Hvorfor i h"#¤% må svigerfar ringe HVER J"#¤% DAG?!?!?!

[Den heldige eier av ett barn]

Hadde jeg kjent deg, hadde jeg nok kun følt vemmelse for deg.

 

Greit nok du ikke liker han , men du sitter jo her og regelrett latterliggjør han.

 

 

[FrøkenSprøken]

Ja, det er mulig, og det har du all rett til, men du har aldri vært i samme rom som ham ett eneste sekund. Du kan gjerne spørre de andre her inne som kjenner ham om hva de mener:)

 

Jeg er ikke en nikkedukke til vanlig, tvert imot, men på dette området er jeg nok det.

Det verste vi mennesker vet er å få kritikk av foreldrene våre, fordi det på en måte oppfattes som en kritikk av oss selv, iom at 50% av oss stammer fra moren vår, og 50% fra faren vår.

Og det er viktig for meg å ikke såre kjæresten min.

 

Dersom jeg hadde kunnet sagt noe, hadde jeg sikkert ikke hatt et sånnt sinne i meg, men det kan jeg ikke. For det vil kunne ødelegge mer enn det gagner. Det er derfor jeg må få det ut her inne av og til. Så jeg får blåst ut litt damp:)

 

 

Jeg forstår at du mener det du mener, og det er helt greit, for jeg vet at det ikke stemmer. Og det vil alle som kjenner meg kunne bekrefte...

 

... og alle som kjenner svigerfar også.

 

 

Hele min familie er enig med meg, "alle" hans gamle kolleger er enige med meg. Jeg har også jobbet der. Mine venner er enige med meg. Min kjærestes venner er enige med meg. Svigermor er enig med meg. Det er også sigerfars andre ekskone. Han var stefar i 25 år til tre stykker som nå er voksne. Ingen av dem ønsker å ha kontakt med ham. Men de har kontakt med kjæresten min, meg og vår sønn.

Trivelige folk alle tre:)

 

Jeg har enda ikke møtt ett eneste menneske som har noe positivt å si om min svigerfar.

 

Bortsett fra dere her inne som ikke kjenner ham, da:)

[Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda]

denne signerer jeg!

[Twintipp og himmelblå]

Jeg skjønner deg godt jeg. Regner med det er mer til historien enn hva vi vet. En ting er mennesker som gir konstruktiv tilbakemelding i form av ris eller ros, en annen er utpreget besserwissere som tar seg rettigheter de ikke er berettiget.

 

Jeg hadde snakket med min samboer hvis jeg var deg, du kan jo legge det frem på en ok måte. Og jeg hadde sluttet og oppføre meg som den perfekte svigerdatter, men heller sagt ifra der jeg følte for det.. Tror aggresjonen din bygger seg mye opp(utifra hva du skriver) fordi hele deres relasjon er bygd opp på falske premisser. Vær den du er og stå for det! Det er bedre at de misliker deg for den du er, enn liker deg for den du ikke er.

[FrøkenSprøken]

For guttungens skyld er jeg glad for det. For jeg ønsker jo at han skal ha en farfar. Det har du helt rett i:)

 

Enn så lenge ønsker ikke guttungen å være hos sin farfar, men jeg håper at det kommer. Jeg gjør virkelig det!

 

Og nei, jeg har aldri sagt et stygt ord om farfaren hans i hans nærvær. Dette er noe guttungen har funnet ut av helt selv.

 

(Det beste for min egen del er jo at guttungen liker å være hos sin farfar, for da slipper jeg å være med hver gang;)

 

Desverre begynner gutten å gråte når vi kjører opp bakken dit farfaren bor. Trass i at jeg prøver å oppmuntre ham til å ØNSKE å dra dit.

 

Kanskje han merker hva jeg føler, kanskje jeg ikke skjuler det godt nok? Det er mulig. Men jeg gjør så godt jeg kan. Ene og alene for kjæresten min og sønnen vår sin del.

[Gifteklar:0))]

Jeg skjønner deg faktisk godt.Han er sikkert ensom, men han burde jo skjønne at dere trenger litt privatliv.Dere er jo ikke tre i dette forholdet.

Og at han bare overser at du faktisk sier at det ikke passer at han kommer på besøk,syns jeg er frekt.

[therehag]

det er jo dette som er så trist med sånne mennesker som svigerfaren din som trenger mye oppmerksomhet. det de gjør er å skyve folk fra seg. hvis han hadde tatt litt avstand og latt dere rukket å ta litt initiativ en gang i blandt, så kanskje guttungen etterhvert hadde savnet han litt og gledet seg til å besøke han eller å få besøk...

[FrøkenSprøken]

Hehehe... Ja, det er "noe" mer;)

 

Jeg har slitt lenge med å finne ut hvordan jeg skal takle dette, for på en måte tror jeg at det hadde vært bedre å få være ærlig om hva jeg føler. Da hadde jeg helt sikkert ikke vært så irritert.

 

Problemet er bare at jeg er så redd for hvilke følger det kan få dersom jeg faktisk sier fra. Jeg er redd for hva det vil gjøre med forholdet mellom Erlend og farfaren, og ikke minst hva det vil gjøre med forholdet mellom kjæresten min og meg. Forstår du?

Jeg er helt på gråten her jeg sitter, for dette er et virklelig problem for oss. Jeg vurderer parterapi, og kjæresten min har sagt seg enig i det, dersom jeg ønsker det, men jeg er så redd for at dersom jeg først skal begynne å snakke nå, etter fire år, så ville jeg si ting jeg kommer til å angre på. Derfor hadde det kanskje vært lurt med en nøytral tredjepart som kunne "oversette".

 

Samtidig er det jo noget spesielt å gå i parterapi ene og alene pga en kontrollerende svigerfar...

 

 

[therehag]

parterapi virker jo som en god idee. Å ha nøytral tredjepart kan være greit når man snakker om et så sensetivt tema. Jeg tror at samboeren din ikke helt har skjønt hvordan du har det, og kommer sikkert ikke til å bli så lei seg og sint som du frykter. iallefall ikke hvis du prøver å komme med noen kompromiss. Det som er viktig er å ha fokus på de rette tingene. ikke si at ingen liker han, men ha fokus på sånne ting som at han ikke respekterer nei og at det hadde vært fint om han sa ifra på forhånd når han trengte hjelp og ikke slang det på dere uanmeld i ferien..

[FrøkenSprøken]

Takk for forståelsen. Det varmer:)

 

Nei, vi er ikke tre i dette forholdet, men det kjennes sånn ut, desverre.

 

Jeg har prøvd å si fra på alle mulige hyggelige måter, men han vil ikke høre. Han planlegger at vi skal dra på sommerferie sammen til sommeren, og bryr seg fint lite om at vi (både kjæresten min og jeg, faktisk) virkelig ikke ønsker det.

 

Vi har aldri hatt muligheten til å reise på ferie sammen bare oss tre, siden i begge er studenter, og kjæresten min må jobbe hele sommeren for at vi skal klare oss.

 

Og når vi da omsider har mulighet til å dra på vår første ferie som en familie, så ønsker vi å gjøre det alene! Men han ignorerer oss totalt, og lurer bare på NÅR det passer å dra:(

 

Men der har kjæresten min satt ned foten, så jeg slipper å si et ord;)

Såååå begeistret er han ikke for faren sin han heller...

[MammaMia123]

Orka ikke lese alle svarene her inne, så det at du har fått MYE pepper for at du "snakka nedlatende" om den "hjelpsomme" svigerfaren din. Var ikke annet å vente her inne på dib, hvor alle er perfekte og ikke sier noe stygt om noen. Nok om det.

 

 

Jeg skjønner deg veldig godt, og synes synd i deg. Ikke så lett å si i fra til kjæresten din, når det er om hans far.

Men du bør prøve å si i fra til han på en fin måte, og presisere at du ikke har noe i mot han, men at du føler han tråkker på deg, og deres privatliv.

[therehag]

er greit når mannfolka stiller opp ja;) og det er viktig at kjernefamilien(altså dere 3) får alenetid. Hvordan tok svigerfar det da, at sønnen sa nei?

[FrøkenSprøken]

Ja, og de gangene jeg faktisk sier noe, så går jeg på nåler for å fremstille det på en konstruktiv og trivelig måte. Han vet at jeg synes det er for trangt hjemme hos oss til å ha overnattingsbesøk av svigerfar og den nye kjæresten hans, men samtidig er svigerfar ekspert på å gi kjæresten min dårlig samittighet når han sier nei til noe, så det blir ti lat kjæresten min finner et slags kompromiss. Sier nei av og til, men prøver å overtale meg til å si ja for det meste.

 

Han blir stående mellom barken og veden, stakar. Og jeg føler at han tar mer hensyn til sin far enn til meg, noe som sårer meg.

 

Ja, vi burde nok ha vurdert parterapi. Jeg vet det. Men det er så skummelt. Slik situasjonen er nå har jeg kontroll. Men jeg aner ikke hva som skjer dersom vi skal rippe opp i dette... Mitt verste mareritt er å miste kjæresten min pga en slik filleting. For han er virkelig det beste som har skjedd meg.

Han har bare vært så uheldig å få en manipulerende far, og han ser det ikke helt selv enda. Men det har jo blitt gradvis bedre.

 

Og kanskje lar svigerfar oss være litt mer ifred når den nye kona hans begynner å lære seg norsk? Da har han jo noen å snakke med...

Jeg håper bare at hun blir!

[FrøkenSprøken]

Ja, og de gangene jeg faktisk sier noe, så går jeg på nåler for å fremstille det på en konstruktiv og trivelig måte. Han vet at jeg synes det er for trangt hjemme hos oss til å ha overnattingsbesøk av svigerfar og den nye kjæresten hans, men samtidig er svigerfar ekspert på å gi kjæresten min dårlig samittighet når han sier nei til noe, så det blir ti lat kjæresten min finner et slags kompromiss. Sier nei av og til, men prøver å overtale meg til å si ja for det meste.

 

Han blir stående mellom barken og veden, stakar. Og jeg føler at han tar mer hensyn til sin far enn til meg, noe som sårer meg.

 

Ja, vi burde nok ha vurdert parterapi. Jeg vet det. Men det er så skummelt. Slik situasjonen er nå har jeg kontroll. Men jeg aner ikke hva som skjer dersom vi skal rippe opp i dette... Mitt verste mareritt er å miste kjæresten min pga en slik filleting. For han er virkelig det beste som har skjedd meg.

Han har bare vært så uheldig å få en manipulerende far, og han ser det ikke helt selv enda. Men det har jo blitt gradvis bedre.

 

Og kanskje lar svigerfar oss være litt mer ifred når den nye kona hans begynner å lære seg norsk? Da har han jo noen å snakke med...

Jeg håper bare at hun blir!

[FrøkenSprøken]

Ja, det er veldig godt!

 

Svigerfar? Han skifta samtaleemne bare. Så kommer han til å ta det opp igjen en annen gang, og da er det "glemt" at vi sa nei...

 

Når han får et svar han ikke liker, så bare later han som han ikke hører det, eller svarer noe sånt som "jaja, vi får nå se..."

 

Akkurat den biten klarer jeg å le av, for jeg hører at andre sier at de har opplevd akkurat det samme med ham. Så da blir det på en måte nesten som en parodi på ham som person. Det symboliserer på en måte hele fyren;)

 

 

Men vi må bare fortsette å si nei hver gang han spør. Det er enten det eller å svare skikkelig sinna, og det skaper nok bare en uvennskap vi ikke ønsker...

[therehag]

Ja han svigerfaren din høres ut som en underlig skrue altså.. så inne på profilen din at du er like gammel som meg. får jeg spørre hvor gammel samboeren din er? min svigerfar(som jeg går greit overens med nå) klikket i vinkel når han fant ut at jeg var gravid(min datter er 4 måneder nå) og hevdet at jeg var gal og øddela min samboer liv. han har roet seg ned etterhvert og jeg har klart og tilgi han med tiden. men poenget mitt er at jeg vet hvor vanskelig det kan være å si til kjæresten sin at faren han ikke er heeelt god alltid. Min samboer ble selvfølgelig såret av at jeg var sint på hans far pga utspillene, men han var jo enig i at hvis det var min mor som sa noe sånt til han ville han ikke ha likt det.... har du spurt han om han ville ha likt det hvis det var dine foreldre det dreide seg om?

[therehag]

hva med å bare bestille biletter til dit dere skal? (hvis dere skal fly da? ) Da kan han jo ikke akkuratt bare hive seg på

[FrøkenSprøken]

Nei, jeg burde vel ikke ha ventet meg noe annet. Allikevel sårer det meg, merkelig nok. Sikkert fordi dette er noe som er så vondt for meg, og noe jeg jobber så inmari hardt for å takle på best mulig måte, og jeg føler virkleig at jeg er flink, og så kommer fremmede mennesker og sier at de "føler bare avsky for meg" og så videre...

 

Da er det godt at iallefall noen ser at det faktisk kan være et problem å få "for mye hjelp" også. Det handler om å få ha et privatliv, og et rom til å puste.

[FrøkenSprøken]

Ja, det hadde jeg jammen gjort om det var slik at vi skulle fly. Vi aner ikke enda hva vi skal gjøre, for vi vet ikke hvordan det blir med jobbing nå i år, men der VET jeg at kjæresten min kommer til å sette ned foten, så det problemet er mer til irritasjon enn til bekymring;)

 

 

Nei, nå skal jeg finne senga. Er kjempesliten.

 

Dessuten kommer svigermor med mannen sin og mine svigerinner på lunchbesøk i morgen formiddag, så jeg må stå opp tidlig å lage mat:)

 

 

God natt!

 

[Carta]

Svigerfaren din høres slitsom ut! Jeg vet ikke hvordan jeg skulle taklet en sånn fyr...

 

Må si jeg blir ganske irritert på folka her som lar alt dreie seg om at han ikke sto opp med sønnen deres... Det var jo ikke DET det handla om da!!! Man må jo lese alt, ikke bare en setning!!!

 

Syns du er flink jeg, som klarer å bite det i deg! Jeg tror jammen ikke jeg hadde klart å være hyggelig mot en fyr som tydelig ikke respekterer meg!

[therehag]

du får ha lykke til videre:) nå må jeg legge meg. skal på uio i morgen og lese til eksamen. skal blir lærere jeg å, og tar nå master i religionsdidaktikk:) får håpe at alt ordner seg og at du og din samboer får en liten "svigerfarfri tilværelse" en stund;)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Du, jeg vil bare beklage litt her.

Jeg mente ikke å gå på "personangrep" mot deg!

 

Men, det som gjør at jeg blir litt provosert er fordi du bare snakker dritt om han.

Du legger inn venner, familie ++ som ikke liker han - og da blir det litt... Fjollete?

 

Jeg kan forstå VISSE ting i innlegget ditt (og innleggene du har lagt ut tidl) - men det jeg faktisk ikke kan forstå er hvorfor du ikke kan stå imot han og det presset.

Du må sette hardt mot hardt, og ikke være den nikkedukken du har vært i 4år. (Om jeg leste riktig?)

 

Jeg har selv en i familien som kan irriterere på seg gråstein, nei.. Jeg har TO..

Men, jeg har det som hovedmål å ikke gjøre narr av de, og iallefall ikke ute på nettet.

 

Hva tenker du om samboeren din f.eks skal finne dette innlegget?

 

Jeg syns bare du må være mer åpen for deg selv og for samboeren din.

Du kan ikke sette hardt mot hardt når gjelder svigerfaren din, det er det samboeren din som må gjøre. Og ergo: Dere må ha et mer åpent forhold.

 

Du skal heller ikke gå rundt i DITT hjem og føle deg overkjørt.

Neste gang: Ikke lag mat. Ikke rydd. La samboeren din ta seg av det. Det er hans far!

Du er jo rimelig snill som gjør det, og det er ikke rart at du blir sint.

 

Jeg regner med at du ikke føler deg hørt - av hverken samboeren ELLER svigerfaren.

Derfor må du LA deg bli hørt.

 

Den som kjenner samboeren din best er hans mor, kanskje du snakke med hun for å finne ut hvordan du skal gå frem?

 

De tingene jeg har lest om er for det meste filleting.

Det jeg har reagert på før, er dette med at han tar seg til rette, kom ned i DITT hjem ++

 

Ting som at han flyttet pålegg, hentet vask ++ er for meg uskyldig.

Men, såklart: For deg blir det som om at han bare kommer ned hele tiden.

 

Og du: En ting til..

Mamma har hatt sin svigermor i huset. Bestefar døde for 10år siden.

Da flyttet bestemor hjem til oss. Bestemor kom opp i utide HELE tiden.

Du, jeg har ikke agurk i kj.skapet - kan du kjøre meg i butikken?

Jeg har rotet bort nøkkelen, kan du hjelpe meg å finne den?

Jeg kjeder meg slik, har du tid i 5min?

Jeg kjøpte en kake, skal vi dele?

 

Bestemor kom opp sikkert 3-10 ganger hver eneste dag.

Mamma ble dritlei - og pappa skjønte jo det og prøvde å snakke med henne. Det var ikke lett, for hun har alzheimers. Ting blir glemt.

 

Jeg skjønner HVA du sitter oppi, men jeg syns ikke du skal la deg selv

1. La deg selv bli overkjørt

2. Snakke dritt om svigerfaren din og gjøre narr av han, OG trekke inn andre folk og deres syn

3. Ikke være åpen i ditt eget forhold om dine følelser.

 

Beklager for at jeg ble litt krass, men det var MÅTEN du la frem innlegget ditt på også.

 

 

[Mor&barn]

Her syntes jeg du har fått mye pes, for noe jeg forstår veldig godt.

 

Men det kommer vel ann på personer.

 

Jeg som person er veldig privat, og mitt hjem er mitt hjem og hadde det kommet noen og gravd i min skittentøyskurv hadde jeg blitt rimelig sur.

Jeg liker å vaske mine egne truser, noe alle her har sagt seg enig i tidligere.

 

Overnatting midt i flyttingen hadde og vært uaktuelt for min del da man har nok annet og tenke på.

 

I et liv hvor man sjonglerer studier, jobb, barnehage, dugnader, lekser, personalmøter, handling, husarbeid, tid med sønnen, samboeren, og øvrig familie (som jeg oppfatter som ganske stor) og venner oppi det hele blir det mye med en person som opptar hele ferier, helger, og en time om dagen minst i telefontid.

 

Jeg vet at min tid ikke strekker

 

Man blir litt "usaklig" når man er frustrert og i skriftlig form blir det å "lire" av seg. Er ikke alle som har mange personer og snakke med om ting, og da er internet kanskje det greieste.

 

Sannsynligheten for at svigerfar googler Erlend og svigerfar i samme og kommer opp med dette er vel ikke av største sannsynlighet. SKulle det skje, så blir han iallefall klar over problemet selv om det tydeligvis preller av gåsen.

 

Du har iallefall min sympati. Tiden min strekker knapt nok til uten overnattingsbesøk i tide og utide.

 

Eksamensperioder er som regel tiden og være alene i sitt hjem. Vil de tilbringe 17. mai med Erlend kan de vel ta inn på et hotell, eller ta en dagstur (fikk ikke med meg avstandene).

 

Lykke til, hvordan enn det går

[Minnie Mom]

Hei, har skumlest noen av svarene dine. Jeg hadde rett og slett klikket hvis det hadde vært meg. Liker egentlig ikke uventet besøk, og ihvertfall ikke hvis jeg har sagt at det ikke er greit. Du har min fulle sympati for at dette er et problem. Tror du må få din samboer til å skjønne hvor slitsomt dette er for deg, og så får han ta en skikkelig prat med sin far. For det vil jo bare bli værre og værre hvis det ikke skjer en forandring.

[Komatrollet ønsker seg spire]

Hehe, jeg kjenner med såå igjen i innlegget ditt. En svigerfar som invaderer hverdagen din ved å kreve info om hver bidige lille ting. Og gjemmer seg bak at han liksom ikke vil være til bry og bare hjelpe til.

 

Hehe, uff, jeg er glad i svigerfar, men gud han er plagsom. På tross av åpenlyse narsisitiske trekk prøver han veldig hardt å fremstå som en mor theresa med bjeller.