Dere som legger barna tidlig..

[Anonym bruker]

Jeg begynner på jobb klokken 10, og kjører de små barna i barnehagen halv ti, de står opp halv 9 og legger seg 20.30, må jo bli rett det også, vel? Har uthvilte og glade unger hele dagen, bare man sørger for å fore dem noen ganger i løpet av dagen... 9 åringen er opp til klokken 9, og står opp halv åtte, helt av seg selv, så ingen problem med det heller.

 

Når kan ungene begynne å være oppe lenger enn til 18-19 da?

[Anonym bruker]

Vi legger treåringen vår innen kl åtte.. Må innrømme at klokken kan blir halv ni nå når det er sommer og vi har late dager,..

 

Hun sover til syv- åtte om morgenen og ingen dupp..

 

Når vi legger henne er det for hennes del.. Om hun får være lenge oppe blir hun trassig, trøtt og sutrete... Det er ikke kjekt for noen..

 

Men jeg skal innrømme at det er deilig at det er kveld når hun er i seng.. Har aldri kjent det slik før... Men nå etter at hun ble tre år og er mer aktiv enn noensinne, er det deilig å få slappet litt av...

 

Men vi har jobber som gjør at vi er tidlig ferdige, begge to!! :-)

Hjemme mellom to og halv fire...

[Anonym bruker]

Det er fordi barna er skikkelig trøtte, ikke engang allti vi har tid til kveldsmaten. Nå når det har vært fint vær så får de gjerne en is etter barnehagen og så spiser vi litt senere, og de er oppe litt lenger.

Det er slitsomt for unger å gå i barnehagen, og våre går ikke engang veldig lange dager. Det er skjeldent jeg leverer før ni, og av og til blir den 11 også. Jeg har feksible arbeidstider. Men når jeg må haste avgårde på jobb fordi det er møter eller noe klokka 8, så er det hyl og skrik og grining, fordi de er for trøtte. Da sovner de gjerne på veien hjem, de fire minuttene det tar.

 

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri hatt en jobb der jeg kom så sent hjem. Maks til 15.30. Ungene trenger tid med foreldrene sine, og bare 2-3 timer sammen før leggetid er ikke ektetid sammen med foreldrene. Jeg synes synd på alle barn som er så lenge i barnehagene, og som tilbringer mest tid sammen med assistenter og barnehagearbeidere. Er de som ser ungene deres mest, og stakkars barn. Jeg er hjemmeværende, så klarer å passe på mine egne barn selv. Mine er i seng rundt 20 og sovner til de våkner selv, rundt 8-9 tiden. Barna er små en gang i livet, og jeg sitter ikke på gamlehjemmet syk av anger på at jeg tilbragte så liten tid med mine håpefulle små. Jeg har en mann som tjener så greit at jeg er hjemme til minstemann er rundt 12 år. Skulle virkelig ønske at flere også valgte slik jeg gjør. Ungene er fremtiden vår, ikke en gjeng med dyr som skal bringes hit og dit, fordi foreldre ska gjøre tusen andre ting enn nettopp tilbringe tiden SAMMEN med ungene sine!

[Anonym bruker]

Så bra at DU har mulighet til å være hjemmeværende, da...

Men du skal passe det for å kritisere andre for deres valg..

 

Selv har jeg en jobb som gjør at jeg er tidlig hjemme om dagene,.. Ikke jobber jeg fullt heller.. Men det er fordi vi har råd til det.. Jeg hadde også tørnet om jeg bare skulle vært hjemme med barn.. Jeg trenger jobben min, og jeg er en bedre og snillere menneske om jeg får variasjon i hverdagen min.. Mine barn trives veldig godt i barnehage og blir lei seg om de ikke får gå en dag.. Det synes jeg er bra. Jeg er for barnehager og mener de lærer mye der som er viktig... Alt med måte er mitt motto..

 

Men jeg vet om altfor mange osm er avhengige av å jobbe mye for å få det til å gå rundt.. Jeg hadde selv en mor som jobbet mye da vi var små.. Hun hadde to jobber og slet for å få endene til å møtes... Vi var såkalte nøkkelbarn og måtte tidlig klare oss selv..

 

Jeg synes også det er trist at små barn er mer i barnehage enn hjemme men det er desverre ikke alltid slik at en har andre muligheter..

[MJ<3]

Jeg hadde kjedet vettet av meg om jeg skulle gått hjemme hele dagen etter ungene hadde begynt på skolen. Hva i alle dager skal man gjøre da? Kan ikke gå og dulle rundt med en 12 åring!

Jeg vet også at Jakob ville kjedet seg masse om han skulle gått hjemme med meg hele dagen og slik situasjonen er nå så er alle andre barn i barnehagen og ingen barn han kunne sosialisert seg med om dagene. Og det er VIKTIG! Før var "alle" barna hjemme og lekte og koste seg og fikk dermed den sosiale treningen, men slik er det jo ikke nå.

 

Når det er sagt så har vi heller ikke råd til at jeg skal gå hjemme, og det er mange som har det som oss.

 

Resultat: Blid mamma som får brukt utdannelse og de andre evnene enn kun "mammaevnene" og blid Jakob som ELSKER å være i bhg

[Anonym bruker]

Noen er vel heligere enn andre. Vi har full jobb begge to, med ufortjent lav lønn. (doktorgradsstipendiat og sosialkurator). Vi har ikke råd til å jobbe redusert, selv om vi veldig gjerne vil. Men all vår fritid prioriteres til sønnen vår. Etter leggetid gjør vi andre ting, som å gå ut, handle, gjøre husarbeid, være mann & kone etc..

 

Han er i seng (kl. 19), dette fordi han virker veldig trøtt da, vanligvis. Vi elsker å være med han, men synes det er viktigere at han får den søvnen han trenger.

 

Føler at jeg er en kjempegod mor, er oppmerksom på sønnen min sine behov, gir han nok mat, søvn, reine klær, kos, anerkjennelse, stell og massevis med kvalitetstid og gode opplevelser.

 

Ja, stakkars ungen min..

[MJ<3]

Og forresten nå for tiden er jeg så "egoistisk" at jeg legger han senere enn det jeg bruker slik at han skal sove lenger på morgenen.

 

Før la han seg 19 og våknet 07, nå legger han seg 20-2030 og våker tolv timer senere.

 

Men om jeg hadde merket at det gikk utover hans humør så hadde jeg da aldri holdt han oppe. Merker at han syns det er greit å være våken litt lenger nå som solen er oppe lenger og vi er mye ute.

 

Vi har alltid fulgt han, han har lagd aller rutinene, vi har bare fulgt de opp og vært konsekvente. Eneste vi har måttet pushe på noen dager var fra to til en lur på dagtid, men det gikk seg også til!

Forstår ikke hva som er problemet, barn er jo forskjellige og enhver gjør det som er best for sitt barn når det gjelder alt!

[Anonym bruker]

Typisk at dere må komme med masse unnskyldninger og forsvarer dere slik at den dårlige samvittigheten deres ikke skal falle sammen. For alle må jobbe 100% og helst ha ungene minst 40 timer i uken i barnehage. Man kan jo ikke tenke selv og heller passe sine egne barn. Er lettere å gi ansvaret over til staten

 

Selv om jeg er hjemme så har jeg mange aktiviteter jeg er meget aktiv i. Jeg er trener for et håndballag piker 7-9 år, 2 ganger i uken. Jeg trener selv 1-3 gang i uken. Vi driver også gård der vi har hester, stuter, sauer, høns og kyllinger. Vi får virkelig dagene til å gå, og ungene er med på det meste her.

 

Så dere som ikke kan klare dere på en inntekt. Vi begynte med 200 000 i året tilsammen vi også, men har jobbet oss oppover helt uten å vær avhengig av barnehage. Vi slapp 2 biler, barnehage, ekstra bensin for ekstra kjøring, matpenger i barnehager, og matpakker, ekstra klær og utstyr til barnehage osv. Vi sparte egentlig mange penger på å velge bort barnehagen. Ungene er tilfredse og de slapp å blir dratt ut av sengene sine klokka halv seks på morgenen. Så tenk dere heller litt om før dere bare må ha reimadressen, 2 sydenturene i året, alle verv og kurser dere må være medlem av osv. Lykke til.

[Anonym bruker]

Barnas søvnbehov ("behov", ikke "ønske"!) styrer. Vi ønsker barn som er våkne av selv og klar for å stå opp kl 0600! Da står vi nemlig alle opp, og vi har frokost kl 0630 på hverdagenen. En frokost vi ønsker at alle skal være helt våkne og opplagte til. Så får DET avgjøre leggetid for både barn og voksen. Derfor er jeg selv klar for senga i løpet av en halv time nå.

 

Selvsagt drøyer vi leggetiden en halvtime/en time på fredags- og lørdagskvelden. Men ikke mer, det gir for urolig søvnrytme. Og også lørdag/søndag er frokosten her kl 0800.

 

Her i huset kan man for øvrig oppleve å høre en 11-åring som selv gjerne fastslår kl 2000 at "mamma, jeg er trøtt, tror jeg går og legger meg jeg nå, ok?" Det er ikke standarden, men heller ikke slik at vi lurer på om han av den grunn er sjuk!

[MJ<3]

Slutt å fjas da...

 

Om vi tilsammen skulle hatt en inntekt på 200 000 i året, hvor skulle vi bodd? Hvordan skulle vi hatt råd til å leve? Nei ærlig talt...

 

Men du går vel kanskje på trygd? Og får kontantstøtte? Da hadde vi også naturligvis klart oss, men jeg syns det er bedre å jobbe for pengene jeg får enn at de som jobber skal betale for at jeg skal gå og drive dank.

 

Nei dette blir bare for dumt!

[Anonym bruker]

mama og jakob: Nei vi går ikke på trygd. Vi driver gård, leste du ikke det? Vi har en stor bondegård som ikke drives av seg selv, jobber 24/7 faktisk, men mannen min og jeg deler på oppgavene og vi har en gårdsarbeider som hjelper oss. Ungene er med på det de synes er moro. Får ikke så veldig mye av staten nei, men du tar kanskje ikke i mot barnetrygd du da, siden du er så i mot slike statens goder

[Anonym bruker]

Så mange som drive å forklare seg...som om de unskylder seg for valgene dem har tatt ang. livet deres.

 

"Jeg legger barna kl. ditten og datten, fordi bla bla bla...."

 

Herregud....dere har tatt de valgene dere har, fordi det passer best for dere og barna deres. Ingen skal vel unskylde seg for måten dem har valgt å leve for? Blir for dumt å begynne å måtte forklare seg hvorfor dem lever slik dem gjør..

[MJ<3]

Joda jeg tar imot barnetrygd, det gjør da alle som har barn regner jeg med. Ser ikke akkurat på selvvalgt arbeidsledighetstrygd som det samme...

 

Men du må da også skjønne at ikke alle er i deres situasjon og har råd til å gå hjemme i mange år? Det hørtes ut som du gikk hjemme og mannen din jobbet og dere kunne leve på hans lønn! Men om dere driver gård så er det jo jobb for dere begge, og selvfølgelig kjempebra at dere har mulighet til å jobbe og samtidig passe barna, det blir noe helt annet! Det jeg reagerer på er at du tror det er slik at alle har muligheten til det! Det blir bare for dumt, for det er ganske mange average familier i Norge som faktisk må jobbe masse mer enn de ønsker for å klare seg. Akkurat nå har mannen min og jeg helt motsatt vakter, han jobber kveld og jeg dag, og det er selvsagt ikke optimalt men det får gå for en periode.

 

Det jeg mener er at når situasjonen er som den er i dag, med veldig lite barn som er tilgjengelig på dagtid å leke med fordi de er i barnehagen, så vil det bli kjedelig og lite stimulerende å gå sammen med mamma hele dagen. Ikke har han søsken heller. Derfor er det en kjempebra løsning at han er i barnehage og faktisk KOSER seg, for det vet jeg at han gjør og jeg er på jobb og også får stimuli på den måten. Jeg sier da ikke at jeg ikke skulle ønske at jeg så han fler timer om dagen, men det er bare sånn det må bli. Og det var det jeg reagerte veldig på med innlegget ditt at du faktisk ikke skjønner at det er sånn for mange!

 

MEN NÅ ER DET 5 UKER FERIE som jeg skal kose meg med poden, så beklager jeg om jeg tråkket deg på tærne og ikke leste innlegget ditt skikkelig mht trygd:)

[Anonym bruker]

jeg legger sønnen min halv 8 fordi det er da han er trøtt. Jeg syns også at det er en fin tid for små barn å være i seng.

Voksentid bryr jeg meg ikke om da parforholdet ikke er det helt store mer.

min sønn våkner kl 7 hver morgen, å det gjør han om jeg legger han halv 8 eller halv 9, men han er blidere om jeg legger han halv 8.

Skulle mange ganger ønske han hadde sover litt lenger siden jeg er b-menneske, men man lærer seg til å stå opp kl 7:)

[Tommage♀♂]

Men kjære deg, det er ikke sånn at alle kan jobbe på gård og dermed ha barna sine med seg på jobb. Noen MÅ faktisk jobbe i helsevesenet, skolen, fabrikker, butikker osv også.

Selv jobber jeg på en barneskole, har fri hver ferie + 1-2 dager i uka, og er ofte ferdig på jobb klokken 13-14.

Både barna og jeg trives godt med det, og jeg har IKKE dårlig samvittighet.

 

Du er så selvgod at du ikke klarer så se hvor frekk du er en gang.

 

[Anonym bruker]

Sønnen min er til sengs kl. 19 hver dag. I helgene og i feriene. Dette gjør jeg fordi jeg vil ikke ødelegge rytmen hans (husker ikke hva det andre ordet er i farten).

 

Og jo eldre han blir, jo senere kan han legge seg. Vi gjør det på den måten, og ikke omvendt.

[Anonym bruker]

Sovner rundt åtte nå, etter at hun bestemte seg for å slutte med dagsoving (da ble det senere). Siden vi begge har fleksitid leverer den ene og den andre heter - da blir ikke dagene i barnehagen så lang og vi får mer tid med snuppa, og så har vi felles familietid i tre timer på eterniddagen. Det er ikke så verst, synes jeg. Er sammen alle helger og ferier, ikke prioritert "alene"-tid ennå..

 

Tror de fleste barn, som kke har foredlre som er superivrige på å finne på masserart, og har flust med dyr på gården sin etc. har godt av å gå i barnehage og blki stimulert der. Flere studier viser at barn som har vært i barnebarn, generelt sett, blir bedre sosialisert og gjør det bedre på skolen. Jeg hadde vært en utrolig kjedelig heldagsmamma :-)

[Anonym bruker]

Jada, og alle barn og voksne er like?

[Anonym bruker]

Hey... vi har levd på 200 000 i året, vel og merke som familie på 3 og uten noen annen trygdeytelse i tillegg enn barnetrygd - ikke drev vi dank og ikke sultet eller frøs vi. Nå har vi 300 000 i året og barnetrygd i tillegg - og har det fortsatt helt fint. Med litt flaks og god timing fikk vi oss et flott lite hus med nydelig tomt til en ikke så dyr penge. Saken er at ting blir hva man gjør det til - og om man prioriterer penger, dyr villa, nye biler og reima - eller om man prioriterer familien og barna.

[Anonym bruker]

Og jeg er en flott heldagsmamma som synes barnehager er oppskrytte oppsamlingsplasser for barn. Gjør som dere vil, jeg gjør det jeg mener er best for mine barn. Uansett hva som skjer vil "barnehage er best for barna" eller "barna har det best hjemme" bare være utsagn fra forståsegpåere - og fordi barna er forskjellige vil det være vanskelig å snakke så generelt som at alle barna har det best her eller der.

 

Men for all del, la oss sette skylapper på oss, så kan vi i det minste være enige med oss selv om at vi selvfølgelig har gjort det rette, og at andre som ikke velger som oss gjør feil.

 

Avsluttningsvis vil jeg få si god natt - jeg skal på jobb imorgen *sukk*

[Anonym bruker]

JEg synes det burde være et must for alle som reduserer arbeidsstilling forå være mer sammen med barna, at far reduserer like mye som mor.Slik at den ene ikke er bedre økonomisk stilt den dagen det oppstår brudd.

 

Også hyler og skriker kvinnfolket om at de må få mer penger, mer penger, mer penger av BF som tjener så godt..Hun har tross alt ofret seg for å ta vare på hjem og familie..

 

Nei, KREV litt av mannen..Og krev det FØR dere lager barn sammen..BLi ENIG før barn lages om at SÅNN gjør vi det mtp barnehage og tid med ungene og jobb...VI jobber begge 75% istedet for at pappa jobber 100 og mamma 50....

 

Neida, pappa tjener jo så godt at han kan forsørge meg og barna, så da kan jeg være pliktoppfyllende husmor som tar vare på hus, barn og hjem og gjøre narr av egoistiske kvinnfolk som IKKE er villig til å jobbe redusert for å være sammen med barna sine nok...... FOr de kan jo ikke forventa at mannen gjør det...

 

ER enig i at for kvinnfolk er det ofte et større ønske om å være hjemem med barn enn hos mann, men nettopp derfor bør man DELE på å redusere sin stilling..SLik at man, om det blir brudd, står "Likt" med mannen økonomisk og både mamma og pappa har en "fair" sjanse til å starte på nytt uten for mye bråk, krangel og uro omkirng HVEM som skal ha barna pga mulighet til å jobbe redusert, den som har de "slipper" å betale bidrag og krangler om hvem som "ofret" seg for barna og hjem--.. Man står også "Likt" og gjør da barna en tjeneste mtp at om et bruddd skulle skje slipper de mye unødvendig krangling, og man gjør banra en tjeneste på den måten at papp er like mye hjemme med de når de er små som det mamma er...

 

Jeg synes ikke det er å være pessimistisk og "forberede seg" på slike ting,...For om man ikke BARE tenker brudd, men også på andre hendelser som kan skje som gjør at mannens inntekt å "leve av" forsvinner,- så er det alltid greit å ha egne ben og stå på..Om sjansen for brudd er over 50 % (Det er ikke langt unna ihvertfall) og man legger til sjanse for dødsfall, ufør v/ulykke og/eller sykdom,- ja så er det STORE Muligheter for at man som mamma plutselig blir alene om å ha ansvar for familiens økonomi og inntekt..

 

Hva gjør man da når man har bare vært hjemem med barn, bare vært vandt til å jobbe redusert??? Hvordan blir det for barna som da er vandt til at mamma står "på pinne" for de 24/7??

 

Vi jobber nært til hjemmet og selv med 100% stilling så er vi hjemme klokka 1500. Og ungene legger seg 1900 og 20 00...en 1.klassing bør ha MINIMUM 10 timer søvn, og under 4 12 timer..Selvsagt varierer det litt fra unge til unge..

 

Om vi hadde hatt lengre jobbvei, så hadde vi muligens begge valgt å jobbe 80 %, så hadde vi tatt ut en dag hver fri i uka..Han tirsdag og jeg torsdag eller noe sånt..ALdri i verden om JEG reduserte bare min stilling..Her står vi og SKAL vi stå likt..... Og vi ble enig om det FØR vi fikk barn..Og det er ikke noe selvfølge at jeg skal ha hovedomsorg OM dets kulle bli brudd, men det er en selvfølge at ingen av oss flytter langt unna her vi bor nå hvor barna har venner, bår i barnehage og skole...

 

Nei, helter så lenge forhodlet går på skinner og mannen tjener bra og man "briljerer" med å være "vernden beste mor";- ikke fullt så helt den dagen mannen finner ei selvstendig dame som greier å kombinere jobb med det å være både god mor, ta vare på seg selv, forholdet og er økonomisk selvstendig....ELler den dagen mannen mister jobben....

[Anonym bruker]

Da er barna utslitte og trenger å sove så selvfølgelig legger jeg barna for barnas skyld.

 

Det er godt med alenetid på kvelden, helt klart. Men rutinene her i hus er for at barna skal ha det best mulig. Og mine er tidelig i seng og tidelig opp barn rett og slett.

 

Og de gangene jeg av forskjellige grunner må utsette leggetiden ja da sover de dårlig og våkner minst en time før vanlig.

 

Det er mange ganger jeg skulle ønske at jeg kunne legge de en time senere og at de da hadde sovet en time lengre om morgenen.

Men jeg har lenge insett at klokka 5 er det bare å komme seg ut av senga

 

[Anonym bruker]

Kan jo legge til at mine barn faktisk legger seg senest 18:30 de.

 

 

Det ville da være utrolig egoistisk av meg som foreldre og tvinge barna til å være våken lengre en de føler for fordi jeg vil ha mer tid med de.

 

Og det er utrolig dårlig gjor å begynne å si at folk er dårlige foreldre for at de bruker bhg. Må man jobbe så må man, man er da ikke en dårlig foreldre fordet.

 

Jeg er heldig jeg kan gå hjemme, setter utrolig stor pris på det. Samtidig får største noen timer i bhg så ho får lekt med andre barn. Men jeg skjønner godt at alle andre ikke er like heldige å kan ta det valget.

 

Jeg forstår også de som elsker jobben sin og velger å jobbe for sin egen del.

 

Hva som passer en person trenger ikke passe en annen.

Det er så mange her inne er så raske med å sette seg selv på en pidestal og mene de er perfekte, og at alle som gjør noe andeledes en de er håpløse og dårlige foreldre.

INGEN er perfekte foreldre. Og ALLE barn er forkjellige og trenger forskjellige ting.

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Her legger mini seg mellom 6 og 7 en gang. Jeg synes det er velig tidlig, og skulle gjerne hatt mer tid med henne ja. Men når hun blir trøtt, sur og grinete og henter smokken sin og løper inn på rommet mens hun sier "lalle, lalle" og peker på sengen så holder jeg henne ikke våken nei.