Huff jeg blir så innmari skuffa...

[Vanilla83]

...over samboern min. Vi har 2 barn sammen, en på 3 og en på 1/2 år. Min bedre halvdel jobber myyye 12 timers skift og jeg er veldig mye alene med begge barna. Han er også treningsnarkoman, og synes alltid han er feit.. (Han er tynn som en strek) Jeg synes det er ok at han trener iblandt, men han trener mange ganger 3 ganger i uka, og til og med etter 12 timers skift. (Han er da borte 2 timer i strekk) Jeg har ved et par anledninger bedt han være hjemme fordi jeg er sliten og trett og er ofte plaget med migrene, men han drar hardnakket likevel. Har til og med stått og grått i gangen når han har dratt, men han gir seg en god faen.

 

I tillegg til dette liker arbeidskameratene hans å ta seg en god fest etter en hard arbeidsuke, og min samboer lar seg lett rive med. Jeg liker ikke at han drar ut å drikker rett etter endt arbeidsuke, da vil jeg faktisk ha han hjemme! Han har også en tendens til ikke komme hjem før morgenen/formiddagen etter, eller legge seg i gangen å sove drita full så jeg må skreve over ham når jeg våkner om morgenen. Veldig kos om lillegutt våkner først å finner far liksom....

 

Tidligst sist han hadde fri kom han hjem med en 6 pack øl etter jobb og skulle på fest, attpåtill skulle han på trening først... Jeg var så frekk at jeg helte ut 5 av ølene i vasken. Dette var jo seff ikke populært, han dro ikke ut, men gikk å la seg klokka ti. Jeg gikk etter han, å vi ble liggende å prate i senga. Han fortalte at han følte seg innesperret og at jeg aldri lot han få gjøre ting. Jeg fortalte hvordan jeg følte det med barna, og at også jeg er bundet side jeg enda ammer 6 ganger om dagen og slettes ikke kan dra på fest.. Jeg sa jeg skulle ikke mase så mye mer om at han skulle holde seg hjemme, men "slakke på båndene".. Jeg sa også at det er ok at han tar seg en fest iblandt, men jeg liker ikke måten han kommer hjem, eller IKKE kommer hjem på..

 

Så nå igår hadde en arbeidkollega fest igjen. Min sambo var snill og sto opp med barna. Vi dro sammen til byen og koste åss på cafe før vi dro hjem. Klokka 6 dro han ut, og jeg hadde ingenting imot det. Tenkte med meg selv at denne dagen blir en ny start. Våkner 6 idag med minste og finner ut at sambo ikke er kommet hjem enda.

 

Har enda ikke hørt noe, han er enda ikke kommet hjem. Jeg føler vel egentlig at jeg bare vil gi opp hele forholdet. Han driter i meg, er sur hele tida og virker ikke som han egentlig vil ha verken barn eller familie, men seile sin egen sjø..

 

Vil gjerne høre andres tanker og meninger. Virker jeg så nazi som han mange ganger kaller meg?

 

-Fortvilet-

[Expat]

Han her høres ut som en del eks-samboere jeg har hørt om...

Dessverre. Hvor gamle er dere? Er han umoden for alderen?

[Vanilla83]

Jeg er 26, han er 30. Han er kanskje litt gutteakti for alderen, folk har nok tatt han for å være yngre. Har hatt endel diskusjoner på pc-spill også, men han har ikke hatt tid til sånt grunnet jobb i det siste. Jeg synes det er helt fryktelig å ha det slik, jeg er jo glad i han. Men om dette ikke endrer seg snart må jeg bare si takk og farvel:( Mitt dårlige humør går jo utover barna også, å DET er det siste jeg vil

[lanoforliten]

Nå skriver jo bare du din side av denne saken. Da jeg mener alle saker har to sider så har han vel noe på sin side også her. Men dette må du jo ikke finne deg i, jeg får inntrykk av at du er nesten "innesperret" og stucked med ungene for at han skal få leve livet. Han høres ekstremt umoden og egoistisk ut, hvor han i tillegg fortsatt føler seg innesperret. Huff, fikk vondt av deg jeg... skjønner veldig godt frustrasjonen din!!

[Vanilla83]

Han har nok sin versjon også, men han er ikke så lett å prate med. Er nesten vanskelig å føre en normal samtale med han, for man må liksom "dra" svarene ut av han. Han ville nok sagt at jeg kunne dratt mere ut enn det jeg gjør, og jeg kunne nok det også, for han sitter gjerne hjemme med barna om jeg for en gangs skyld tar meg tid til å dra noe sted å ta en kaffe el. Så han er jo snill, men jeg føler at ungdommen i han på en måte tar over rollen somm mann og far. Jeg vet ikke jeg, kanskje jeg rett og slett har prøvd å holde han for mye tilbake..

[nickoline og supermann]

Her har du min eks... utenom treningen....

 

Min nye kjæreste har jeg allerede i opplæring. Sagt klart fra at etter klokka 18 skal vi ihvertfall ikke ha telefoner.

 

I ambulansen har vi kode 12 og 3.

Det er kun "kode 1" telefoner som skal tas. Alts¨å skal det være dødsalvorlig.Alt annet må vente til neste dag.

 

Helgene skal være jobbfri, og ihvertfall ferier. Hadde to episoder i sommer med jobb i ferien.

Jeg pakket bagen midt i telemarkskanalen og sa... Vi reiser hjem, for jeg gidder ikke at du sitter i telefon flere timer pr dag med jobb. Dette blir ikke noen ferie...

 

Da skrudde han av resten av ferien...

 

Jeg bor alene, og er ofte sliten. Det er jo jeg som tar ansvar for barnet 90 prosent av tiden, men det er mye bedre å være sliten fordi man er alene enn når samboer svikter!!!!!!

så tror han har skjønt det:)

[millie+2klumper]

Ikke prøv å finne feil med deg selv. Denne egoistiske måten og oppføre seg på ligger kun hos din samboer. Min samboer var også slik tidliger. Bare verre! Han er blitt en ny mann men jeg er forstatt bekymret for at han skal vende tilbake til gamle synder. Det er forferdelig å leve slik.. Har du kontaktet familievernkontoret? De kan hjelpe! Så vidt de har tid på familievernkontoret i næreheten av deg. Her er de alltid sykemeldt:P. Men de kan absolutt hjelpe! Har du hørt noe fra han nå? Har du prøvd å ringe han? Hva slags unnskyldninger kommer han med når han ikke kommer hjem da? Helt utrolig altså...

[Vanilla83]

Det lurer jeg også på.. Nei har ikke hørt et pip, og jeg orker rett og slett ikke ringe, føles litt som jeg har tapt da på en måte... Familievernkontoret? Det har jeg faktisk ikke tenkt på, kunne jo vært værd et forsøk. Jeg vil jo så gjerne at dette skal fungere, han er jo tross alt far til mine barn.

[ny vestfold]

hadde jeg vært deg hadde jeg pakka bagen å flytta ut for en periode...la vær å prat med han på en uke el 2 og kjenn virkelig om du savner han,,hva savner du hva gjør at du blir? savner han deg,elsker han deg og barna?lykke til..

[Vanilla83]

Jeg har vært inne på tanken, men jeg har ingen steder å dra. Jeg blir i håp om at ting endrer seg, men de ser bare ut å gå mot det verre, fikk jo bekreftet det nå. Det kan jo hende han har dratt å lagt seg hos søstern. Han bruker dra dit når å sove når han jobber mye. Men han kunne iallefall gitt beskjed. Jeg blir for barna sin del også, jeg vil IKKE at de skal vokse opp med skilte foreldre, jeg er villig til å gå igjennom mye for å unngå det.

[Gjest]

Dette høres ut som meg for et år siden!

 

Det er bare at min jobbet gjerne 48 timers skift. eller 24 på "rolige" dager.

Han jobbet ca 250% og i tillegg trente han, var medlem i motorsykkelklubb, drev med fluefiske og hadde en del single kompiser som var mye ute på byen.

 

Det endte med at jeg tok en prat med ham en dag han var på vei ut døra, en som var annerledes enn alle de andre pratene vi pleide å ha hvor jeg la trykk på følgende;

- kompisene dine bruker deg som unnskyldning når de ikke får lov til ting. "Jens får jo lov!"

- Jeg har to barn, hvorav ett savner deg hele tiden og det andre vet ikke hvem du er. Du er bare en fyr som stikker innom innimellom.

- Jeg vil ikke mer. Dette er ikke sånn jeg vil livet mitt skal være.

 

Det tok enda noen mindre runder, men han ble så dypt såret over at jeg ikke ville mer at han virkelig tok seg sammen. Ting er blitt veldig mye bedre nå.

Andre ting som hjelper er jo at jeg nå er ute i full jobb selv (var hjemme på det tidspunktet dette skjedde), i tillegg har jeg blitt flinkere til å gjøre ting uten ham, og la ham være hjemme med ungene. Det gjør veldig godt:)

 

Lykke lykke til, det er "fixable"

[millie+2klumper]

Signerer tilliab her. det er fixbart! Men det du må la han forstå alvoret! Du vet vel best hvordan.. Men kontakt gjerne familikontoret som sagt. De kan printe inn litt alvor hos mannen din også. kansje han hører mer når det kommer fra andre?

[lanoforliten]

Jeg er enig med de andre her, det er ikke hos deg feilen ligger, så ikke let etter feil hos deg selv. Han høres ut som en egoistist uten ansvarsfølelse for sine aller nærmeste spør du meg. Du må få fikset opp i dette for ungene merker også når noe er galt. Det er ikke alltid den beste løsningen å bevare husfreden og bare bli alltid, noen ganger må det vaskes skikkelig opp. Jeg hadde iallefall aldri holdt ut med en sånn egoist!

 

Kanskje du må la han bli klar over hvor godt han faktisk har det,de fleste hadde vel sagt takk for seg for lenge siden i dette tilfellet.

Hold oss oppdatert da....

[It's all about me]

Han er akkurat som en jeg bodde med før.

Så du har dessverre bare to muligheter.

- Innfinne deg med at slik er situasjonen og fortsette i samme bane.

- Fortsette livet på egenhånd.

 

Jeg valgte det siste, men det var tungt og da var det ikke barn i bildet engang.

Men angrer ikke på det nå.

 

For til tross for løfter, til tross for koselige dager innimellom forandrer ikke slike typer seg. De faller alltid tilbake til gamle vaner før eller siden, da som regel før.

[Vanilla83]

Virker ikke helt som han forstår alvoret.. Han hadde dratt til sin søster å lagt seg riktignok. Kom hjem gla og fornøyd i 2 tida, og for ut døra igjen klokka 6, for da skulle han trene. Så der sto jeg med 2 unger alene og sku pynte bursdagskake. Yess eg har bursdag imårn. Min sambo så da ikke problemet med dette. Truet til og med med å flytte til min mor om han gikk ut den døra, men ut dro han. Han gav meg bare et bestemt blikk, sånn typen "det gjør jeg akkurat som jeg selv vil", mens jeg sto med babyn på armen og en tre åring som prøvde å trøste mamma. Han kom hjem klokka åtte, da hadde jeg lagt ungene og kaka var ferdigpynta... Får nemlig ikke sett sambo imårn da han skal jobbe, så hadde håpa å få litt tid idag. Men nå dro han sannelig ut igjenn for han sku på besøk.

 

Jeg satt å gråt til han da han kom hjem tidligere i ettermiddag og sa jeg syntes faktisk han kunne holde rævva si hjemme idag, men nei. Ikke snakk om, bursdagen min er ikke før imårn den, og han får da sett meg. Vet ikke jeg, syns det virker som han tar igjenn tapt trassalder, for INGENTING skulle hindre han i å dra på trening. Vet ikke jeg, men føler meg litt... Overkjørt? Er vel neppe nødvendig å si at jeg føler meg så frustrert at jeg har bare mest lyst å stange hodet i veggen.

[Ingen_nick_ledig]

Oi oi oi... dette var ikke bra. Skjønner godt at du føler deg overkjørt.

Har du noen mulighet for å faktisk reise til din mor for en periode? Tror du hadde hatt godt av det, så kunne du kanskje fått litt avlastning i samme slengen. Og han kunne fått sett at du faktisk ikke finner deg i hva som helst!

 

Det er jo tydelig at han ikke tar deg alvorlig da, når du tydelig gir uttrykk for at hans oppførsel ikke er grei, og han likevel gir en blanke f...!! Noen foreslo vel familievernkontor, det kan nok være lurt!

 

Og du, hvis ting ikke blir bedre... så er ikke tilværelsen som alenemamma så aller verst den heller... Man skal ikke for en hver pris holde sammen for barna sin skyld, for barna har ikke godt av å se mammaen sin lei seg hele tiden!!!

 

Håper det ordner seg for dere!

[Vanilla83]

Han ble bare glad til jeg skulle dra han.. Prøvde å ringe han nå, jeg har det ikke helt bra. Men han tar ikke telefonen og svarer ikke på meldingene mine. Føles grusomt og ha det slik, og ikke ha noen som bryr seg

[Gjest]

i oi oi Her skurrer det noe voldsomt.. Trener han når han trener? Eller treffer han en annen? Ikke meningen å vri kniven i såret ditt, du har min største medfølelse.. men dette virker helt rivende ruske galt..Han trenger at du snakkker med store bokstaver, familivernkontoret var et godtforslag om du vil fortsette med han. Vil du det,egentlig? Alt er opp til deg, han virker ikke riktig rett, han mannen din..

[MrsMilla]

Du er ikke streng i det hele tatt.

Jeg hadde klikka i vinke om mannen min gjorde liknende.

 

Krev at dere setter dere ned og ser på tiden dere har, og sørg for at du får noen timer selv også.

Han kan ikke sove ut rusen i gangen, her må han tenke på andre enn seg selv.

 

Kanskje du kan snakke litt med svigermor?

 

Burde være du som skulle tatt deg en tur på kino etter endt uke, egentlig.

 

Spør han om han heller vil ha aleneansvar for ungene annenhver uke. Hvordan den planen ser ut for ham, for det er alternativet om dere ikke blir enige. Kanskje han da ser at det kan være fornuftig å komme mer på banen.

 

Han må være mer hjemme for å se hva som skjer hjemme, og få ansvarsfølelse for familien! Og du må ut. På kino, shopping, vennebesøk, samme hva. Pump sånn at han kan gi melk.

 

Krev at han kommer hjem fra fest når uteplassen stenger. Det er vanlig blant småbarnspappaer å komme hjem da.

 

Synes du skal være rask og stå med en treningsbag i gangen når han kommer fra jobb og dra ut før han får mulighet til å si noe, og avtale kinobesøk før han kan si nei eller noe!

 

 

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg tenkte akkurat det samme...Og ligger han virkelig til søsteren sin? Hvorfor i huleste navn og rike skal han ligge til henne istedet for hjemme??

Nei, vet du hva! At du finner deg i dette!! Han fortjener ikke en så snill jente som deg!!!

[Vanilla83]

Han er helt ok med at jeg gjør andre ting, men han kan liksom ikke finne på ting med meg virker det som... Sier jeg at jeg vil han skal være hjemme en kveld er jeg kontrollfreak og nazi:( Sannheten er at jeg lider av mørketidsdepresjon, og den har begynt å kicke inn nå. Bare at i år får jeg visst ingen medlidenhet. Han vet hvor nedfor og kontaktsøkende jeg blir, men han drar visst bare likevel... Virker som han i sitt hode har fått det for seg at jeg bare prøver å kontrollere han ved å nekte han å trene, så han jør det mot alle odds. Hjelpes om jeg skal gå gjennom hele vinteren som dette, da aner jeg ikke hva jeg gjør

[Turbomamma<3<3<3]

Mørketidsdeperasjon eller ei, du er ikke storkrevende fordi du vil ha mannen din hjemme!! Og ikke minst for å ta seg av barna mer og kanskje husarbeid som skal deles på.. Synes det er noe som skurrer her! Tror du må sette hardt mot hardt!

[Mia_73]

Slik oppførsel er fjortis, men ikke noe en 2barnsfar burde ha. Blir helt målløs. At han våger å dra igjen mens du står med barnet på armen, jeg blir helt paff av å lese det.

 

Tro meg, du har det bedre alene. Gutter som dette blir aldri menn slik du og barna trenger.

[Gjest]

Du er for snill!

 

Jeg har tenkt å være litt slem nå, bare vit dette før jeg begynner. Det ER godt ment, og dette er også måten du bør ta ham på;

 

FÅ DEG EN RYGGRAD JENTE! Dette fortjener du ikke, og det er INGEN andre enn du som kan fikse dette. (eller jo, han kan, men vil ikke)

Du må virkelig virkelig sparke fra.

Kom gjerne med anklager om at han har en annen på si, menn reagerer voldtsomt på at deres lojalitet settes i tvil.

Så kjøre deg, kjør på med alle midler tilgjengelig, og gjør det gjerne når han minst forventer det. Feks så kan du sitte våken til han kommer hjem fra besøk i dag og ta det med ham.

Eller på et annet tidspunkt som passer. Vekk ham grisetidlig i morgen med et smil og frokost på senga og overhøvl ham fullstendig.

 

Du har forøvrig min fulle sympati, og skulle du trenge noen å prate med så legg meg gjerne til på msn ([email protected])

 

og jeg er ikke verken slem eller streng egentig asså... Bare synes det er helt grusomt at noen andre skal gjennom dette, siden jeg alt har prøvd det...

 

Lykke lykke til!

[*dum&deiLig*™]

Virker som en vond sirkel. Du er deperimert og vil ha han hjemme, han er fjortis i hodet og får noia av at du er deperimert og føler seg derfor "fanget" sammen med deg. Det er ikke umulig at han har noen på si med all treningen, overnatte borte, kommer sent hjem fra byen osv. Jeg hadde aldri godtatt dette, men du må selv kjenne på hvordan du ønsker å leve ditt liv.

 

Utfra din versjon, så driter han i deg. Men mulig at innlegget ditt er farget at depresjonen din?