Svangerskap utenfor livmoren - del 2 -

[Storepus - gir ikke opp]

Så var IVF eventyret over for denne gang. Begynte å blø bittelitt på rugedag 11 og fikk negativ test på rugedag 14. Mensen har ikke kommet ordentlig i gang så må nesten ringe Ullevål å høre hva pokker som skjer. Føles ekstremt urettferdig dette her. Det er en ordentlig sorg som sitter fast i brystet mitt.

[Lillemor + bittelillemor]

Huff så utrolig trist å høre Storepus. Må innrømme at jeg har vært inne og sett mange ganger om du hadde skrevet på tråden vår, har vært på spent! Og nå ble jeg ordentlig skuffet. Så da kan jeg jo bare tenke meg hvordan du må føle det!!!!!!

 

Kan jo hende det tar litt lengre tid å få positiv test da, eller??? siden mensen ikke har kommet liksom...? Eller er alt håp ute for denne gang? Hvor lang tid tar det før et evt nytt forsøk?

 

 

[Hurra:)]

Åh, nei, storepus Utrolig trist å høre. Men er du sikker på at det ikke har fungert når mensen ikke er kommet helt? Ofte kan man jo blø litt når man har blitt gravid og det kan ta tid å få positiv test. Skjønner at du tar det tungt, mye tålmodighet du har måtte satt inn så langt, men heldigvis er det jo flere forsøk, og det skal gå bra for dere og! Mange gode tanker til deg.

[Lillemor + bittelillemor]

Hei jenter! veeeeeldig lenge siden det har vært noe aktivitet på tråden vår nå! Hvordan går det med dere? Storepus, er du igang med ny runde nå? Eller hvor lenge må man gå imellom?

 

og Hurra, hvordan går det med den lille? Blitt stor nå kan jeg tenke meg?

 

Vi har det riktig fint, bittelille er absolutt ikke bitteliten lenger, hun er faktisk et halvt år!! Ganske utrolig!!!! Hun er så stor altså, kan sitte selv og driver og åler seg rundt på babymatten hele dagen. Nestne ikke baby lenger, mer en bitteliten jente nå. Veldig koselig tid da, vi prøver å nyte hvert minutt! Heldigvis sover hun godt om natten også, så vi kan ha et relativt normalt liv når det kommer til søvn. det er jo veldig deilig da!

 

Det var en aldri så liten oppdatering fra meg. Håper å høre fra dere snart!!!

[Hurra:)]

Hei.

Min lille prinsesse er i dag 100 dager fant jeg ut da jeg logget meg inn her, så begynner jo å bli stor hun også. Prøvde å legge henne kl.20 i dag da hun var veldig grinete og jeg tenkte hun kanskje var trøtt. Ble i godt humør da jeg la meg sammen med henne i senga. Men sovnet ikke før etter to timer, eller var vel to og en halv time. Så har i hvert fall fått en halvtime uten barn før jeg også snart må komme meg i seng Så oppsummert har vi ikke kommet så mye lenger i forhold til sovning om kvelden...

 

Føler at jeg stadig får mer kontakt med henne og hun klarer stadig nye ting. Veldig morsomt og jeg syns jo hun bare er så søt! Litt slitsomt at hun stort sett vil underholdes det meste av tiden, og er lite interessert i å ligge for seg selv. Føler vi er litt i vår egen boble, da det er vanskelig å gjøre noe uten lille frøkna da hun ikke spiser regelmessig, er våken det meste av kvelden og jeg ikke har fått til å pumpe, så hun kan få tåteflaske. Men skal ikke klage. Vi koser oss.

 

Spennende tider med bittelillemor, som er enda større!

 

Håper på bedre lykke for Storepus på neste forsøk

[Lillemor + bittelillemor]

Hei jenter! Veeeeldig lenge siden jeg har hørt fra dere nå! håper dere har det bra! VIl veldig gjerne høre hvordan det går med dere!!!

 

Vi koser oss masse, er hjemme på ferie nå og har det veldig bra. Bittelille er jo ikke så liten lenger, hun er over et halvt år nå, og jeg tror hun har det veldig bra! Sover godt og er stort sett veldig blid. Akkurat nå driver vi og øver på å spise ordentlig mat, det er jo ganske koselig. Hun har absolutt matvett, kaster i seg grøt som om hun aldri hadde gjort annet. Hi hi. Men bare risgrøt, hun liker ikke NOE annet, det er helt uaktuelt å spise maisgrøt f.eks. hun tok en bit og så nektet hun å spise mer...

 

Ja ja. Ha de fint, jenter - og god sommer!>

[Tante_Esel]

heisann

husker dere meg? adine_prøver_igjen... jeg har nå fått beskjed fra gyn at vi mest sannsynlig må henvises til ivf.. pga at den ene eglederen jeg har, mest sannsynlig er defekt...er så lei nå... i mellomtiden har hele verden blitt gravide og lykkelige... inkludert min søster som snart skal bringe mitt tantebarn til verden...

 

hvordan går det med dere? treger litt oppmuntrende historier...

 

så fint at du koser deg med bittelille lillemor håper du nytertiden!!!

[Hurra:)]

Hei.

Trist å høre Adine at det ikke går på naturlig vis, men ivf hjelper vel de fleste til å få en søt liten Så ønsker deg masse lykke til. Jeg begynte å få mine tvil om jeg kom til å være så heldig å få en liten en, men så plutselig ble jeg gravid, og hun er nå snart et halvt år og verdens søteste .

 

Blir stadig mer gøy med den lille tulla, som får til stadig mer og blir mer og mer ei lita jente snarere enn en liten, hjelpeløs baby. Klarer nesten ikke å huske hvordan det var da hun var nyfødt lenger. Neste uke skal hun få begynne med mat. Hun er veldig interessert når vi spiser og drikker, men gjenstår å se om det er like stas når hun faktisk får spise selv. Hellers ruller hun seg nå fra den ene enden av rommet til den andre, så her må det investeres i trappegind. Prater høylydt i vei og sjarmerer de fleste i senk

 

Godt å høre alt står bra til med store bittelillemor og deg Lillemor Nyt ferien videre

 

Håper det går bra med storepus også

[Lillemor + bittelillemor]

Hei jenter! nå er vel denne tråden så godt som "død" men jeg synes det hadde vært så koselig å høre litt hvordna det går med dere, ihvertfall sånn av og til.... Håper dere alle har det bra!!!

 

Vi har det veldig fint. Bittelillemor er 10 måneder nå! Helt utrolig hvor fort tiden går. Hun er blitt ordentlig stor pike, blitt litt mer menneske nå og ikke bare baby. Vi koser oss veldig, jeg er hjemmeværende og synes det er fint, da har jeg mer tid til å være sammen med vesla. Akkurat nå er det gåing som er tingen, hun står og "går" hele dagen lang. Veldig søtt!

 

Håper jeg får høre hvordan det går med dere andre også!

[lillepernille,m2søtesmå+1til]

Hei... kan jeg melde meg inn hos dere?? fikk vite for knappe en uke siden att jeg har svangerskap utenfor livmoren ... men fant ingen andre plasser jeg kunne gå... jeg er vel ganske nervøs de sier at kroppen min driver å ordner opp i det selv å hgc går stabilt ned men er like vel nervøs og synes karnsje d ville være greit å ha noen å snakke med som har opplevd det samme, så jeg håper dere vil la meg komme hit

[Storepus - gir ikke opp]

Selvfølgelig skal du få melde deg inn her. Vi startet jo alle sammen her inne med svangerskap utenfor livmoren og for de fleste så har jo alt gått veldig bra! Noen av oss sliter fortsatt med å få barn, men gir ikke opp :-) Trist at du opplever dette, men kroppen er fantastisk og ordner den opp selv er jo det det aller beste.

 

Til dere andre jenter: Jeg har hatt meg en laaaang pause fra alt som har med barn å gjøre etter siste IVF forsøk. Jeg husker ikke en gang hva jeg har fortalt, men kort fortalt så er jeg syk. Jeg har fått en alvorlig bindevevssykdom og er nå under høy medisinering og oppfølgning. Har jo hele tiden følt at der var noe som ikke stemte i kroppen min, og det det kulminerte i at jeg ble veldig syk og til slutt innlagt. Nå har jeg det bedre, har fått en diagnose og blir behandlet. Desverre setter det en liten brems på babylagingen. Jeg må få sykdommen under kontroll og være stabil en periode før jeg kan bli gravid. Dette synes jeg er helt greit. Det viktigste nå er å få orden på meg selv. Men jeg tenker fortsatt positivt og tenker at kanskje det er sykdommen som er årsaken til at vi ikke ble gravide etter at jeg fjernet egglederen og ikke det at den andre er tett. Kanskje vi nå får det til på egen hånd og ikke trenger å gå gjennom en ny runde. Det er faktisk litt gode tanker og gir meg foreløpig den tålmodigheten jeg trenger (for den har det ikke vært så mye av).

 

Det er godt å høre at alle bittelillemorene der ute har det bra og at mødrene er fornøyd :-)

 

Ha en fin høstdag.

 

Lillepus som fortsatt ikke gir opp.

[Hurra:)]

Hei.

Uff, Storepus, synd at du har blitt syk, men bra du er ved så godt mot og at det kan forklare vanskene med å blir gravid. Ønsker deg god bedring og håper at dette kanskje betyr at dere kan bli gravid på egen hånd og slippe ivf etterhvert.

 

Mamma til 2 + en i magen, trist at du også måtte oppleve å være gravid utenfor livmoren. Velkommen til oss på tråden her. Bra kroppen ordner opp selv så du slipper operasjon i hvert fall. Og utfra navnet ditt har du vel to søte fra før, så gode sjanser for at det går bra i neste forsøk. Om enn en liten trøst akkurat nå da. Hvordan har du det nå da? Håper det etter forholdene går bra

 

Og bittelillemor har blitt 10 mnd Skal du være hjemme lenge Lillemor? Min lille er 7 mnd nå og begynner å bli ganske stor, og blir bare mer og mer sjarmerende i morens øyne Åler seg rundt, om enn mest bakover, og reiser seg opp på alle fire uten at hun kommer noen vei Vi planelgger barnehage fra hun er 1 år hvis vi får plass, men er alt for mange oppslag i media om hvorvidt det er bra eller ikke, så kjenner jeg blir veldig usikker...

 

Klem til dere alle fra en stor og en liten

[kosemæ]

Hei dere koselige jenter! Har lest litt på tråden deres i formiddag...Er hjemme fra jobb i dag pga at jeg er i ferd med å gråte en liten sjø etter påvist MA i går. Skulle i går vært 12+0, og var på første kontroll, men det viste seg altså å være uten liv. Har ikke hatt blødning, smerter eller annet, kun forsvundne gravide-symptomer de siste par ukene. Skal tilbake mandag for å kontrollere at alt er slik de mistenker. De så så lite i livmoren at det evt kunne vært en svært tidlig graviditet, men det er nok ikke sannsynlig fordi jeg ikke har hatt mens siden juni, og hadde positiv test i august. Er vel bare kroppen som har fjernet det som var inni der, og derfor det er så lite igjen?

Ja, ja. Rart så trist dette kan være egentlig; det er jo et barn jeg ikke ordentlig har hatt! Sambo synes jeg overdriver, og skjønner ikke hvorfor jeg er så lei meg. "Det er jo bare å prøve igjen" sier han. Jeg synes det er trist å ha mistet dette barnet som jeg allerede hadde sett for meg i drømme, jeg var glad for at det ikke ble større aldersforskjell enn 3 1/2 år fra lillegutt vi har fra før, det har tatt oss over et år å bli gravid begge ganger, og nå er jeg 36....er slett ikke sikkert at vi lykkes flere ganger tenker jeg. Sambo må slutte med medisin minst 3 mdr før vi kan forsøke igjen. Gledet meg over å skulle få et vår-barn, over at 1.tri var nesten over. Kvalmen forsvant mer eller mindre rundt uke 10 (vet jo nå at det sanns. var fordi barnet døde), dersom vi får det til på nytt blir det ny runde med 1.tri....

Æsj, nå klager jeg utrolig mye, men er også lei meg for at sambo ikke har forståelse for at jeg er så trist.

Er som sagt borte fra jobben i dag, noe som omtrent aldri skjer. Vet ikke om jeg klarer å gå tilbake i morgen, men føler liksom at jeg bare må; blir kanskje ikke lettere i neste uke? Skal altså til ny u.l mandag, og da skal de se om jeg må ha utskrapning, evt gjøre det med tabletter. Ikke tatt noen hcg-blodprøve...burde de ikke gjort det? Hmmm, lurer på så mangt kjenner jeg.

Sorry, ble litt langt det her, men klarer ikke snakke med familien eller andre nære, gråter bare om jeg forsøker. Så da må jeg plage dere litt istf!

[Storepus - gir ikke opp]

Huff Kosemæ, trist å høre hva du nå går gjennom. Hadde selv en MA i uke 15 og det viste seg at det døde allerede i uke 7. Jeg hadde som deg heller ingen tegn på at noe var galt. Jeg synes personlig ikke det er rart at det er så trist, det skjer så mye med kropp og sinn og det er jo en forferdelig opplevelse uansett når det går galt. Det er viktig synes jeg å prate om det og sette ord på de følelsene som dukker opp. Sambo har kanskje problemer med å støtte deg fordi det ikke skjer med han (rent fysisk tenker jeg). Jeg tok min abort utrolig tungt, og det hender enda at jeg kjenner på den sorgen.

 

Ta den tiden du trenger, ikke tenk på jobb, kun deg selv!!!

 

Og du.....36 er ingen alder, jeg nærmer meg med stormskritt ;-)

 

Klem.

[kosemæ]

Takk for varme tanker, Storepus. Er så vanskelig når jeg føler meg så "nede"; ...lurer på om det virkelig er jeg som overdramatiserer, når sambo her hjemme tar det så lett. Skjønner jo at det er annerledes for kvinnen enn for mannen, det er jo selvf nærmere for oss som har dette nye livet i kroppen. Godt å høre at andre også føler det på samme måten, kanskje er det ikke bare meg som er rar likevel. Sambo er en god mann, altså, bare svært usentimental av seg, og sjelden pessimistisk. Han tar kanskje ofte litt lett på ting som rammer andre enn ham selv, men han er absolutt verd sin vekt i gull for meg og lillegutt summa summarum. Dette er også noe som rammer han på en måte, men han deler likevel ikke sorgen. Ja, ja. Det går seg vel til.

 

Hva måtte du gjennom etter at MA ble oppdaget? Hvilke alternativer har man?

[Storepus - gir ikke opp]

Overdramatisering er jo en reaksjon det og....he he he ;-)

 

Min sambo reagerte heller ikke så mye. Han var vel helst lei seg for at jeg var så lei meg. Men støtten er uvurderlig uansett :-)

 

Da MA ble oppdaget fikk jeg valget mellom utskrapning og medikamentell abort. Jeg valgte utskraping der og da fordi jeg ble så sinnsykt sjokket og lei meg at jeg ville bare ha det overstått. Jeg angrer absolutt ikke på det. Har heller ikke prøvd medikamentell abort, så kan ikke uttale meg om det. Ordner kroppen opp selv er jo det egentlig det beste men det forutsetter vel at HcG synker og at livmoren er tom. Jeg har alltid trodd at ved en MA så klarer ikke kroppen og kvitte seg med lille frø.....

 

 

[lillepernille,m2søtesmå+1til]

Hei i gjenn, jeg har byttet nick nå, het mamma til 2 + 1 imagen.

trist å høre om sykdomen din storepus, krysser alt for at det går bra Takk for at jeg fikk komme hit, føler at ingen av mine venner har forståelse for dette, vi hadde jo prøvd i 1 år ca og den 3 er like ønsket som de 2 første var. men eneste de sier er : Det er da bare å prøve på nytt!! da kjenner jeg at jeg blir litt sint... er det feil av meg? vi har oxo en sånn syforening... ( ikke at vi syr så mye men ) og de mase så forferdeli på at jeg mååååå komme dit så jeg får snakket om det, men jeg føler meg ikke klar for det, ikke med de, siden det virker som de ikke forstår helt, ingen av de har mistet på noen som helst måte heller. Mannen min er helt fantastisk opp i alt det her <3 vi snakker mye om det, å han trøster når jeg trenger det, han spør hele tiden om alt er bra, å jeg får ikke gjøre noe som helst.. han har tatt over rollen som husmor hehe. var på sykehuset å tok nye blodprøver å ul i går, de kan ikke se noen rester av nå embryo eller nå som helst lenger kunn blodkoagler ( trur d er d det heter) så de sier at alt går den ¨rette¨ veien. Med meg går det litt opp og ned, noen dager er bedre enn andre, men har smerter som kommer og går ennå. jeg fikk faktisk panikk anfall natt til tirsdag... ble hentet i ambulanse å når legen sa at d var deg jeg hadde fått klarte jeg ikke annet enn å flire... klarte ikke å ståppe heller det var helt rart, men alt i alt så går det vel frammover vil jeg si...

Det ble litt langt å uintresant herre nå da men litt gått å få det ut å.

klemmer fra mæ

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

mamma til 2 m håp om 3 <3 og kosemæ; så trist å høre at dere har blitt en av oss! Det er utrolig vondt å miste og det er rett og slett en sorgprosess man må gjennom..... min gyn sa at man må regne med 6 uker sorg før man klarer å se fremover igjen. Så selv om det er lenge siden innleggene her ble skrevet; gråt ut og hvis dere har noen å snakke med så gjør det. Det hjelper å prate!

Jeg opplevde selv at sambo ikke vafr den rette å snakke med da jeg hadde min exu og ma og sa i 2009.... men her inne fikk ejg ut mye frustrasjon og følte meg hørt og jeg har dessverre venninner som også har opplevd det samme som jeg også kunne snakke med....

 

Storepus; så leit å høre at du er syk! Håper at det i det minste er forklaringen på befruktningsproblemene deres og at det snart blir baby på dere! Det fortjener dere så inderlig!

 

Lilllemor og hurra, så kjekt å høre at tullene deres har blitt så store og aktive! Kos dere videre som småbarnsmammaer:)))

 

Så til meg selv; etter som sagt 1 exu som var frykterlig dramatisk med sprukken eggleder og jeg mistet eggstokk og eggleder for deretter en ny MA 3 mnd senere med utskrapning og deretter ny SA 3mnd senere; alt i 2009, ble jeg jo til slutt gravid igjen i des, bare 2 pp etter siste SA og denne gangen gikk det veien for oss og jeg har i skrivende stund ei lita tulle liggende på fanget mitt; frisk og rask! Hun kom til verden 24. august; 15 dager før termin:) Svangerskapet var tøft med blødninger og hyppig oppfølging på sykehuset pga delt livmor og begynnende åpning innenfra allerede 19 uker på vei og bekkenløsning osv så jeg var sykemeldt delvis og helt i HELE svangerskapet......

Fødselen gikk over all forventning og jeg hadde første rie kl 02.30 og snuppa var ute kl 07.22:) Så jeg rakk ikke noe epidural som jeg hadde tenkt, he he:) Men tenkte i ettertid at smertene når egglederen sprakk var faktisk verre.....

Ja så nå har jeg 2 herlige barn på 3,5 år og 10 uker; Oliver og Fride:) Vi er utrolig fornøyde med det og er enige om at vi kasnkje sier stopp nå, men man skal jo aldri si aldri..... eneste vi vet er at vi ikke aktivt kommer til å prøve igjen for å oppleve alle de opp- og nedturene vi gjorde i 2009; er en stor prøvelse for hele familien og vi vil derfor holde fokus på hvor heldige vi har vært til nå og kose oss med tilværelsen slik den er nå

 

Stooooor klem

[Hurra:)]

Så kjekt å høre at alt gikk fint med deg Maddemor Og at du nå er lykkelig 2barnsmor Gratuelerer!

 

Her går permisjonen mot slutten for min del, og jeg begynner å grue meg til å forlate det blide, lille nurket mitt og dra på jobb..

 

Lurer på hvordan det går med dere andre??

 

Adventsklemmer fra meg og jr

[lillepernille,m2søtesmå+1til]

Grattulere maddemor

 

Med meg så går det vel bra, er litt sint på ei vennine eller ikke sint men mer frustrert... det va liksom så unødvendig, hun vet jo om det som sjedde med meg og i midten av november her nå så ble hu gravid m 3 mann, å herre fortalt hu t mæ når vi va på fest, å min reaksjon va ¨å så drikk du¨!!! å da si hu d at ¨ja å så... æ ska no bare fjern d da, vi ska jo itj prøv på 3 mann før neste år så¨ å min reaksjon va jo at æ vart litt satt ut å sint, men sa ingenting. å da fikk æ kjæft av hu for at æ vart sånn å mått jo kjønn kor vanskeli hu hadd d å at d va jo for f itj min unge.... å no påengtere a d vær gang hu snakke med nånn at hu itj e gravid lenger, det e fler i venne gjenngen som bynne å reager på d der no. ellers driv vi no å prøve da... er litt frustrert over graviditet testan no for 2 uka sia fikk æ 3 svak positive testa men bynt å blø masse, å no har æ 4 svake men dæm e sykt svak å blir ikke sterker på de 3 dagan her så sjønne ikke nå akkurat der. rare greier. uff vart litt syting no men hihihih egentli så e humøret på topp gjenn d sjø spent på dere andre, å lykke til og go jul

[lillepernille,m2søtesmå+1til]

å foresten d er meg mammat til 2 med håp om 3 <3

[Lillemor + bittelillemor]

Hallo alle sammen! Veldig lenge siden jeg har vært inne på tråden vår nå! Men veldig godt å høre fra dere uansett! Storepus, håper 2011 blir et bra år for deg!!! Må jo uansett være bra å få vite en årsak til at ting er som de er!!

 

Her i gården er det full rulle. Bittelille er absolutt ikke bitteliten lenger, hun er 14 måneder nå og løper rundt og er en eventyrlysten liten jente. Koser meg masse! Vi blir her i utlandet en liten stund til, så jeg et år ekstra permisjon, og jeg må innrømme at jeg synes det er litt deilig å ha litt ekstra tid med lille tulla!

 

Vi tenker jo kanskje på å prøve på en til, aner jo ikke hvor lang tid det kan ta.... Men jeg merker godt at alt styret før bittelillemor sitter veldig godt i kroppen, jeg blir stresset og nervøs bare ved tanken på å prøve å bli gravid... Men vi får se. Har nok tenkt å forsøke i 2011 ihvertfall... Hva med dere andre? Er det tanker om flere??

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Tenk så store jentene deres har blitt:))) ca et år, begge to jo! Fantastisk.

 

Pernille; synes den der venninna di høres rimelig korttenkt ut..... ikke smart å fortelle at man er gravid hvis man planlegegr abort uansett synes jeg da.....

Håper det klaffer for deg og storepus snart:)))

 

Her er det ingen planer om å starte på nytt barn med det første" Nå har vi 2 friske flotte barn og med tanke på at jeg mistet 3 ganger i 2009, er det liiiite fristende å sette igang den rundansen igjen..... Vi haer bestemt oss for at vi er veldig fornlyde med 2 flotte barn og at det ikke er aktuelt med flere nå, så jeg satte inn hormonspiral for noen dager siden. Så har jeg en dør på gløtt da vet du...... den kan man jo bare ta ut igjen:)

[Hurra:)]

Hei.

Godt nytt år. Er jo koselig at det er litt liv her inne på tråden av og til Høres deilig ut med ekstra permisjon Lillemor. Her har pappapermen begynt, mens mor går på jobb. Har heldigvis ammefri nå så blir ikke sååå lange dager borte fra lillesnuppa. Hun blir jo et år om ikke lenge, og etter å ha vært syk i to uker er hun nå solstrålen selv. Utrolig koselig alder må jeg si. Hun peker på alt og sier ehm dæh. Står stødig uten støtte, men har ikke begynt å gå alene enda, bare hvis hun har gåvogna si - det syns hun er veldig gøy

 

Håper hun skal få søsken etterhvert. Har ikke begynt å prøve ennå, ammer nok for mye ennå (har ihvertfall ikke fått mensen ennå etter fødselen). Regner med vi begynner til våren/sommeren. Håper det skal gå lettere denne gangen, så får jeg heller ta sorgene etterhvert hvis det blir vanskelig. Er 32 år og syns generelt det virker som det tar lengre tid før folk får til og bli gravid nå. Så må vel bare være tålmodig.

 

Håper alt er bra med dere andre

[lillepernille,m2søtesmå+1til]

Hei jenter og godt nytt år Her er det fremdeles ingen graviditet, har mistet en gang til 9 januar så nå har jeg fått meg hundevalp noe annet å tenke på, og veldi populært til kidsa <3 så får vi bare se va tiden bringer.

 

Maddemor: Ja jeg vet, hun er ikke het go i toppen tydlig vis, jeg har kuttet henne ut nå etter jeg mistet sist nå, for da startet hun i gjenn m at ja nei ikke alle va jo så heldig å fruktbar som henne !!!! WTF tenkte jeg bare da... + at hun skulle være expert på hvorfor jeg hadde mistet 2 ganger å hva mitt problem var... så da tenkte jeg at detta har ikke jeg noe behov for å finne meg i så jeg stikker. og merker at humøre er bedre faktisk, karnsje litt stygt av meg å gjøre dette men jeg orket ikke mere faktisk nokk er nokk.

 

Men eller er alt tipp topp med meg. og Lykke til alle her inne