Jeg har vært utro...

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta ut seperasjon fra mannen din. Kommer ikke til å kunne bli "normalt" etter dette alikevel. Jeg tror heller ikke at ekteskapet deres er verdt å prøve å redde. Jeg mistenker at det du mener når du sier at du elsker han, egentlig er at han er snill og vennlig, du føler deg trygg i situsjonen du er i med han og selvfølgelig så har dere et barn sammen. Han føler nok også mye av det samme ettersom han er villig til å "svelge kameler" bare for at dere skal fortsette å være gift. Ingen kan være ok med slikt, ihvertfall ikke den typen menneske jeg oppfatter han til å være.

 

Kos deg med elskeren din, men det er også et forhold som ikke kan kunne vare. Dere har ingen grunn til å stole på hverandre. Dere innledet et forhold med å være utro. Det betyr at han vet at du er kapabel til å være utro og du vet vel også litt om hans moralske fiber i og med at han ikke bryr seg om at du er gift og i tillegg så kjenner han mannen din.

 

Jeg avskyr folk som er utro, og enda mere avskyr jeg folk som prøver å forklare det, gjøre det ok på en måte. Det er ikke ok. Om man vil knulle rundt så skal man ikke være i noen som helst type forhold. Da kan folk gjøre som de vil. Du sier at ikke mannen din er så "spennede" i senga, slik forstår jeg det ihvertfall. Kan være at han ikke synes du er så spennende i senga? Kan høres ut som om han er litt for forsiktig til å tørre å si ifra. Og at han hadde vært singel i 7 år betyr ingenting, det kan uansett være fordi han har valgt det. Han høres ut som en fin kar, mange damer som hadde drept for en snill og romantisk fyr, så gjør han en tjeneste og separer deg.

[Anonym bruker]

På lang sikt, kommer den koselige, fine fyren IKKE til å stole på denne dama.

 

På lang sikt....

 

 

Om det blir de to, vel og merke.

 

 

Har sett det før.

 

Helt enig, anonym 17:13, i alt du skriver. Som om jeg skulle skrevet det selv.

 

 

[Gjest Odin ♥ Tiril_min♥]

HI du er like mye utro som alle andre som er det! Syns det er stygt det du driver med, elsker du virkelig mannen din? eller vil du bare ha i pose og sekk? Om situasjonen hadde vært snudd på hodet, og det var mannen din som slet med å tenne på deg..hva hadde du følt da?

 

Om du ikke hadde følt noe som helst,så råder e deg til å oppsøke psykolog. Det at du har problemer med sexdriften din, rettferdiggjør ikke det du driver med. Alle oppegåendes mennesker ser det! Mannen din har ikke gitt deg tillatelse til å pule andre menn-han sier at han elsker deg (og derfor stoler såpass mye på deg) og ikke kommer til å gå fra deg om du er utro. Han gir ikke deg tilattelse til å gå rundt å pule. Oxo en felles kompis da...

 

herregud, gå litt inni deg selv og bruk hodet ditt!

 

Velger å ikke være anonym her

[malingus]

Jeg var utro mot eksen min, med min nåværende samboer!

Og han stoler fullt ut på meg!

[Anonym bruker]

Om han velger å ha sex med andre enn meg? Javel. Da får han gjøre det da. Jeg har jo også sagt til han at han kan gjøre det, men at jeg da ikke vil vite om det. Kanskje har han allerede gjordt det, det aner jeg ikke. Tenker ikke så mye på det egentlig.

 

HI

[Anonym bruker]

malingus, det gjør han ikke innerst inne. Om du er borte ei helg, på et sted han vet det er fristelser......da kommer tankene.....fordi han vet hva du har gjort før, og hva du er istand til å gjøre, fordi du har gjort det før, med han.....

[Anonym bruker]

Egoismen lenge leve, HI.

"Tenker ikke så mye på det egentlig."

 

 

Tror ikke du tenker så mye i det hele tatt, jeg.

 

 

[Trollet&lilletrollet08]

Skal ikke peppre deg,du vet selv hva du har gjort.

 

Synes imidlertid du skylder sin samboer/mann å avslutte samboerskapet/ekteskapet.

Du vil tydeligvis ha han andre så synes du skylder både deg selv og han å ta konsekvensen av utroskapen og gå.

[Anonym bruker]

Jeg kommer IKKE til å gå fra mannen min. Kanskje forteller jeg han om dette, men jeg forlater han ikke. Og han kommer nok ikke til å gå fra meg. Men dette er jo noe vi har en avtale om, og han ønsker jo ikke at jeg skal fortelle det til han.

Mest sansynlig kommer jeg bare til å glemme at dette har skjedd, fortsette som vanlig, og håpe på at jeg kan klare å finne tenningen med min mann etterhvert. Jeg kommer ikke til å være utro med andre igjen senere, selv om dere kanskje nekter å tro på det.

Spiller ingen rolle. For meg var det ikke sex med han dær andre det handlet om, bare sex fordi jeg hadde lyst på sex. Det var ikke det at jeg var så fristet at jeg bare ikke klarte å la være, men jeg ønsket å gjøre dette. Jeg ville kjenne hvordan det var å ha sex fordi jeg ønsket å ha sex, ikke bare fordi jeg var "pliktet" fordi det hører med til ekteskapet.

Nå har jeg prøvd det, og det var fantastisk. Jeg holder fast på den følelsen og forsøker å finne den igjen sammen med min mann.

Jeg kommer nok heller ikke til å ha sex med han kompisen igjen.

Det skjedde tre ganger på to dager, og nå er vi ferdig med det. Han var her i går igjen, og vi så på film på sofaen. Helt anstendig. Og etterpå gikk han hjem til seg selv, helt tilbake til normalen.

[Anonym bruker]

Faen du er så løgner.

 

Dere har ikke noe åpent forhold, dette er noe du sier nå for at du skal virke så uskyldig. Husker en tråd du skrev før jeg hvor du lurte på å ta det helt ut men fikk masse argumenter for å la være. Nå har du alikevel gjort det.

 

Så mannen din stakkar er helt uskyldig og du er ei løs tøyte som sprer bena tydeligvis for hvem som helst.

 

La mannen din få vite sannheten slik at han kan komme seg bort fra deg. Du forteller deg selv løgner hvis du sier at han aldri kommer til å forlate deg, for tro meg. Er det noe gutter ikke tåler så er det noen som har stapper kølla inn i hans hull.

 

Get a life.

 

Er nesten så jeg ikke tror på tråden din engang, du er vel en ensom, løs og utbrukt som sitter og fantaserer og prøver å provosere oss andre som er oppegående, pene og sexy men som er trofaste.

[Anonym bruker]

Ehh. jeg har ikke løyet om noen ting som helst i disse to trådene mine.

Alt jeg har sagt og skrevet er sannt. Vi har ikke et såkallt "åpent forhold", men det er sannt at vi har snakket om dette og at han har sagt det ikke er krise om jeg er utro. Han har flere ganger sagt at han ikke kommer til å forlate meg for det, men at jeg ikke nødvendigvis trenger å fortelle det til han. Pga den situasjonen vi er i sexuellt med min mangel på tenning og sexologtimene osv osv så er jo dette et tema vi har diskutert mye opp og i mente.

 

Jeg forsøker ikke å virke snill og uskyldig her, jeg vet at det jeg har gjordt ikke er helt etter normen. Jeg sprer ikke bena for hvem som helst, og jeg kan love deg at de jeg har vært sammen med til nå har jammen fått jobbe for å få meg. Jeg er ikke en som kaster meg inn i slike ting, og jeg har brukt masse tid på ting slik at vi har rukket å bli kjennt med hverandre før vi bestemmer noe som helst. Har alltid vært åpen om meg selv og sexlysten min, og alle mine kjærester har vært klar over det før vi ble et par-par.

Jeg har vært sammen med fire stk totalt, og mitt korteste forhold var over to år langt. Jeg vil IKKE anse meg selv for å være løssluppen.

Dette med han kompisen min er noe som jeg ønsket å teste ut en gang, og nå er det over og ferdig med det. Jeg angrer ikke, for jeg har snakket masse med min mann om dette på forhond, og jeg føler at jeg fikk en kjempefin opplevelse. Jeg fikk oppleve noe jeg har lengtet etter i hele mitt liv, og jeg føler at jeg kan faller mer til ro med det nå som jeg er en del ev den hemmeligheten hele verden har hatt for meg på en måte. Jeg kommer nok sikkert til å bare glemme hele greia, og fortsette som normalt. Han kompisen min er bare kompis igjen nå.

Følelsen fra opplevelsen er noe jeg tar med meg videre og forsøker å finen frem til igjen med min mann.

[Anonym bruker]

Lengre oppe sa du at han vet det. Du sa du hadde fortalt det til han. Så jo, du er en løgner og en utro person. Forresten er jo en utro person allerede en løgner.

 

Du må gjøre et oppgjør med deg selv.

 

Sånn går det ikke an å leve!

[Anonym bruker]

"Jeg kommer nok sikkert til å bare glemme hele greia"

 

Hvem er det du prøver å lure?

 

Jeg glemmer aldri min første, herlige seksuelle opplevelse. Og det var ikke utroskap engang.

[malingus]

Åja, så morsomt at du kjenner mannen min bedre enn jeg gjør!

Festlig i grunn! Han vet hva både han selv, jeg og alle andre mennesker er i stand til, og hva sm kan føre et menneske til å være utro!

Men vi stoler på det den andre sier!

Hvorfor er det så vanskelig å erkjenne at utroskap ikke ødvendigvis ødelegger alt?

[Anonym bruker]

Anonym 15.41: Hvor i alle dager sier jeg at jeg har fortalt det til mannen min? Det har jeg aldri sagt at jeg har gjordt, og jeg har ikke løvet i det hele tatt i tråden her. Jeg har fortlat min mann at jeg har klart å tenne litt, men at det ikke var på han. Kanskje det er her du blander sammen???

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, den har jo blitt nokså lang. Men HI, unnskyld at jeg sier det, jeg tror nok kanskje du har giftet deg med feil mann. Det hele minner meg stygt om et forhold jeg var i, (og avsluttet ganske raskt...), for noen år siden. Jeg var en stund sammen med en supersnill, romantisk, omtenksom o.s.v. fyr, men han var ikke "mannete" nok for meg, og jeg klarte bare ikke å tenne på han seksuelt. Jeg får fortsatt klump i halsen og avgrunnsdyp dårlig samvittighet når jeg tenker på denne nydelige mannen, men han var bare ikke den rette for meg....

Det at det var en helt annen slags type, enn mannen din, som klarte "å tenne deg seksuelt", tyder kanskje på at du har valgt feil mann.

At jeg ellers avskyr utroskap og synes det er skikkelig usympatisk å føre andre mennesker bak lyset på den måten, er egentlig en helt annen sak.

[Anonym bruker]

Takk for mer fornuftig svar.

Slike svar som dette var mer årsaken til at jeg startet denne tråden. Det har jo kommet inn en del gpde tips og råd mellom mye annet tull.

Uansett, jeg tror kanskje du kan ha rett. Jeg er veldig usikker på dette selv. Kanskje har jeg giftet meg med feil mann. Jeg elsker virkelig amnnen min, men i det siste har jeg fundert litt på om hva som egentlig skiller oss fra bare venner. Skummelt å høre meg selv si det (elelr skrive det da), men KANSKJE det er sannt.

Jeg aner ikke, for jeg har jo som sagt aldri tennt sexuellt før i det hele tatt. Nå virker det mer som om du forstår hva jeg vil ha frem, og dette var netopp årsaken til at jeg valgte å faktisk gjennomføre denne utroskapen. Ikke fordi jeg er en løssluppen fitte av en hore, men fordi jeg ikke lenger takkle å ikke vite hvordan det kan være å nyte sex.

 

Kanskje har jeg valgt feil mann, og at jeg trenger en som er mer mannemann. Kanskje er det bare spenningen over at dette er forbudt og "farlig" som tenner meg. Jeg aner ikke. Men kanskje kan jeg klare å finne ut av dette nå. Kanskje har jeg valgt riktig mann, men må bare få vekket meg selv sexuellt? Jeg aner virkelig ikke. Føler meg VELDIG usikekr og MEGET frustrert her.