DERE SOM NEKTER Å GI PENGER SOM BRYULLPSGAVE!

[Anonym bruker]

Jeg ser grunnene dere har listet opp i tråden på skravle, men forundrer meg over at ingen av dere er voksne nok til å innrømme at dere er noen kjipinger og ikke vil bli avslørt når dere kommer med 200-lappen deres!

 

Fy faen! Ønske dere alt mulig dritt til deres eget bryllup, og etterkom andres ønsker med respekt!

[♥2 små gull♥]

Du turte tydeligvis ikke å skrive dette MED nick på skravlesiden? Vil ikke si at man er mer kjip om man kommer med en 500 lapp eller om man kommer med gavekort på 500 kr. Det er to sider av samme sak vil nå jeg si.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil jeg aldri innrømme at jeg er flik til å kjøpe "dyre" gaver for en billig penge. Er du dum, eller? Det er jo ingen som kommer til å innrømme det, HI!

 

 

[Anonym bruker]

Vel jeg var i et bryllup der de ønsket seg penger, hadde veldig dårlig råd akkurat denne gangen. Så fant noe på tilbud min venninne hadde ønsket seg LENGE. Normalt kostet det 1300, men var satt ned til 300 kr. Så tenkte jeg, 300 i kontanter eller kjøpe det jeg VET at hun og mannen ville ha glede av.

 

Valgte å kjøpe istedenfor å gi penger (La ved en liten lapp om hvorfor, og hun ble veldig glad og var enig med meg at gaven var bedre enn pengene)

 

Bare så det er sagt (så jeg ikke blir halshugd her inne) så stilte jeg opp med MASSE annet. Lagde mat, satt sammen blomsterbuketter og oppsatser (har jobbet i blomsterbutikk før), jeg pyntet lokale, jeg skrev bordkort osv osv.

[Anonym bruker]

Dere som nekter å gi penger, gir neppe gavekort heller. Av den enkle grunn at dere ikke vil at noen skal vite hva dere har brukt på gaven!

[Anonym bruker]

You got me there, HI.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Jeg syns det er helt sjokkerende med mennesker som nekter å gi penger om folk ønsker seg det, fordi de selv syns dette er merkelig. Jeg velger alltid å etterkomme brudeparet/bursdagsbarnet i ønsket deres. Syns ikke det er rart at folk ønsker seg penger. I alle bryllupene jeg har vært i har folk fått så mye udugelige ting, dessertskåler, hundre pyntefat, servicer, etc. Som de strengt tatt hadde nok av fra før av....

[Anonym bruker]

Det ligger jo litt mer omtanke i å kjøpe en presang, enn å bare stikke litt penger i en kovelutt. Summen skal vel minst være kurvet prisen samme om en stiller med gave eller med penger?

Dessuten vet nok de fleste bruder hva gavene som står på listene faktisk koster? De vet sikkert mye om prisene på ting som ikke står på listene også. De har jo trålt alle gavebutikker som finnes for å få oversikten over hva de kan øsnke seg. De fleste legger jo med et byttekort, og da kan de jo finne ut prisen. Nei å gi penger er en billig og feig utvei.

 

Hvorfor i alle dageer skal en gi penger? Er målet at brudeparet skal ha en feitest mulig bankkonto som de kan bruke på å betale for bryllupet? Da kan en jo heller bare ta inngangspenger. Døds kipt!

[Anonym bruker]

Hvor ligger omtanken i å kjøpe bare for å kjøpe, da?

 

Hvem faen har sagt at det er du som skal ha retten til å bestemme hva brudeparet skal bruke penger på? Det har du vel strengt tatt ikke noe med, eller?

[Cat.68]

Det ligger da masse omtanke i å gi penger om det er det brudeparet ønsker seg. Idag har mange vært sammen lenge og kanskje hatt 2 set fullmøblerte hjem før man flytter sammen og etterhvert gifter seg. Det er begrenset hvor mange lysestaker, duker, vaser og pyntegjennstander man trenger. Med penger kan brudeparet selv velge hva man ønker seg og eller velge å betale deler av bryllupet med det, Synes det er kjempesmart jeg.

[Anonym bruker]

Vel, HI, vi har nok helt forskjellige syn her! Selv gir jeg/vi ALDRI penger som gaver (penger er BETALINGSmiddel, ikke GAVE!), verken til bryllup, barnedåp, konfirmasjon, jul eller fødselsdag. Derimot legger jeg/vi (stort sett er jo ektefellen og jeg felles om gaver) vekt på en gave som er nøye gjennomtenkt og omsorgsfullt utvalgt til akkurat den som skal ha gaven, ikke tilfeldig rasket med for å "ha ei gave". Er gava til person(er) det er vanskelig å foreta et skikkelig omsorgsfullt og nøye valg til, fordi vi ikke kjenner godt nok (sjelden det er tilfelle, men har saktens forekommet), prøver vi å gi ei gave som kan byttes, og vedlegger butikkens byttekort.

 

Ellers har vi diskutert oss fram til en passende "gavetariff" for vår egen del, med intervaller for ulike nivåer, fødselsdager for barn så mye, for voksne tilsvarende om man blir invitert til en "urund" dag, runde dager av ulike nivåer så mye (litt avhengig av nivå, større gave til en 50-årsdag enn en 30-årsdag), bryllup så mye om vi er bedt, så mye om vi bare selv ønsker å gi en oppmerksomhet, konfirmasjoner og barnedåp tilsvarende (med et skille på tre nivåer: nær slekt, fjernere slekt/gode venner, andre). Intervallene fastsatt som "mellom kr ... og kr...". Kommer vi da over "gode kjøp" når vi velger nøye og omsorgsfylt (å velge ut ei gave er en glede for oss,og vi velger stort sett ut sammen, måtte vi velge ei gave av "sur plikt hadde vi sannsynligvis heller latt være å gi!), blir det gjerne både ei verdifull gave for mottakeren (målt i beløp) og i laveste halvdel av intervallet for oss (ikke under intervallet, da fyller vi på med "litt ekstra" på ett eller annet "passende" vis så sant det på noen måte kan la seg gjøre, har aldri opplevd annet ennå). Var det langt mellom de gode kjøpene, havner vi i øverste intervallhalvdel, som regel.

 

Ei gave skal først og fremst signalisere omtenksomhet, ikke latskap i gavevalget (og gjett hva både penger og gavekort signaliserer!), men den skal også velges innenfor et passende pengenivå, slik at vi opptrer mest mulig likt i As og Bs gaver, når disse er på samme nivå (f eks to konfirmanter som begge er fjernere slekt/barn av nære og gode omgangsvenner). Og var vi heldig og gjorde "godt kjøp" blir det jo ei ekstra fin (les: dyr, til normalpris) gave for gavemottakeren. Så lenge valget først og fremst var gjort ut fra "at dette vil sikkert glede NN, som er interessert i/har sikkert behov for/lyst på noe slikt), ikke valgt FORDI den var et godt kjøp. For ei gave velges ALDRI ut fra dette kriteriet, kriterium 1 er "Vil dette glede mottakeren, passer dette til mottakeren". Og kriterium 2 er "Er denne gaven i overensstemmelse med hva vi selv står for"(noe som betyr at alkohol, krigsleketøy, "på-kanten"-gaver etc aldri er aktuelle å gi, en gave som på en eller annen måte vil være utviklende for mottakeren er ubetinget positivt, en gave som forteller noe om oss som giver, f eks er "typisk norsk" til venner vi har i utlandet positivt). Men om vi også lykkes med kriterium 3, "dyr vare billigere" er jo det fint. Men da er det NÅ-prisen som vektlegges. For dette er hva varen "er verdt" i våre øyne. Var den verdt en høyere pris, hadde butikken solgt den til en høyere pris. Men akkurat DET har tydeligvis ikke lykkes butikken å gjøre, selv om den har gjort et forsøk. Fordi den var faktisk ikke verdt mer enn NÅ-prisen i noens øyne!

 

Og til sist: Hva "man" pleier å gjøre/gi, er HELT uinteressant! Her gjelder hva "jeg/vi pleier å gjøre"! For hele famlilen! At jeg/vi i mange tilfeller ønsker å gjøre som "man" er en annen sak. Men valget er vårt, ikke andres! Men altså: Den gaven vi ikke kan gi med omtanke og ønsker av hjertet å gi, den lar vi være å gi. Samme hva "man" gjør. Men tilsier vår egen "gavetariff" at vi gir en større gave enn "man" i et tilfelle gjør vi gjerne det! For også DET var vårt valg. Og da gir vi den så diskret som mulig, slik at ikke andre skal få grunn til å føle seg flaue. DET var jo ikke hensikten!

 

"Kjip" er man når man gir en gave kjøpt på billigsalg fordi det løste mitt problem (en billigst mulig gave) her og nå. Men "kjip" er man også når man stapper en 1000-lapp i gavekonvolutten. Ikke "kjip" med pengesummen, men med omtanken. Og den er, i mine øyne, vel så viktig som pengesummen!

 

Så vet jeg ikke om du fremdeles synes vi er "kjipe" i valgene vi gjør, HI?

[Gutta er ute og puppene henger]

Skjønner egentlig ikke hva som er problemet med og gi penger i et bryllup.

Det er brudeparets store dag og hvis det er penger de ønsker seg aller mest, så hvorfor kan de da ikke få penger??? Skal jeg i et bryllup så sjekker jeg jo alltid ut hav de ønsker seg. Legger de ut gavelister så kjøper jeg noe derfra, men hvis de selv sier at de vil ha penger så gir jeg dem penger. Hvorfor ikke??? Jeg vil jo at brudeparet skal bli fornøyd med gaven. Ikke bare kjøpe noe for og kjøpe noe.

 

 

[Cat.68]

Helt enig med deg Troika.

[Gjest]

Anonym over her med det lange svaret. Hva med å vise brudeparet den respekten at man gir dem det de faktisk ønsker seg? Du kan tro du velger en flott gave, men er slett ikke sikkert de egentlig blir glad for den, men det tør de neppe si til deg i så fall. Jeg synes det er mer respektløst en omsorgsfullt å absolutt på død og liv skulle gi en gave når de heller ønsker seg penger som de kan bruke til noe de faktsk ønsker seg. Kan ikke fordra å bli påprakket uønskede gaver selv, så er vel derfor jeg irriterer med over slik holdning som din ;-)

[Countess]

Enig i at man gir det brudeparet ønsker seg!

Så om man spør hva dem ønsker seg og de sier penger,er ikke det et godt nok svar da? Da går man heller å kjøper den duken man hadde tenkt å kjøpe in the first place eller?! I et bryllup er det oftest mennesker i alle aldre,der alle da har forskjellig syn på hva folk trenger. Jeg personlig hadde ikke satt pris på 17 kakefat,men dette hadde kansje mange av 60-70 åringene som var invitert syntes var supert,for det liker jo DE så godt!! Nei man forholder seg vel til det noen ønsker seg.

Men hva er da en passelig sum å gi i et bryllup da?

Hvis det er nære venner?

Og ikke fullt så nære venner?

[Anonym bruker]

Alva, vi tar jo faktisk et visst ansvar for at mottakeren setter pris på gaven da, siden kriterium 1 i valget vårt er "Vil dette glede mottakeren"! Og vi pleier jo å kjenne ganske godt dem vi ønsker å gi ei gave ("pliktgaver" er ikke noe som prioriteteres videre høyt her!). Dessuten, noterte du deg at dersom vi opplevde det som vanskelig å velge en gave med omtanke fordi vi kjente mottakeren for dårlig, sørget vi for et gavevalg hvor et byttekort kunne legges ved. Og at ei gave byttes er helt kurant. Enten det nå er for de det ikke var så egnet som du selv trodde (gav f eks en konfirmant i nabolaget et smykke i gulldouble ved en anledning, at jenta hadde utviklet gullallergi tre måneder tidligere visse ikke vi, klart det var OK at hun byttet) eller at man får "flere av samme slag". Litt synd, som brudeparet i et bryllup vi var i opplevde, da de fikk fem kaffetraktere, om de ikke kunne bytte. Selv om man er mer enn alminnelig glad i kaffe, blir vel fem traktere i meste laget. Så at man i et slikt tilfelle ønsker å bytte fire av dem i noe mer passende er da helt kurant. (For øvrig hadde vi vært inne på tanken om en Moccamaster til dem selv også, men hadde slått fra oss tanken ut fra at noe slikt fikk de sikkert likevel, noe som jo absolutt viste seg å stemme da!)

 

Ellers: Den som opplever at en gave (valgt med omhu og ikke i hastverk/for å finne en billig løsning av giveren) som noe "påprakket" er for øvrig ikke folk vi selv prioriterer å bruke tid på å omgås! (Men at giveren, bytter en gave er altså helt OK om vil valgte mindre lurt i mottakers øyne, tror nok sjelden vi gjør det til dem vi kjenner godt, men saktens til dem vi kjenner mindre godt). Og dem som på spørsmål om hva som står på ønskelisten svarer "penger" (og ingenting annet, før man har spurt X antall ganger, og på den måten "tvunget" til å gi et svar), har i mine øyne signalisert at vi er ikke, egentlig, INVITERT til et brullup, vi er tilbudt å kjøpe billetter til bryllupsforestillinger mot en "passende" betaling. For penger bruker som betalingsmiddel! Et slikt bryllup tror jeg nok vi ville takket nei til både å møte i og sende gave til!

[Anonym bruker]

Og både Troika, Cat 68 og Tjukkebolla finner mitt/vårt syn på den saken i innlegg 2207, rettet til Alva.

[Gjest]

Med den holdningen der til at folk faktisk kan være ulike, så hadde jeg nok vært like glad om dere ikke møtte da ja ;-) Jeg ser overhode ikke på det å ønske seg penger som noe anderledes enn en gave. Summen som går ut av bankkontoen er jo mye den samme, men i det ene tilfelelt veksler man det inn i en ting man gir, i det andre gir en mottakeren muligheten til å selv veksle det inn i en ting de vil ha. For meg er det et utrolig rart synpunkt å mene at det ene tilfellet er en invitasjon og det andre å kjøpe biletter, pengene bruker en jo uansett. Hva som er mer frekt i ønske seg penger enn Hardangerbestikk til mange tusen kroner f.eks?

[Countess]

Javell? Og? Burde vi gå tilbake å lese innlegget ditt pånytt da eller?

[Cat.68]

Atte vi gjorde hva anonym 22;11.??

Aner ikke hva du henviser til egentlig, men vi er enig med Alva og ikke med anonym 22;09

[Countess]

Hun har et annet syn på saken enn det vi har,og viser da til sitt tidligere innlegg om sitt syn.

 

Men hvorfor skal det ha noe å si for meg da? Å gå tilbake å lese om ditt syn på saken? Er jo ikke som at det er så ufattelig viktig for meg å gå tilbake å lese om hva du, anonym 22.09 mener..

Så vær snill å ikke,etter hver innlegg som går mot dine meninger,henvis til ditt tidligere innlegg! Virker litt rart.........

[Gjest]

Jeg utviklet nettopp en teori nå! De som absolutt må gi gaver er de som trenger å se igjen pengene sine i år etter år. De liker å se igjen bestikket, serviset, smykket, bildet eller hva det nå enn er og fornøyd vite at dette har de bidratt med. Ren og skjær egoisme rett og slett. I stede for å våge å stole på at pengene de gir faktisk blir brukt til noe mottakeren ønsker seg og får glede av selv om en da selv kanskje ikke får sett/opplevd resulatet av giveriet sitt. Altså må en tørre å være litt uselvisk for å gi penger. Hva sier dere?

[Countess]

Haha.. det er veldig godt mulig

Iallefall den beste teorien jeg har hørt

Nei jeg synes det er egoistisk bare det å ikke kunne gi penger,bare fordi man selv ikke synes det er en grei gave!

Gi folk muligheten til å kjøre noe de virkelig trenger,istedenfor å la dem måtte sitte igjenn med en dunge "søppel" etter en dag de har selv brukt mye penger på!!

Skal man gi en gave gir man det som er blitt ønsket!

[Anonym bruker]

Selvsagt gir man, om det er økonomisk og praktisk mulig, det som blir ønsket. Men man gir en GAVE, ikke et betalingsmiddel! For DET bruker jeg til en ting. Å kjøpe noe med! Og bare til denne ene tingen!!

 

Og den som ønsker noe vi ikke bruker som gaver i vår famile, enten det er alkohol, krigsleketøy, penger voldsspill eller en "på-kanten-gave", og bare det, er vi jo bare nødt for å velge ut en gave for selv, uten å ta hensyn til ønskeliste. For å sette "penger" på ønsket akkurat like hardt strøket av oss som aktuell gave fra oss som om det står "god konjakk" eller "leketøyspistol" der.

 

Gir man en nøye utvalgt gave, og ikke en gave kjøpt etter prinsippet "snarest mulig og billigst mulig", slipper du det problemet du skisserer, og som jeg er helt enig i at blir et problem om flertallet av gavene man får er basert på dette prinsippet. Og prinsippet "raskest mulig og billigst mulig" er et prinsipp jeg aldri har støttet.

 

Ellers er det ikke slik at en gave er noe mottakeren har "krav" på, det er noe giveren ønsker å gi. Derfor har heller ingen mottaker noen grunn til å bli fornærmet over en gave. Men skuffet kan man selvsagt bli, over at man ble så lite respektert av giveren at denne opplagt brukte ingen tid og minst mulig penger på å velge ut en gave. Og i slike tilfeller ville jeg selv ha satt mer pris på om giveren lot være å gi en gave.

 

Men til slutt, Tjukkebolle: Du fant det tydeligvis ikke interessant å lese det svaret jeg skrev, også til deg, og imøtegå hva jeg skrev der? Er du ikke interessert i begrunnelser for andres oppfatning enn din egen, og bare ønsker å høre din egen mening og en heiagjeng til din egen mening? I så fall ser jeg liten grunn til å videføre diskusjonen. Det er jo ikke diskusjon du da vil ha, det er applaus for ditt syn. Og en applaus for ditt syn kan jeg nok ikke gi deg!

[Anonym bruker]

Som svar på ditt innleg 22:33, Tjukkebolle:

Jeg har ikke vist til tidligere innlegg, jeg har vist til et nytt innlegg! Evnet du ikke å forstå det Tjukkebolle? Eller var du for opptatt av å få fram din egen mening til å høre andres begrunnelser?