Dåp, både feil og uærlig

[Flickan]

jeg velger å døpe mine barn og er stolt av det. tar de med i kirka ved spesielle anledninger og gir de gjerne den delen av den norske kulturen som vi faktisk er en del av.

jeg tror ikke på gud selv, men er døpt og konfirmert og er oppvokst med kirken og kristendommen som en god ting - og gir gjerne mine barn den samme oppveksten. hva de vil tro eller ikke tro får de velge selv når de blir større. men det er helt sikkert at jeg kommer til å være medlem i statskirken til den dagen jeg dør for jeg har INGEN planer om å gi slipp på de vakre juletradisjonene der familien har tid å møtes og har det fint sammen ved å slippe til andre trosamfunn.

[cakes]

jeg er i grunn enig med deg, har valgt navnfest til mine barn, er ikke døpt selv og er borgerlig konfirmert og gift på oslo tinghus.. nettopp fordi jeg ikke er religiøs,og føler at det blir hyklersk av meg å stå i kirken og sverge til en religion jeg ikke har.. men, jeg dømmer jo ikke andre som velger dåp, alle har vel forskjellige grunner og motiver for å velge det. selv om jeg aldri hadde gjort det, så tenker jeg ikke at det er feil at andre gjør det. det er en individuell vurdering..

[Birk blir bror!]

Bare dåpen i seg selv er en tradisjon i mange familier og det er en tradisjon som jeg synes er helt OK.... Min sønn er døpt og står alikevel fritt til og gjøre som han vil når den tid kommer.. Være seg borgelig,kirke, eller ingen ting... MEN om han ikke var døpt da og så valgte en kirkelig konfirmasjon så må han døpes før han kan bli konfirmer og hvor kult er det i en alder av 15/16 da????

 

Nei foreldre må gjøre akkurat det de føler er rett for seg selv og sitt barn :-)

 

Forresten; Lærer ikke du dine barn at de ikke skal stjele.

At de ikke skal drepe.

At de skal sette pris på det de har rundt seg i livet??

For meg er dette det samme som og oppdra i kristen tro.

 

Enten du er kristen eller ikke så gjør vi omtrent de samme tingene for og oppdra våre barn, vi har bare forskjellige grunner til hvorfor ting i verden er som de er...

 

 

 

[Bare blåbær]

Ser denne tråden er skrevet av en 1990 modell.

Kom ikke som en bombe akkurat.

Husker selv da jeg trodde jeg visste og forsto alt i denne verden. At alle andre var uvitende hvis de ikke tenkte det samme som det jeg gjorde.

 

Heldigvis har jeg blitt noen år eldre, og fått litt mere vett.

 

Det som skremmer meg mest, er at slike umodene ungdommer får barn, og skal oppdra barna til å bli fornuftige individer..

 

[Gjest]

Jeg er født i 1980, står det 1990 på profilen min?

[Gjest]

Ja, det gjorde det visst, men nå fikk jeg rettet det.

[Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-)]

Hahah, hva i all verden har det med modenhet å gjøre, at man mener at dersom en ikke tror og døper så er man en hykler? Det mener jo alle det :-) Utenom hyklerene selv!

[bixit]

Å få et barn innebærer at man må ta mange valg i forhold til hvordan dette individet skal oppdras og formes. Man velger mange ting, navn de skal belastes med livet ut (eller ihvertfall til man er gammel nok til å bytte det selv), matvaner(som mange bommer på), verdier de skal bære med seg.

Dette fordi menneskabarnet er, i mange år, så håpløst lite selvstendig at det er ute av stand til å velge disse tingene selv og heller ikke har livserfaring (eller språk) til å ta noe valg overhodet.

Dåp er en seremoni som symboliserer at foreldrene velger å oppdra barnet i en kristen tro og med kristne verdier.

Ser ikke helt hva som er uærlig og feil med det, annet enn at det ikke samsvarer med akkurat dine verdier.

[respektatauten]

mitt barn skal følge norsk tradisjon og døpes i kirka der jeg og faren er døpt. det skal vokse opp med kristen tro, på dagens nivå. ikke er vi særlig relligiøse selv, men ønsker vårt barn et godt utgangspunkt i det vi selv kan og har vært oppvokst med.

 

han/hun skal vite hvorfor vi feirer jul og påske, og i dag synes vi er det er viktig å holde på norske verdier og tradisjon. om barnet ønsker noe annet i en alder av 15 år, skal det selv få velge om det vil la være å konfirmere seg. DA er det modent nok til å velge selv, etter min mening. for et lite barn spiller det ikke stor rolle så lenge foreldrene ikke er fanatisk opptatt av en relligiøs oppdragelse. fritt valg synes jeg.

[awesome]

Vel... interessant å lese alle synspunktene som folk har

 

Vi kommer nok til å arrangere barnevelsignelse i stedet for barnedåp fordi jeg er uenig i den norsk statskirkes dåpssyn og tradisjon. Jeg er selv kristen og barnedøpt - men finner ingen steder i bibelen som omtaler barnedåp. (derimot voksendåp). Det er ikke slik at må må være døpt for å komme til himmelen. I bibelen står det at alle barn tilhører guds rike

 

Men når det er sagt, så vil jeg ikke dømme dem som velger å døpe barna sine eller kalle dem hyklere. Det viser jo bare at man ønsker å gi barna sitt et godt utgangspunkt - slik at det senere i livet kan velge selv... (?)

Vel..opprinnelig tankegang var at barnet skulle få opplæring og oppdragelse i den kristne lære slik at når konfirmasjonsdagen kom, så skulle det være en bekreftelse på det løftet dine foreldre tok for deg. Det er da man regnes som voksen og moden nok for å ta ansvar for eget liv (trosmessig).

 

 

 

 

 

[Onna]

Helt enig i at det er hyklersk å døpe barn om man ikke er ORDENTLIG kristen.

Jeg ble døpt mot min vilje som jeg pleier å si det. Jeg var faktisk kristen da jeg var liten. Men endret mening da jeg var rundt 10 år. Som konfirmant var jeg egentlig forbannet over at foreldrene mine hadde døpt meg. Hadde egentlig ikke tenkt å konfirmere meg, men tok en borgerlig konfirmasjon for å vise hele familien at jeg var en ateist. Halve familien kom ikke, men jeg hadde uansett vist mitt standpunkt. Min mor endre litt mening da hun så hvor fin seremonien var.

 

Min mann er kristen. Lever etter kristne regler (ikke alkohol, ingen sex før ekteskap osv) så vi ble gift i kirken hans. Da vi ble sammen sa jeg også klart ifra at mine barn aldri skulle døpes, da religion er så personlig at jeg ikke kan ta det valget for noen i tillegg til at dåp er veldig kvinnefiendtlig. Det var ikke noen problem sa han, for i kriken hans har de voksendåp!

[trriinee]

Jeg er døpt og konfirmert i kirka, men jeg praktiserer ikke kristendommen fordi. Man kan da velge om man vil praktisere den eller ikke fordi om man er døpt.. Ingen som sier at du MÅ praktisere kristendommen fordi du er døpt!

Så jeg ser ikke nå problem i å døpe spedbarn. De kan da selv velge når de blir store om de vil praktisere det..

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg er ikke kristen, men er likevel døpt og konfirmert i kirken. Jeg har vært motstander av å døpe barnet mitt, mens min samboer ønsker det pga av tradisjon og fordi barnet skal kunne velge selv senere.

 

Jeg synes som mange andre at det er hyklersk. SAMTIDIG så er jeg faktisk enig med han når det kommer til stykket. Hvis jeg skulle finne ut at jeg ville være medlem av statskirka når jeg ble større så ville jeg være veldig glad for at jeg ble døpt som baby og slippe å gjøre det når jeg ble eldre. Da er det nesten bedre å melde seg ut senere.

 

Men egentlig så bryr jeg meg katta. FOlk får gjøre som de vil. Tipper mange her ville hatt en begravelse gjennom kirka uansett.

 

Selv om man ikke tror på selve Gud og jesus, så er jo kirka til for alle uansett ihvertfall det jeg hørte fra en prest her en gang

[Prins og prinsesse]

Hvis barna finner ut at de ikke er kristne eller vi stå i statskirka er det jo faktisk bare å melde seg ut når de blir eldre... Tror faktisk det er mye vanskeligere å melde seg inn før de skal konfirmeres - da må de døpes først.... Greit at du ikke vil døpe barnet ditt, men du trenger ikke stille deg til doms over de som gjør det - eller si at det er uærlig. Som lærer har jeg vært ute for barn av humanetikere som hyler når vi går forbi kirka på tur... Det syns jeg er en del hakk værre...

[† I Jesu Navn †]

Barn tar ikke valg i et vakuum. Tror du at du kommer til å ha størst innflytelse over ditt barn? La de små barna komme til meg, hindre dem ikke.

[<3 mine søte små<3]

Hvor i all verden får du det fra?

Dåp er kvinnefiendlig?

[Gjest]

Døper man barnet sitt som baby, så kan det melde seg ut av statskirken når det blir voksent nok til å ta egne valg dersom det skulle ønske det. Jeg synes det virker enklest, for min del iallfall.

 

I min familie er alle døpt, det er tradisjon. Jeg gjør det fordi barnet evnt skal slippe å måtte døpes i en alder av 14 år.

[theresebk]

For meg var det helt unaturlig å døpe datteren min, Embla.

Nå går hun i første klasse og skolen skulle i kirken før jul. Fikk (overraskende nok) et skriv der vi kunne velge om barnet skulle dra eller ikke, og vi valgte ikke, noe Embla også var enig i. Hun er veldig interessert i historier fra både vikingtiden og kristendommen. Forklarer henne nykternt hvordan syn jeg har, men lar henne tenke selv. Mulig jeg påvirker henne, men det er vanskelig å ikke gjøre det, ettersom at jeg har ganske sterke meninger ang. dette.

Vi har f. eks. lesbiske/homofile venner, mange venner som er skilsmissebarn inkl. meg selv, jeg har tatt abort, Embla er vokst opp uten å bo sammen med sin biologiske far.. osv

Jeg legger ikke skjul på for henne at kirken for eksempel ikke helt "liker" dette med homofili og at jeg synes derfor kristendommen ikke er helt "snill".

 

Det som overrasket meg var at den dagen kirkebesøket hadde vært, oppdaget jeg at hun var den eneste av 35 førsteklassinger som ikke var i kirken. Hun var sammen med noen få fra andre, tredje og fjerde - de koste seg med tegning etc sammen med rektor.

Embla var kjempefornøyd.

Synes dette viser litt om "likegyldigheten" angående kristendommen.

Samtidig skjønner jeg at noen synes det er fint at barna får være med i kirken, selv om de ikke er spesielt kristne, men om de ikke er kristne i det hele tatt synes jeg det er litt merkelig at de kanskje ikke tør å si nei, og gå i mot strømmen/tradisjonen..?

[Mammaioktober]

Hva skal jeg gjøre da?

 

Jeg er ikke døpt, ikke kristen, konfirmert borgerlig, og ikke medlem av statskirka. Jeg tror ikke på Gud og har aldri blitt oppdratt under kristen tradisjon.

 

Samboeren min er døpt og konfirmert kristelig. Han er veldig diffus angående det å tro på Gud, samt det å oppdra barn som "kristne" og hva nå det måtte innebære.

 

Han ønsker å døpe barnet vårt, jeg ønsker det slett ikke. Mine foreldre har ingen formeninger om dåp, hans familie snakker allerede om den forestående dåpen....

 

Hvordan skal man inngå et kompromiss her?

[Ameli]

Jeg skal ikke døpe mitt barn. Jeg er ikke døpt selv, da mine foreldre valgte å la det være slik at vi kunne få ett fritt valg når vi kom i konfirmasjonsalder. Jeg ser det er noen som skriver lenger oppe her at barna da allerede er farget av foreldrenes syn. Vi er tre søsken, som alle tok forskjellige valg. Jeg er eldst og valgte og ikke konfirmere meg, da jeg ikke er kristen og jeg følte da at borgelig bare var tull. Eneste i mitt kull på skolen som stod igjen etter konfimasjonshelgen å ikke kunne fortelle om ny moped og tusenlapper. Men ufattelig fornøyd var jeg!!

 

Min yngre bror valgte å konfirmere seg i kirken og ble døpt som 15 åring. Dette var det eneste rette for han, og da er det jo fantastisk at en får velge. Yngste, lillesøster, valgte å konfirmere seg borgelig. Så om mine foreldre har gjort noe annet enn å gi oss frie valg, og ikke under NOEN omstendighet under fri barneoppdragelse, blir jeg forundret med alle alternativene representert.

[Hanney*daiperdaika og påhenget]

Mine foreldre døpte meg, og jeg kan aldri huske at jeg har vært ravende forbanna på de for at de tok dette valget for meg. Min far er ikke medlem av statskirken, men min mor er. (var vel en diskusjon min mor vant da) Min mormor er kristen, (og det er vel der min mor har det fra). Jeg husker hun sang om Gud og Jesus for meg, og fortalte historier fra bibelen.

Mine foreldre har alltid vært klare på at jeg velger selv om jeg vil ut av statskirken, eller om jeg vil bli. Jeg konfirmerte meg i kirken....fordi alle andre gjorde det jo. Jeg var altfor ung til å ta noe som helst standpunkt der og da tror jeg. Også var det jo en fin tradisjon for meg som var 15 år.

Jeg ser jo nå at jeg burde melde meg ut av statskirken, siden jeg ikke er kristen.

Men jeg har i alle fall aldri vært sur på mamma og pappa for at de tok et valg og døpte meg. Har aldri følt at det har vært riv ruskende galt... også vet jeg godt selv at jeg kan velge selv.

[Gjest 5 andre]

Mine barn er ikke døpt, da jeg anser det som barnets rett til å selv velge sin religiøse tilhørighet / uavhengighet.

Jeg har da selvfølgelig ikke giftet meg i kirken, men hos byfogden.

 

Grunnen til barnedåp i norge er ikke opprinnelig tradisjon, men den luthersk-evangeliske(protestantiske) retningen mener at et hvert barn er født med arvesynd. Hvis dette barnet skal kunne frigis denne synden, må det frelses ved dåp. Dette skaramentet forekommer ikke hos f.eks pinsevenner eller baptister som har troendes dåp (som for meg er mer riktig).

 

Jeg skjønner at de som oppriktig er kristne og tror våre barn er født med arvesynd, lar sine barn døpes. men jeg skjønner ikke helt at folk av tradisjon vil la sine barn få sin arvesynd vasket vekk, hvis man ikke tror på dette "fenomenet".

 

Visst er det koselig med tradisjon, men det er viktig å ha åpne øyne og stille kristiske spørsmål til hva vi egentlig foretar oss.

 

Et argumet med å la barna vokse opp i kristen tradisjon, er å referere de ti bud. Ja, den jødiske Moses fikk de ti bud overlevert av Gud på Sinai-fjellet, i følge det gamle testamentet. Jeg tror ikke det er første gangen mensker hadde etiske eller moralske betenkeligheter eller -forpliktelser i samfunn / familie. Jeg tror heller at religionen har blitt tuftet på den etikken og moralen vi allerede har blitt utstyrt med.Om jeg lærer barna mine at de ikke skal stjele eller drepe, er nok dette vært praktisert langt lengre enn bøkenes religioner.

 

Et elendig argument i det hele, er at vi må døpe barna våres og føre en kristen tradisjon, fordi norge er tradisjonelt et kristent land, og vi kan ikke la muslimene få anledning til å overta roret på landsskuta vår. Altså skal vi tvangskristne (ved hjelp av tradisjon) mennesker som i utgangspunktet ikke er født med tro, i frykt for at muslimene skal erobre landet? Skjønner ikke dette, jeg. Hvis menneske lever som lydige sammfunnsborgerere uten å gå i kirka på julaften, hvilken makt gir dette muslimene? Hvis frykten ligger i muslimskinnflytelse,behøver man ikke bekjempe religion med religion, men heller overlate det til politikken. Være sammfunnsengasjerte, stemme ved stortingsvalg osv. Demokratiet er jo til for flertallet - uavhengig av religion.

Stol på at man er i stand til å oppdra reflekterte barn, som velger det som rett for seg og sine...

[Mimmi84]

mine foreldre er kristne (ikke sånn hyperkristne, men tror på gud og jesus.)

selv er jeg døpt og komfirmert i Kristensamfunnet. det er en mellomting av humanisme og kristendom. det er trosfrihet, ingen som sier at sånn og sånn er det, og det skal du tro. Bygger på mye av det samme som steinerskolens synspungter (antroposofi; åndsvidenskap)

 

da jeg var 8 år sa jeg at jeg ikke ville be aftenbønn, for jeg er ikke kristen. det godtok mine foreldre.

 

da jeg skulle komfirmeres hadde jeg egenlig ikke så sterke meninger om det, men man komfirmeres uansett UT av Kristensammfunet, og så må du senere selv melde deg INN. veldig fornuftig synes jeg. jeg kan iritere meg grønn i statskirken, ja bli skikkelig sint over ting prestene får seg til å si, men komfirmasjonen jeg var igjennom var absolutt en positiv opplevelse.

 

om jeg ikke ser meg som kristen i vanlig bokstavelig bibelsk forstand, så er jeg fortsatt troende. jeg ser alle religioner som likeverdige. (utifra grunn ideene)

 

jeg skal selv døpe barna mine på samme måte. kan ikke se no galt i dåp. det er ikke akurat som at du missandler dem! og om foreldrene er kristne så vil de jo oppdra barnet på samme måte enten barenet er døpt eller ikke!?

[Countess]

Jeg er visst en av mange uærlige hyklere,men jeg gleder meg til å døpe jenta mi når hun kommer til værden!

Gleder meg til å samle hele familien til dåp i kirka!

Ikke fordi jeg er så naiv og trangsynt at jeg ikke vet mulighetene til å samle familien hjemme i stua istedenfor ... men rett og slett for det er en av få tradisjoner jeg mer enn gjerne følger

Jeg er døpt og komfirmert kristelig selv om jeg ikke ser på meg selv som veldig kristen. Har aldri klandret min mor for og ta valget om å døpe meg,og håper min datter ikke vil dømme meg heller

Kan forstå synet om at det kan bli feil å døpe et barn kristelig om man ikke følger den kristne troen helt selv. Men det er jo godt at det er opp til hver enkelt å føle hva som er rett for seg selv og sine barn -og hvor deilig er det ikke å være forskjellig

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Vi har valgt å ikkje døype fordi vi ikkje er særlig religiøse. Fadderane måtte ha skrive under på å bidra til å oppdra barna i den kristne tru. Vi skal prøve å formidle kristendommen og andre religionar til barna våre, så kan dei sjølv velje kva dei vil seinare.

 

Svigermor synest det er heilt forferdeleg at dei ikkje er døypt og meinar vi er egoistiske som ikkje døyper dei... Vi meiner det er egoistisk å døype.

 

Vanskeleg å bli enig iallefall!