er det noe å skryte av da?

[SpongeBob]

Jeg tar imot alle medisinskfaglige råd, jeg, men fordi jeg før første fødsel var så uforsiktig å si at jeg helst ville prøve uten epi fikk jeg aldri tilbudet engang. Det gikk jo på et vis, og da jeg skulle ha andremann visste jeg at OK, det kan ikke bli verre! Så han kom også uten annen smertelindring enn "vepsestikkene", steriltvannspapler, og det var i grunn så greit at jeg ser lyst på å føde på jordmorstyrt fødestue denne gangen. Men "mer skikkelig kvinnfolk"? Mnei. Pleier heller å framholde at jeg gjorde det (tross egen pysethet) når jeg treffer noen som er kjemperedd for fødsel, jeg - for jeg tror virkelig at det er for mye skremselspropaganda og uvitenhet ute og går. Tror også at det finnes verre smerter enn fødselssmerter (men ikke si det til menn, la dem beholde illusjonen!!!)

[Gjest babyfabrikken1979]

hehe... jeg har født 2 med epidural og det var som å komme til himmelen. Med nr 3 rakk jeg ikke å få det, jeg fikk 7 cm åpning på 40 minutter, og det var helt SYKT vondt! Er bare i 1.trimester nå, så jeg er jo fortsatt ikke helt trygg, men om det blir en 4.fødsel, da håper jeg på epidual.. om det er mulig............ =)

 

Jeg tror de aller fleste er enige om at dette er opp til enhver kvinne, enhver situasjon osv...

 

Lykke til uansett hva dere velger =)

[ingridmarie]

Ikkje forstår eg at det å føde skal vere noko annleis enn for eksempel rotfylling hjå tannlegen. Og eg ynskjer ikkje meir smerte enn nødvendig. Hverken i fødsel eller hjå tannlegen.

 

Må berre skryte av alle fødekvinner, uansett korleis dei har fødd-du har gjennomført ein kjempejobb med å bære fram eit nytt liv !!

 

Har sjølv hatt eit akutt ks etter 26 timar i fødsel, og ja, eg blir litt fornerma når nokon seier "Åja, du har tatt ks du". So lettvint liksom ?! Hverken fødsel eller ks er jo det. Det er ei enorm belastning for mors kropp , og for barnet, uansett. Har også eit planlagt ks bak meg, og var mykje dårligare etterpå enn etter ein lang fødsel, berre so det er sagt.

 

Det viktige for oss bør jo være at både barnet og mor lever etterpå. Sjølv i 2010 er ikkje det sjølvsagt, å være gravid er noko av det farligaste du gjer, rundt om i verden. Ja, graviditet og fødsel er "naturlig", men det er og mange som dør i barselseng. Få i Norge rett nok, noko vi bør være utrulig takknemlige for.

[Tabitha]

Er egentlig ikke negativ til effektiv smertelindring... Men at denne smertelindringen skal komme gjennom en kjempesprøyte som skal settes i RYGGraden... Off og akk og nei.

Kan ikke tenke meg å få noe stukket inn i ryggraden, derfor skrek jeg ikke på epidural under fødselen. Faktisk var jeg mer redd for epiduralen enn fødselen ;-)

[Preggers]

Jeg skal føde uten noe som helst smertelindrende og BRØLE som en ekte urkvinne og slå meg på brystet. Hahahaha!!

 

Eh, det blir vel lystgass i det minste

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg sier det ikke fordi jeg er stolt, eller litt stolt da, i og med at jeg slet med fødselsangst i forkant.

Men jeg mener aldri å skryte av det, jeg bare svarer når jeg forklarer hvorfor jeg synes at fødsel var noe av det vondeste jeg har opplevd, og at jeg trolig syns det var helt forjævlig fordi det gikk veldig fort og at det ikke ble TID til smertestillende. Jeg var veldig klar på at jeg skulle ha alt av smertestillende, men det ble ikke slik jeg hadde planlagt da.

 

Vi føder forskjellig, og hvilken som helst kvinne som hadde fått min fødsel hadde også klart det uten smertestillende. Har ingenting med å kalle meg skikkelig kvinnfolk å gjøre. Jeg føler meg på ingen måte bedre eller sterkere enn hvilken som helst annen fødende kvinne.

Hvordan man føder har noe ikke med hvordan man er som kvinnfolk. Poenget må vel være at barnet kommer helskinnet til verden, med eller uten bedøvelse.

[Voyeur]

Det dummeste jeg hører er når kvinner skryter av at fødselen ikke var noe vondt i det hele tatt, også kommer det frem lenge etterpå at de hadde epidural. Nei, da er det jo ikke så rart at det var så "kjempelett"..

 

Det er grisevondt å føde, og det er slettes ikke bestandig man kan få epidural, fordi at det går alt for fort fra 4-10 cm. Da må man få være litt stolt over at man faktisk klarte det uten smertestillende, at man klarte å overleve den utrolige intense smerten.

 

Tanken på epidural er selvsagt forlokkende, men er redd jeg ville gå glipp av den utrolige følelsen man får i forløsningsøyeblikket;

 

Følelsen man får når man kjenner skuldrene til babyen løsne, og babyen bare glir ut av deg, er jo det mest fantastiske med hele fødselen! Det går fra smerte til en utrolig lykkefølelse, og det kiler i hele kroppen. Det ønsker jeg ikke å gå glipp at for noe i verden;)

<3

[Embalasjen *påovertid*]

Her ved vårt sykehus får man ikke epidural..kun lystgass! så det vil vel si da at hele lofoten består av sterke urkvinner? er vel ett fett om du fødte med epidural eller ikke..det viktigste er at ungen kom ut og er frisk!

[Littlelady81]

Jeg synes at alle skal være stolte av seg selv, uansett smertelindring eller ikke. Det å bære fram et barn i 9 mnd er en stor bragd i seg selv, fødselen er bare en liten del av dette.

[snartimål]

Jeg har født to ganger uten epidural, aldri med.

Første gangen fikk jeg Pethidin og var helt i tåka de siste timene.

Andre gangen fikk jeg ingenting, og var i kanonform på slutten og etterpå. Andre gangen stod jeg i prekestolen og sutret etter epiduralen - og skulle få den, selv om jeg allerede var på 8 cm (lang fødsel med fare for hastesnitt). Men jeg feiget rett og slett ut når jeg så sprøyta...

Jeg er så pysete at jeg ikke tør ta i mot epidural....

 

Angående smerteterskel, så tror fødselssmerter handler om mye mer enn lav/ høy smerteterskel. Det handler om bekken, størrelse på ungen, motivasjon osv osv.

 

Jeg har STOR respekt for de som tar sjansen på den skremmende epiduralsprøyten!!!!!

[koalita]

Jeg skulle føde min første på ABC og så frem til en fødsel uten tradisjonell smertelindring, men med akupunktur og vann i steden. Samtidig følte jeg det betryggende at jeg kjente til avdelingen og hadde all min oppfølging der. Jeg visste det kom til å bli vondt, men var forberedt på å klare det greit. Hadde tross alt lidd meg igjennom et hyperemesissvangerskap...!

Da fødslen begynte så vidt var jo smertene til å leve med og da vi kom inn på sykehuset 8 timer senere var det vondt, men jeg levde Det var ingen rask fødsel akkurat og timene varte og rakk mens smertene ble stadig verre, men jeg klarte meg og da jeg endelig var oppe i 9 cm og ting skulle begynne skje snart klarte jeg meg enda, men da opvpdaget de at min kjære gutt var stjernekikker og satt fast i bekkenet og videre fulgte 6 timer hevete..!! Omtrent hver gang jeg hadde rier stakk jordmor hånden inn for å snu ungen i rien. Det var helt grusomt vondt og jeg ble utrolig sliten. Det endte med at jeg tryglet og ba om å bli sendt over på en annen avdeling for å få "gjort noe" - hva som helst!!! men de holdt på i flere timer.. til slutt var jeg så utmattet at jeg kastet opp i badekaret midt i vaktskiftet og riene begynte å avta så situasjonen begynte faktisk å bli utrygg for min lille gutt og jeg ble sendt over på vanlig avdeling.

der fikk jeg drypp og, takk gud og lov, epidural, og det var som å tre inn i himmelen..!!!

Skjønner at noen trenger epidural og at noen ikke trenger epidural, men alle har helt forskjellige fødsler, og derfor et helt individuelt behov for smertelindring. Det har nok vel så mye med fødslen å gjøre som med smertetersklen..

[Gjest gry1986]

syns ikke det er noe å skryte av i det hele.

jeg har valgt å ikke bruke epidural på grunn av at det er morfin i, reagerer dårlig på sterke medisiner så jeg tørr rett og slett ikke!

men skal antageligvis ha lystgass, kommer ann på hva som skjer under fødselen.......

[a'Nöel]

Jeg synes det er totalt unødvendig å legge seg opp i hva andre gjør og ønsker i forbindelse med fødslene sine.

 

Om noen ønsker epidural eller andre smertestillende, burde da være helt opp til alle og enhver.

 

Og, om noen må ha keisersnitt for å få barnet ut levende, så la dem få det, uten å få dem til å føle seg som en dårligere mor av den grunn!

 

Det er så utrolig mange idiotiske damer her inne, som legger seg opp i hver minste lille ting, fordi avgjørelser er annerledes enn den de ville tatt selv...

 

 

[Gjest]

Hvis man har en "vanlig", og ikke for lang fødsel, klarer alle (om de vil..), å føde uten epidural. Jeg hadde selv en styrtfødsel på knappe to timer, og hadde aldri rukket noen form for smertestillende uansett, men jeg er veldig glad for dèt også! Men jøye meg hvor hardt det var, uten en eneste pause.

 

Jeg vil nemlig være "klar i hodet", og ha fullstendig kontroll over min egen kropp. Dessuten er det bevist at naturlige fødsler er bedre for både barn og mor, enn at man starter den lille's liv med masser av smertestillende. Så klart bør vi da være stolte av at kroppen vår klarte denne jobben uten epidural! Jeg er hvertfall dèt, og skal aldri ha epidural!

[ChanelK]

Jordmødrene på KK (dei eg møtte på Storken i alle fall) burde skaffa seg ein ny jobb... Etter å ha plagd meg i eit halvt døgn, tappa meg for krefter og gitt meg noko som eg håpe ikkje skal vera ein livslang skrekk, angst og frykt for akupunktur, fekk eg og mannen min endelig trumfa gjennom at me måtte få komma på Føden til andre jordmødre og smertestillande...

Spør du meg så er det tåpelig å gå rundt og vera stolt av å klara seg gjennom ein fødsel uten epidural, og det er etter min erfaring og etter samtale med andre kvinner som har født, jordmødrene som vil ha oss til å føda uten..

Teknologien er der for å hjelpa oss, bruk den...

Klart det kan gå for fort, og så vidare og så vidare, men gjer det det så er det og gjerne eit tegn på at kroppen er klar.. er den ikkje klar så kan den gjerne få hjelp... Og det heile føles som hysteri etter at ei jordmor sa på TV at ho ikkje ville gi fødande epidural for då var ikkje fødselen naturlig lenger... Pitle meg, så lenge eg presse ein unge ut av vaginan min så er den fødselen naturlig og har ingenting med ka smertestillande eg får!

[3gutter_og_1jente]

Syns det er helt greit at folk velger det..Grunnen til at jeg ikke gjør det er fordi jeg prøvde det med førstemann, og det gjorde sinnsykt vondt å sette den og effekten var dårlig...Derfor hadde jeg det ikke med de to neste. Venter nr 4 nå og har i utgangspunkte ikke tenkt å spørre om det, men så klart blir fødselen ille, så ber jeg nok om det

[Allybeen ♂ ♂ ♀]

Har født to ganger og skulle godt tenkt meg epidural, men har så raske fødsler at jeg ikke rekker det.. Går ikke akkurat rundt å skryter av det nei.

[yeah:)]

ja, hva er det med det greiene der?? Jeg har også opplevd at mange skryter av at de ikke brukte epedural. Altså sånn ikke stolt over seg selv, men rent skryt liksom. Og ofte så er det de samme damene som da har hatt en lett fødsel. Den varte kanskje bare noen timer....mens min varte i 29 timer. Hadde jeg ikke fått epedural på slutten hadde jeg jo ikke hatt krefter igjen til selve utpresningen. Og babyen var i åpningen i nesten en time, så måtte virkelig jobbe hardt for å få henne ut. Så takk Gud for epedural sier nå jeg!

[Jente nr 3 :)]

Jeg har født to ganger med epidural. Første gang viste det seg at jeg fikk den ved ca 9 cm åpning. Fikk da hvilt meg en stund før jordmor skrudde ned epi, og jeg fikk press rier. Var veldig vondt når hodet stod i press, men hadde heldigvis fått en del ekstra krefter. Var i veldig fin form etter fødsel. Andre gang fikk jeg og epidural mot slutten, vet ikke helt hvor stor åpning. Men gikk rett i press rier etter den var satt, merket da at jeg var mer bedøvet. Hjalp iht smerter, men gjorde at jeg fikk litt problem iht å presse. Men fant en løsning på hvordan det kunne gå, og fikk ut baby. Var litt mindre smerten enn sist, men vanskeligere å få til å presse rett. Hadde vondt i rygg etter fødsel andre gang pga den måtte settes to ganger. Var ellers i bra form. Smerte messig var andre gang best, men iht fødsel var nok første best da jeg hadde bedre kontroll på pressing når epi var skrudd kraftig ned. Nå tredje gang regner jeg med at det blir med epi da og, men skal snakke litt med jordmor vdr at den kan skrues ned ved pressrier dersom jeg merker at det hemmer meg for mye. Men kan jo være at denne fødsel går raskere og at det ikke blir tid. Ikke bra å ha for mange fast satte planer iht fødsel da det ikke alltid utvikler seg slik en tror. Det har iallefall jeg gjort meg noen tanker rundt.

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Å måle om man er et skikkelig såkalt kvinnfolk utfra om man benytter seg av smertestillende under en fødsel har jo ingenting med saken å gjøre!!!

Vi er alle skikkelig kvinnfolk som går igjennom svangerskap på svangerskap med kvalme, bekkenplager å alt det som hører med etterfulgt av å ligge inne på fødestua å presse ut en bylt på over 3 kilo...

 

 

Skal være stolte over oss selv uansett mener nå jeg

 

[Live&Spire]

Fasinerende med fødselshistorier.... Husker tilbake da jeg gikk med nr 1. Leste utallige fødselshistorier og gruet meg til smertene. Da jeg kom inn på sykehuset 9 dager over termin var jeg så lei at alt jeg ønsket var å få satt i gang fødselen. Etter et døgn med maserier (og bare 1 cm åpning) ville jeg bare hjem igjen - helt utslitt av ikke å få sove. Fødselshistorien min endte i katastrofesnitt og en baby som holdt på å dø.Ingenting slik jeg hadde sett for meg at min fødsel skulle foregå.

 

Det rare etterpå var at jeg ikke følte meg som en ordentlig kvinne... ikke hadde jeg kjent på verken URkvinnen i meg eller rusen av å få en nyfødt på brystet.

 

Jeg følte meg lurt og som en dårlig kvinne... taklet likssom ikke å føde.

 

Nå går jeg gravid med nr 2 og har lagt alle illusjoner om urkvinner på hylla. De første 6 månedene i svangerskapet gikk ut på å håpe at noe galt skulle skje med babyen slik at kroppen fikset det selv... ikke fikk jeg sove og var kvalm hele tiden. Var til tider veldig deprimert. Jordmor innså at jeg hadde fødselsangst og sendte meg til sykehuset for samtale. Jeg har nå planlagt keisersnitt.

 

Jeg har gitt opp tanken om å bli en "ekte" kvinne - føde uten smertestillende. Jeg har skiftet fokus og sagt til meg selv at jeg må gjøre det jeg føler er best for oss alle (i min familie). Etter en fødsel der jeg nesten mistet jenta min så driter jeg i om fødselen var på mest unaturligvis.

 

Jeg tror det er vi kvinner som selv tillegger oss følelser rundt fødsel. Etter forrige keisersnitt møtte jeg noen andre barselsdamer med innstillingen "neste gang bør du velge vaginal fødsel", men jeg har aldri opplevd at andre har den innstillingen. Vi får la hormoner ta en del av skylden for slike uttalelse og heller fokusere på det viktigste: at du fikk et frisk barn tilslutt uansett hvordan barnet kom til verden.

[nalina]

jeg lå i et smertehelvete i 32 timer med bare lystgass.. men det frivillig ettersom at jeg er mer redd for nåler enn noe annet.

fra jeg fikk mens første gang som 11 åring har jeg ligget rett ut med store smerter hver gang denne perioden kom så veene mine var ikke så langt over denne smerten. var vel i grunn "vant " med dem kanskje.. men neste gang så skal jeg prøve å overvinne frykten for nåler:)

[mamma til lillingen]

Hadde bare lystgass da jeg fødte, men da jeg ble svimmel og kasta opp av den, var det ingen "hjelpemidler" igjen.

 

Har alltid tenkt at en fødsel skal være smertefull, man skal jobbe litt for resultatet. Hadde i tillegg lest mye om at det er ikke alltid det går så bra med epidural, om man blir så bedøvd at man ikke kjenner riene eller klarer å presse.

[mammsien]

Hvorfor skal de ikke være stolt av det da?

Det er vel noe de har satt seg som mål da, og flott om de klarer det?

 

Jeg ville helst føde uten smertestillende, og det gjorde jeg.

Fint for meg ;o)

Men jeg begynte på storken, ba om epidural og ble sendt ned på føden, men ombestemte meg igjen da jeg kom ned for det ble styrt fødsel og barnet fikk trøbbel med hjertet. Da ville ikke jeg kjøre kroppen full i medisin vettu ;o)

 

Men jeg har da all rett til å være glad og stolt for jeg fikk den fødselsopplevelsen jeg ønsket!

 

Grunnen til at jeg ikke vil ha medikamenter var at jeg ønsket å være mest mulig "med" både under og rett etter fødselen.

 

Renate

[Frøken85 *ny bakt mamma*]

Bra svart! Støtter deg!