Feiler det henne noe?

[Anonym bruker]

Nei, jeg vet ikke hva autisme er...? bure jeg skamme meg av den grunn?

 

HI

[Anonym bruker]

asbergers?

 

Aspergers syndrom

Hva er Aspergers syndrom?

23508892

 

Aspergers syndrom er en nevropsykiatrisk tilstand karakterisert ved alvorlig og vedvarende forstyrrelser i tre symptomdomener:

 

* Sosial interaksjon med andre

* Avvik i kommunikasjon og språk

* Atferdsmønster som er begrenset og/eller stereotypt

 

Tilstanden hører inn under autisme spektrum forstyrrelsene ("autism spectrum disorders"), også kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Aspergers syndrom blir ofte sett på som en høyt fungerende form for autisme.

 

Varierende diagnostiske definisjoner gjør at forekomsten i ulike studier er svært forskjellig. Antall tilfeller oppgis til å være alt fra 1 per 250 barn til 1 per 10.000 barn. Aspergers syndrom antas å være hyppigere enn barneautisme. Tilstanden er 3-10 ganger hyppigere hos gutter enn jenter.

Hva forårsaker Apergers syndrom?

 

Årsakene til Aspergers syndrom er forholdsvis ukjent, men antas å være felles med autisme. Forskerne antar at arvelige mekanismer har stor betydning. Ca. halvparten av pasientene har en førstegradsslektning med Aspergers syndrom eller autistiske trekk.

Symptomer og tegn på Aspergers syndrom

 

Disse barna utvikler språk slik at de kan samtale med andre innen milepælene for de tre første leveårene. Grammatikk og ordsammensetning er velutviklet, mens språkforståelse er nedsatt. Barna har forstyrret sosialt samspill og kontaktvansker med andre som ved barneautisme. De frembyr også innsnevret gjentakende stereotyp atferd og interessefelt som ved barneautisme. Ofte har de nedsatt ferdighet i grovmotorikk og koordinasjon. De kan i mange tilfeller ha fremragende hukommelse, god evne til å lære utenat og ofte svært godt utviklede ferdigheter knyttet til spesielle interessefelter. Det kan foreligge lærevansker på andre områder. De løser evneprøver på sitt alderstrinn.

Hvordan utvikler tilstanden seg?

 

Tilstanden blir som regel tydelig etter tre-års alderen. Symptomene er innenfor de samme områdene som ved autisme, men framstår ofte litt ulikt. Enkelte særtrekk, f.eks monotone interesser, problemer med sosiale interaksjoner og klumsete motorikk blir mer fremtredende hos de høyt fungerende. Personer med Aspergers syndrom har som regel en eller noen få interesser som opptar dem i høy grad og ofte går ut over øvrig livsutfoldelse.

 

De har manglende eller begrenset evne til medfølelse (empati). De viser dårlig forståelse av sosiale situasjoner og normer. Mens "normale" barn vil tilegne seg en forståelse av hvordan andre mennesker tenker og reagerer i en gitt situasjon, så vil dette som regel være svært vanskelig for barn med Aspergers syndrom. De har problemer med å inngå gjensidige vennskap. Barna fungerer ofte forholdsvis godt innad i familien. Endring i dagliglivets rutiner, f.eks flytting og reiser, kan ofte virke svært stressende og forsterke symptomene.

 

De har manglende eller upassende bruk av kroppsspråk. Intellektuelle evner kan være høyt utviklet, og enkelte personer med Aspergers syndrom kan bli svært dyktige innen vitenskapsområder hvor sosial kontekst har mindre betydning. I motsetning til ved autisme kan språket framstå forholdsvis normalt. Ved nærmere undersøkelse er språket imidlertid pedantisk, konkret og med en spesiell intonasjon og rytme. Mange har manglende evne til å forstå og bruke språkets undertoner. Overfølsomhet eller manglende respons på sensoriske stimuli, som f.eks berøring, lyd, lukt, smak, smerte og temperatur er vanlig.

 

De aller fleste med Aspergers syndrom har IQ over 70 (i motsetning til personer med autisme). Mange av Asperger-barna fyller også kriteriene for hyperkinetisk forstyrrelse. En stor andel har tvangslidelser og tics, inntil 20% oppfyller kriteriene for Tourettes syndrom. Stemningslidelser forekommer hyppig.

Diagnostikk

 

Kroppslige sykdommer kan opptre sammen med Aspergers syndrom, og det er viktig med grundig medisinsk og nevrologisk utredning. Hørselsundersøkelse og synsundersøkelse hører også med. Psykologisk testing, kartlegging av sosial utvikling, språkutvikling, utvikling av lekeatferd og interesser står sentralt i utredningen. Som regel vurderes barnet av flere spesialister, blant annet øyelege og ørenesehalslege. Videre utredning med kromosomundersøkelse, blodprøver, eventuelt CT eller MR, EEG og spinalvæskeundersøkelse er aktuelt hos noen.

 

Barnet henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk helsetjeneste så snart det er mistanke om en utviklingsforstyrrelse. Utredning er en spesialistoppgave.

Behandling

 

Behandlingsmålene avhenger av barnets alder, og det enkelte barns spesielle behov. Tilrettelegging er nødvendig for å:

 

* Stimulere til læring av kommunikative ferdigheter/språk

* Bygge på og videreutvikle sterke sider

* Motvirke skjevutvikling ved å lære hensiktsmessige kommunikasjonsformer

* Forhindre tap av ferdigheter

* Behandle andre sykdommer - f.eks. epilepsi

* Sørge for at foreldre får nødvendig avlastning og økonomisk støtte (rettigheter)

* Være oppmerksom på andre barn i familien

 

Tidlig diagnose og igangsetting av tiltak er viktig - det kan utsette ytterligere tap av ferdigheter og hindre ytterligere skjevutvikling. Det finnes ingen helbredende behandling. Opptrening til selvstendighet og selvhjelp etterstrebes. Det er hensiktsmessig å utnytte barnets pedantiske tilbøyeligheter i behandlingen. Innlæring av "atferdsregler" kan i noen grad forebygge sosiale vansker. Medikamentell behandling kan være nyttig i behandlingen av tilleggsplager.

Medikamenter?

 

Det er ingen generell indikasjon for medikamentell behandling. Medikamenter kan forsøkes for å mildne tilleggsplager som søvnvansker, depresjon, hyperaktivitet, oppmerksomhetsproblemer og atferdsforstyrrelser. Medikamenter er aldri aktuelt som eneste behandling. Aktuelle medikamenter er sovemidler, antidepressiva, klomipramin, nevroleptika (mot forvirringstilstander og psykotiske episoder), sentralstimulerende legemidler (dysfunksjon i oppmerksomhet). Betablokkere bør forsøkes før nevroleptika ved angst, aggresjon og selvdestruktiv atferd.

Annen behandling

 

Opptrening (habilitering) av barnet krever et livslangt opplegg med opplæring, arbeid, fritid og bolig. Barnepsykiater eller pediater (habiliteringstjenesten) har ansvar for å drøfte diagnose, prognose og behandling med foreldre. Det kan være aktuelt å tilby søsken psykososial hjelp og støtte. Eventuell epilepsi, syns-, hørselsdefekter og andre medisinske lidelser henvises til relevant spesialist. Det kan være aktuelt å tilby familien genetisk veiledning. Formidling av opplysninger om interesseorganisasjon er viktig.

Hvordan er prognosen?

 

Mange med Aspergers syndrom utvikler depresjon i ungdomsårene, og selvmord forekommer. Det finnes ingen behandling for den grunnleggende tilstanden. Den sosiale prognosen ved Aspergers syndrom er gjennomgående bedre enn ved barneautisme. Omtrent halvparten får en relativt problemfri voksentilværelse, mange gifter seg og noen gjør akademisk karriere.

 

 

behøver for all del ikke være det nei!!

 

[Anonym bruker]

Hehe, nei, det er ikke vanlig å gå rundt å kunne masse om autisme, selv om anonym over her får det til å høres slik ut.. Autisme er vanskelig å beskrive og det finnes ingen "like" autister. Det finnes allikevel endel fellestrekk, og det kan hende datteren til samboeren din har en mild variant av autisme. Jeg har jobbet med unge autister, og må innrømme at det høres ut som om hun har autistiske trekk.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Autisme

 

Har dere drøftet problemet med jentas mor? Kanskje hun går og tenker det samme som dere? Far har vel også innsyn i hvordan datteren er i barnehagen? Barnehagen pleier normalt å fange opp slike problem..

[Anonym bruker]

Intressant innlegg over her, mye stemmer med jenta, men mye stemmer ikke også.

 

Kom på en annen ting... Hvor mye er det vanlig at barn kan egentlig? I vinter kom hun inn til oss på morgenen. Vi gjorde ingentig annet enn at jeg lå på armen hans mens han strøk meg over ryggen.

 

Med en gang hun kommer inn døren sier hun : "jeg vet hva dere gjør! dere runker!"

 

Hvordan i all verden kan en (da 4 år) gammel jente sammenhengen mellom nakenhet og ronking?

 

Er så mye som ikke stemmer helt...

 

HI

[Anonym bruker]

til anonym 19:57

 

Jo, han har prøvd å snakke med mor om dette. Men hun er umulig å snakke med. Så fort han nevner noe, så slenger hun bare en hel haug med dritt, avsluttet med "IDIOT" også er den samtalen over... Hun er rett og slett umulig å snakke med!

 

Han har ikke særlig god kontakt med barnehagen heller. Skjelden han henter henne der, da mor nekter han. Hun mener nemlig at han stjeler skiftet hun har liggende der.....

 

HI

[Anonym bruker]

Ville kanskje også sagt Aspergers.. Ungene isolerer seg tidvis fra det sosiale og de blir litt "merkelige" i oppførselen etter som jeg har forstått.. Kanskje dere skulle tatt henne med til en barnepsykolog, så hun muligens kan få stilt en diagnose? Du tror ikke at jenta kanskje oppfører seg sånn nettopp fordi foreldrene ikke er sammen? Mange type skilsmissebarn som gjør slike ting for å vie seg oppmerksomhet. Ville kanskje først og fremst tatt henne med til psykolog, ikke alltid barnevernet kan gjøre så mye.

[Anonym bruker]

Kan vi ta henne til psykolog uten mors samtykke?

 

HI

[Anonym bruker]

Her ringer alle mine bjeller kraftig!

Og jeg tenker: Blir hun utsatt for seksuelle overgrep hjemme hos mor? Har mor kjæreste/samboer?

 

 

[Anonym bruker]

jo det kan hun godt vite vist hun har kontakt med eldre barn!

 

har selv mange barn, der eldste er snart tenåring å vet mye om sex å sånne ting. + at flere barn i bhg har eldre søsken som også har sagt ting som mine små har fanget opp!

å tro meg, de små har fått med seg hva som skjer!!

å de er 3 år og 4,5 år!

 

men spør henne hva hun mener med Runking? vist hun vet hvordan en tiss SER UT når noen runker er det veldig mistenkelig mener jeg da!

DET vet ikke mine små heller!!

 

men at de i den alderen vet litt om tiss og puling er ikke så unormalt da! de hører jo hva eldre barn sier.

 

men for all del, ta det alvorlig! snakk med henne!!

[Anonym bruker]

Det første dere burde gjøre her er og ta kontakt med advokat og få orden på samvær. Helt uhørt at barnemoren skal kunne nekte far og hente sin egen datter i barnehagen. Gå rettens vei og få orden på ting. Barnemoren kan ikke nekte og sabortere samvær uten grunn.

Får dere orden på smværet så blir det også enklere for far og ta kontakt med leger, psykologer, barneværn, barnehage ol. Ikke la mor dure frem som hun vil og for guds skyld ikke la henne true dere med noe som helst. Så lenge det ikke er hold i anklagene hennes så kommer hun ingen vei, men hun svekker sin egen troverdighet i en eventuell rettsak!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Ja, mor har samboer. Tidligere var mor skjeldent hjemme når jenta skulle leveres, så min samboer måtte levere til mors samboer. Det var noe jenta ikke likte!!! Men det har samboer fått barnemor til å forstå, at hun må være hjemme selv å ta imot barnet, så det problemet har ikke vært der på en stund. Je selv ble utsatt for sexuelle overgrep som liten, og synes dette er et vanskelig tema. Hvordan skal jeg evt gå frem for å snakke med henne om dette?

 

HI

[Anonym bruker]

Dette er ikke et tema dere selv bør ta med barnemor. Jeg vil råde dere til å kontakte barnverntjenesten i kommunen snarest og melde deres bekymringer!

[Anonym bruker]

til anonym 20:19

 

De er akkuratt ferdig med en advokat forhandling. Og hun fikk trykket igjennom at far ikke skal hente i barnehagen pga skiftet.. Så han får ikke hente, før mor har hentet i barnehagen. men de har klokkeslett på det. hele opplegget med den advokaten var litt på kanten, så han vurderer ny advokat, og ny sak. Men han er litt motløs.. og det skjønner jeg!

 

HI

[Anonym bruker]

Stakkars, stakkars jente.. Dere er nødt til å få hjelp til henne.. Hun er jo et lite barn som ikke har det bra! Får helt vondt inni meg, jeg.. (

[Anonym bruker]

får ikke far hente pga "skiftet"??

 

hva mener du?

[Anonym bruker]

Skrev lenger opp at mor tidligere nekter far å hente jenta i barnehagen, fordi mor mente far stjelte jentas tøyskift... *rister på hode*

 

Og dette har hun altså klart å få igjennom hos en advokat..

 

HI

[Anonym bruker]

what?? seriøst?

 

men jezzez da, jenta blir da ikke skadelidende pga far glemmer elller roter bort klær!?

er jo mye værre for jenta at far ikke får hente henne!

 

hvilken syk advokat er dette?

 

skaff dere deres egen advokat, dette er helt på tryne!

[Anonym bruker]

hvordan mener dere jeg skal gå frem for å finne tegn på evt sexuelle missbruk?

 

HI

[Anonym bruker]

bestill samtale hos lege der dere legger fram bekymringen, møt opp uten jenta første gangen!

 

så får event lege ta det videre!henvisning til BUP o.l..

 

masse lykke til!!!

 

 

[Anonym bruker]

Dette var en advokat han selv skaffet. Men den advokaten var ikke mye til hjelp.

 

Far har hverken glemt eller rotet bort noe tøy noen gang. Det var et tilfelle der han tok med skiftposen hjem, og fjernet noe tøy fordi det var for smått. Så han la opp i noe nytt. Det tålte ikke mor!

 

 

[Anonym bruker]

uansett er ikke det en grunn til at far ikke får hente!!

 

hva mor "tåler" eller ikke (så lenge det ikke skader barnet) er ikke jenta eller pappan sitt problem!!

[Anonym bruker]

Har ikke lest alt her, bare skummet igjennom noe:

 

Men anbefaler å ta kontakt med en profesjonell. Det kan være noe alvorlig som authisme...

[Emil & Røra]

Dette barnet trenger hjelp - og det trenger å ha voksne rundt seg som ikke gir opp. Vent med å anklage noen for ting eller diskutere diagnoser før barnet er godt utredet av profesjonelle.

 

Far må gå til barnets fastlege og få barnet henvist til BUP. Mor må smtykke til dette. Hvis ikke mor samtykker til det kan fastlege henvise barnet likevel. Da må BUP prøve å innhente samtykke. Hvis det ikke lar seg gjør å få mors samtykke har dere det dokumentert at dere har prøvd å skaffe barnet hjelp, men at mor har motsatt seg. Dere må så gå rettens vei for å kjempe for at barnet skal bli utredet og behandlet.

 

Dere bør kontakte barnevernet - selv om dere har gjort det mange ganger før. Det blir registeret at dere tar kontakt. Hvis mor motsetter seg utredning av barnet bør dette meldes barnevernet.

 

Det du beskriver tyder på at barnet har det veldig veldig vondt!!

[Anonym bruker]

Vi vet at mor motsetter seg dette, så da får vi bare kjøre inn på blindveien bare for å ha verdt der, så kanskje vi får mer hjelp etterpå.... sukk...

 

HI

[Anonym bruker]

ja dere må forberede dere på en lang å tung kamp!

 

men husk at dette gjør dere for en liten jente!!! å da er alt slit å tårer verdt det!