Gå til innhold

er det noe å skryte av da?


Anbefalte innlegg

Skrevet

har snakket med mange som er veldig stolt av seg pga de har fødd uten epidural! hvorfor spiller det noen rolle?

er det derfor dere ikke bruker det,slik at dere kan kalle dere skikkelige kvinnfolk etterpå?

Videoannonse
Annonse
Gjest Mylian blir trebarnsmor..
Skrevet

Helt sikkert. Jeg er i alle fall utrolig stolt over at jeg er så kvinne at jeg SOV meg gjennom fødselen (keisersnitt i narkose) - Jeg er ekte kvinne jeg;-p

Skrevet

Hehe. Jeg brukte ikke epidural, men jeg har aldri skrytt av det. Skjønner ikke poenget med det egentlig. Noen bruker det, andre ikke. Sånn er det bare.

Skrevet

Og du har fødd med epidural el??

Liker ikke at andre er bedre enn deg hææ?? Noen er tøffere enn andre sånn er det bare.. Ingen får meg til å presse ut ungen min uten epidural!! Bastabomm!!

Skrevet

jeg er stolt over meg SELV at jeg ikke brukte epidural :) trodde virkelig jeg måtte ha det... min smerteterskel er ikke så høy;) men går ikke rundt å sier det til folk hele tiden fordi...

Gjest Mylian blir trebarnsmor..
Skrevet

Hahaha, at noen er bedre enn HI? LOL! Fordi hun isåfall har født med epidural? Hahahahahahahhahahah ja.. det er det det går på altså :-D

Skrevet

Jeg fødte uten epidural sist, og gjør det igjen nå. MEN om det gjør meg til en bedre kvinne...? neppe.

 

Har kjempetraumer etter forige fødsel, og eneste grunnen til at jeg føder uten epidural eller noen annen smertestillende er at ingen ville/vil gi meg det.

 

For i.flg. jordmødrene på KK er jeg en URKVINNE med URKREFTER me en lang smal kropp og godt bekken skapt til å føde...

 

Så min konklusjon er at jordmødrene vistnok er veldig stolt av at ungen kommer ut uten epidural og at dette skal jeg og være kjempestolt over, mens jeg helst vil ha hva som helst og alt av smertestillende om jeg bare får tak i noen som vil gi meg det.

 

JIPPI jeg er bedre enn andre for jeg har født uten epidural..(mot min vilje da)

Skrevet

jeg har halvsovet meg gjennom en epiduralfødsel og skreket meg gjennom en "naturlig".stolt av begge deler, men gud så vondt det var uten i forhold til den med!!!!!!! grøsser bare jeg tenker på d......

Skrevet

har så lyst å føde uten epidural jeg... men føler meg like dum hver gang jeg prøver å si det til noen for da bare ler de av meg og sier at det kommer jeg aldri til å greie...

Skrevet

tiny_me: det tar du når det kommer til det punktet...Bedre og si at du vil ha mulighet til epidural og drite i det når JM spør en og plutselig finne ut at du ikke takler uten og at det da er for seint/vanskelig++

 

Jeg fikk spørsmål under fødsel om epidural,men jeg fikk aldri bestemt meg så måtte føde uten...Gjorde veeeeeeeldig vondt,skrek lungene ut av meg og,men kommer til og ha mulighet til epidural nå og,for vet at jeg husker det gjorde vondt.Men husker nok ikke ordentlig HVOR vondt det egentlig var da...

Skrevet

er ikke det at jeg sier at jeg absoludt ikke skal samme pokker hva som skjer. men det jeg sier er at jeg vil helst prøve å klare meg uten.

Skrevet

Er mest sur for at jeg ikke fikk det ;)

Skrevet

Vi er alle forskjellige og alle fødsler er vel ulike. Noen barn kommer raskt og man rekker ikke få noe smertestillende, andre bruker lang tid på å komme ut og da er det klart at man trenger noe smertelindrende når det varer lenge. Kroppene våre er ulike også, noen bekken er trange og andre har bedre plass.

Det viktigste må vel være at alle får en best mulig fødselsopplevelse ut fra individuelle behov.

 

Syns det er vanskelig å vite på forhånd hvordan man vil ha det, noe smerte kommer uansett.

 

Skrevet

Jeg er STOLT fordi jeg ikke hadde noe smertestillende under fødsel!! Det må jeg vel ha all grunn til?

Men det gjør ikke meg til en bedre jente/dame.

Tenk tilbake i tida , da hadde de ingenting(de måtte føde barna aleine osv)

Skrevet

Enig med Elvirra.

Vi må da få lov til å være stolte av det!

Jeg hadde bestemt meg på forhånd og klarte å holde det,

Kommer til til å ta det neste gang heller,mn skal vurdere andre typer smertestillende.

Hører så mye rart om epidural som jeg ikke er villig til å risikere.

Har klart meg uten èn gang så bør klare det igjen.

 

Men vi driver ikke fødselskonkurranse her....

  • 2 uker senere...
Skrevet

Helt enig med Elvirra og dollypopp! Jeg er kjempestolt over å ha født 4 barn uten bedøvelse. Skal også føde mitt 5 i februar uten bedøvelse. Det har vel litt med hvor stor smerteterskel du har, og det er vel litt genetisk også tror jeg. Min mor fødte også uten bedøvelse. Fikk nr 2 med total ruptur og nr 3 i setefødsel. Men det gikk det..

Det som er viktigst for meg, er at ingenting skal komme over i barnet. Jeg overlever jeg, men det er hele tiden barnet jeg tenker på. Mange barn blir jo også litt sløvet etterpå har jeg hørt når mora bruker visse former for bedøvelse. Men ingen mennesker er like! Det er helt opp til hver enkelt hva dem bestemmer seg for. Like mye respekt skal dem ha uansett!

Ps: Jeg går ikke rundt og "skryter" av dette til alle og enhver...

Skrevet

Må bare si at jeg har nettop født igjen og denne ganen er jeg SUPERSTOLT av at jeg bare hørte på meg selv og min egen kropp og ikke hadde behov for å klare noen ting som helst!

 

Spurte etter smertestillende og fikk det, spurte (les:hylte)etter epidural når jeg ville ha det, og skulle få det og.. men rakk det aldir for på litt over 20 min var 5 cm blitt til 10 og da var det ingen vits. Dikk såvidt satt en pluendal og det hjalp veldig. Varme kluter hadde jeg og. Og hadde de hatt mer å gi hadde jeg gladelig tatt imot!

 

Babyen er frisk og rask og var i MYE bedre form enn storebroren som jeg ikke fikk noenting med...

 

Og sist men ikke minst er jeg i kjempeform selv og både fysisk og Psykisk! Forde jeg klarte å tenke på meg selv, å drite fullstendig i hva jeg inbiller meg at endre mener.

 

Synes virkelig det er noe å være stolt av jeg:-) Ihvertfall med tanke på at jeg er en kontrollfreak som må fremstå som perfekt

Skrevet

Jeg har født mine 4 uten epidural og har planer om å klare den siste uten også.. Liker ikke nåler og føler jeg takler smerten.

 

Skryter ikke av det, men irriterer meg over kvinner som har født med epidural og ikke har respekt for mitt valg! Siden de måtte ha epidural er jeg "gal" som gjør sånt uten... ingen vits i å føde med smerte når det kan unngås, liksom.

 

Vel, det er vel like mye et personlig valg å føde uten som med.

- og ja, jeg har vært skikkelig frekk et par ganger og gjort narr av et par damer som brukte epidural.. ikke fordi jeg så ned på dem, men fordi de hadde så bestemte meninger om min fødsel.

 

Det beste er vel å respektere andres valg og ikke komme med alt for mange "gode" råd og kommentarer, når de er uønsket. Kvinner er vi vel alle sammen, gravide eller ikke.

  • 10 måneder senere...
Skrevet

min første fødsel var dødfødsel, så da fikk jeg mye smertestillende, og kasta opp og var ordentlig dårlig, så med barn nr.2 nekta jeg og ta noe smertestillende, for jeg hadde så dårlig erfaring med det. jordmora maste og maste om smertestillende, og til slutt var jeg så lei av å høre på henne at jeg ba henne holde kjeft, og sa jeg hadde vett nok til å spørre om smertestillende hvis jeg ville ha. og med barn nr.3 så gikk det så fort at jeg rakk ikke å få noe smertestilllende. og nå er jeg snart klar med nr.4, og hvordan det blir, med eller uten smertestillende, er akkurat det samme, tar det som det kommer. begge deler er ikke noe problem. det er hva som er best der og da. spørs hvordan fødselen er, ingen er like.

Skrevet

Nei, det er ikke noe å skryte av at man har født uten smertestillende, men som fler er inne på her, er det vel heller ikke nødvendig å henge ut oss som velger å gjøre det. Har fått begge mine på ABC og har fått slengt masse dritt etter meg fordi jeg valgte det. Mannen til en av veninnene mine sammenlignet for eksempel det å føde uten epidural med å la seg operere uten narkose.Jeg måtte jo være idiot. Kona hans hadde nemlig fått epidural ved begge sine fødsler.....

For meg handler det ikke om å ha noe å skryte av i ettertid. Jeg ønsker heller ikke å rakke ned på dere som velger epidural. Det å føde uten epidural, er helt enkelt et veldig bevisst valg jeg har tatt fordi jeg mener at det gir den lille en best mulig start på livet. Har kommet meg helt fint igjennom både en tolv timer lang fødsel og en styrtfødsel. Klart jeg var sliten på slutten etter 12 timer, men ikke mer enn at jeg greide å leve med det og tenkte at det var verdt det. Jeg hadde jo en viss forventning om at det skulle være vondt og slitsomt i forkant. Smertene er overveldende, men ikke farlige. Jeg kommer definitivt ikke til å bruke kjemisk smertelindring under min nært forestående tredje fødsel, uansett hvordan den blir. Jeg kommer ikke til å skryte av det etterpå, for det er ikke det det handler om for meg.

Skrevet

personlig syns jeg at de som klarer seg uten denne type smertestillende ER tøffe jeg da.....men ikke noe mer kvinnfolk av den grunn....og jeg føler det ikke som noe nederlag at jeg måtte ha epidural sist..det gjorde at min fødsel ble som den ble tenker jeg...

 

jeg har feks vært med på bestevenninnen min sine 2 fødsler,hun fikk ikke noe på noen av de...og jeg bøyer meg i støvet altså...begynte å lure på hva hun var laget av til slutt...ikke en lyd,ikke en klage.ikke noe som helst...eneste var ett "vridd"ansikt av og til...

 

konklusjon: jeg syns det er godt gjort å klare seg uten smertestillende når dette faktisk er en av de vondeste smertene som finnes!

MEN ikke noe mer kvinnfolk av den grunn....og ikke noe å skryte til gud og hver mannsen til..

 

klarer jeg meg uten denne gang så kommer jeg helt klart til å være stolt av det men ikke skryte og være høy på pæra av den grunn...men stolt av meg og kroppen min? helt klart!:)men igjen så tror jeg at fødslelsopplevelsen min ble så flott som den ble sist nettopp på grunn av epidural....stille,rolig og ikke noe dramatikk og smertehyl:) ikke ETTER epiduralen ihvertfall hihi:)

 

 

 

 

Skrevet

Jeg sov meg gjennom en fødsel uten epidural... (var dødtrøtt da....) noe og skryte av er det vel neppe, men skal nok ikke ha epidural ved denne og evt senere fødsler heller.

Ikke fordi jeg mener at de som føder med epidural er dårligere mennesker eller noe, men fordi jeg har sett den nåla, og ikke under noen omstendigheter vil ha den stukket inn i ryggraden min.... Grøss!

Ikke er jeg spesielt fan av at den kan virke bedre enn planlagt og at man i verste fall kan risikere og ikke kune føle at man må på do i et døgns tid etterpå heller....

 

 

Skrevet

Jeg er stolt over å ha født barn uten epidural, men jeg skryter ikke av det, og rakker ikke ned på dem som har brukt det. Når man får epiduralinjeksjon anses fødselen som en risikofødsel, og det ønsker jeg ikke å utsette hverken meg selv eller babyen for...

Skrevet

jeg fødte uten epidural,å det var ikke selvvalgt.

hadde nåla i ryggen å var koblet opp jeg,satt å venta på at smertene kanskje skulle gi seg i en liten halvtime så jeg kunne sove litt..

men den gang ei.

fikk jo den mest "fantastiske" anestesilegen som går på vår klode vil jeg påstå.

en iraner som var svensk statsborger som kom inn med røde filttøffler,dusjhette på hodet å så ut som han hadde delt seng med tornerose de siste 99 åra.

gud i himmelen.

å sette epidural kunne han ikke,så det ble bare med slangen der gitt.

men lystgassen funka å jeg var på en snurr.

husker ingenting annet enn at jeg på død å liv skulle hjem å at om de ikke slapp meg så skulle jeg bite hver å en av dem..øhøm..

 

jeg tror aldri jeg noen gang har sakt at jeg fødte uten,å skryter heller ikke over at jeg klarte det.

folk er forskjellige,å jeg vil ikke la noen sitte igjenn med en følelse av at jeg er bedre enn dem fordi dusten i filttøffler ikke klarte å få det til å funke.

Skrevet

Skikkelige kvinnfolk er vi nå uansett, alle sammen:-)

 

Jeg fødte med epidural forrige gang og min mulige skepsis til å gjøre det igjen går verken på at jeg er redd for å fremstå som pysete eller at det skal gå over i ungen( for det gjør det visst ikke). Hvis jeg prøver meg uten epi denne gangen er det fordi jeg fikk en del bivirkninger av epien sist gang. Jeg kjente ikke pressriene og brukte flere dager etter fødselen til å komme i kontakt med tissenervene igjen - noe som resulterte i tre dager med kateteter hver gang jeg skulle tisse.

 

Det er nå noe med alt.

 

Jeg tar det som det kommer og følger jordmors råd. Hvis hun foreslår at jeg skal få satt epidural, gjør jeg sikkert det igjen. Det viktigste er at barnet kommer ut og er frisk og fin!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...