1 1/2 åring hos besteforeldre 1 uke?

[Swana]

Hvordan blir det når ungen er 4-5 år og da plutselig blir sendt bort ei hel uke da...og ALDRI har sovet borte sammen m andre enn mamma/pappa...?

[Mom2Two]

Men må man på safari? Må man på bryllupsreise? Med mindre man blir lagt inn på sykehus ol., så må man vel egentlig ikke.

 

Eldstemann her reiser alene med fly, begge ungene har vært på ferie hos besteforeldre på begge sider. Men ikke 1 uke når der ett år gamle. Det finnes en mellomting, vet du. Begge skal forresten på 6 dagers tur med foreldrene mine nå, men nå er de 4 og 9 år gamle.

 

PS: Og du, det er jo nettopp dem som blir forlatt når de er små som blir hengende i skjørtekanten, men det er vel den biten du ikke skjønner;o)

 

Så moooohhaaaa right back at ya;o)

[Mom2Two]

Poenget er vel at noen har skjønt at ting bør skje gradvis. Det at man ikke ble sendt bort 2 uker da man var 1 år, betyr ikke at man aldri har sovet borte.

 

Dessuten tror jeg ikke du skjønner at det er de barna som slipper å denne adskillelsen som blir trygge barn som takler slike ting senere.

[Swana]

Å......i såfall, frøken hobbypsykolog; takk for oppklaringa!

Merkelig i såfall at verken jeg eller noen av mine søsken/søskenbarn henger i skjørtekanten da...men vi er vel temmelig unike!

 

Man MÅ ikke på safari nei...men man MÅ jobbe f.eks. Dessuten, hvis barna takler å være borte fra foreldrene hvis de er innlagt på sykehus, så må de vel takle det om de er hos besteforeldre pga. mor er på safari...?

[4små]

Å dessuten har dere tenkt på at kanskje mor blir en enda bedre mor av å være litt alene med far.... hehe (siden diskusjonen nå har tatt litt av)

det veier jo også opp....

[rampete robin]

Jeg hadde reist på safaritur!!! Vi dro 10 dager til syden uten barn for noen år siden. Minste var da 16 mnd og besteforeldre passet. Gikk veldig fint det. Vi snakket ikke med barna i telefon, men ringte hver dag til besteforeldrene. Stod bilder av oss fremme hjemme, slik at barna kunne se på.

[Gidder ikke!]

herregud, Swana, slapp av litt da.

det er jo fakta det "hobbypsykologen" her kommer med.

hva man selv velger å gjøre er én sak, men barn under 2-3 år _kan_ta skade av å være borte fra hovedomsorgspersonene over lengre tid.

 

det er stor forskjell på en 1.5-åring og en 4-åring når det gjelder tilknytning og forståelse av at mamma/pappa ikke forlater dem.

 

vi valgte selv å være borte fra sønnen vår i 5 dager da han var 1.5 år, det gikk greit det, han er fortsatt en veldig trygg gutt. men jeg er ikke helt sikker på om det var det rette å gjøre, syns vel egentlig at de fem dagene ble i lengste laget borte.

[Mom2Two]

Har ikke påberopt meg tittelen hobbypsykolog, men liker å holde meg opplyst, ja.

 

Det er jo ikke sånn at alle får problemer ved at de blir reist fra på den måten, men det er jo vanskelig å forutse hvem som får det. Kanskje du også har emosjonelle vansker som henger sammen med at du ble reist fra. Ikke alltid man er klar over slikt selv. Du virker uansett ikke som dronningen av selvinnsikt;o)

 

Må jobbe..? Sjelden at et barn har to foreldre der begge må reise bort lenge av gangen samtidig. Det er jo at begge hovedomsorgspersonene er borte som er problematisk. Jeg kjenner i hvert fall ingen familier der begge foreldre reiser bort for så lang tid i jobbsammenheng av gangen.

 

Og ja, jeg skiller faktisk på å forlate barnet fordi man må ligge på sykehus contra å dra på safari. Å ligge på sykehus er ikke noe man velger selv. Jeg lå selv en måned på sykehus da eldstemann var under 2 mnd gammel. Jeg var for syk til å ha ham hos meg, så han kom på besøk 2 ganger om dagen. Man gjør det beste man kan. Det er ikke så lett å svippe innom på safari et par ganger om dagen.

[solstråle69]

Dette er helt opp til deg! :-) Jenta tar definitivt ikke noe skade av det! :-) Tidsbegrep på den måten har de vel heller ikke når de er 2 - ser jenta vår på 3 1/2 KANSKJE begynner å forstå det littegranne nå. :-)

 

Og når det er snakk om tilknytning og tid - hvorfor skulle dette være verre enn å sende de små i bhg når de er 1 år??? Hvis de ikke har begrep om tid, så spiller det jo ingen rolle om de blir levert i bhg og blir hentet om 7 timer, eller levert hos besteforeldre og hentet etter en uke?!?!?

[Mom2Two]

Hvis du mener at man blir mer mor av litt alenetid, så ja helt klart. Men da må man kanskje heller prøve å legge det inn i hverdagen når de er så små. Så kan man spare aleneturene til de er litt større. Det er ikke akkurat snakk om mange år heller.

[Mom2Two]

Her er du faktisk helt på jordet, solstråle69;-)

 

Selvsagt er det opp til henne, ingen har heller antydet noe annet. Men du kan jo ikke kategorisk slå fast at jenta ikke tar skade av det, for det vet ikke du. Det er nettopp det at de ikke har tidsbegrep som er problematisk.

 

Og jo, selvsagt er det forskjell på å forlate i 2 uker contra 7-8 timer i barnehagen (ikke over natten osv.). Hvis du ikke greier å se den forskjellen, så bør du kanskje lese litt mer om temaet først?

[solstråle69]

Jeg tenker forresten i sånne tilfeller på mine 2 nieser. Den ene er nå 12 år, og vi i familien "sloss" om henne fra hun ble født! :-)

 

Hun var 1. barn i familien (som er ganske stor). Vi fikk heldigvis lov til å låne henne ganske ofte - og hun har ALDRI hatt verken tilknytningsproblemer, eller hatt "traumer" rundt det å være/sove borte.

 

Den andre er snart 5 år, og sover omtrent aldri borte - og gjør det helst ikke "frivillig". :-)

 

Jeg aner ikke om dette har noen sammenheng, eller om det bare er forskjell på barn - jeg tror egentlig det siste. Derfor tror jeg dette må være opp til hver enkelt familie, som kjenner barna sine best! :-)

[solstråle69]

Hi, hi, hi! :-)

 

Nei, jeg kan ikke slå fast at jenta ikke tar skade av det - men jeg har vanskelig for å tro det.

 

Jeg har større tro på at barn tar større skade av å være i bhg fra de er 1 år - fulle dager.

 

Men det skulle ikke forundre meg om de fleste barn overlever begge deler! :-)

 

Just for the record - jeg hadde ikke klart noen av delene. :-)

[Mom2Two]

Det er ikke gitt at man ser virkningene allerede ved 12-års alder, de kan komme senere.

 

Men det virker her som du snakker om å overnatte borte en natt eller to hos familie. Det er litt forskjell på det og det å dra to uker på safari liksom.

 

Dette blir et altfor tyngt grunnlag å trekke store konklusjoner fra.

 

Men det at man kjenner barna sine, betyr ikke at man kan forutse om barnet vil slite med noe slikt mange år etterpå. Ikke en gang en psykolog kan peke ut de barna som vil slite i fremtiden pga slike ting. Derfor kan det være lurt å være føre var.

 

 

[solstråle69]

Jeg hadde niesen min en uke i strekk på det lengste - vi storkoste oss begge to! Hun var da 2 år.

 

Og HI skulle vel være borte 1 uke, og ikke 2?

 

Det vil jo uansett være ganske vanskelig å si hva ev problemer i fremtiden kan komme av...

[Mom2Two]

Man kan vel sjelden slå fast ting med 100% sikkerhet, men barnepsykologen jeg kjenner sier at det er ikke sjelden man kan finne slike sammenhenger.

 

Unger lever jo i nuet. 1-åringer koser seg jo i barnehagen også, men det er du motstander av. Så egentlig snakker du mot deg selv;o)

 

Det at det er vanskelig å fastslå sammenhenger, betyr vel ikke at man skal gå inn for å gi barna problemer. Litt sånn det er ikke galt om ingen finner ut av det?

[Vinden blåser]

dra!!og kos deg!!!

La begge ungene være hos besteforeldrene og nyt barnefrien

 

ungene har godt av det og det har du og!

 

for en fantastisk mulighet!!

[solstråle69]

Synes ikke det er å snakke mot seg selv, jeg da. :-)

 

Tror du ikke det er verre at en 1-åring blir plassert i bhg hver eneste dag i 7 timer, enn at det er hos besteforeldre i en uke?

 

Hvem tror du er mest utsatt for "senskader"?

 

Men siden de fleste er avhengig av å sende barna i bhg, så skal det helst ikke være noe "tema"... Det konkluderes bare med at barna har jo SÅ godt av det!...

 

 

[Gjest]

Det kommer både jenta og besteforeldrene til å kose seg med. God tur :0)

[Mom2Two]

Men i så fall: Two wrongs dont make a right:-)

 

 

[Babyfacepsycho]

Vi var 14 dager i egypt i juni i fjor.

da var tulla litt under 1.5 år.

Hun var da hos mormor.

Gikk kjempe bra. Vi pratet med dem i tlf og over nettet flere ganger bare.

Når vi kom hjem så kastet hun seg rundt halsen på oss og var kjempe glad. =)

Ble ikke lei seg og hadde ikke glemt oss. Ble heller ikke ekstra klengete. Fungerte helt topp. Var litt vanskelig helt til og begynne med og skule være borte fra henne, men gud å deilig det var bare jeg fikk slappet av litt og pratet med dem i tlf og hørt at det hadde gått bra et ar dager. Da var det bare topp ferie for alle parter. =)

[Babyfacepsycho]

Nå har jeg lest litt gjennom svarene her. Og ja jeg kan si meg enig i at det kan komme senskader av og bli overlatt mye som liten. Men dette er snakk om en uke en gang. Hadde vært verre hvis det hadde vært et par dager et par ganger i mnd foreksempel. Da kan man begynne og diskutere hvor bra det er for barnet. Men en uke en gang har jeg liten tro på at er så veldigt skadelig.

Så dersom dette er et engangs tilfelde og barnet kjenner besteforeldrene sine godt så synes jeg nok heller at det kan være bra, for da får foreldrene samlet litt nye krafter.

Spesiellt når dem har en på 3 og en på 1,5 så kan jeg jo tenke meg at dem ikke har hatt så mye muligheter til og få ladet batteriene de siste årene, og da kan det jo være godt og få gjort det og komme tilbake med ny god energi og gi til barna sine.

 

 

[Mom2Two]

1 uke 1 gang kan faktisk være nok til at barnet får problemer.

[Babyfacepsycho]

Så lenge barnethar det bra der det er så har ikke en uke en gang noe betydning. Det er noe av det dummeste jeg har hørt.

 

Men gidder ikke og diskutere det videre, da jeg skal finne dyne og puta straks og legge meg igjen. Er skikkelig syk og har vært oppe allt for lenge allerede...

[Mom2Two]

Og hva baserer du det at det har ingen betydning på?