MEN hvorfor ammer / ammet dere ikke?

[Anonym bruker]

Dette er jo et anonymt forum, så hvorfor ammer / ammet ikke du barnet ditt??

[Anonym bruker]

Jeg ammer fordi det er det beste for barnet, lettvindt og man får en kontakt men ungen som man ikke kan få med flaske.

[Anonym bruker]

Men det har da vel ikke du noe med ditt nek! Gå å plag nabokatta istedet!!!

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jeg ammet ikke fordi dattern min var dødssyk. Hun fikk ikke mat før hun var 7 uker gammel.

Og når hun først fikk mat kunne hun ikke få morsmelk grunnet leversvikt, siden morsmelk er vanskelig for leveren og bearbeide.

Så da ble det spesialernæring i stedet.

 

Og når hun først kunne få pupp ( hadde pumpet annen hver time i 3 mnd for å opprettholde melken) så ville hun ikke ha pupp.

 

Så sånn er det

[Anonym bruker]

Jeg var så syk at jeg ikke fikk melk. Lå i koma etter fødsel. Jepp, kjempeego av meg å overleve..

[Anonym bruker]

Naboen har ikke no katt di kjerring!!

HI her, og grunn til jeg spør er jo pga de andre diskusjonene her. Alle hakker på hverandre om ammingen. Og jeg er LITT enig med ho som ser ned på di som ikke ammer. For noen gir rett og slett for fort opp, noen gidder jo ikke å prøve en gang. (men dessverre er det ikke alle som kan) Jeg sleit meg gjennom ammingen, men fordi det var det beste for barnet mitt så gjorde jeg det.

Ville bare se om noen gidder å skrive hvorfor de ikke velger å amme...

 

Men til deg anonym 01:03, traff jeg spikeren på hodet? Gadd du ikke??

[Anonym bruker]

HI her... Håper alt er bra med datteren din nå. Og skjønner selvfølgelig problemet ditt. Syns du var superflink som holdt ut å pumpe så mye som du gjorde

[Anonym bruker]

Jeg ble syk. Måtte gå på medisiner som gikk over i melken og som var skadelige for barnet. Jeg pumpa hver dag for å holde produskjonen oppe, men pumpa var ikke like effektiv som barnet, så for hver dag som gikk fikk jeg ut mindre og mindre melk. Da dagen kom hvor medisinene var ute av kroppen hadde jeg nesten ikke melk i det heletatt. Jeg tenkte jeg kunne bygge opp igjen produkjsonen. Men det viste seg at barnet hadde blitt vandt til flaske, hun hadde glemt hvordan hun diet. Jeg kjempet og kjempet, men måtte hver gang gi opp fordi jeg ikke maktet å se hvor sulten og fortvilet hun var, føltes ut som om jeg torturerte henne. Så jeg begynte å gi henne utpumpet morsmelk på flaske. Hun ville ikke ha. Det viste seg at hun hadde blitt så vandt til mme at hun ikke likte me lenger, det er visst vanlig, på samme måte som barn som bare får me ofte ikke liker mme.

 

Så nå pumper jeg ut så mye jeg klarer, og blander det i mme for å få det i henne.

Det er ikke så mye jeg får ut, men jeg tenker at litt er bedre enn ingenting.

 

Ammet forresten det andre barnet mitt uten problem. Savner å kunne amme. Ammingen er noe helt spesielt...

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er ikke det ego av deg... Du hadde jo ingen mulighet...

[Anonym bruker]

Jeg ammet forresten problemfritt de første 7 ukene, før jeg ble syk NN 01:13

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Joda alt er etterforholdene bra.Kan ikke klage.

Skulle ønske jeg hadde sluppet og pumpe. Og heller brukt tiden på andre ting.

Men vet jeg hadde angret om hun hadde tatt puppen og det hadde vært tomt.

Men nå vet jeg til neste gang at det finnes piller som får opp og melka tilbake.

Hadde jeg bare visst det da:)

[Anonym bruker]

Syns du er flink som ikke gir opp :-)

[Anonym bruker]

hadde ikke nok næring i morsmelka. Rett og slett fettfattig. Så ungen kunne ikke leve alene på morsmelka.Og etterhvert nektet hun å ta puppen i det hele tatt.

[Anonym bruker]

jeg ammer ikke

 

Jeg greide ikke å få gutten min til å suge riktig. Han hylte som en gris hver gang jeg la han til puppen.. Han sugde hardt, men fikk ikke ut noe.. Jeg hadde blemmer rundt puppene etter hvert forsøk... På sykehuset fikk jeg hjelp av ammeeksperter som halte og dro i puppene mine og la lillegutt i alle mulige forskjellige stillinger... Jeg satt, lå, og.. faktisk stod.. i forsøket på å amme... men lillegutt greide ikke å gape høyt nok... Etter tre døgn uten at han hadde fått mat i det hele tatt og han hylte non-stop ville jordmor at han skulle få mme... jeg var sliten og sa greit, men da skal jeg pumpe så jeg ikke mister den melken jeg muligvis hadde...

 

Jeg leide den beste pumpen som var å oppdrive (ifølge sykehuset) på babyshop og satte i gang...

 

Jeg pumpet en halvtime hver tredje time døgnet rundt i to måneder... samtidig som jeg prøvde å få lillegutt til å suge, men det virket som han hadde fått en vond følelse for puppen.. han ble helt mark med en gang jeg la han til og hyyyyyyyylte... det var virkelig helt umulig...

 

Det ble ikke noe orden på pumpingen heller.. Jeg fikk aldri ut mer enn 10 ml.. selv om jeg satt en halv time.. Det var max av hva man kunne sitte... Det var ikke 10 % engang av hva lillegutt drakk til hvert måltid!..

 

Jeg var så utrolig sliten og fortvilet... og tilslutt følte jeg at det ikke var verdt det for de usle 10 prosentene...

 

Så hvis du mener jeg ikke gadd, eller ga opp for tidlig, så må du gjerne mene det!!

 

Det var for øvrig helsesøster som først sa jeg burde kutte det ut! Så lite mm monnet ikke uanett mente hun...

 

[Anonym bruker]

førstemann låi respirator i 4 uker for dertetter å bli sondematet til flaskematet til ammetrening... gikk rett i dass selvsagt...

vi var innlagt på sykehus i 8 uker med standby ammehjelp, full avlastning osv... mistet melka før det var gått 6 mnd og da leide jeg tom elektrisk pumpe fra medisan hjemme og pumpet 2. -3. hver time i de 6 mnd...

 

nr to var frisk, jeg og, men suge gadd han ikke... fikk aldri nok melk, men ammet delvis, pumpet ved siden for å øke og gav mme... ca 50/50 tror jeg.

5 mnd gammel spyttet han ut puppen for siste gang og nektet plent å ta den igjen. bare hylte, snudde seg og var fullstendig hysterisk.

så etter det ble det kun flaske, men fortsatte å pumpe meg hver 3. time frem til han var 11 mnd.... FAKTISK!!!!

 

med begge drakk jeg ammete, vørterøl, sov og spiste bra, drakk masse vann og saft og brukte utdrivningsnesespray...

hadde økedager halvve uken hver uke omtrent og sleit meg fullstendig ut. halvet livet var amming/pumping, resten var nødvendig spising og soving....

 

men jeg fikk det absolutt ikke til!

det var absolutt ikke enkelt!

enda jeg lakk som en sil, fikk brystspreng om jeg ikke tømmte meg hyppig nok osv...

 

ungene mine gadd ikke/ klarte ikke å suge ut det de trengte av meg rett og slett

 

har vært en stor sorg faktisk

[Anonym bruker]

0120 her

 

Bare for å tegne og forklare hvordan f.eks et nattskift så ut ..

 

Lillemann skriker kl to... jeg står opp, varmer melk og mater, ferdig halv tre, bleieskift og byssing, byssing, byssing på en gutt som ikke vil sove... Han faller i søvn kl fire...

 

pumping fra ti over fire til ti over halv fem

 

kl fem... lillemann skriker igjen... mer mat... Varmer melk og mater, feridg halv seks.. bleieskift og byssing... Sovner lettere nå... Faller i søvn kl. seks

 

Må vaske og sterilisere pumpeutstyret så det er klart til neste pumping kl 7... Vasker og koker.. I seng halv sju....

 

Ligger og tenker at det ikke er noe vits i å sove for må pumpe om en halv time..

 

 

Fra 7 til halv åtte... pumping.... Halv åtte til kvart på åtte, vasking og koking av utstyr...

 

kl. 8.. Lillegutt skriker.... MAT IGJEN... osv... og sånn gikk dagene

 

 

Si igjen at jeg ga opp for fort!!

[Anonym bruker]

Det er overhodet ikke "slike som deg" jeg sikter til. Du gjorde en hard og flott innsats. Og det syns du skal være stolt av. Men jeg tror ikke mange gidder å gjøre en sånn innsats, men ser ikke ut som de tør å skrive her.

 

HI

[Anonym bruker]

Man vil jo alltid lure på om man prøvde hardt nok... Jeg synes det er rart at man skal rettferdiggjøre hvorfor man evnt ikke ammer, tenker at stort sett har man da en god grunn for å slutte å amme..

 

Jeg må si, jeg hadde aldri orket å tyne det så langt som en del av dere andre her oppe har gjort, all ære til dere..

 

Jeg gir flaske, hadde stort barn som hang i puppen døgnet rundt i to mnd. Hun hadde lagt på seg lite og fikk beskjed om å gi tilskudd på helsestasjonen. Holdt på en stund med pumping, amming og flaskemating. Men dette ble stress både for meg og babyen.

 

Så nå er det bare flaske, og det er greit nok. Er glad for at hun ble fullammet de første par mnd i hvert fall.

[Anonym bruker]

Jeg ammet, men angrer egentlig litt på det. Snuppa mi var regelrett mager da hun var noen måneder gammel. Bedret seg da jeg fikk introdusert grøt da hun var rundt 4 måneder. Hun tok ikke flaske, så fikk ikke gitt henne morsmelkerstatning. Det var kun pupp som gjaldt, og hun hang på puppen ca en time for hvert måltid. Brukter minst 5 timer på amming hver dag.

 

Jeg ser i ettertid at min melk åpenbart ikke ga ungen nok næring, men jeg skjønte ikke dette da.

 

Dessuten så hadde jeg ikke lyst på sex overhodet før jeg sluttet å amme.

 

Neste gang tar jeg nok andre valg. Jeg kommer til å introdusere flaska tidlig og kommer uansett ikke til å amme lenger enn 3-6 måneder. Har kjørt et forhold i grøfta pga sex, gjør det ikke en gang til.

[lille_Harepus]

Fordi jeg holdt på å dø under fødsel som for øvrig var akutt keisersnitt med narkose. Mast over 3.5 LITER med blod. (fikk kontinuerlig bloøverføring). Kroppen min brukte alll energi på å holde meg levende uken etter, så har ikke hatt melk til lillegutt. Har aldri hatt melkespreng, aldri. SÅ det sier jo litt om at det ikke var noe for han å hente i puppene mine. Uansett hvar det deilig at jeg kunne tenke på megselv og det å bli frisk, Og la pappa`en mate, kose og stelle lille prinsen vår.

 

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg ammer fordi jeg har lyst og fordi jeg var heldig å fikk det til etterhvert. Gikk 5 uker før sårheten gikk over, men hadde det gått bare en uke til med sårhet hadde jeg sluttet å amme. Det gjorde så vondt at jeg tok til tårene hver gang jeg la henne til.

Men jeg er veldig glad det gikk greit etterpå så jeg klarte å fortsette:)

[Nemo_80]

Min søte lille gutt bare sov det første døgnet og da han først merket at han var sulten, hadde han ikke tålmodighet til å prøve. Han hylte hver gang han nærmet seg puppen og ingen klarte å få ham til å suge. Jeg pumpet og matet først med kopp og så med sonde (dette for å ikke ødlegge sugeteknikken, som han tydeligvis ikke hadde uansett). Etter ca 4 uker ga jeg opp sonden og gikk over til flaske, fremdeles med utpumpet melk for de som lurer...Pumpet hver 3 time, dag og natt i 6 måneder. Etter det litt sjeldnere. Mating tok ca 1 time inkludert tid til å prøve å få ham til å ta pupp først, pumping tok ca 1,5 time inkludert vask av pumpe og flaske. Sondematingen kunne ta flere timer per måltid. Dere kan jo selv da regne ut hvor mye tid det ble til soving, dusjing, turgåing o.l. De første månedene turte jeg ikke å gå ut fordi jeg var så redd for at han skulle våkne å bli sulten. Glemte også å nevne at de få gangene han klarte å suge sugde han feil og så hardt at jeg fikk store blødene sår. Han gulpet opp blod med melken og hadde i tillegg mye vondt i magen. Han pleide vanligvis å sove maks 1 time i strekk de første 3 månedene. Hendte selvfølgelig at han sov litt lengre, men det var bare når vognen trillet. I munnen sin hadde lillegutt trøske, som ble overført til meg via sårene i brystvortene. Kan love dere at smerten ved trøske/sopp i puppene er vondere enn å føde! Etter å i lang tid ha prøvd all slags medisiner for å bli kvitt trøsken, ga jeg opp å prøve å amme ham og pumpet bare istedenfor. Da forsvant heldigvis trøsken.

 

Til dere som tror det er lettvindt med flaske...tro om igjen. Drømmen min er å kunne tilby mitt barn mat når det ønsker det. Hvor som helst, og med en gang. Slippe å stå opp om natten for å pumpe og vaske og heller bare ligge i sengen i mørket med den lille. Håper virkelig jeg får det til med neste gang.

 

Dere som kritiserer de som ikke ammer: Hadde dere visst hvor mye blod, slit og tårer som ligger bak, så håper jeg dere hadde hatt vett til å holde godt kjeft. All den tiden jeg brukte på å stresse med pumping og vasking er tid som jeg heller kunne brukt til å være sammen med min lille gutt. Jeg vet at han fikk det beste siden han fikk morsmelk så lenge (10 mnd), men om det er verdt den dyrebare tiden det tok fra oss det er jeg jammen ikke sikker på. Anbefaler ingen å holde på like lenge som det jeg gjorde.

 

Ble litt langt dette her, men blir så utrolig provosert av alle uvitende som kritiserer. Dette er forøvrig også mitt argument til hvorfor jeg er sterkt i mot tredeling av permisjonen. Det hadde vært forferdelig trist om jeg hadde blitt tvunget tilbake i jobb akkurat da jeg kunne begynne å senke skuldrene og begynne å kose meg sammen med min lille. Husk at alle svangerskap, barn, mødre, fedre er ulike. Stort sett finnes det en veldig god grunn for at folk handler som de gjør.

 

God sommer til dere alle.

[Anonym bruker]

Jeg ammet ikke fordi jeg ikke fikk det til. Jeg blei lagt inn på sykehus med premature rier i uke 30,måtte ligge i 4 uker før jeg fikk dra hjem. Men i uke 36 kom hun.. Hun hadde gulsot og var veldig trøtt å slapp så hun ville ikke ta puppen. Alle maste på meg mamma.sykepleiere,jormødre,svigemor men den som maste mest var mannen min. Han sto å kjefta på meg fordi jeg ikke fikk det til.. Tilslutt var det nok jeg bare gråt å syns alt var drit vondt gjore det også... Så jeg begynte å pumpe isteden,å med flaska gikk det litt letter... Men ungen blei aldri fornøyd,uansett hvor mye jeg pumpet virket det som ungen aldri ble mett... Så etter 14dager fikk hu en flaske MME å det var som å få et nytt barn.. Etter grin i 14dager blei ungen endlig mett.. i dag er hun en sunn å frisk 2 åring som snart skal bli storesøster.. JEg skal gi ammingen et forsøk men kommer ikke til å stresse!!! Går det ikke så går det ikke...

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Med førstemann var babyen dysmatur og måtte få mme fra fødselen av, mens jeg pumpet og prøvde å få opp produksjonene. Barnepleierne ga henne flaske, og hun ville ikke ta brystet. Så jeg måtte fullpumpe. Pumpen klarte ikke å bygge opp eller opprettholde noe produksjon. Pumpet 8 ganger i døgnet, men hadde allikevel bare 50-100 ml per døgn. 10-20 ml per pumping... På slutten tørrpumpet jeg i noen dager, kom ikke ut en dritt. Fikk beskjed av HS, ammepoliklinikk og nasjonalt kompetansesenter for amming om at jeg måtte gi meg.

 

Denne gangen har jeg fullammet til 5 uker, da småen plutselig fikk totalt puppenekt. Etter en laaang dag der hun ikke fikk i seg noe mat og hadde knusktørre bleier ga jeg til slutt mme (hun skrek så hun kastet opp). Prøver fremdeles 10-20 min på å legge til hver gang hun skal ha mat. Funker ikke. Så får hun utpumpet melk, og deretter mme. Men pumpingen gjør at produksjonen er på god vei nedover nå, så om hun ikke tar brystet snart spørs det om det snart er tomt.

[Anonym bruker]

Hei!

Tror i grunn de fleste som ikke ammer, eller gir seg med ammingen, har en grunn. Det å begynne å bedømme hvor lenge man skal pumpe, streve etc. blir liksom så veldig subjektivt... Ingen av oss som leser her, vet nok om hver enkelt situajson til¨å bedømme om det er god grunn til å utelate ammingen og konsentrere seg om andre ting! Alt i alt lever mange barn opp på morsmelkerstatning, og de klarer seg godt heldigvis! !

Grunn til at folk "krangler" så mye om amming her inne, er vel fordi det er ett sårt tema og ikke få det til, og muligens underliggende årsaker til at noen velger å ikke forsøke. De fleste har fått leksen om at det er det sunneste for barnet osv. Så tror ikke det velges bort pga manglende kunnskap. Vi er jo tross alt laget slik fra naturens side, så skal litt til for en bedrift og kopiere oppskriften;)

 

Jeg ammet førstemann, men det var først etter 3,5 mnd pumping. Han var for tidlig født og lå med sonde.. slike ting virker voldsomt inn på sugeevne og overlevesesinnstinkt.. lærer ikke ¨å bli sultne" bla a. når de får sondemat regelmessig. Pumping er voldsomt energikrevende, når det skal utføres hver tredje time, hele døgnet.. I tillegg var jeg alvorlig syk før og etter fødsel, noe som også virker inn på melkeproduksjon og overskudd. Hadde ikke dagene gått, en og en, uten at man har tid til å stoppe opp og tenke seg om, ville jeg kanskje brukt kreftene på noe annet. Er alikevel veldig glad for at det gikk seg til, nå i ettertid! Fikk mange fine mnd med amming og kos. Gutten har vokst seg stor og sterk, og jeg tror og håper at morsmelken var med på å bygge ham opp:)