petite fleur Skrevet 10. mai 2009 #51 Skrevet 10. mai 2009 Nå har jeg ikke lest hele tråden, men hadde det vært meg hadde jeg KLIKKET. Svigerfaren din har tydeligvis null sosiale antenner, du har min medlidenhet.
Minafårsøsterellerbror Skrevet 10. mai 2009 #52 Skrevet 10. mai 2009 Jeg hadde klikket hvis foreldre eller svigerforeldre invaderte oss på den måten. Liker selv å ha en viss avstand til familien og hadde klikket hvis de skulle brydd seg sånn med vår hverdag, men da forventer jeg heller ikke at de skal stå på pinne for oss. Men - du har bilder på profilen din og for alt du vet så er det folk som vet hvem du er her inne. Du bør ikke skrive sånn om svigerfaren din når du har gitt deg til kjenne her.
Gjest Skrevet 10. mai 2009 #53 Skrevet 10. mai 2009 Hehe, jeg skjønner godt frustrasjonen din. Og det er faktisk ikke vanlig for alle å prate med foreldrene sine minst en gang om dagen. Sambo prater med svigermor ca hver 14. dag, og hadde det ikke vært for at jeg jobber sammen med min får hadde jeg nok ikke snakket med dem noe oftere heller. Det får da være måte på foreldredalting... Men igjen så kommer det vel ann på hva man er vant til kanskje? Har egentlig ikke så mange andre gode råd enn å ta en ordentlig prat med samboeren din og i det minste forklare at det er hans pappa og ikke din, derfor er det han som må styre og ordne for pappaen sin hvis han dukker opp til 17. mai siden du kommer til å måtte bruke tiden på å lese. Lykke til...
Hierofanten Skrevet 10. mai 2009 #54 Skrevet 10. mai 2009 Huff stakkars deg. Han høres jo ut som den typiske svigermoren fra helvete! Skjønner godt at du føler han tråkker på deg når han ikke tar nei for et nei. Å ha eksamen er utrolig stressende. Husker når jeg hadde eksamenstid i mai når jeg studerte. Hadde ikke tid til å feire 17 mai engang. Samboer måtte ta barnet med seg alene mens jeg satt og leste. Man lever litt i sin egen verden akkurat da. Hadde svigerfamilien insistert på å komme på overnatting da, hadde jeg også blitt forbanna. Er vel ikke noe tidspunkt som passer verre nesten. Bortsett fra rett etter fødsel og man er sliiiten og ikke vil underholde og oppvarte andre. Er også over streken å endre ting i deres kjøleskap o.l Jeg hadde klikket etterhvert også. Er jo så slitsomt med slike personer som valser inn i hjemmet til andre og tror de vet best hvordan andre skal ha det. Håper samboeren din snart klarer å si fra til sin pappa. Slikt ødelegger mye for et forhold. Og skjønner godt at du blir irritert på den ringingen. Hva er poenget?? At svigerfar skal vite hva dere har spist til middag hver dag og hva dere har gjort hele dagen? Er jo helt meningsløst og ikke noe man skal behøve å "gjøre rede for" hver dag til sine foreldre når man er voksen. Slike folk som svigerfaren din er bare utrolig masete og irriterende!!
FrøkenSprøken Skrevet 10. mai 2009 Forfatter #55 Skrevet 10. mai 2009 Kjæresten min er 32 år. Så er da en voksen mann, men det sårer ham nok allikevel når jeg kritiserer faren hans. Nei, jeg har ikke prøvd å snu på situasjonen. Kanskje det hadde funket? Kanskje han hadde sett det litt klarere da? Vet du, det skal jeg faktisk tenke litt på Spesielt det din svigerfar sa til deg, da! Den var drøy! Svigerfar her ble veldig glad da han fikk vite at jeg var gravid, men sønnen hans var jo nesten 30 år, og sånnsett hadde han vel bare ventet på at det kunne komme noen barnebarn:)
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 10. mai 2009 #56 Skrevet 10. mai 2009 Nå har jeg lest HELE tråden (svett!) og du har min fulle sympati, både for en tragisk svigerfar og endel tragiske svar. Men jeg vil si at det beste er nok uansett å ta det opp med kjæresten din, for det kommer til syvende og sist til å gå utover parforholdet uansett, og da er det kanskje bedre å ta det før det går altfor langt og det på en måte ikke er noen vei tilbake. Sånn som det er nå kommer du jo (mer eller mindre bevisst) til å klandre kjæresten din for at han ikke gjør noe (selv om han ikke er tankeleser og ser akkurat HVOR vanskelig det er for deg med svigerfar) - vil jeg tro ) Parterapi var kanskje ikke så dumt, forutsatt at han vet hva "temaet" i stor grad kommer til å bli. Ønsker deg uansett lykke til - jeg er ganske "seneksplodert" og vant til å finne meg i mye, men jeg tror nok at jeg hadde hatt et utfall eller 3 allerede, på de tingene jeg leser om at du opplever... Jeg syns ikke du er sprø og jeg syns ikke du er egoistisk (tvert i mot), og det enkelte kommenterer om at det er tåpelig å spy det ut på nett syns jeg blir litt sånn "man skal aldri bli frustrert over noe og om man blir det skal man ialle fall ikke si det til noen andre enn de det gjelder". Jeg syns det er ok å "teste" ens egne tanker på noen "objektive" før man kaster det ut over de det gjelder så lenge det er et sensitivt tema. Ja, folk er snille og greie og av og til er det man selv som er på tuppa, men man er uansett bare et menneske og kan trenge en lufteventil av og til.
Tia med 2 ♀ Skrevet 10. mai 2009 #57 Skrevet 10. mai 2009 Du må slutte å si at det passer dårlig. Si NEI det går ikke. Jeg VIL IKKE ha besøk Trenger ikke å gi mer grunn en det skal være vanskelig å finne motargumetner mot at du ikke vil. Han blir sikkert litt sur en stund men det går seg nok fort til igjen. Noen mennesker trenger å få strenge grenser. Men snakk med samboern din så ikke han sier ja til faren sin der du har sagt nei.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå