Mrs.HvorErNøkleneMine? Skrevet 11. oktober 2009 #26 Skrevet 11. oktober 2009 Jeg er helt enig i det tillab skriver. Håper det ordner seg for dere, lykke til!
thea - M har gull i gulping Skrevet 11. oktober 2009 #27 Skrevet 11. oktober 2009 Du er i hvertfall en sterk person som har blitt så lenge!! Jeg hadde ikke klart det. Kjenner jeg blir irritert på han, selvom jeg ikke engang kjenner han.. bare stikker ut sånn uten videre, og så kommer han ikke hjem på natta og gir ikke engang et aldri så lite pip fra seg.. Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg enten ringt å sagt at han kunne drite i å komme hjem, eller sagt at neste gang han skal ut å kose seg, noe som han skal få lov til av og til, men hvis han ikke kommer hjem etter byen, så kan han bare bli der han er! uansett lykke til.. klem fra meg
Miss Misantrop Skrevet 12. oktober 2009 #28 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg forstår ingen ting.. han vil du skal slakke på båndene??!! Ærligtalt, du er bindt til heimen med kjetting og den gjøken prater om at du skal slakke på båndene... rimelig frekk, lite empatisk. Jeg hadde gitt han en sjans til å være med i terapi og hvis han ikke fulgte opp OG viste forbedring hadde jeg kvittet skiftet låser. Drittsekk, en skikkelig en.
millie+2klumper Skrevet 12. oktober 2009 #29 Skrevet 12. oktober 2009 Du har det faktisk akkurat som jeg hadde det for litt tilbake. Det er utrolig tøft og leve slik! Mannen min snudde om først når jeg kasta han på hode og ræven ut og sa at det var over for min del for slik vil ikke jeg leve livet mitt! Og blir det slik igjen ryker han rett ut igjen. Forløpig går d veldig fint:). Men jeg føler virkelig med deg her.. Du må nesten bare ta et valg. Han tar jo faktisk valget for deg.. Skulle hatt juling d var det han skulle! vis han denne tråden her! Fy skamme seg! Se til å bli voksen!
Bøtteknott Skrevet 12. oktober 2009 #30 Skrevet 12. oktober 2009 Gratulerer med dagen!! Og bra sagt Millie, skamme seg skulle han.! Jeg tror du må slå hardt mot hardt, og vise at det er guts i deg også. At du ikke finner deg i sånt tull. Du skal da ikke sitte alene hjemme hver eneste dag, også skal han få lov til å gjøre akkurat som han vil. Aldri i verden om du skal godta slikt!!?! Nei, sett deg ned og forklar han at enten vil han være mer hjemme eller så behøver han ikke komme hjem i det hele tatt. Og det er respektløst å være ute og feste hele natten, ikke komme hjem, ikke gi lyd fra seg. Også bare dukke opp blid som en lerke, vel vitende om at han skal ut igjen! Skamme skamme seg! Håper uansett at du får en fin dag, og at du koser deg med kake :-) Bursdagsklem :-)
ZamZam Skrevet 12. oktober 2009 #31 Skrevet 12. oktober 2009 Gratulerer med dagen!!! Du får enten sette hardt mot hard, reise på familierådgivning og få han til å innse at når man får barn er man en familie og da må man faktisk sette den først. Og det er også tid til personlige syssler, men da bør det deles likt.. Altså sette opp en plan hvem er hvor når.. Eller klare deg alene, da har du jo i teorien annen hver helg som han har barn.. Ønsker deg lykke til vidre og sender deg masse empati!!!
Turbomamma<3<3<3 Skrevet 12. oktober 2009 #32 Skrevet 12. oktober 2009 Gratulerer med dagen!! Håper du får en fin dag, at du har en mann som viser deg omtanke denne dagen.. Er veldig spent på hvordan det går med deg..
thea - M har gull i gulping Skrevet 12. oktober 2009 #33 Skrevet 12. oktober 2009 GRATULERER med dagen:D Håper du får besøk av gode venner og famiilie og koser deg MASSE uten han lame-ass samboeren din:)
Hierofanten Skrevet 12. oktober 2009 #34 Skrevet 12. oktober 2009 Det er ikke du som er problemet i dette forholdet det er samboeren din. Du er for snill og han er for umoden og egoistisk. Slik oppførsel skal du ikke finne deg i. Jeg har opplevd noe lignende selv og vet hvordan det er. Og ingen burde være i et slikt forhold. Det er totalt ødeleggende for deg. Gjør som noen andre her sier. Gi han muligheten til å være med i terapi eller hiv han ut!
Vanilla83 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #35 Skrevet 12. oktober 2009 Tusen takk for bursdagshilsener og mange støttende meldinger, det varmer utrolig godt om hjertet altså Jeg ringte Familievernkontoret idag og har fått snakket med dem. De er behjelpelige med terapeut når de får en ledig, så er bare å håpe d går fort, og ikke minst at jeg får han med meg. Jeg har hele tiden trodd at det er meg som er for streng/ har gjort noe galt, så hadde egentlig regnet med å få litt sånne meldinger og her, men alle har bare vært så støttende. Vurderer å vise han hele tråden for å se hva han sier, kanskje det er det som må til at han ser at det ikke bare er meg som mener det ikke skal være sånn. Jeg legger deg til jeg Tillab, kunne vært godt å hatt noen "utenom" å prate med, synes det er veldig vanskelig å involvere familien i dette. Men nå skal jeg sannelig gå å bake sjokoladekake med ungen å bare kose meg hele dagen lang! Ha en flott dag folkens, det skal værtfall jeg;) klem
Turbomamma<3<3<3 Skrevet 12. oktober 2009 #36 Skrevet 12. oktober 2009 Lykke til med alt da, hold oss oppdatert! Du må hvertfall ikke tro at du er problemet her, du er helt normal og har helt normale forventninger til din mann. Han har en familie han også, kan ikke forvente at du skal være alene om barna hele tiden.
*Molly mus* Skrevet 12. oktober 2009 #37 Skrevet 12. oktober 2009 Leste tråden din, håper det ordner seg for dere. Gratulerer så mye med dagen:-)
Minnie Mom Skrevet 12. oktober 2009 #38 Skrevet 12. oktober 2009 Ser du har fått mange gode råd her. Gratulerer med dagen!! Hvis du ikke får han med på familievernkontoret synes jeg at du skal ta med deg ungene og bo hos din mor en periode hvis det lar seg gjøre. Mulig at det blir tøft, men da får han tid til å savne dere. Jeg tror at både du og barna får det bedre alene enn å ha det på denne måten ihvertfall. Hvis dere går fra hverandre, må han ta ansvar i det minste annenhver helg...
Smock Skrevet 12. oktober 2009 #39 Skrevet 12. oktober 2009 Først av alt: Gratulerer med dagen! Slik som du beskriver situasjonen deres vil jeg jo si at han ikke opptrer som om han er en del av en familie i det hele tatt!!! En sånn oppførsel av en voksen mann og tobarnspappa synes jeg er helt uakseptabelt! Slik som du har det nå fungerer du jo faktisk som alenemor for 2, til tider for 3, barn. Jeg har også en samboer som trener masse. Spiller fotball og trener 4-5 dager i uka + kamp hver helg, ofte borte på reise. Konsekvensen av at han gjør dette er faktisk at han prioriterer bort alt annen egentid. Når han velger å bruke så mye tid på fotballen så betyr det faktisk at han må prioritere bort jobb (han har en jobb der han kun jobber vanlige dager, ca 8-4), festing og mye av det sosiale livet med venner. Dette krever jeg av han, og verken jeg eller han anser meg for å være nazi i det hele tatt. Han er familiefar og det betyr faktisk at han også skal være en STOR del av vår familie! Jeg synes ikke du er streng i de hele tatt. Faktisk bør du være mye mer kravstor! Barna dine trenger jo også pappaen sin Håper dere får hjelp av en terapeut på familievernkontoret. Innser han ikke hvordan hans oppførsel virker negativt inn på resten av familien så ville jeg faktisk gått fra han. Tror du på sikt vil få det bedre uten! Elsker han deg så bør jo faktisk han også klare å se dine behov. Vil han ikke at du også skal ha det bra? Ønsker deg lykke til. Håper det ordner seg for deg
Mom2Two Skrevet 12. oktober 2009 #40 Skrevet 12. oktober 2009 Høres ikke ut som han er klar for kone og barn akkurat..
PAVEEL Skrevet 12. oktober 2009 #41 Skrevet 12. oktober 2009 gratulerer med dagen:) det er mannen som er dust og ikke ser hva han har, og ikke du:D
Mrs.HvorErNøkleneMine? Skrevet 12. oktober 2009 #42 Skrevet 12. oktober 2009 Gratulerer med dagen!! Håper mannfolket innser sin dumskap snart og gir deg en unnskyldning. Du kan jo vise han denne tråden, da ser han hvor mange som er uenig med han...
Gjest Skrevet 12. oktober 2009 #43 Skrevet 12. oktober 2009 Gratulerer med dagen :-) Synes du er alldeles utrolig som har funnet deg i dette så lenge. Jeg har klikket i vinkel for langt mindre enn det du opplever. Ønsker dere all mulig lykke til på familivernkontoret, og om det ikke hjelper så foreslår jeg at du kaster ham ut. Ikke vær den som flytter og stikker fra det hele, vær den som setter foten ned og sier at om han ikke skjerper seg så får han finne et annet sted å bo. Lykke til!
Gjest thricane Skrevet 12. oktober 2009 #44 Skrevet 12. oktober 2009 hvordan orker dere å ha det sånn? mannen min (som er 27) hadde aldri dratt hvis jeg hadde stått i gangen og grått fordi jeg var sliten. vi spør alltid hverandre om det er greit å dra ut i helgen, men stort sett er vi hjemme sammen/har vennepar på besøk/er på besøk hos venner. det er en selvfølge at begge to har like mye fri, enten det er trening eller fest. du må nesten spørre deg selv om du orker å ha det slik........ prøv familievernkontoret. eller annen form for problemløsning hvor dere har en tredje person som er tilstede. for hvis du virkelig er i tvil om du er nazi og om dette er ok, så er dere allerede inne på en rimelig skjev fordelig.
Prinsesse_og_prins<3 Skrevet 12. oktober 2009 #45 Skrevet 12. oktober 2009 Gratulere med dagen:) Jeg føler virkelig med deg! Har vært igjennom endel selv, og har tatt imot mye. Forandret meg mye der da. Håper du har greid å få en grei dag alikevel. Hvis han ikke ser alvoret, så er det ikke sikkert det er noe å satse på. Jeg vil heller at ungen min skal vokse opp med en mor som har det greit, enn en mor og far som tydelig ikke har det bra. Jeg er ikke alenemor, men blir det noe tull her så er det henne jeg lever for. (Vært gjennom endel, og det er jenta mi som kommer først) Hvis du ikke får han med til familievernkontoret gjør det han ingenting å miste deg, noe som gjør utrolig vondt, men er realiteten. Er det din eller hans hus/leilighet? Begges?? Foreldrene dine, kan du få noe støtte i dem?
mammatetogansketette:)) Skrevet 12. oktober 2009 #46 Skrevet 12. oktober 2009 Gratulerer med dagen:) Vil bare si meg enig med de andre her, du skal ikke være i tvil om at slik du beskriver det så er det ikke vanlig å skulle godta at sambo oppfører seg slik. Jeg (og de andre som du ser) hadde aldri tålt deler av denne oppførselen en gang! Nei, følg rådene ovenfor- reis til din mor en stund, kjenn på hva du egentlig føler for han, Kan være greit å prøve å se seg selv litt utenfra på en måte, og få ting (han) på avstand. Prøv å søk hjelp om du er bestemt på å prøve å fortsette forholdet til denne guttongen, og hvis du tror det er mulig å forandre han (mye!). Jeg for min del tror det kan bli en vel hard nøtt å knekke, utfra det du forteller... Håper bursdagskaka smakte tross alt da:)
therehag Skrevet 12. oktober 2009 #47 Skrevet 12. oktober 2009 Gratulerer med dagen:) Blir helt satt ut av sånn oppførsel jeg! da jeg ble gravid og bestemte meg for å beholde barnet ble han helt fra seg, han var overhodet ikke klar for barn! selv om vi hadde vært sammen i 4 år var dette for tidlig for han. Han har alltid vært treningsnarkoman og blir uuutrolig rastløs av å være for mye hjemme. Men han og jeg har en system som funker bra. Vi har begge 2 kvelder i uken hvor vi kan gjøre hva vi vil, altså han har to, som han bruker på trening, eller en på trening og en dag ute, og jeg har to som jeg bruker på venner eller bestemmer at vi skal kose oss hjemme sammen. Da er det 3 dager igjen i uken hvor vi er sammen med svigers og min familie, eller bare er sammen vi tre. er ikke hver uke at vi bruker våre 4 dager, men vi har muligheten.... Når han trener passer han også på å dra etter at lillejenta sover slik at han får sett henne. Og det sier seg jo selv at han aldri drar hvis jeg er syk, trenger hjelp, lillejenta er spesielt vanskelig, osv....Han er 23 år gammel, og må si han virker langt mere moden en din samboer. Men det jeg prøver å få frem er jo at dere kan finne en løsning som passer dere begge... Man må gi og ta, men hvis man bare er den parten som gir og gir kommer det til et punkt hvor man ikke orker mer! Så syntes det er bra at du har tatt kontakt med mennesker som kan hjelpe. virker som om din samboer ikke skjønner alvoret i det, og at han frihet blir ditt fengsel! du kan jo prøve å dra ut like mye som han en periode og se hvordan han liker det! si at du trenger å trene mer enn han pga fødselen så du drar isteden for han... tipper han blir lei fort ja;) kanskje han skjønner det da?
Vanilla83 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #48 Skrevet 12. oktober 2009 Ser mange gode forslag her, og likte veldig godt therehag's om 2 kvelder hver i uka. Bare at han mener bestemt at han ikke trener mye om han er på fotball 3 ganger i uka og i tillegg trener styrke på siden. Han mener at om han tar en dag med både styrke og fotball så gjelder det som bare en dag med trening... Syns ikke det jeg da. Er det egoistisk av meg å kreve at han kun trener 2 dager i uka? Jeg tror han komme til å trene nøyakti så mye han vil uanfektet av hva jeg sier, og da blir jeg litt rådvill med hvordan jeg skal reagere når ingenting av det jeg sier ser ut til å ha noen effekt. Tok meg en prat med han tidligere om hvordan jeg føler det, og at jeg tror hans oppførsel kommer delvis av mye jobb og stress, men også fordi han føler jeg forsøker og kontrollere han.. Han sa at det kunne stemme bra. Forsøkte så å forklare at dette ikke er tilfelle, jeg ville bare ha han litt mere hjemme enn det han er til dags dato. Og at jeg synes ikke det er for mye å be om at han sier hade når han drar og ikke minst hvor han skal... Enden på visa var likevel at han skulle uansett dra på trening når han ville det. Vet ikke jeg, bynner bli drittlei hele dette opprøret. Når han kan sette trening foran ungene og meg, da begynner jeg å lure hva som egentlig foregår.
It's all about me Skrevet 12. oktober 2009 #49 Skrevet 12. oktober 2009 Sorry for å si det, men jeg er ikke så helt sikker på at han drar for å trene hver gang han sier det eller sover hos søsteren, eller eller eller. Men uansett hva han gjør og ikke gjør så fortsetter han slik fordi han vet du er hjemme og venter på han. Slike som han er slitsomme og suger all kraft uta av, og det er det ikke verdt. Tenk også på at barna merker mer enn du tror.
Holly❄️ Skrevet 12. oktober 2009 #50 Skrevet 12. oktober 2009 Tror nok nøkkelordet her er trening.... for høres veeeeeldig lite troverdig ut dette, er du sikker på at det er på trening han er? Fort gjort å finne ut, spiller han fotball, så kan du rett og slett dukke opp å se på... koslig for familien, noe han ikke kunne blitt sur for! Hadde aldri i verden godtatt dette, og hadde aldri i verden trodd på han når han sier han skal på trening i hytt og pine, og er mer borte enn hjemme.. La han dra på trening da, og dukk opp der du også! Men slemt å si det kanskje, men ikke bli overrasket om du ikke finner han der....... Lykke til!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå