Innsovnings medisin

[Zitro]

Ja, hu er en "håndfull" som jeg så pent kaller henne midt på natten... Men natteskrekken hun sliter mest med tar henne så grusomt hardt så det er ingen ting som roer henne uansett... :-( I tillegg har hun andre problemer da, så hun er en litt kinkig tilfelle.

 

Hvilke tiltak har dere ellers forsøkt? Hva med mildere medisin til å starte med? Phenamin f.eks? Synes vallergan er sterke saker for en så liten kropp, når det finnes mildrere typer å teste først liksom...

[Fillerya]

Her skriver ikke legen ut vallergan til unger under to år, for det er rapportert tilfeller av pustestopp, sa han. Og hvis det skjedde, sto han ansvarlig.

 

Vi fik phenamin da guttungen var 15 mnd, men det hjalp ikke.

Han sovna lett om kvelden, men etter nøyaktig en time våkna han, for deretter å våkne hver time fram til morran.

Og gjerne holde det gående i timesvis om natta.

 

Nå er han tre, og sover stort sett, men kommer inn til oss nesten hver natt.

Søvn er oppskrytt, de siste tre åra har det vært et snitt på 3-4 timer om natta:-)

 

Men dette er ingen konkurranse om hvem som har det verst, funker det for dere er det jo flott!

[Gjest]

Men.... innsovningsmedisin, er ikke det bare for å sovne lettere? Ikke for å sove en hel natt?

Tenker at det er kanskje ikke det som er deres prob, det er at han våkner igjen?

 

Uansett. vi har 3 barn under 7 år og det er alltid noen av gutta som våkner, som regel mellomste som kommer tassende inn til oss om natta.

Han var også veeeeldig "vanskelig" fra han var født ang sovingen. Men sånn er det bare med barn, vil jo gjerne at de skal kunne greie å sovne selv og ikke bli avhengig av medikamenter for å kunne sovne/sove til slutt?

 

En hel natts søvn, det hadde vært noe det ) hehe.. Tipper det blir en HEL natt til sommeren, da min familie flytter hjem igjen fra nord. Barnevakt, jeeeei! hehe

[Mamma til to gulljenter]

Det var da svært til negativitet blant damene her!

Å bruke sovemdisin for en periode er garantert ikke drømmen til noen foreldre, sikkert ikke HI heller!

Men hva blir resultatet av å aldri få sove ordentlig? Er det til barnets beste med en mamma/pappa med ekstremt underskudd på søvn - noe som jo veldig ofte bl.a gir utslag i kort lunte og hos HI også utslett? Og et barn med konstant søvnunderskudd? Dere vet jo med dere selv hvordan kroppen føles når man har mange timer søvn man skulle tatt igjen!

Er det ikke bedre da at barnet får hvile skikkelig ut, samt mamma og pappa? Det er vel ikke snakk om at dette er for livet?

Ja, gutten er bare 9,5 mnd, det er ungt og HI vet sikkert også at det å få barn innebærer mindre søvn, men å bli vekket 3-6 ganger om natten - det er jo tortur det! Dessuten synes jeg ikke det virker som en lettvint løsning. Hun skriver jo at mye er prøvd i forkant!

 

For deres egen del; Dere har ingen som kunne passet minsten en helg da, slik at dere får hvilt dere ordentlig? Mange som kanskje kvier seg for å passe et barn som ikke sover natta, men to netter overlever alle med mindre søvn!

 

Lykke til mamma med to gutter! Håper det ordner seg for dere alle!

[Blåmandag¤]

Det er vel ikke snakk om å være negativ til HI, men det er sterke medisiner til en liten kropp.

Jeg har gått på det selv tidligere, og jeg ville aldri gitt det til barna mine, selv om jeg var på randen av sammenbrudd altså.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Vallergan er bare en midlertidig løsning. Snart må dere øke dosen, igjen og igjen, og tilslutt kan dere ikke øke den mer. Og vips er problemet tilbake.

 

Jeg har prøvd det selv med førstemann da jeg ikke ante bedre. Guttungen sov først etter 2år og det helt av seg selv ;O)

 

Andre mann, der gadd jeg ikke engang å styre med ferber ei heller vallergan, jeg ventet til han ble 2år. Og jeg valgte heldigvis riktig, han begynte plutselig å sove natten gjennom når han ble 2år og 1mnd, etter ei omgangssyke han fikk i jula.

 

Men nå er andremann straks 3år, og kommer inn til oss om natten iblandt, jeg synes det er greit, bare legger han mellom oss og sover videre.

 

 

[Ulldott]

Enig med mamma til to gulljenter.

 

Jeg tror faktisk barn som sover så lite som feks ippemp beskriver hadde hatt det bedre dersom de fikk sove hele natten ved hjelp av valergan (som er en alergimedisin og den er ikke vanedannende) enn å få så lite søvn som ippemp beskriver over her..

 

 

 

 

 

[Nummer 3 kom i november :)]

Vi veksler mellom vallergan og melatonin på den ene vår. Men h*n har en diagnose som gjør at h*n faktisk ikke klarer å sove (da snakker vi våken netter der h*n er våken 4 timer sammengengende... HVER eneste natt. Det er heldigvis ikke skadelig, men, hadde aldri gjort det før vi måtte. H*n var 3,5 da vi begynnte med dette...

[FrøkenSprøken]

"å bli vekket 3-6 ganger om natten - det er jo tortur det! "

 

Tuller du?!?!?

 

Fram til mini var 1 år ble vi MINST vekket 6 ganger hver natt. Normalt kanskje 10 ganger, og rekorden (utenom sykdom) er 16 !!!!

 

Ja, det var ILLE, men det var ikke tortur. Og 3-6 ganger hver natt er ikke i nærheten av "ille" heller...

 

SÅNN ER DET Å HA UNGER!

 

Det er normalt å være så sliten at man vil grine av og til når man har små barn. For guds skyld slutt å synes så synd på dere selv!

[Gjest]

Gutten vår begynte også å sove natta igjennom av seg selv rundt to årsalderen. Men vi var desperat trøtte innimellom. Ofte er det ikke stort annet som hjelper enn å bytte på å ta nattevåket og vente på at ungen vokser det av seg, men på den annen side skader det nok ikke å prøve. Det sies jo at noen får skikk på søvnen bare de får hjelp til å sovne til faste tider en liten uke. Kanskje dere er blant de heldige :-)

[Fjelljenten]

BRA SAGT!

[Monajenten]

Jeg fikk Vallergan til gutten min da han var 2 år...!

 

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din, men til tross for at han ikke sov, klarte jeg ikke å gi ham Vallergan mer enn et par dager, det føltes helt feil å gi min sønn en allergimedisin uten at han hadde allergier......

[Nummer 3 kom i november :)]

Jeg hadde ikke heller gjort det hvis det ikke gikk fysisk ut over barnet selv uten søvn. Og det høres ikke ut som om HI har en "unormal" unge anng. søvn... Men, men...

[Ranveig R]

Frå www.felleskatalogen.no om Vallergan:

 

"Midlet anbefales ikke brukt til barn under 2 år, fordi sikkerheten ikke er tilfredsstillende dokumentert. Toleranseutvikling kan oppstå etter få dagers sammenhengende bruk. "

 

Altså er det ikkje definitivt ikkje anbefalt til ein baby på 9,5 mnd, og babyen kan få behov for større dose etter få dagar.

 

Skummelt at legen har gitt barnet dette!

[FrøkenSprøken]

(Bare så det er sagt, så forstår jeg godt ditt valg, Nummer 3... Så de krasse kommentarene mine er IKKE myntet på deg, men på HI og andre, som tror at det å ha barn ikke skal være tungt.)

[Nummer 3 kom i november :)]

Hehe, det går fint Har lært meg å ikke være "hårsår" anng. de tiltakene vi er nødt til å ta

[Lykkepålandet]

Hvordan er gutten din sånn i det daglige?

Hva slags undersøkelser har blitt gjort av han?

Jeg mener man skal ha sjekket alt før man gir noe sånt til et så lite barn. Jeg fikk tilbud om det jeg også men fant heldigvis en annen løsning.

Det var et underliggende problem og man må ta tak i det først og behandle..

Derfor jeg lurer på hvordan gutten din er i det daglige.

[Mamma til to gulljenter]

Ja, det er normalt å være sliten, og det er vi sikkert enige om alle sammen.

Men å være oppe med de små hver natt 6 ganger eller mer, er ikke normalt!

Selvfølgelig har vi alle perioder som ved f.eks sykdom da vi har vært oppe utallige ganger - jeg har da i motsetning til deg aldri tellet gangene, men dette hører jo ikke med til hverdagene.

 

En ting er å måtte stå opp, gi f.eks smokk eller vann for deretter å kunne legge seg igjen med en gang (og dermed omtrent ikke huske at man har vært oppe). Det blir noe annet hvis våkenperioden drøyer over lang tid. Det er det stor forskjell på!

 

Når jeg snakker med vennepar rundt oss, er det heller ingen av de som mener det er unormalt å få sammenhengende søvn når barna er så gamle som denne gutten. Men ikke alle er like heldige som oss. Vi har hatt min. 6 timers sammenhengende søvn fra barna var rundt 3 måneder. Med unntak fra sykdomsperioder.

 

Dette er vel heller ikke en konkurranse om hvem som klarer å være oppe flest ganger uten å klage eller føle seg sliten!

 

Synes dette ble veldig moraliserende og hytte med pekefingeren til noen som vil gjøre noe før man tørner helt! Det er vel heller ikke til barnets beste?

[Gjest]

Jeg reagerer VELDIG sterkt på bruk av medikamenter på den måten til så små barn!

Her gies det til nød paracet, eller allergimedisin, ved behov en ytterst sjelden gang.

 

Jeg kan skjønne at man blir litt smådesperat dersom ting er ILLE, men jeg synes ikke 9,5 mnd og det beskrevede våkningsmøsteret er videre ille.

Minsta mi sov KUN sammen med meg om natten når hun var på samme alder.

Altså hadde jeg to valg, legge meg når hun skulle legge seg, eller legge henne til å sove på sofaen slik at jeg kunne være litt på DiB, se litt tv etc.

Og bare det å gå for å tisse innebar timesvis med oppvåkninger og gråt, for da oppdaget jo lille kroppen at mamma var borte.

 

Men å medisinere henne til bedre søvnrutiner?! Det kunne ikke falle meg inn!

 

[Holly❄️]

Datteren min sov ikke en hel natt før hun var 2 år hun.. frem til hun var 1,5 år våknet hun opp til 8 ganger per natt.. siste halvåret ble det plutselig bare 3-4... Og plutselig en natt sov hun hele natta...

Syns det hørtes drøyt ut å gi et så lite barn sovemedisiner fordi dere er slitne! Dere er to sant, hva med å bytte på, sånn at en av dere får sovet ut? Da slipper dere å være utslitte begge to...

 

Her i huset var det jeg som sto opp 95% av gangen, og klart jeg var sliten... men vurderte aldri tanken på å gi jenta mi medisiner pga at jeg var sliten!

 

Nå har jente mi blitt et b-menneske, mens gutten min er et kjempe a-menneske.. så her er jeg alltid tidlig oppe med han, mens minsta sover litt lenger... Ting snur ser fort for å si det sånn!

 

 

[Gjest]

Skjerpings. Den legen burde vært meldt til Fylkeslegen. Dere kan jo faktisk sove annenhver natt. Lite poeng i at dere står opp begge to. Slik løser alle jeg kjenner problemet med søvnløse barn, og de er det mange av...

[Kystrøya]

Jeg må si meg enig med mamma til to gulljenter her asså.

Denne debatten kommer opp med jevne mellomrom. Da fyrer alle seg opp og kommer med sine opplevelser, at de ikke har sovet en hel natt på så og så mange år. Alle har vært sååå flinke, for slik er det jo å ha barn. Men, ikke alle takler søvnproblemer like godt. Personlig blir jeg forferdelig ustabil i humøret, oppfarende og irritabel, og ungene våre har vært likedan di nettene di ikke har sovet godt opp igjennom årene. Og det er ikke mye trivelig nei.

 

Vi brukte selv Vallergan til eldstejenta vår da hun nærmet seg 1,5 år. Etter en ukes bruk sov jenta natta gjennom uten problem. Har ikke brukt det siden og hun er nå snart 5 år.

 

9,5 mnd er nok litt for tidlig å forvente 12-13 timers sammenhengende søvn, så ville og ventet litt, selv i deres situasjon. Men, har man møtt veggen så har man møtt veggen. Da er det bedre å prøve dette alternativet enn at dere plutselig skal klikke fullstendig.

 

Hvorfor må det være en konkurranse om hvem som holder ut lengst? I flest år?

 

[ippemo får augustbaby]

Gutten min hadde neppe hatt nytte av vallergan uansett, det som skulle til for søvnens del var å fjerne mandler og en hel masse polypper, bare så det er sagt. Så om du prøver å gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke gråt min nød til legen for å få "drugs" til barnet mitt, så klarte du ikke det :-)

 

Og med så sterke bivirkninger og at det ikke anbefales til barn under 2 år, så burde legen som skrev det ut blitt meldt.

 

www.felleskatalogen.no søk på vallergan.

[Ulldott]

ippemo (var visst veldig vanskelig for meg å skrive det navnet ditt rett over her

Jeg prøvde på ingen måte å gi deg dårlig samvittighet. Poenget mitt er at dersom søvnproblemene kunne vært løst med valergan tror jeg det hadde vært bedre for barnet enn å ikke sove.

 

Jeg tror ikke valergan er løsningen på alle søvn problemer, men dersom en har prøvd alt annet så er også dette en mulighet.

 

 

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Min første sov aldri uten at han var på eit fang eller låg ved sida av mamma i senga. Eg prøva mange gonger å legge han i senga si men han våkna på veg ned i senga, slo ut med armane og hylte til!!! Så fort eg tok han opp så sovna han att. Som ei anna sa over, eg hadde to valg, la han skrike og ingen sov, eller la han ligge i senga og begge sov. Det valget var ikkje så vanskelig. Når han var 19mnd så fikk han eget rom og stor voksen senge og der sov han uten problemer frå første natta.

 

Nr 2 var heilt anderledes og ville sova aleine. Begge mine har sove godt om natta tidlig. MEN jenta mi er mest sannsynlig allergisk mot pollen, fikk først phenamin til ho men ho fikk utslett av den, spurte etter ein anna nå i vår, 3år er ho, og da vallergan men med advarsel mot å gje for mykje for den var veldig sløvans...... Det som eg merka meg med begge typene var at etter at ho hadde bruka det nokon uker så blei den bivirkninga mindre og mindre, ho blei ikkje så sløv av den lengere. Faren her er da at foreldre gjer meire når virkningen blir mindre.....totalt uforsvarlig meiner nå eg.

 

Ja eg veit kva det vil sei å vera våken om natta, for det har vore sine tilfeller av det her i huset også, til tross for at barna har sove godt ellers. Så den langtids virkininga som søvnmangel har har eg ikkje hatt. Men å ty til medisiner meiner eg er heilt feil i ein alder av knappe 10mnd.... Trur eg hadde prøva å kartlegge behova til barnet mitt bedre, gje etter for kva barnet ønsker, prøve å finne løysingar på det og ikkje ty til medisin. Har du hatt barnet ditt i senga med deg, hjelper det?? Er det andre ting som du kanskje meiner er heilt feil i forhold til barnet som barnet krever? Gå utover boksen din og sjå på det med eit anna syn, det hjelper i lengden det gjer ikkje medisiner......sorry