Forventer du at barnet/barna dine tar høyere utdanning?

[Anonym bruker]

Tenker høgskole/universitet. Det gjør jeg vel egentlig, snakker til de to eldste og hva de skal studere og hvor og ikke dersom de skal studere. Har ei venninne som er uenig i måten jeg sier det på.... Enn dere andre?

[Anonym bruker]

Jeg håper h*n vil ta høyere utdannelse og kommer nok til å bli litt skuffet om h*n ikke gjør det

[Småsporvinj gjeng på tryne]

ja

[Gjest]

Det håper jeg virkelig. Har tenkt til å oppmuntre til det i hvertfall.

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Jeg forventer at barnet tar en utdannelse som gir den det yrket barnet vil være fornøyd med, og kan trives i. Samme om det er lærling, 1år på høyskole eller 5år på universitet.

[Tante Gustava]

Prøver å ha holdning om at det viktigste er at de finner noe de vil gjøre og trives med, men må innrømme at jeg nok oppmuntrer VELDIG til en ordentlig utdannelse.

[Cat.68]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg håper de følger drømmene sine uansett hva de måtte være. Hvis det innebærer en universitesutdanning flott, hvis ikke flott det også, så lenge det gir dem jobben de vil ha.

[Lilleleen]

Jeg forventer at barnet mitt tar den utdannelsen han vil for å bli det han vil. Om det er yrkesrettet eller høyskole, det blir helt opp til han. Han skal ikke føle seg presset til å velge ett yrke eller en skole fordi jeg eller faren hans ønsker det.

 

Han kan bli det han vil, så lenge han har det bra og jobben hans gjør ham glad. Det er han sitt liv, så akkurat det må han få lov til å bestemme selv.

[Anonym bruker]

Jeg håper jentene mine reiser rundt i verden, får utvidet horisonten og blir

selvstendige, lykkelige og fritt tenkende individer. Mitt største ønske er at de gjør akkurat det de ønsker å gjøre.

Jeg kommer til å støtte dem og elske de høyere enn himmelen uansett hva de velger å gjøre når de velger å gjøre det.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg håper han finner noe å drive med som han brenner for. om det er å kjøre lastebil eller å være lege har ikke så volsomt mye å si, selv om jeg hadde satt pris på at det var det siste

[Gjest]

Nei jeg forventer ikke det, men jeg vil nok oppmuntre til det.

 

Om mitt barn vi være tømrer eller lege er helt opp til henne. Bare hun velger seg noe hun kan leve på og være lykkelig.

Jeg vil heller legge mere vekt på å gjøre henne så selvstendig som mulig og lære henne å tenke selv. Slik at uansett hva som skjer, vil hun kanskje være tøff nok til å ta et godt valg.

 

[Gjest sug lut]

I den grad det er nødvendig for å drive med det de ønsker og blir fornøyde av, ja. Hvis de seriøst ønsker seg et håndverksyrke skal jeg ikke stoppe dem og tvinge dem inn på noe annet.

[Anonym bruker]

Kommer til og støtte de i de valgene de tar, om de studerer på høgskole/universitet eller bare en yrkesutdanning er opptil de selv. Gubben her ble presset til å gå på skolen som han egentlig ikke ville og nå går han rundt og føler seg som en dott fordi han aldri har tatt noe skole seriøst.

[verdens heldigste mamma]

Vi har lang utdannelse begge to og tenker nok ubevisst at det er noe ungene også sannsynligvis velger å gjøre. Vi kommer nok til å motivere dem til det, men det kan jo godt være de velger annerledes. Utdannelse er jo ganske "arvelig",og vi bor i tillegg i et område der det er mest vanlig at man tar lengre utdannelse, så jeg antar at sannsynligheten er stor for det.

Bare det å flytte hjemmefra og være i et studentmiljø i noen år er verdifullt i seg selv, og det unner jeg ungene mine.

[Anonym bruker]

Jeg forventer at barna mine tar selvstendige valg som de står for, jeg kommer nok til oppmuntre dem, men ikke mase. Jeg forventer av meg selv å gi videre de verdiene jeg og mine barns far står for. Om det så betyr fag, -høyskole, -universitetsutdannelse, er det viktig for meg at de trives i det yrket de selv velger. Og uansett om de velger å vente med høyere utdanning er jo det all mulighet for det.

[Anonym bruker]

Alle i vår familie har høyere utdannelse og jeg forventer vel at de tar det.

[Gjest]

Jeg forventer at de skaffer seg et yrke de trives med, og skulle det innebære at de er fornøyde med å være noe mer praktisk som ikke krever utdanning ut over videregående så er det greit for oss. Men jeg håper virkelig at de klarer å fullføre videregående begge to da. De jeg kjenner som ikke har klart det sliter ofte med å ha arbeid.

 

Men vi blir selvfølgelig også glade hvis de skulle velge å ta høyere utdannelse som foreldrene sine

[Anonym bruker]

Så du mener at f.eks elektrikere ikke har ordentlig utdannelse?

[Anonym bruker]

Aah.. Veldig bra spørsmål.

 

Ja, jeg forventer egentlig også at barna mine tar høyere utdanning, men nå har jeg en skoleflink datter med skoleflinke foreldre så jeg tar det som en selvfølge. Hun er ikke et håndtverkeremne for å si det sånn.

 

Men har en stedatter som ikke er skoleflink, og når det gjedler henne skal vi være glad om hun fullfører grunnskolen noenlunde greit. Synes vel også hun burde få seg examen artium som er en fin plattform, men jeg både ser og godtar at hun muligens tar andre valg når det gjelder yrkesvalg.

 

Samboeren min har aldri vært skoleflink og endte opp som snekker. Noen må jo bygge hus også, den ene jobben er like mye verdt som den andre.

[Anonym bruker]

Jeg håper det, og jeg kommer til å anbefale det. Men det kommer veldig an på hva slags person gutten min blir. Hvis han blir som meg, så vil ha ta høyere utdannelse uten å helt vite hva han skal gjøre med livet sitt (kunnskapstørst uten mål og mening). HVis han blir som faren sin, så vil han velge et håndverksyke som han vil brenne sterkt for og briljere langt forbi sin formelle utdannelse.

 

Uansett hva han velger å gjøre, så forventer jeg at han elsker det og gjør en god jobb.

 

 

[Anonym bruker]

HåndverksYRKE... ooops

[Anonym bruker]

Nå er jeg den eneste i min (og barnefarens) familie med høyere utdanning, og det har kostet ganske mye å komme dit. Tenker på meg selv som en foregangskvinne og rollemodell i så henseende. Klart jeg ville blitt glad hvis mine anstrengelser gjorde det lettere for mine jenter å ta høyere utdanning! På den annen side er det naturligvis viktigere at de trives med det de skal jobbe med! Min eldste er godt i gang med høyskole, vet ikke om det er helt rett for henne. Hun klarer seg fint, det er mer spørsmål om hun hadde trivdes ennå bedre med noe mer praktisk anlagt. Aner ikke, ikke hun heller. Får vel prøve seg fram. Hun har en annen utdanning som ikke er "høyere" også, så hun har i alle fall noe å velge i..

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Med en far som er lege og en mor som har tilsvarende høy utdannelse kan du si at det hvilte et visst press på mine skuldre om å gå samme vei og ta høyere utdannelse selv, av et eller annet slag. Ikke så mye direkte press kanskje, men indirekte (jeg har da også tatt min grad på Blindern, men jobber ikke med noe som er relevant i forhold til graden min nå).

 

Dette presset ønsker jeg IKKE at mine barn skal måtte føle, så jeg håper og tror at jeg skal klare å formidle til dem at det viktigste er ikke HVA de blir, men at de blir lykkelige i livet sitt og klarer seg økonomisk.

[Anonym bruker]

Og, ja. Vi begynte tidlig begge to..