Lei av gravide som juger!!!!!

[2 små og en undulat]

Bebisimagen: Ville bare si at jeg ikke synes du juger om du sier at svangerskapet går greit:) Det sier jeg også til folk, og jeg har bekkenløsning;) "Greit" er jo et relativt begrep:)

[2 små og en undulat]

Skorpionfrue med bolle i ovnen: Hehe, et godt og ærlig innlegg, det liker jeg:) Lykke til videre i praksis:)

[Nonsense]

Kan muligens være at enkelte mennesker ikke føler for å la hele verden vite om deres private problemer. Jeg har ikke hatt de største plagene, men noe er det jo selvsagt - som uren hud, bryster som lekker, halsbrann... Og dette føler jeg ikke noe for å prate om til alle og enhver - så jeg sier til folk som spør at jeg føler meg tipptopp, istedenfor å grave fram alle smågreiene som de ikke har noe med, og antageligvis ikke har interesse av å høre på.

 

Dessuten blir jo folk glade når du sier at du har det supert, og det smitter igjen over til deg selv, og du føler deg bedre enn om du hadde etterpå sittet og følt at du sutret over noe som det ikke er noe poeng i å sutre over, og at du kanskje var litt vel ærlig, og kanskje til og med overdrev...

[Miztery]

Er vel ikke bare gravide som juger om hvordan de har det.. De fleste man spør "hvordan går det med deg?" vil jo svare at "jotakk, det går veldig bra!", men om de har det veldig bra, eller om de hjemme gråter seg i søvn hver kveld er jo uvisst.. Det samme gjelder kanskje gravide?

 

Det som irriterer meg er at noen faktisk blir irritert over at andre sier de har det flott, og at man skal "arrestere" dem på at de har klaget hjemme. Hvis man har det bra i øyeblikket man blir spurt, så tenker man kanskje ikke på at man var litt nedfor for 3 uker siden, og klaget litt til en venninne..

 

Dessuten, ingenting som heter svangerskapsplager! Hvis det er en plage å være gravid; ikke få unger!

[Gjest]

Jeg synes ingenting om de som sier at de har det helt fantastisk forde de prøver å fremstå som supermennesker. (I alle sammenhenger, ikke bare svangerskap).

Slike mennesker som sier det for å heve seg over andre...

Folk som ellers har det bra og sier det har jeg derimot ingen problemer med. Bare de som må gni inn hvor mye lykkeligere de er, og hvor mye mer de tåler enn oss andre dødelige syndere som av og til har behov for å si hvordan vi faktisk har det. Det er faktisk ikke sundt å fortrenge virkeligheten heller...Og det er IKKE et tegn på styrke å late som alt er supert når det ikke er det. det er et tegn på masse usikkerhet som ofte finnes hos fasademennesker...

 

Dessuten har jeg svangerskapsplager, og for meg er det mer enn bare en plage å være gravid. Det er et helvete, som jeg frivillig går igjennom igjen, for så høyt elsker jeg det ufødte barnet i magen min at jeg går gjennom dette helvete igjen for å få møte mitt elskede barn tilslutt...

 

Jeg synes det er mye verre med dem som ikke ønsker barna sine så høyt, og som i tillegg har så lette svangerskap at de kan ploppe ut den ene ungen etter den andre uten anstrengelse, for så å "glemme" de barna de har fra før hver gang det kommer en ny søt baby.

 

Er ikke nødvendig å elske svangerskapet for å elske ungene vettu.

[2 små og en undulat]

Miztery: Jo det heter svangerskapsplager! Når man har plager i et svangerskap, heter det svangerskapsplager. Når man har problemer i et samliv, heter det samlivsproblemer... Når man har problemer med psyken, heter det psykiske problem... Skal jeg fortsette, eller må det virkelig inn med teskje? Jeg synes godegodemamma skriver det så fint når hun skriver at "for så høyt elsker jeg det ufødte barnet i magen min at jeg går gjennom dette helvete igjen for å få møte mitt elskede barn tilslutt..."

Hvis man klager litt når man går gravid, betyr ikke det at man ikke er glad i barnet man bærer på. Hvis man tenker så sort/hvitt har man et stort problem!!!!!

Om man vil holde plagene sine for seg selv, er det selvsagt helt greit, men må man direkte juge og si at "å, det er så fantastisk å være gravid", for så å dra hjem til mannen og syte og klage????

 

[År og dag]

Forstår godt hva du mener mammatil2-82. Jeg har store problemer med å få nært og godt forhold til slike fasademennesker. Jeg har faktisk selv et liv som er veldig bra, men alle har vel hverdagsproblemer. Har en venninne som jeg har kjent lenge, men som aldri snakker om seg selv, f.eks spurte jeg en dag hvordan det går på jobben, jotakk, hun trivdes og hadde det bra. Via omveier (hennes mor-min tante) fikk jeg høre at hun hadde sagt opp fordi hun vantrivdes!!! Da tenker jeg at vi ikke er venner egentlig, hvor farlig er det å si at det er ingen drømmejobb, men jeg klarer brasene.

[Miztery]

Problemer joda, komplikasjoner, ok.. Men ikke plager!

 

Min bestemor fødte 8 friske barn, de to siste burde hun ikke ha fått pga egen sykdom og andre kroppslige plager (ble liggende på sykehus i mange måneder etterpå), men som hun sa "det er aldri en plage å være gravid, uansett hvor syk man er!"

 

Så nei, jeg er ikke med på den om svangerskapsplager! Selv om man ikke er frisk og opplagt, og har vondt og føler seg uvel, så får man kalle det noe annet enn en plage!

[2 små og en undulat]

Ok, jeg kan kalle det svangerskapsproblemer jeg:) Men om du googler "svangerskapsplager" vil jeg tro det kommer opp noen treff:)

Det er forresten ingen plage, heller ikke et problem å være gravid, men jeg synes det er veldig irriterende med halsbrann, bekkenløsning og vann i kroppen... Rett og slett til tider ganske plagsomt;)

[Såpeboble - 26.04.2011]

Selv om en er så uheldig å ha mange svangerskapsPLAGER, betyr ikke det at en ser på svangerskapet, og det å få barn, som en plage.

 

[Gjest]

Så det at din bestemor har født 8 barn og komt med denne uttalelsen gir deg fasitsvaret på hva man kan kalle plager og ikke??

 

 

Helt greit det altså, ikke misforstå meg, ble bare litt nysjerrig her.

 

Min bestemor har sagt at dette gjør du bare ikke igjen når hun ser hvordan jeg PLAGES av mitt svangerskap, det gjorde hun sist og. Har all respekt for min bestemor altså, hun er en intelligent og flott kvinne, men jeg klarer da å ha mine egne meninger fordeom, og gjør det igjen selv om det er plagsomt, slitsomt, kjedelig, og faktisk på grensen til farlig for meg å være gravid.

 

Vil nesten trekke det så langt som å si at det værste jeg vet er å være gravid, nei faktisk så hater jeg å være gravid, men jeg går gjerne gjennom ild og vann jeg for dem jeg elsker.

 

Gjør det meg til en dårligere mor som ikke burde få barn?

[2 små og en undulat]

Godegodemamma: Klok bestemor du har:) Hun vil ikke at du skal ha det vondt. Men som du sier så er jo barn verdt plagene man har gjennom svangerskapet, det er også verdt smertene man må gjennom under fødsel. Det må være lov å si at det til tider er #¤%"# med både svangerskap og fødsel, man er IKKE en dårligere mor for det:)

[Chrissie09]

Jeg er også lei av alle gravide som juger, men som sier de er dårlige hele tiden og ikke kan jobbe en dag etter at de har funnet ut at de er gravide!

Jeg mener ikke de som har helt åpenbare gunner til å være hjemme og må ta det med ro . Jeg mener de som skylder på det ene etter det andre for å ha en unnskylding for å ikke komme på jobb. Andre går på jobb hver dag, jeg har hengt over potta på jobben på morgenen, men det går jo over igjen, jeg klarer jo å gjøre noe.

Det er ytterst få som er sååå dårlige hele svangerskapet at de ikke klarer å bidra med noe på jobben, kanskje redusere stillingen sin så man kan være på jobb en dag i uka om ikke annet....

[skorpionfruen]

For meg er det en plage fordi jeg hater det! Trives ikke ferdig med det. Jeg skulle ønske jeg kunne si at det er den beste perioden i mitt liv og at det er helt fantastisk men ærlig talt da lyver jeg.

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Er ikke så kult at man sier at man har d helt jævlig og skulle ønske man ikke var gravide likevel..d er faktisk noen gravide med så fæle plager at de tenekr slik...da vil jeg og heller juge enn å si d til alle..selv om jeg kan ha tenkt d...eller...d å juge på seg symptomer ..dsynes jeg er provoserende...er man gravid og har nesten ingen plager og skal juge om plager fordi man ikke gidder å jobbe feks og vil motta penger for å sitte på ræva selv om man er helt opplagt til å være i full jobb...jah..sånne folk er ekstremt provoserende.

[Vannmann35]

Jeg er gravid i uke 31 og har ikke hatt noen problemer overhodet - bortsett fra de to første månedene hvor jeg var kvalm og trøtt. Etter det har jeg følt meg i fin form, jobber fulltid og er like aktiv som før - jeg merker ingenting til at jeg er gravid, bortsett fra at det er noe som beveger seg i magen min, og at den vokser. Jeg har med andre ord ingen grunn til å klage, og gjør det heller ikke - er veldig takknemlig for at jeg har vært så heldig, og har stor sympati med de som sliter med kvalme og bekkenløsning gjennom hele svangerskapet. Uansett - jeg lyver i alle fall ikke når jeg sier til folk at jeg er i fin-fin form - for det er jeg faktisk!

[mor-09, snart nå]

Jeg kan ikke fordra selve svangerskapet. Denne gangen har jeg stort sett vært syk og sengeliggende, vitaminmangel, kraftig kvalme med oppkast og ikke minst vinterens influensa. Null energi!! For ikke å glemme at alt smaker vondt pga hormonsmak i munnen fra første stund.

 

Gleder meg til småtten kommer og hormoner og imunforsvar stabiliserer seg igjen.

 

Synes også at mange aviser og blader romantiserer svangerskapet, men så er det nok mange som har flotte svangerskap uten særlig plager.

 

Når noen spør om det ikke er fantastisk å være gravid svarer jeg ærlig at jeg gleder meg til det er over for selve svangerskapet er ikke kjekt, selv om resultatet er sterkt ønsket.

[ungmor<3 3 jenter <3]

Mitt svangerskap denne gangen er helt jævlig (sorry språkbruken)

De første 3 mnd var jeg kvalm og spydde hele tiden og fikk ikke i meg noe omtrent. Det er over nå. Følt meg bra 2 uker eller no så har jeg fått bekkenløsning. Jeg er 18 uker nå og klarer så vidt og gå, sove eller gjøre noe som helst... Men skulle ønske jeg var den personen som kunne si at jeg har det kjempe bra... Litt hormoner og litt små kvalme, halsbrann og sånn hadde vært en drøm i forhold til dette:/

Hormonene er foressten helt ute av kontroll og:O

Men har hørt av folk at det ikke kan være så ille osv, du er jo ikke så langt på vei og da går det ikke, snakk om nonsens,...

Det er så teit og høre sånn, de vet da virkelig ikke hvordan jeg har det så da syns jeg ikke de skal fortelle hvordan jeg har det heller....

uff...

[bless4]

kunsten å tenke negativt...................

[misscelia]

vet du med sikkerhet at de juger da? er du banna sikker på at de har noen plager? jeg hadde ikke plager i det hele tatt,, med de to første,, nå er tredje på vei å ståa ha snudd skal jeg si, har vel fått alle tenkelige plager og det er ikke så moro å være gravid denne gangen, jeg er kald, holder å på å fryse i hjel,, plutelig er jeg varm,, svetten renner,, så spyr vi litt , oppblåst, kunne vært deilig å fått bæsja litt av å til?,,, neida,, bekkenløsning,, blåteip fra fysio, ukes opphold på betanien,kløe overalt eksem, tørr hud, sprøtt hår,, hovne fingre og bein og hormoner som dekker for alle kjærringene i nabolaget,, sikkert nok til dem utafor byen også,, det er lov til å klage litt men det får da være måte på,, jeg går å venter på at faenskapet skal gi seg,, er dette en hevn for at jeg ikke fikk noen plager med de to første?, men men, går vel over, jobber 50 % noe jeg har valgt sjøl, kunne fint sitti hjemme og klaget over ett eller annet, men jeg jeg har bedre ting å gjøre=)

[har en liten spire i magen min]

Det er vel like ille å høre noen som klager og syter?!?!

Jeg er frisk som F, feiler ingenting, ikke kvalm eller NOE!!!

ÅÅÅÅÅ, jeg burde skjemme meg!!!

[gravid me nr 8 :-)]

hehe,må le litt når jeg ser sånne innlegg som dette men,folk lyver nødvendigvis ikke om at di har d fint å uten plager i løpet av et svangerskap...alle har ulike svangerskap,jeg for min del har merka stor forskjell på gutt å jente,me jentene har jeg vært suuuuuuper kvalm å hatt falske rier siden uke 24 å me gutten hadde jeg bekkenløsning fra uke 37 til uke 39 da han kom til verden utenom d så hadde jeg et gull fint svangerskap..... ønsker dere lykke til uansett....

[2 små og en undulat]

Ville bare poengtere enda en gang; at jeg synes det er flott med gravide som ikke har plager! Ingenting er bedre enn om man kan nyte svangerskapet til det fulle:)

Men..jeg har blitt svært overrasket under dette svangerskapet over hvor mange som åpenlyst juger over sin egen form. Jeg mener ikke at man skal syte og klage til alle man kjenner, men man trenger vel ikke si at formen er superbra om den er alt annet enn det?

Når folk sier til meg at svangerskapet går strålende blir jeg ikke mistenksom og tror dem juger, jeg vet at mange opplever et helt problemfritt svangerskap. Men jeg reagerer når gravide forteller meg at formen har vært kjempebra fra dag en, så forteller mannen deres dagen etterpå at hun har masse svangerskapsplager...

[gravid me nr 8 :-)]

ja men,visst mannen til dem sier noe helt annet så er d jo klart at d er litt skrøyt i fra damene eller,at di føler seg veldig bra der å da å at di glemmer di dagene d ikke er så bra

[C <3 M <3 E <3]

Fordi gravide har fått et "stempel" på seg, gravid=syk!! Ofte fra arbeidsgiver og media. Derfor vil de fleste gravide unngå å havne i den bunken og fremstå som super-kvinner.

 

Jeg er selv en "super-kvinne" pga. jobben min :-P

 

<> stod det en gang i avisen for ikke så lenge siden.