Sint og bekymret... (samme som skravle)

[Gjest]

Jeg har vært så glad for at min far har vært slik en flott morfar for jentene mine. De elsker ham, og tiden han har hatt med dem har vært knallbra.

 

Men for halvannen måneds tid siden kom "bomben". Pappa skulle flytte til Thailand.

Han gjorde det slutt med sin daværende kjæreste, pakket snippesken og flyttet nedover. Han skulle gå på skole, jobbe og være litt eventyrer. Leve ut en drøm.

 

Men så kom det som ante meg. Han har truffet noen der nede sist han var der på ferie. De har vært sammen hele den ferien, og hele tiden etter han kom ned dit nå.

Min far har ikke penger eller noe slikt og jeg mistenker slett ikke damen for å ha skumle hensikter, men slik jeg ser det innebærer dette kun to alternativer dersom det fungerer mellom dem.

Enten kommer ikke "morfar" tilbake til Norge, eller så kommer han med ei thaifrøken på slep. Og jeg er ikke helt sikker på hvilken av disse som plager meg mest.

Enten mister jentene sin eneste engasjerte besteforelder for godt, eller de får en morfar som blir snakket om og skulet på på grunn av hans valg av kjæreste. (for dessverre så er det fremdeles slik at man er litt "gris" dersom man drar og henter seg thaidame, dessverre)

 

Jentenes andre besteforeldre er bosatt utenlands (Dnamark og i perioder i Bangladesh, hvor de har planer om å flytte for godt de også)

Jeg synes i grunn fint lite om at alle besteforeldrene bare drar sin kos, til land som i grunn ikke passer for ungene(Bangladesh) eller land som er meget tidkrevende å reise til og slett ikke hyggelig for to jenter på 1 og 3 år. (landet er knall for barn sies det, men flyturen er ikke, sånn for å ha det på det rene)

 

Hvor mye kan jeg tillate meg å uttrykke dette ovenfor min far og mine svigerforeldre? Jeg føler de litt etterlater meg og barna " i stikken". Jeg ønsker jo selvfølgelig at mine barn skal ha en vedvarende relasjon til sine besteforeldre, og slik jeg ser det er dette noe vi nesten må gjøre klart at vi foreldre velger bort dersom de ønsker å forbli i Asia alle sammen.

[Gjest]

Dere får flytte til Tresfjord... der er thai-damer akseptert;)

[Anonym bruker]

Skal disse besteforeldrene leve kun etter hva som er best for deg, og ikke dem selv?

[Solbollatilmamma]

Så du føler det altså urettferdig at din far og svigerforeldre flytter til en annen verdensdel - fordi barna deres da ikke får så mye kontakt med sine besteforeldre? - og dette ønsker dere å understreke ved å fortelle foreldrene deres at dere vil "velge bort" en "vedvarende relasjon" mellom besteforeldre og barnebarn dersom de flytter?

 

Dette er jo snakk om voksne mennesker, som attpåtil har voksne barn? Ergo har de jo ingen forpliktelser til å bli i Norge for deres del, selv om det naturligvis ville vært flott å ha dem i nærheta. Besteforeldrene kan fortsatt ha et godt forhold til barnebarna, bare ikke "på overnattingsbesøk annenhver helg", eller "barnepass på ettermiddagen".

 

Og så burde du forsøke å se denne "thaifrøkna" som din fars nye kjærest, og heller glemme hva andre måtte tenke, Du kjenner din far, og vet best om han bare er "en gammel gris" eller ei - kanskje kan du til og med ta ham i forsvar dersom noen drar det fram?

 

Jeg skjønner frustrasjonen din, og mener dere heller bør gjøre det beste ut av det istedenfor å "velge bort" noe. Det er en liten utfordring til deg, men jeg tviler ikke på at du kan greie det - forsøk å finne noe positivt i dette, og luft gjerne bekymringene deres for besteforeldrene. Hva med å fortelle dem at dere er bekymret for at dere ikke får sett noe til dem dersom de flytter så langt avgårde - og at både dere og barna kommer til å savne dem.

[Anonym bruker]

Du kan ikke forvente at faren din og dine svigerforldre skal tilpasse hele sitt liv etter dere. Hvis faren din har funnet den store kjærligheten, synes du da han skal leve alene resten av livet for å tilpasse seg deg og dine behov? Og hva er problemet hvis han flytter hjem med kjæresten, da har du ham jo i nærheten. Høres ut som du ikke liker thai-damer.

Og selv om flyturen er lang er det faktisk mulig for både dere og svigerforeldrene dine å reise å besøke hverandre.

Du må la de få leve sine liv og gjøre det beste ut av situasjonen.

[Gjest]

Hehe. Tresfjord ja;)

[Gjest]

Nei, men jeg er vel likevel av den mening at det kunne være hyggelig om de ikke "valgte bort" barnebarna sine.

For det er litt sånn det føles.

 

Selvfølgelig er det jo en viss mulighet for at det ligger litt mer bak dette enn selve flyttingen, men den er hovedproblemet slik jeg ser det...

 

Jeg ønsker jo ikke at de skal flytte så langt vekk, verken for jentenes skyld eller resten av familien (svigersøstre, lillebror etc)

Det kunne ikke dette meg inn å "nekte" dem å flytte, men en slik relasjon de i mine øyne "later som de vil ha" er ikke mulig når de bor så langt vekk, og jeg sender ikke mine barn på en ukes ferie alene hos noen av dem, slik som jeg har blitt forespurt "dersom de flytter, men komme rhjem på besøk"

Det er den relasjonen jeg mener. Ikke at barna og besteforeldrene ikke skal få være barneban og besteforeldre...

[Gjest]

Sist jeg sjekket var hun han har vært utro mot, slått opp med og flyttet fra "den store kjærligheten" så det kan visst variere med humøret.

 

Selvfølgelig mener jeg ikke at han skal være alene, jeg synes også at han skal få leve ut sin drøm om noen år der nede, og hygge seg med et godt liv i Asia. Men jeg synes kanskje at perspektivet på "ett år eller to" forandret seg veldig brått, fordi jeg ikke visste om denne damen og de jo har flyttet sammen samme dag som han ankom landet! (de traff hverandre når han ferierte der i påsken)

[Gjest]

Og jeg har ikke noe problem med damen i seg selv. Hun kunne som jeg har skrevet på skravle likegodt hett Olga og vært fra Bodø, men bosatt i thailand, hun hadde fremdeles for meg vært en kamel:)

[Miss Misantrop]

Tillab, det er jo noen nick man føler man kjenner bedre en andre og du er et av de nickene jeg har lagt merke til. Du virker som en reflektert dame. Skal du la fordommer styre livet ditt, eller skal du være del av en endring og prøve å bli kjent med og inkludere en kvinne fra en annen kultur? Bare gjennom eksempeles makt vil andre skifte holdninger. Hvor ville kvinnen som kjønn stått i dag om man ikke trosset mørkemenn og kvinnene som satt og fnyste når de første kvinnene ville studere og jobbe utenfor hjemmet? Hvordan ville homofile hatt det om de hadde gitt etter for fordommer og snakk. Nei, ta et kraftig oppgjør med dine fordommer og dine omgivelsers fordommer. Du vet bedre.

[Gjest]

Damen er ikke problemet.

Som sagt, hun kunne godt hett Olga og vært fra Bodø.

 

Problemet er introduksjonen av henne, da det fullstendig endrer perspektivet på hvor lange han blir der.

 

Jeg er klar over at jeg også nevnte dette med hva som kan finne på å hende har hjemme, det hadde ikke så mye med min tankegang rundt det hele å gjøre. Det hadde noe med hvor man feks vil velge å bosette seg i landet. Her jeg bor og er oppvokst er ikke en thaidame sosialt akseptert. Det kan godt være min far gir blaffen, men det vil da ikke være videre hyggelig for damen. Det vil være lettere å bo et sted hvor det kanskje er føere i samme båt, og vips komme rhan ikke til å bo i nærheten av meg og mine sneversynte omgivelser.

[Miss Misantrop]

Jeg har selv flyttet til et annet kontinent og som enebarn føler jeg på det å ta barnebarnet fra foreldrene mine eller foreldrene mine fra barnebarnet om du vil. Men vi reiser masse på besøk til hverandre og siden mine foreldre er pensjonister har de kommet og bodd hos oss og barnebarnet har kommet og bodd hos dem. Det er mulig å innrette seg slik at man får både i pose og sekk. Syntes forresten du bør ha større tiltro til dine omgivelser. Ofte kan folk virke mer snerpete og ekskluderende med første øyekast en de klarer å være i det lange løp. Skulle de flytte dit du bor så får du ta henne med deg og introdusere henne for venner og familie. Gjennom din aksept vil dere kanskje lykkes i å smitte andre, slik at de ser henne som et tilskudd og ingen byrde.

[Anonym bruker]

Like smålig som vanlig, ja.

[Gjest]

Jeg?

 

Javel. Smålig er vel faktisk første gang i mitt liv jeg har blitt kalt.

 

Tillater meg å kalle deg hurpete tilbake, siden det mest sannsynlig er like berettiget som at du kaller meg smålig.

[Gjest]

Miss M;

Jeg ønsker jo ikke per def å "ta fra dem" barnebarna. De klarer jo helt fint å flytte fra dem selv, så det er jo faktisk unødvendig.

 

Men jeg tenker som så at jeg vil ikke sende ungene mine på ferie til noen de ikke kjenner, bare fordi de ikke gidder å være i livet deres i 50 uker i året. Men en eller to av de ukene skal de liksom ha rett til å kreve og bli sur om man ikke får? (eksempelvis)

[Anonym bruker]

Lenge siden jeg har lest noe så egoistisk som dette Tillab!

[Anonym bruker]

besteforeldre har virkelig ingen plikt til å være nær barna dine...

de er voksen mennesker som er ferdig med å leve livet for barna sine og kan nå slappe av og tenke på seg selv... selv om d sikkert er trist ville jeg respektert d...

[Gjest]

Ja, det er kanskje det.

Men jeg har ingen mor, nå har jeg ingen tilstedeværende far og så skal svigers også flytte.

Jeg liker å ha mennesker jeg er glad i, i livet mitt jeg.

Hadde du likt om alle bare flyttet fra deg og dine liksom? Valgte dere bort?

For det er faktisk sånn det føles. Og ja, det å bli lei seg for ting er en sabla egoistisk følelse det, så da får jeg bare være det.

 

Jeg blir lei meg på mine og på ungenes vegne fordi det tydeligvis er mye mer spennende i Bangladesh og i Thailand enn det er å se sine egne barnebarn vokse opp. Så der, egoisten meg.

[Gjest]

Jeg har ikke sagt at jeg ikke respekterer det.

[Anonym bruker]

Miss M:

Jeg må bare tillate meg å si at dine svar ofte provoserer meg. Du har en så belærende tone i mye av det du skriver! Ordlyden er tilsynelatende vennlig, men undertonen er så ovenfra-og-ned at jeg vanligvis hopper over svarene dine i en tråd. Det virker som om du virkelig mener å hjelpe med det du skriver, men det er ikke alltid du innehar svaret på alt og dermed kan tillate deg å formulere deg så skråsikkert.

 

Dette blir ikke skrevet for såre deg, men jeg ville likevel si det i tilfelle du ikke er klar over det selv.

[Anonym bruker]

Tillab:

Mannen min og jeg har tatt med oss tøtta og flyttet til USA p.g.a en fantastisk jobbmulighet for meg. Synes du at vi er egoistiske ovenfor resten av slekta vår?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns at når man tar på seg jobben som besteforelder eller tante eller en type omsorgsperson for et barn i så stor grad at man faktisk ser barnet og tar seg av det i gjennomsnitt 1 gang i uka. da er man egoistisk om man flytter og sårer dette barnet, spesielt når barnet er så lite at det ikke har noe stor evne til og forstå hvorfor bestefar, tante eller lise pluttselig bare ble borte.

 

jeg hadde blitt dritsåra om det var min far som hadde gjort noe sånt. ikke fordi jeg ikke unner han kjærlighet. men fordi jeg syns det er fraskrivelse av ansvar og såre et barn på den måten

[Anonym bruker]

Unger må lære på ett eller annet tidspunkt at noen mennesker kommer og går i livet deres. Så lenge de har faste og trygge omsorgspersoner rundt seg så går det helt fint, selv om det er tungt. Å si at det er fraskrivelse av ansvar når bestefar velger å flytte til et annet land, det er mildt sagt å dra det litt langt.

[† I Jesu Navn †]

bra du hopperover svarene du ikke liker å lese anni22:39. jeg liker å lese svarene hennes og jeg håper ikke hun forandrer personlighet eller skrivestil fordi de ikke passer en anonym kjærring som deg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns det. det kan godt hende at min far har et langt sterkere forhold til mitt barn en dine foreldre har til dine barn. men når min far har brukt så mye tid med han som han har gjort så er han faktisk en av småens omsorgspersoner. og reiser han så blir en av de faste trygge omsorgspersonene borte.

 

vil man ikke ha det ansvaert det er så burde man heller ikke tilbringe masse tid med et barn over mange år.