Sint og bekymret... (samme som skravle)

2. juli 2009

jeg hadde blitt såret og lei meg ja. betyr mye for meg at min mor og hans foreldre skal være med på oppveksten til barnebarnet dems.

syns ikke det er egoistisk å tenke sånn i det hele tatt.

men hva så om han finner seg ei thai-dame?

2. juli 2009

Så i tilfelle man dør så bør man ikke knytte bånd til barnebarna?

2. juli 2009

Nei, ikke nødvendigvis. Men kanskje ovenfor barnet deres?

Jeg har nemlig også tygget litt på tanken om å flytte utenlands i perioder, jeg har en jobb som gir meg mulighet for det i fremtiden, og hadde også mulighet til det tidligere.

Jeg valgte det bort tidligere, rett og slett fordi jeg har to mennesker som holder meg her. Mine gamle besteforeldre. Jeg ønsker ikke at de skal gå glipp av så mye som ett eneste sekund de selv ønsker å få med seg av ungenes liv, og jeg vil at ungene skal virkelig lære å kjenne og kose seg med sine oldeforeldre så lenge det er mulig og de er spreke nok.

Men dersom dere har gjort et valg som passer for dere og deres, så har dere det. Det er helt klart spennende, det er lærerikt og interessant. Men det er ikke det mitt innlegg handler om, det handler om at det sitter igjen en mann, en kone og to barn her som savner sine respektive. Det handler om besteforeldre som velger bort å bli kjent med barnebarna sine.

Jeg respekterer deres valg, jeg unner dem det. Men det sårer meg likevel, og jeg ser at eldstejenta mi også er lei seg og savner morfar spesielt mye.

2. juli 2009

å ta ansvar betyr ikke og ikke dø.

jeg er ikke en dårlig mor om jeg dør. men jeg kan ikke stå for valget mitt om jeg bare går ut døra nå og lar han bli igjen mens jeg lever livet et annet sted

2. juli 2009

Mor og bestefar er og blir to vidt forskjellige ting. Herre min hatt

2. juli 2009

Jeg er vel egentlig enig at det ikke er fraskrivelse av ansvar. Barna mine er ikke min fars ansvar per def.

Men likevel så er det jo et meget sterkt bånd mellom akkurat morfar og min eldste, og også mellom meg og min far, og min far og lillebror.

Jeg synes heller ikke at unger må lære at mennesker kommer og går i deres liv når det er besteforeldrene det handler om. Det kan de med filletanter og filleonkler og slikt. Det er helt greit.

2. juli 2009

Dødsfall er noe helt annet og stort sett lite valgfritt.

2. juli 2009

einsmulaa; egentlig irrelevant om hun er thai elle rnoe annet.

Problemet ligger i at det øker sjansene for at hans hjemkomst blir forlenget eller kanskje aldri kommer, betraktelig.

2. juli 2009

Poenget mitt er at man ikke kan la være å knytte nære rellasjoner fordi de kan opphøre. Tenk så mye barnet mister da. Jeg syntes faktisk man skal glede seg over at denne mannen ikke behøver å gå alderdommen i møte alene. Jeg er mann og jeg ville blitt kjempe skuffet over dattern min hvis hun ikke klarte å glede seg med meg. Jeg ville alikevel sett barnebarnet mitt, selv om det ikke ble like ofte som før.

2. juli 2009

Anonym 22.39

Jeg setter pris på hennes innspill jeg.

Synes hun har gode, reflekterte og gjennomtenkte svar som faktisk gjør akkurat det jeg ønsker. Gir meg et litt annet perspektiv. Selv om vi kanskje er uenige i noen saker og ting.

Og viktigst av alt, hun svarer på innlegget, hun går ikke til personangrep på meg fordi "det passer seg siden jeg har skrevet noe så sabla dumt"

2. juli 2009

Gå gjennom alderdommen alene?

Ok, mannen er 50, ikke akkurat noen gamling.

Han hadde dame frem til to uker før han dro, som han hadde vært sammen med i over 7 år.

Alderdommen alene er nok mer enn LITT av en overdrivelse.

Det er ikke kjærligheten dette handler om, det er ikke denne dama heller, bortsett fra at det kanskje kan gjøre at han aldri flytter tilbake til Norge, eller i det minste aldri hit hvor jeg bor.

2. juli 2009

Du velger alikevel og bruke andres dårlige holdninger som soverpute. Hvorfor kan ikke du besøke han?

2. juli 2009

Tillab høres ut som ei skikkelig selvsentrert fitte.

2. juli 2009

skjønner