I dag var vi hos barnevernet...

[Anonym bruker]

Jeg er alene med 3 barn, 2 av dem har 50% plass i barnehage. At du er sliten med EN unge, og i tillegg så går du hjemme, det kan jeg virkelig ikke forstå. MEN fint at du fikk den hjelpen du følte du burde, men noen av oss burde nok ta oss selv i nakken, og innse at vi har barn. vi har lett for å syte og klage for mye.

[Anonym bruker]

Dette blir for dumt. Noen klarer mye, andre takler det annerledes. Og det er sjelden BARE at en er alene med barn, men også at andre ting spiller inn.

 

Å sammenligne det med å bare ha ett barn med det å ha 3, går ikke.

 

Da kan jeg si at ingen av dere fortjener hjelp, for ingen av dere har barn med handicap. Men det er ikke slik det er. En kan ikke si at en aldri har det galt uansett, bare fordi en ikke bor i slummen i et fattig land, og ikke har mat.

 

Slutt å sammenligne situasjoner, ingen er like. Og en kan trenge hjelp, selv om det fra utsiden ikke ser slik ut for andre.

 

Og føler en at en trenger hjelp, så ordne dette slik andre gjør. Dere får ikke mer hjelp av å tråkke ned andre som har fått det.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Nei du forstår det kanskje ikke, men ikke alle klarer med alt alltid, det er forskjell på folk. Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvordan dere med to eller flere barn klarer dere, jeg hadde ikke orket ett sekund, en er mer enn nok og min er ganske så krevende å ta seg av, ikke ro ett sekund og desverre så er det en grunn til at jeg er uføretrygdet, noe som innebærer at jeg har mitt å slite med selv å.

 

Jeg syter ikke mye over at jeg har unge, er jo derfor INGEN rundt meg har sett dette komme.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Og forresten " i tilegg går du hjemme"...?Hva skal du fram til med det? Tror du det er en dans på roser å ta seg av en unge hele dagen? At det ikke er slitsomt, det er ikke en jobb derfor blir man liksom ikke sliten?

 

Nei vet dere, jeg klarer ikke helt å forstå hvordan misunnelse og jantelov kan leve så sterkt hos folk.

 

Ingen av dere anonyme som har svart med syrlig bitterhet vet noe som helst om hvordan ungen min er eller hvordan livssituasjonen min er. Jeg hadde ikke bedt om hjelp om jeg ikke hadde trengt hjelpen, jeg er ikke den som lett gir opp så det skal MYE til for at jeg ber om hjelp.

 

Men jo takk, om dere tror at å være bittre mot meg kan hjelpe dere, så slå dere for all del løs. Håper dere får en god følelse ut av det.

[Anonym bruker]

Jeg setter bare spørsmålstegn med hvorfor det gikk så langt som det gikk? Du har jo hatt inntekt nok til å kunne ha barnet i barnehage, så hvorfor vente til du var på sammenbruddets rand?

 

Dette er verken kritikk, jantelov eller misunnelse.

[Anonym bruker]

Hvorfor setter du spørsmålstegn? Hva har du med hva som er bakenforliggende årsak? Kan du ikke klare å ta det for det det er? Eller tror du at din vurdering har noe å si for HI's situasjon?

 

En trenger ikke være på sammenbruddets rand for å få hjelp. En bør helst komme før.

 

Og hva vet du om HI's økonomi? En ting er inntekter, men en har da utgifter også.

 

Og slike hjelpetiltak har ikke med om en klarer å betale selv eller ikke. Jeg betaler da ikke besøkshjemmet til mine barn, selv om min økonomi sier at jeg kan.

[Anonym bruker]

Jeg var alene med gutten min frem til han var 22 mnd (da var jeg i tillegg gravid i 4 mnd, når kjæresten min flytta inn) Jeg kasta opp hver morgen, men fikk da ungen opp, kledd han, fått meg en kopp te, kasta opp igjen, fikk ungen i bhg, ca 15 minutter å gå, før jeg løp på jobb (ca 30 min å gå).

Jeg begynte på jobb 8 og ungen sin bhg åpnet 7.30.. Heldigvis jobbet jeg bare til 13, så da var det hjem og sove litt før jeg henta i bhg.. Lagde middag, lekte inne eller ute, så var det kveldsmat og legging..

 

Da minste var født og blitt 4 mnd måtte min kjære reise 60 mil for å jobbe og han ble boende der å jobbe i nesten 5 mnd.. Da var det lenger til eldste sin bhg (5 min med buss eller en helvettes mye bakker som tok ca 45 min å karre seg opp med en i vogn og en trøtting slepende etter). Minsta sov dårlig om nettene, eldste sov ikke på dagtid lenger...

 

Det var himmelrike å få kjæresten min hjem igjen, men da jeg hadde en unge var det ikke tøft, og jeg hadde ikke noe fritid om jeg ikke spurte min mor om hun kunne hjelpe meg litt. Faren til min eldste gjør som han vil, han kom og gikk alt ettersom hva han ville når det gjalt samvær, han hadde aldri med gutten ut av huset uten meg og nå har han sett han 2 ganger på et år (pluss en gang, da han dukket opp uinvitert i familiebursdagen for gutten)

 

jeg er heller ikke helt frisk og sliter med et par ting som gjør at hverdagen er vanskelig for meg alene, men jeg klarer det da, jeg har valgt å få barn og jeg gjør mitt beste..

 

hvorfor har du ikke søkt gutten din i bhg før?

 

[Anonym bruker]

Signerer hun med 3 barn over her!

 

Og skjønner virkelig ikke hvorfor du ikke bare har søkt ungen din inn i barnehagen selv? Med både OS og uføretrygd +++ bidrag++osv har du bedre råd enn andre alenemødre!

 

Uføretrygda grunnet opplevelser i barndommen?

 

Du virker som ei som siper seg til alt! Samt forventer at alle rundt deg skal ordne og fikse for deg!

 

 

Life`s hard and then you die!

[Anonym bruker]

hvor gammel er din unge.til hun som startet innlegget?jeg er også uføretrygdet å har søkt barnehage plass.blir godt å få litt meg tid etterhvert:)og så blir jeg en enda bedre mor for ungen min også hvis jeg er uthvilt:)

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Siper seg til alt? Det er faktisk første gang noensinne jeg har bedt om hjelp.

 

Må du ha det inn med teskje? Jeg ble misbrukt seksuelt i seks år, fornøyd?

 

Du vet ikke end rit om min livssituasjon og min bakgrunn, ikke noe som helst om hva jeg kan klare eller ikke klare. Jeg forventet ikke at de skulle fikse noe for meg, jeg dro dit for å få gode råd om hva jeg kunne gjøre ifht samvær og fikk mer hjelp enn jeg hadde våget å håpe på.

 

Folk takler forskjellig, jeg ante ikke noe om å ha barn før jeg ble mor og nå innser jeg at jeg klarer det ikke alene, jeg trenger hjelp, men det er visst ikke rett det, burde vel heller la uten gå for lut og kaldt vann fordi dere bestemmer at jeg ikke har lov å være sliten?

 

Hvorfor jeg ikke har søkt han inn i bhg, fordi jeg følte det var så egoistisk å skulle ha han i bhg når jeg likevel er hjemme. Men nå ble det for mye og bv bestemte at han skal i bhg.

 

Har jeg ikke lov å være sliten fordi andre har flere barn enn meg? Jøsses for en verden det er, får ikke dere hjelp skal dere ta ut bitterheten på meg istedet? Det er søren ikke min feil at dere ikke har fått hjelp og jeg skjemmes SLETTES IKKE over å ønske det beste for ungen min og dermed innse at jeg ikke klarer dette alene,

Men dere synes vel heller jeg burde vanskjøtte han heller enn å være så frekk å be om hjelp. Voksent!

 

 

[Anonym bruker]

14:17: Kanskje HI bruker mer tid på barnet sitt enn du gjør med dine tre, vet du. Har du tenkt på det? Det er skikkelig stygt og unødvendig å indikere at HI ikke burde ha blitt sliten i denne situasjonen.

 

Jeg vedder på at hun er en bedre mamma med mindre fordommer enn deg! Skam deg!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Til anonym 17:28 5.11.2009 Ungen min er to og ett halvt år

Så flott at du får ordnet deg med bhg plass, blir nok bra for begge to

[Anonym bruker]

Så lott at du har fått litt hjelp! det fortjente du helt sikkert. Det er meg som skrev over her, jeg som har 3 barn.

Vil legge til at når jeg selv hadde "kun" et barn, kunne jeg ikke fatte at noen maktet å være alene med et barn, eller at noen kunne makte flere barn for den saks skyld. Du har rett i at alle er forskjellige, og jeg mente ikke noe vondt med det jeg skrev. Jeg bare tenker tilbake på den tiden jeg kun hadde et barn, og jeg kunne ønske jeg hadde innsett da hvor enkelt det er med en. Det er mye jeg skulle ha bitt i meg siden den gang. MEN nei, jeg kjenner ikke ditt barn, jeg kjenner ikke din situasjon. Jeg er uansett glad for at du har fått hjelp, så jeg mente det ikke slik. Lykke til videre.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Takk for det, jeg mente ikke innlegget for å sutre og er trist over at det har blitt ett "hvem er mest sliten" innlegg. Jeg ser veldig opp til de som har flere barn, men som nevnt er vi alle forskjellige. Jeg ønsket bare å fortelle at det finnes hjelp å få om man ber om det på riktig sted:)

[Gjest]

Gratulerer! Ta imot hjelpen du kan få med hevet hode, den unnes deg! Du skal ha en hel fremtid med sønnen din, du skylder deg og han å tilrettelegge så dere har det så bra som mulig. Barnevernet kaster heller ikke hjelp etter folk som ikke trenger det, så de mener åpenbart at dere som familie kvalifiserer til hjelpetiltak. Bruk det som den positive ressursen det er!

 

Gi en goddag i kjerringen eher som er uempatiske, mindre smarte, sneversynte og ikke eier evnen til å skjønne at verden ikke er for alle slik den er for dem. De er ikke verdt energien.

[PAVEEL]

Så flot at du spurte om hjelp.

Er man sliten så er man sliten så enkelt og greit er det.

Samfunnet er heldigvis sånn i Norge at det er plasser man faktisk kan be om hjelp.

selv er jeg alenemor til 3 og takler det bra, men har full forståelse for at man kan møte veggen! Bedre at man spør om hjelp enn å la det gå for langt.

 

Beklageligvis så gikk denne tråden så langt at du måtte si hva som skjedde med deg da du var barn:(

Veldig trist at du opplevde noe så krenkende og ødeleggende. får vondt av deg, er en følelse som aldri "går over" vil jeg tro.

 

stor klem

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Takk for det begge to:)

Det er noe man aldri helt kommer over, men man lærer seg å leve med deg og vokse på det, selv om det gjør det vanskelig for meg å stole på mennesker:/

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Klem tilbake forresten:) Og igjen, jeg er veldig imponert over dere som orker med mange unger alene:) Min mor var også alene med tre unger og jeg har sagt henne så mange ganger at jeg fatter ikke hvordan hun klarte det, jeg synes det er så fantastisk at dere får det til og jeg har stor respekt for den jobben dere gjør

[Anonym bruker]

Dærsom du er så jævla sjalu på andre som får hjelp, så kan du vel dra fingeren ut av den stygge munnen din og søke hjelp du også.

Sikker på at det koster både mot og mange tårer å tørre å søke hjelp.

Skamme deg burde du

[Anonym bruker]

Du vet vel at det er forskjell på barn?

Ikke alle barn er like krevende, mulig dine ikke er så krevende da.

Kanskje har du mange andre som stiller opp og hjelper deg med barna.

Antar du også søkte hjelp dersom du trengte det for dine barns beste.

Eller du er kankje for feig til å be om hjelp selv....

Kan forsikre deg at man kan bli fryktelig sliten av bare en ungen om ungen er krevende.

Det kan være mye vi ikke vet her da skjønner du, så ikke døm

[Anonym bruker]

Si meg, tror du det er lett å oppsøke barnevernet?

Sikker på at det er en lang og tung avgjørelse å be om denne hjelpen.

Det krever nok mye mot å gjøre det.

Man kan jo bare la være, ikke sant, la ting bare skure og gå, mye lettere det

[Anonym bruker]

Tror du ikke HI vet det siden hun tok det tunge skritt å be barnevernet om hjelp?

Synes det lukter misunnelse lang vei her jeg.....

Mange som skulle hatt gratis barnehageplass her ser jeg...

[Tante Bassa]

Makan til usympatiske damer som er her inne, skal man lete lenge etter! Det må være misunnelse, kan ikke skjønne noe annet. Ærlig talt, drive å klage på at: hvorfor får dere dekket plass, og ikke vi? Det er vel for guds skyld ikke 2kjønn3...osv sin feil at ikke dere får dekket plass av BV!

 

Synes det er flott at gutten din har fått bhg-plass, og at BV dekker plassen.

[Den heldige eier av ett barn]

Er det ikke greit å vite at så mange her inne bryr seg om deg og har full kontroll på hvor og når du får penger, hva du gjør og hvem du gjør hva med?

 

Det som er greit med dib er at om du har glemt hva du har gjort en dag, så er det helt sikkert 20 her inne som kan fortelle deg det.

 

Synes du er tøff som har bedt om hjelp, det burde være mange flere som gjør det, fremfor å vente til det er for sent. Blir også sikkert kjempestas for gutten å begynne i barehagen:)

[Anonym bruker]

så bra Jeg har hatt avlastning gjennom bv selv i ett år, bare positive ting å si om bv! Jeg tok selv kontakt, og fått god hjelp og oppfølging i en vanskelig livssituasjon!

Vedtaket er nå slutt, så siste avlastning er neste helg.