Døpe eller ikke døpe?

[malingus]

Må bare si meg enig med Solskinnsjenta!

Er selv oppvokst i det mange vil kalle et "strengt" kristent hjem.Vil vel heller selv si "noe konservativt" enn direkte "strengt" jeg da.

Jeg og alle mine søsken er døpt i kirken, vi ble fortalt om Gud og opplært i den kristne tro fra vi var små. Vi var med i kirka fordi mamma og pappa gikk. Det har gitt meg en solid og trygg barnetro.

Gikk bort ifra kristendommen i ungdomstiden, da jeg var veldig opprørsk og demonstrativ (er vel ikke så unormalt tenker jeg). Ville gå mine egne veier og finne ut av ting på egen hånd. Se verden med andre øyne og utifra et annet annet perspektiv enn det kristne.

Mine foreldre har aldri sagt noe på det. Klart de håpet og ba om at jeg skulle bli kristen igjen, det er jo en svært sentral del av livene deres. Men ble aldri "prakket på" noe som helst og ble aldri tvunget til å gå i kirken. Da jeg selv sa at jeg ikke ville bli med, var det helt greit.

Jeg gikk også på en kristen barneskole, hvor jeg lærte mye mer om kristendommen enn det man lærer på en vanlig offentlig skole (ville dog ikke sent mitt barn på en privatskole av noe slag, da jeg tror det er viktig å møte forskjellige mennesker, med forskjellige livssyn).

Men etter at jeg ble voksen har jeg funnet tilbake til min barnetro, og det var derfor en selvfølge å døpe mitt barn. Barnefar var også troende (om enn ikke aktiv).

For meg blir det helt feil å oppdra mitt barn til å tro at det ikke finnes en Gud, når jeg selv er overbevist at Han finnes. Jeg synger kristne sanger for henne og kommer til å lese bibelhistorier for henne og lære henne om Gud. Men jeg vil selvfølgelig lære henne at Gud elsker alle mennesker uansett.

Alle foreldre overfører, mer eller mindre bevisst sine holdninger, livssyn og moral til barna sine. Det er da helt naturlig.

Og når jenta mi blir stor nok til å tenke og reflektere over ting og stille kritiske spørsmål, er hun hjertelig velkomen til det. Jeg kommer til å fortelle henne hva jeg tror, og så får hun velge selv.

 

Jeg har selv blitt opplært til å bli et kritisk, vurderendes og selvstendig individ, med evne til å tenke selv. Og jeg er ikke redd for å si at jeg er uenig eller gjøre ting på min egen måte. Jeg er også en annen slags kristn enn det mine foreldre er. Men jeg er veldig takknemlig for at mine foreldre oppdro meg i den kristne tro. Det har ikke hindret meg i å tenke selv og ta mine egne valg, og det har gitt meg en trygghet som jeg ikke har funnet noe annet sted.

 

Å rakke ned på folks overbevisning, er bare lavmål!

Man kan godt være dypt uenig, men å si at religiøse mennesker uintelligente, en saueflokk uten egne meninger, innbiller seg masse tullball og at de "lurer sine barn til å finne trygghet i felles fantasi fostre", er bare teit å si.

Det viser bare manglende respekt for andre mennesker.

Og hvilke verdier gir du ditt barn ved å lære dem slike ting forresten?

 

Ja, dåp er en bevisst handlig hvor man lover å oppdra barnet i den kristne tro. MEN dåpen og den kristne tro skal stadfestes ved en konfirmasjon. Og om en skal konfirmeres eller ikke er et bevisst valg barnet selv tar. DA får det velge.