skal ha på hver morgen. Det er fordi jeg vet at mange er sløve og tar på støvler når gore tex er bedre, eller velger stivt regntøy når en føyelig dress holder mer enn bra nok. Jeg har lagt høyere standard i forhold til kost enn de fleste barnehage-ansatte jeg har truffet, og har tilegnet meg mye kunnskap som mor som jeg ikke hadde som bare pedagog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

anonym 20.47

 

hvor gir jeg dem et ultimat?

jeg skjønner uansett ikke folks frykt for barnevernet.... Om man ikke føler man gjør noe galt med ungene sine, har det da noe å si om de kommer innom for en prat? er jo ikke som at de kommer innom og tar med seg barna dine liksom... føler liksom at du er litt redd for å komme oppi en slik sak fordi du kanskje har noe å skjule?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

anonym 21.14

 

Ja helt enig i det du sier med nugatti. jeg vil jo tro at om man har et problem med barn som ikke spiser så er det noe vi i bhg blir fortalt........

 

jeg lar også være å ta med f.eks støvler til ungene mine fordi det er mange som tar på støvler uansett selv om goretex skoene er like vanntette..... og i tillegg mye bedre for foten...jeg kler på barna på min avdeling på samme måten som jeg kler på ungene mine....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver jo at foreldrene får ca 2 mnd å gjøre ting bedre, ellers blir anmeldt.

 

Og følger du ikke i media, ser du ikke hvor mange saker blir feilbehandlet og hvor mange barn lider på grunn av det?? Lever du på en rosa sky? Selv om barna har det godt, så kan familien bli feilvurdert av saksbehadlere, psykologer osv. Tror du virkelig er så enkelt??

 

Jeg har ikke noe å skjule, drittkjerring. Blir bare kvalm av deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du siusiu må ha vært uheldig med de du har møtt på din vei, virker jo som du mener at pedagoger og helsesøstre er noen udugelige folk som ikke klarer noenting og som du kan belære om både det ene og det andre. Samtidig klarer du å få vridd det meste som er blitt skrevet til at det kan være problematisk.

 

Håper du får noen positive møter etterhvert også slik at fordommene blir litt mildere.

 

Pedagogikken har ikke bare en retning for hva som er rett og galt. Og pedagogene er vel neppe så sneversynte at de nekter et barn som virkelig trenger det å spise visse ting som kanskje blir sett på som usunt.

 

Veiledning av foreldre er faktisk en del av jobben, ikke dermed sagt vi skal plukke bort alt vi ser som vi mener er feil. Mange foreldre ønsker faktisk veiledning på en rekke områder. De spør om råd og tips i vanskelige situasjoner og vi samarbeider så godt vi kan med foreldrene. Vi står ikke med en belærende pekefinger som sier; kjære deg det der går ikke ann, du må jo gjøre slik. SAMMEN med foreldrene kommer vi til løsninger. F.eks. ditt eks med maten.

 

Hva barnevernssaker angår er vel det noe av det vi ikke ønsker å komme i. Det er tøffe tak, tøffe prosesser. Vi har retningslinjer å gå etter i forhold til dette, og i alle tilfeller kan en ikke være helt sikker. Men vi har en plikt til å få saker undersøkt. HI mente vel aldri at hun anmeldte foreldre bare utfra en følelse om at noe er galt. Det sammen med det man ser og hører i hverdagen gjør vel utslaget.

 

Når det er sagt vet jeg likegodt som alle andre at det er stor forskjell på pedagoger, akkurat som det er forskjell på folk som jobber i andre yrker.

 

Til sist så har jeg ikke lest alt, og det burde jeg antakelig for å ha noe å si.. Ville bare få frem visse ting, så om jeg har misforstått, mistolket, satt ord i munnen din eller lignende så skyt meg gjerne.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne annet enn at de som er mest hysteriske føler at de har noe å skjule, eller at deres måte å gjøre ting på ikke tåler å bli tittet nærmere på.

Er det ikke flott at noen ønsker det beste for barna våre og som sier fra når ting ser ut til å ikke være helt som det skal? Er det så vanskelig å ta imot et råd på veien?? Om du ikke er enig, så er vel ikke det noe å lage noe spetakkel ut av?

 

Til deg HI; Fortsett som du gjør, vi er mange foreldre som er utrolig taknemlige for at de som ser ungene våre hele dagen er oppriktig opptatt av hvordan de har det og er årvåkne for tegn som kunne tyde på at de ikke har det bra. Og "ser" dere noe som viser seg å ikke være noe problem, ja så glemmer vi hele greia.

 

Og brødhuer som tror at alle norske foreldre vet hva som er best for ungene sine er EKSTREMT naive og uvitende! Mange vet, men det er mer enn nok eksempler på de som ikke har peiling. Og da må noen si fra, for ungenes skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare en ting å si.. man skal ikke undervurdere magefølelsen! Husk nå på at de som jobber i barnehagen ofte ser barna mer enn det foreldrene gjør når barnet er våkent, så de får med seg bra mye av det barnet både sier og gjør! Og jeg tenker at det er deres jobb å reagere dersom barnet sier noe som kan høres mistenkelig ut, dersom de plutselig endrer adferd, ikke spiser, ikke leker med de andre, har vondt noen steder! De SKAL reagere!! Det må da være bedre å reagere en gang for mye enn en gang for lite...

Tenk på hvor utrolig vanskelig det er å ta opp noe slikt med foreldrene.. hvor mange tror du ikke overser handlinger fordi de er redde for å konfrontere foreldrene, redde for å ta feil..

Jeg beundrer jobben du gjør HI, vær stolt av magefølelsen din!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber selv som ped leder og noen ganger får man følelsen av et det er noe som ikke stemmer. Det handler om barnets adferd, om måten foreldrene opptrer i henting og bringing, mat, klær, renslig som gjøre at man begynner og stusse om det er noe mer, vi har jo plikt til å være beskymret. Man får jo høre i media om at skole og bhg er for slappe til og melde om mistanke om omsorgssvikt ol. Så det er vel bedre å bli beskymret noen ganger for mye enn en gang for lit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har også plikt tenke med hodet og ikke påføre foreldere og barn unødvendige problemer.

Hadde du hatt hjerne forstå hvor belastende er for en familie få BV på døra, så hadde du forstått at bekymre seg en gang for mye er FOR mye.

 

Men som sagt kreves en velfungerende hjerne for det!!

 

Det kommer få bekymringer fra skole/bhg fordi barn flest har det godt. Finnes da hysteriske politikkere som oppfordrer til at Norge skal bli en stat av angivere, der foreldre blir trakasserte av "fagfolk" som tror har rett til å opptre som samfunnets agenter. Skjerp deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette innlegget fra HI er litt på kanten, det er ment å provosere og mange lar seg provosere. Men aldri i livet at noen klarer å jobbe med slike tanker hver dag. Dette er et protest innlegg, et hjertesukk. Man kan føle det slik og være oppgitt, men man er ikke slik.

 

Om en makt kåt pedleder innkaller BV på normale foreldre, eller tilkaller ppt pga de ikke klarer å holde makten på avdelingen, hvem tror dere det går utover?

Selvsagt: pedledreren.

 

La HI få kalle inn alle hun bare vil, la henne tro at det er smart å gi normale foreldre frister på 2 mnd å bli slik som hun ønsker. La henne leve i sin egen vrang verden. Det beste i denne saken er å bare være stille, la vedkommende om det er en, kjøre seg selv ut i grøften, da blir det sykemelding og hun som må under lupen : )

 

Hvilken bhg vil ansette en som driver på slikt? De vil jo få et ekstremt dårlig rykte pga denne personen og ryktet vil forfølge personen. Om en av mine venner hadde blitt innkalt til BV, da skulle det ha blitt et leven. Hadde alltid advart alle jeg kom i kontakt med, som hadde befattning med en slik person om å passe seg. Rykte til personen vil bli ødelagt og vedkommende må flytte!

 

Om noen skal kalle inn til BV så er det styreren i BHG, og da har det vært mye jobbing før saken kommer så langt.

 

Min oppfordring er å la HI få leve i sin egen illusjon, da vil hun og hennes likesinnete måtte takle sine egne konsekvenser. Klart at BV innkalling ikke normalt er en pedleder sitt ansvar, men styrerens, og om det er slik i HI sin bhg, ja så er den dårlig og drives av en leder som skyver ansvar over på de ansatte og tenker kun profitt. Og dette er velkjent : ) Om HI vil la seg bruke og øddelegge for seg selv så la henne få lov, man kan ikke bli beskyttet fra seg selv!

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...