Døpe eller ikke døpe?

[Anonym bruker]

Her skal det ikke døpes, rett og slett fordi jeg ikke respekterer det kirka står for.

Sambo vil døpe rett og slett for at det blir lettere seinere.

Hva gjør dere? Og hva er deres grunn for hva valget blir?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke religiøs, ikke medlem av dnk og døper derfor ikke barna. hva blir lettere? konfirmasjonen? Barna mine skal ikke konfirmeres i kirka, dersom de ikke er dypt religiøse.

[Anonym bruker]

Vi har ikke døpt barne.

Jeg også lurer på hva som blir lettere.

 

Om ungene mine blir kristne så skal jeg gladerlig stelle i stand til dåp for dem.

[Anonym bruker]

Han mener det blir lettere med komf og sånn ja. Jeg ser ikke problemet, for jeg er ikke døpt selv, og har blitt komfirmert i human etiskt forbund. Han mener at det blir "ille" for ho hvis "alle andre" skal komfirmeres i kirka. Han mener også at det er flaut og døpe seg når man er 14, men hvis ho absolutt vil komf i kirka, så skal det heller ikke være noe problem å døpe seg, mener jeg da..

 

Dette har blitt et så stort tema her hjemme, at han nekter å gifte seg hvis vi ikke døper. Vi har aldri prata om giftemål eller noe, men det er jo litt trist å vite at en aldri skal gifte seg..

 

HI

[Sjarmi]

Vil dere være hvit brud og gifte dere i kirken? Tror dere barna deres vil det?

 

Mamma og pappa døpte ikke meg da jeg var liten fordi de ikke var kristene og ville at jeg kunne ta valget selv da jeg ble stor.....

Det jeg tenkte da jeg var 14 år var at jeg ville jo være hvit brud og gifte meg i kirken, men hvis jeg ikke konfirmerte meg og jeg møtte en gutt som ikke var konfirmert eller døpt så kunne vi ikke gifte oss i kirken.

Derfor måtte jeg døpe meg som 14 åring og konfirmere meg etterpå.

 

Jeg kommer til ¨å døpe ungene mine for da kan de velge om de vil konfirmere seg i kirken eller ikke. Om de ikke gjør det kan de alikevel være hvit brud i kirken fordi de er døpt.

 

For mange er det sikkert rart at jeg vil gifte meg i kirken siden jeg ikke er kristen, men føler det blir feil å være hvit brud uten å gifte meg i kirken....

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk aldri hatt noe forhold til kirka i det hele tatt, så nei, jeg har ikke lyst til å være hvit brud i kirka. Hvis jeg skulle gifta meg, så ville jeg gifta meg i en fin hage eller på stranda. Ser det som et finere bryllup enn et som blir holdt i kirka. Men desverre, så blir ikke det noe alternativ.

 

Og igjen hvis dattern min noen gang har lyst til å være hvit brud, så døper ho seg. Jeg kommer aldri til å nekte ho kirkelige tradisjoner, men ho skal få velge hva ho vil selv, når ho er gammel nok til å vite hva kirka står for. For så lenge jeg er så sterkt imot det selv, så blir det helt feil for meg å gjøre det.

[Anonym bruker]

Vi har forskjellig syn på dette med dåp. Han er kristen og ville gjerne at våre barn skulle døpes. Derfor ble det slik. At man skal døpes og konfirmeres fordi man vil gifte seg i kirken synes jeg er tøys og tull. Og man kan være hvit brud både hos byfogd og hos humanetisk forbund.

[Gjest]

Jeg er ikke kristen og ville ikke døpe. Mannen vet vel ikke helt hva han egentlig er, men noe videre religiøs er han i hvertfall ikke, han ville døpe pga tradisjon. Jeg sa jeg kunne møte opp i besøket etterpå, men ikke kirken, da var det visst ikke så viktig å døpe likevel, så dermed utgikk det. Har hatt navnefest i stede. Synes det er respektløst å døpe barna dersom det ikke ligger en ren kristen tro bak det.

 

Dersom barna mine vil konfe seg i kirken, virkelig synes det er viktig, så vil neppe dåp være noe problem for dem heller fordi da er det religiøst viktig for dem å døpe og konfe seg. Om de kun vil konfe seg i kirken pga "alle andre" synes jeg det er flott at de ikke kan gjøre dette uten at de evt vil synes det er pinlig å måtte døpes først, da må de i hvertfall tenke seg skikkelig om først og ikke bare følge saueflokken.

[Anonym bruker]

Reagerer litt på innlegget ditt jeg.. Du og sambo er ikke enig, og du skriver "Her skal det ikke døpes"... Det virker nesten som om du overkjører samboeren din litt...

Hvis det betyr så mye for han, så hadde jeg døpt barnet.

[The Bad Gal]

Vi har valgt å ikke døpe, vi er ikke troende og har ikke tenkt å prakke det nedover hodet på barna våre heller, de kan selv bestemme når de er gamle nok til å forstå hva kirka og kristendom(eller en annen religion) innebærer. Vi giftet oss borgelig, forresten.

[Gjest]

Vi skal døpe barnet vårt når den tid kommer. Jeg er kristen, samboer har en barnetro som han ikke forholder seg til i det daglige.

Vi er enige om at barnet skal døpes.

 

Tror ikke jeg prakker troen min på barnet mere enn humanister, ateister eller andre gjør utelukkende på bakgrunn av at jeg har en kristen tilhørighet....

[Trollemor75]

Jeg er døpt katolikk men ateist. Han er medlem av DNK fordi han er for lat til å melde seg ut, men ateist han også.

 

Tollet får en fin hjemmesnekret navnefest, men ingen kirkelig dåp. Vil han konfirmeres i kirken, får han gjør det som trengs for å bli døpt og vi skal respektere troen hans. Om han vil bare ha en stor fest med gaver, kan vi lage en hjemmesnekret sak, eller han kan konfirmeres borgerlig.

 

Ingen i familien har kommentert det selv om han blir den første som ikke døpes.

 

Jeg angrer egentlig på at vi giftet oss i kirken. Jeg var veldig ung og lot meg påvirke av mine foreldre som mente at det var viktig for mine (troende) besteforeldre. Gitt at det var de som betalte gildet, var det litt vanskelig å si nei, men det føles hyklersk i ettertid. Om det skulle gjøres igjen ville vi giftet oss borgerlig.

[Gjest]

Jeg SKJØNNER ikke hva de mener med "lettere senere". Tror en ikke på Gud og statskirken så døper man ikke, tror man og ønsker å gi en kristen oppdragelse så døper man.

[Anonym bruker]

Til Anonym 18.15

 

Ja, jeg overkjører han litt der, men hadde vi døpt, så hadde han overkjørt meg totalt, så da er vi igjen like langt.

Han er overhodet ikke noe troende kristen, det er også en av grunnene til at jeg føler at jeg "kan" overkjøre han. Han vil bare gjøre det for at det skal bli "lettere" rundt konf. Og det er eneste grunn!

 

Jeg derimot, er så sterkt imot hva kirke/religion generelt står for, og det er også derfor jeg har _bestemt_ meg for at jeg ikke vil ha dattern min døpt.

 

HI

[Anonym bruker]

Til Anonym 18.15

 

Ja, jeg overkjører han litt der, men hadde vi døpt, så hadde han overkjørt meg totalt, så da er vi igjen like langt.

Han er overhodet ikke noe troende kristen, det er også en av grunnene til at jeg føler at jeg "kan" overkjøre han. Han vil bare gjøre det for at det skal bli "lettere" rundt konf. Og det er eneste grunn!

 

Jeg derimot, er så sterkt imot hva kirke/religion generelt står for, og det er også derfor jeg har _bestemt_ meg for at jeg ikke vil ha dattern min døpt.

 

HI

 

[Ikkelektuell]

Hallo? Du døper barnet ditt - erklærer det altså kristent - og mener at du ikke prakker troen din på det?

[Anonym bruker]

jeg kommer ikke til å døpe mine, da dem skal få velge hvilken tro dem vil ha seinere. og så står jeg ikke i en kirke å lyver om at dem skal oppdras etter guds tro..

 

 

[Anonym bruker]

Og forresten så er religion roten til all krig her i verden! 20:27

[Ikkelektuell]

Det er så vanvittig provoserende at så mange velger ut fra hva som er lettest. Hva med verdier, konsekvenser, bevisste handlinger? Ryggradsløse nek.

[Ikkelektuell]

Ja, livets ypperste mål er jo å få stå hvit brud i en kirke, uten noen større grunn enn nettopp fargen på kjolen. Hurra.

[Anonym bruker]

Her er også dette med dåp diskusjonstema. Vi er begge døpt og konfirmert i kirken, men jeg har i voksen alder valgt å melde meg ut av statskirken. Dette pga. to ting: jeg tror ikke på Gud og jeg er dypt uenig i mye av det kriken står for. Min samboer er nok ikke aktivt troende han heller, men han er veldig glad i tradisjoner, og synes det er "sært" å bryte dem. Jeg har allerede trumfet gjennom at vi skal gifte oss med human-etisk vigsler, og har dermed tenkt å føye meg i dåpssaken. Jeg tenker imidlertid ikke å sitte å fortelle jesus-historier til barnet, det får bli hans oppgave i så fall, og jeg kommer til å fortelle barnet om mitt livssyn. Så får det selv, når det er klar for det, ta et valg. I praksis tror jeg ikke det har noe å si for barnets livssyn om det døpes eller ikke. Og ja, jeg er klar over at det er hyklerisk av meg som er imot kirken og la dem døpe barnet mitt, men føler at det ikke er mitt barn, men vårt, og da må jeg respektere hans meninger også.

[Anonym bruker]

Til Bærkorg Måkeskrik!

 

Men hvem er de ryggradsløse nekene?? De som velger å døpe for å følge tradisjoner? Eller de som lar vær å døpe for at barnet senere skal ta et eget standpunkt iht religion???

[prebs]

Alle "prakker" troen sin på barnet, BM, verdiløs oppdragelse er umulig, men hun skrev at hun ikke prakket troen sin "m e r e" på barnet enn det vi andre gjør. Hvilket kan være noe i.

[Ikkelektuell]

Førstnevnte, selvfølgelig. Det er ingenting ryggradsløst ved det siste.

 

Med mindre du mener at det er feigt å la ungene få velge sin egen tro, da. Og at det å opprettholde en menneskefiendtlig maktinstitusjon og et pengesluk som kirken, kun på grunnlag av tradisjon, er en skikkelig god idé.

 

Det annullerer deg egentlig fra debatten - så fjern tror jeg nemlig ikke det er lov til å være.

[Ikkelektuell]

Neppe. Selv er jeg verken det ene eller det andre, og er fullt klar over at mine verdier vil smitte av på barnet mitt, men dåp er en bevisst handling, med et bestemt resultat. Stikk fingern i jorda, folkens.