Dere som var barn på 80 tallet!!

[Anonym bruker]

Jeg er født på sluttn av 70 tallet og broren min midt på 80- tallet. Har ALDRI fått ris på rompa eller annen straff. Hørte ikke om noen andre heller.

[Anonym bruker]

få hva da i ræven? en stokk?

[Anonym bruker]

født i 87 har fått ris mange ganger ja. (far født 1960)

bror født 90/94 og de fikk det også...

 

Husker jeg sa til mamma en gang (var ganske lita) at jeg skjønner ikke hvorfor dere gjør dette? da sa hun at når du blir voksen så vil du forstå... men jeg gjør altså ikke det!!!

 

Vi hadde en fin oppvekst, foreldre som virkelig stilte opp, men som sagt klaps, lugging, bli dratt i ørene var helt vanlig.

Til tider var jeg veldig redd og kan ikke si at jeg var så uskikkelig...

forøvrig så brukte de ferber på meg når jeg var 10 mnd.

de knipset oss på fingrene hvis vi rørte noe(har jeg blitt fortalt)

 

Men var alltid pappa som gjorde dette da, altså riset.

har en sønn selv nå, og kunne aldri falle meg inn å gjøre noe slikt mot han! Uansett hva han hadde gjort! Skal også enm eller annen gang konfrontere de med dette! Men syns det er flaut ovenfor mannen min, da han ikke vet om hva som har skjedd og syns de er utrolig greie..

 

Vi har et godt forhold nå, er masse sammen med de, men jeg er bitter for det de gjorde mot oss..

Hadde 2 venninner som også ble riset hvis de gjorde noe galt. (samme årstall)

[BettyBoob]

aldri opplevd, født i 1978

[Anonym bruker]

Aldri fått ris, jeg er født tidlig på 70-tallet. Tror begge foreldrene mine fikk ris da de var små (40/50-tallet). Har mistanke om at noen av vennene mine fikk ris, men de holdt det i så fall for seg selv - flaut. En nabogutt fikk juling ute foran huset, skjønner ikke den dag i dag at ingen meldte det til barnevernet.

 

Med ris mener jeg klaps på baken, og med juling mener jeg harde slag.

[Anonym bruker]

anonym 17,16... var det virkelig noen som så at han gutten fikk juling???

 

det høres jo helt sykt ut, mine foreldrene riset oss, men det ble aldri snakket om , ingen skulle vite det liksom..

 

midten på 80 taller snakker jeg om he rda.

[Fire småtroll]

Jeg fikk aldri ris, og ikke mine yngre søsken heller..

Som straff måtte vi gå på rommet vårt vi, tror det var en ganske vanlig straff på den tiden. Hørte aldri om noen venner som fikk ris heller, men alle måtte på rommet sitt for å "tenke seg om" av og til...

[Gifteklar:0))]

Hahaha, trodde du mente om det var vanlig å ha analsex

Å få i ræven, hvor i all verden stammer det fra?aldri hørt det før.

[Anonym bruker]

Jepp, jeg er født i 73 og både jeg og mine to søstre fikk smake ris på rompa ja.

[Anonym bruker]

å få i ræven, sier vi i Bergen.. Fikk ris når jeg var skikkelig umulig, da skjønte jeg faktisk selv at jeg var gått langt over streken. Skjedde ikke så ofte da. Vet ikke hvor vanlig dette var i andre familier, "skrøt" liksom ikke av dette til andre. Har ganske gamle foreldre..

[Anonym bruker]

Har aldri fått ris eller noe sånt(født84) pappaen min som er født i 58 , fikk mye ris, han måtte faktisk hente bjørkerisen selv..Glad tidene har forandret seg:)

[LillaGorilla♥♥]

Er født i -79, men mine foreldre har aldri lagt hånd på meg.

[Anonym bruker]

Jeg er født på midten av 70-tallet. Fikk aldri ris, men hendte jeg ble tatt hardt i armen og sånne ting.

Begge foreldrene min fikk ris på blanke messingen da de var barn.

[Anonym bruker]

Ja, vi fikk ris! Ikke noe hyggelig opplevelse i det hele tatt og jeg har gjentatte ganger konfrontert foreldrene mine med dette! Det som irriterer meg er at de, til dags dato, ikke har bedt om unnskylding for dette. Kommer bare med dumme bortforklaringer om at de aldri tok hardt eller at vi, som små barn, overdramatiserte dette! Det er greit å bli skikkelig sint på et barn som har gjort noe dumt, men å slå der går grensen!! Det verste var at vi var veldig snille barn, som nesten aldri gjorde noe galt :-(

[winneboo]

Jeg fikk ris på rumpa når jeg var barn. Født i 85. Aner ikke om det var vanlig. Var vanlig hjemme hos oss hvertfall. Måtte gå ut i skogen å finne en kvist jeg skulle få ris med. Passende straff for at jeg og broren min krangla og bråkte mente mine foreldre.

 

Jeg kommer aldri til å gjøre det mot mine barn. Glad det har blitt ulovlig nå.

[Anonym bruker]

Jeg er født i 1974 og har blitt slått noen ganger når jeg var skikkelig rakkete. Det var aldri lenge, men ett eller to slag som kjentes. Fikk aldri merker eller noe.

[Anonym bruker]

Både jeg og min bror fikk nok det når vi var små. Født 77 og 73, foreldre fra 50 og 46.

De avanserte til å knipse fingre og vri ørene om vi var umulige. Det med ørene gjodre veldig vondt husker jeg.. Men så tror jeg også vi var relativt spydige og umulige til tider. Husarrest var også hyppig brukt.

 

Jeg mener selv jeg ikke har tatt noen skade av det, men kommer nok aldri til å vri ørene til mitt eget barn (eller andres for den saks skyld)

Og klaps på rumpa ser jeg ikke helt poenget eller effekten med..

[Anonym bruker]

tror jeg fikk ris på rompa 1 gang. og det var veldig flaut. pappa brukte å smekke oss på fingrene hvis vi gjorde noe galt. aldri tenkt på det som fysisk avstraffelse. mamma derimot ble ganske hissig, men hun klep som regel. jeg er født i 85 og min bror i 88. jeg kommer ikke til å bruke de metodene på mine barn, selv om jeg kjenner jeg har lyst noen ganger (trassetroll).

[Anonym bruker]

Det tror jeg ikke var så vanlig... Født i 82. Fikk aldri ris eller fysiske avstraffelser. Kjeft kunne jeg få om jeg gjorde noe galt. Og ble sendt på rommet mitt. Men ikke husarrest eller lignende straff.

 

Vet at flere venner av meg fikk husarrest og jeg fikk et bilde av det som en av de vanligste straffeformene. Men ingen jeg kjente fortalte om ris. (mulig noen fikk det uten å fortelle om det, men rart jeg ikke skulle høre om en eneste en som fikk det...)

 

 

[CottenCandy♥Butterscotch]

Har aldri fått ris eller klaps eller bank av noe slag, men husker mamma jagde meg nedover gangen med universets værste utrykk etter at jeg hadde kalt henne hore.

Jeg låste meg inn på do i siste liten, men lille mamman min sparka hull i døra (finerplate altså og veiva med ene armen gjennom hullet for å få tak i meg Herregud så redd jeg var! Klatra opp på vasken og krabba ut av et vindu på 50x50 cm. Holdt meg utendørs til langt utpå kveldingen :/

 

En gang kasta hun lillebroren min ut av vinduet også, midtvinters. Haha, uffameg, han var den største rakkeren på 3 år og mamma advarte han, neste gang kaster jeg deg ut av vinduet!

Var bare en meter ned og myk snø, så gikk helt fint

 

Har ledd mange ganger av de episodene der

 

Ellers har mamma vært snill og grei

[Anonym bruker]

Min far hadde en risekvist som vi ofte ble riset med på rompa hvis vi var umulige... Dette har satt litt vonde minner, men dette var også noe han tok med seg videre fra sin barndom! Jeg er da født i 85, og min bror i 80...

[Tokatter_USA]

Alt dette er helt ukjent for meg. Jeg ble født i 1964, foreldrene mine på 30-tallet. Faren min klapset meg bak én gang, men det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Men jeg skjønte at jeg hadde gått over streken....

 

Og dette er en far med et nesten ukontrollerbart sinne. ALT gikk veggimelllom, men han slo aldri oss.

 

Jeg ble overrasket for bare et par uker siden, da mannen min fortalte at han og søsknene ble slått med belte rett som det var. Jeg visste ikke om det, og kunne aldri forestilt meg det. Han sa at de fortjente det. Det var i Iowa på 70-tallet.

[Gjest]

Nei, jeg fikk det aldri og ikke noen av de venninnene mine jeg har snakket med om dette. Hadde en som fikk noen ørefiker av sin far, og selv fikk jeg en gang en ørefik av farmor, men det er det.

[Anonym bruker]

Å mener du ris, jeg trodde du mente noe helt annet og ble helt svett her.

 

Nei, det var ikke vanlig på 80-tallet, men jeg vet om en som fikk det. Din far tar feil, eller prøver å dekke over sine feil.

[Anonym bruker]

Jeg var barn på 80-tallet, og skikkelig ramp med stor R. Ikke jævelunge, men litt Emil i Lønneberget girly version. Pluss litt til. Og jeg synes huske at mamma tuppa meg litt i rumpa en gang (forøvrig en ganske morsom greie, jeg letta så vidt fra bakken og syntes det var veldig gøy selv. Mamma var kretsmester i fotball og visste hvor hun skulle treffe for at det ikke skulle gjøre vondt. Så det ble med den ene gangen hvor det virka fullstendig mot sin hensikt.). Ellers sto jeg, eller min pseudotvilling, The Brain, for all julinga selv, i form av litt overivrig lek som oftest førte til knall og fall. Så til saken: Nei, jeg fikk ikke i ræven, selv om jeg har forståelse for det hvis min stakkars alenemor av og til hadde lyst til å ta meg og klinke søsteren min med eller omvendt.

Vi er en ikke-voldelig idealistisk Dalai Lama inspirert familie, og jeg er veldig takknemlig for mammas lange strikk. Kan skryte på meg en fantastisk kroppsbeherskelse.