Lei av gravide som juger!!!!!

[2 små og en undulat]

Jeg vil begynne innlegget med å skrive at jeg føler meg veldig heldig som er gravid, selv med bekkenløsning. Jeg skal bli mamma for andre gang og det er ingen svangerskapsplage i verden som kan overskygge den gode følelsen av at jeg skal bli mor igjen. Men....hvorfor har det blitt en trend at gravide damer er så "friske og raske" og "synes graviditet er det vakreste i verden". Selvfølgelig er det ingenting bedre, men jeg må si jeg føler meg som en skikkelig SYTER hvis jeg klager litt over bakkenløsning. Da får jeg til svar "å, det var dumt, jeg føler meg superbra jeg". Det som gjør det verre er å vite at disse kvinnene ofte JUGER. Man vet gjennom mannen deres/foreldrene deres eller liknende at de også har svangerskapsplager, så hvorfor skal de da fremstå som supermennesker blant venner????? Jeg mener ikke man som gravid bare skal syte og klage, men ved å juge til andre om hvordan man føler seg, kan man få andre til å føle seg rimelig latterlig.

[Mage Mi Sa Jo]

nå er bekkenløsning en av de værste plagene( i mine øyne) så det kan hende de føler at deres plager er så små i forhold og akkurat når dere snakker så følerde seg nokså bra. (selektiv hukommelse)

 

Jeg hadde en helvetes bekkenløsning med førstemann kunne om trent ikke gå. men ellers hadde jeg det fint.

 

med nummer to hadde jeg ikkeantydning til ømt eller vont i bekken området. men jeg var litt deprimert grunnet noen komplikasjoner tidlig i sv.

 

denne gangen har jeg vært supertrøtt og sliten hele veien og nå har bekkenet satt inn for fult og jeg har det ikke bra om dagen. med hormoner og halsbrann og hva nå kroppen min syntes jeg trenger å kjenne på av vondter. lengter etter det ikke så intense sv jeg hadde sist og forstår hva du mener men jeg gidder rett og slett ikke brukke energi på å irritere meg over at andre kansje ikke har ett så glansbilde sv som de gir utrykk for. det er deres problem. jeg har nok med mittdenne gangen.

 

ikke føl deg sytete du har vondter og trenger å lufte dem. og når folk spør om hvordan du har det så er det lov å si at en har vondt når en faktisk har det. det er ikke å bare syte og klage det handler faktisk om noe annet og gjerne litt sympati er godt å få når ikke alt er så rosenrødt.

[2 små og en undulat]

Takker for sympatien, det er nok som du sier, noen har selektiv hukommelse!! Skulle bare ønske jeg var frekk nok til å si det til dem;) Og jeg er helt enig at jeg burde bruke energien min på andre ting enn å irritere meg over slike menneskene, men så var det disse hormonene da:/

Lykke til i svangerskapet:)

[<3 Adrian <3]

Jeg har nok vært en av disse som du er så lei av.. har vært plaget medmorgenkvalme,og litt vondter her og der når jeg har vært gravid-og har naturlig nok, "sutret" litt til mannen over dette.

Utad derimot,har jeg liksom ikke følt at jeg har så mye å klage for..med venninner med bekkenløsning, sv.forgiftning og gud vet hva,så føler jeg at mine små-plager ikke har vært klagegrunn- og derfor lyver jeg, og sier at alt er heeelt fint.. selv om jeg av og til ikke føler det sånn.. Ikke fordi jeg vil fremstå som noe super-menneske som du sier,men fordi jeg faktisk føler meg heldig i forhold til andre- og kan derfor holde plagene mine for meg selv..

[SNURF 5 GUTTER]

Så har da alle ikkje samme smerteterskel som andre da.

[Gjest]

Føler det litt på samme måte med at andre ofte fremstår som supermennesker. Men jeg må inrømme at de som irriterer meg mest er enkelte veninner og svigersøstre som alltid har det bedre/værre uansett.

 

Det er akkurat som alt er en konkurranse om å ha det best/verst, alt i fra svangerskap og fødsel til når barna begynte å gå og snakke skal det konkurreres om. Har en veninne som lå i over 18 timer med førstemann. Når jeg fortalte at jeg var litt engstelig for å ikke få tid til å få smertestillende under denne fødselen for jeg hadde styrtfødsel sist, så presterte hun å si at ja hun kunne bare glemme smertestillende, for hun kom ikke til å rekke frem til fødestuen for hun kunne vist reine med at fødselen denne gang bare tok 10 min siden sist gikk det jo bare 20 min, og ike fikk hun smertestillende etterpå heller. Men jeg husker godt hvor hun beklaget seg etter forige fødsel om hvor lenge hun lå, og hvor kjedelig det var å bli satt igang, og hvor ekkelt det var i beina med epiduralen..... Så enten løy hun da eller nå. Men tilbake til poenget. Det som irriterer er at det skla ikke gå an å fortelle om noe uten at det blir en konkurranse.

 

off! Godt å få det ut!!

[2 små og en undulat]

Ei venninne av meg forteller alle at hun er "så fruktbar", at hun ble gravid på første forsøk. Jeg derimot husker veldig godt da hun fortalte meg at hun hadde sluttet med prevensjon, og hun satt flere ganger hos meg og regnet ut når hun skulle ha eggeløsning. Slik jeg husker det, tok det rundt 5 måneder for å henne å bli gravid, så hvordan kan det stemme med at hun ble "gravid på første forsøk"?

[cactus77]

for alle de som virkelig har plager: Masse sympati til dere!!!!

 

for oss som bare sliter med små vondter og ubehag. Det må da være lov for oss å si at vi har det kjempefint!

 

Å være gravid innebærer faktis at kroppen forandrer seg og man har mer å bære på og det kommer jo ikke som noen kjempeoverraskelse!

 

 

[nr 2 i oktober?]

men så er det jo ekstremt store forskjeller fra svangerskap til svangerskap da... i mitt forrige var jeg i fin form, og kunne jobbe som lærer i 100 prosent uten bortedager frem til jeg ble 20 % sykemeldt da jeg var 6 mnd på vei (full av vann).

denne gangen er alt tungt og et slit, mye vondter i magen og umotig på jobb (og så har jeg jo en unge som krever sitt også da...

 

og superbra form er jo også svært relativt, de færreste er i like god form som før de ble gravide, men kanskje de sammenlikner seg med hvordan de trodde de ville få det som gravid. (og sammenlikner seg med andre som sliter maks med kvalme, bekkenplager, slapphet osv osv*)

[prinsesse+spire]

jeg har aldri følt meg så elendig som da jeg var gravid! var kvalm hele svangerskapet, reagerte på det meste av lukter (kjøleskaplukt var verst, uansett hvor rent det var), halsbrand de fra uke 27, og masse masse vand i kroppen den siste måneden.

nå, etter babyen er ute føler jeg at jeg har alverdens av overskudd, og storkoser meg med lillemor.

[2 små og en undulat]

Selvfølgelig er det bra når man ikke har svangerskapsplager!!! Ingenting er bedre enn det, og det er ikke slik at jeg misunner dem som holder seg friske og raske gjennom hele svangerskapet. Men jeg synes det har blitt en trend at man er litt "unormal" om man har plager. Og så viser det seg at MANGE flere enn det man trodde sliter med problemer under svangerskapet... Det er ikke slik at man skal gå rundt og surve over vondtene sine, men man trenger heller ikke juge og påstå at "her er alt såååååå bra". At kroppen forandrer seg gjennom et svangerskap er jo forventet, men jeg synes man skal få lov til å henge litt med leppa når det kjennes ut som om bekkenet skal revne fra resten av kroppen;)

[lillebøllaspringmadrass]

Jeg har vært skikkelig dårlig i begynnelsen av dette svangerskapet. KJEMPEKVALM hele døgnet,trøtt og jævelig og bekkenløsning som har gjort VONDT! Jeg syter litt her og der, men jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre det.

 

Jeg er gravid, og er glad for det. De plagene er et tegn på at jeg er gravid og at ting er som det skal, og da velger jeg å se det positive i det. Jeg klager ikke når folk spør meg hvordan det går. Jeg er redusert nå. Jeg klarer ikke alt som jeg klarte før, men sånn er det og jeg senker terskelen for hva som er bra da..

 

Så en god dag for meg nå er en dag hvor jeg kan stå opp, ta meg av unger og ha en fin dag uten for store smerter. Når noen spør meg hvordan det går da, når jeg vagger bortover med vondt bekken sier jeg det går fint! Jeg har det bra. For jeg har det jo bra. Jeg har verdens beste mann, to flotte unger og en frisk baby i magen. At kroppen min er ganske så fucked velger jeg å akseptere, ta hensyn til for så å ignorere det. Om jeg blir deppa og syter og forteller alt og alle hvor ille det er hele tida vil det bare bli verre for meg selv. Så jeg vil med hånda på hjertet si at selv med bekken som er ganske fucked, stoooor mage , vann i beina og lite energi så har jeg det bra, og liker å være gravid. Jeg elsker å ha stor babymage. Jeg elsker å kjenne baby sparke, og koser med at gutta koser på magen min, gleder meg til å føde og å møte baby. Jeg kan kanskje virke som om jeg juger og leker supermamma/supergravid, men for meg er det en måte å ikke gå henn å smelte sammen med stuas brune sofa og bli like brun i sinnet.

[♥ anonym♥]

kunne løpt maraton det forrige svangerskapet. Ikke en eneste vondt untatt de siste ukene (begynte å bli tungt, og kvalme de første fire mnd...))

 

Hadde superform og energi! det må det da være lov å si. lyver ikke forde. ikke alle har plager.

 

men dette derimot er værre. vondt i ryggen å i magen hver dag nesten.Syns dette var et rart inlegg, ikke alle som har plager med å være gravid.

 

teit...

[2 små og en undulat]

Så skrev jeg heller ikke at det var til alle gravide, men til de som juger;) Jeg er fullt klar over at ikke alle gravide har plager;)

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Når man skal snakke om plager er det faktisk enkelte som kommer ut for de aller værste og ekstreme tingene man kan fåi graviditeten...jeg klager hvis jeg føler for det ...jeg hadde hyperemesis i over 3 mndr...og d er snakk om å kaste opp konstant...og ikke få i seg e dritt av veske eller mat..så da synes jeg virkelig man kan syte asså..bekkenløsning er også noe av det verste ,noe jeg fikk like etter oppkastet var slutt. Mange som sikkert mener at..jaja..du har faen meg valgt å være gravid selv så du får faen meg holde kjeft om plagene dine ! Det er faktisk litt umenneskelig å si slikt syns jeg..også er vel de fleste glade for å være gravide..jeg også synes det er det ebste som har skjedd meg..selv om jeg har alle verdens vondter og kvalmer og ekkler...såfor all del...men man må få klage litt iblandt...og at man juger el ikke det har jeg sjeldent opplevd..hvorfor skal man juge om slike ting da..noen er kanskje hypokondere eller d tvert motsatte..om de juger får det være deres sak..men det er da noe merkelig å juge om.

[♥ anonym♥]

må legge til at jeg ikke syns det gjør noe om de som har virkelige plager sier det. Fint å få det ut, og syns ikke de syter.

 

men er kanskje en del som lyver den veien også??....

 

(mente ikke det forrige innlegge surt forresten..)

:-)

[cakes]

jeg tenker egentlig at det ikke har noe å gjøre om man har plager eller ei,eller type plager. for som mange har nevnt, alle svangerskap er forskjellige, også hos samme person.. jeg har selv hatt tre veeeldig forskjellige svangerskap.

men, når det er sagt, så blir jeg veldig frustrert og litt irritert over at man skal være så uforbeholdent lykkelig.. det er faktisk lov å klage og si at at det er noe dritt med det som følger med en gravidietet. enten det er bekkenløsning, kvalme, håravfall, hodepine eller kviser, eller at man bare er dødstrøtt.. det er lov å si at man har det litt kjipt da, uten å få beskjed om at "nå må du bare være lykkelig da.. gled deg over plagene, du får jo en baby.."jada, men når man er i 1 trimester så er det ikke alltid like lett å forholde seg til det, hvertfall ikke første gang man er gravid.. etterhvert blir det lettere, når babyn vokser, og man kjenner liv inni der.

jeg bare tenker på alle førstegangsfødende som blir møtt med den holdningen om at det ikke er lov å klage liksom, man skal bare være lykkelig.. det syns jeg blir feil. det er lov å være lei også, uten at barnet er noe mindre ønsket av den grunn.

[Figa]

Hvordan går det an å være lei av folk som ikke syter?

Og hvorfor bryr du deg om venninen din sin EL, og om hun ble gravid på første forsøk eller ikke?

Spør du meg, er smålighet mye mer irriterende enn mennesker som ikke syter!

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Synes bare det er litt rart og jeg da at man faktisk kan juge om slike ting..hvordan får dem det til da? N¨r feks legen tar prøver...finner da fort ut at de er bedre form enn de påstår? El er det snakk om å juge til venner liksom? Har ikke opplevd noen som har sagt at de er flott form hvis de absolutt ikke er det...men kjennner jeg kan bli provosert når jeg ,som har hatt et helvete mange ganger i dette svangerskapet.får høre at en venninne av meg er "så fiin form" ...det kan sette gang litt av hvert men...d er da ikke sikkert hun juger?

[2 små og en undulat]

Hehe, jeg lurer litt på om folk leser innlegget...

Figa; jeg er ikke lei folk som ikke syter, jeg er lei folk som juger (les hovedoverskrift). Og jeg er svært lite opptatt av når mine venninner har eggeløsning, men når det blir gjort til et tema og venninnen min sitter og regner på sin eggeløsning på besøk hos meg, og hun gjør dette flere ganger... Ja, da er det kanskje ikke rart jeg husker det??? Og når hun da blir gravid så sier hun at hun ble det på første forsøk.... Det er provoserende.

[Figa]

Leser både innleggene, og mellom linjene dine. Du sier at de som har plager ikke skal lyge om at de har det bra. For min egen del, synes jeg det er mer slitsomt med mennesker som syter over hver minste ting og plage, enn dem som forstår at de egentlig ikke bør klage. Hvorfor skal venninene dine være pliktig til å fortelle deg om resultatene sine hos legen hvis de selv føler seg frisk i formen?

 

Og ærlig talt, når du gidder å lage et innlegg på BIM om venninen din sin EL, vil jeg si at det opptar deg mer enn "svært lite". Du har jo tydeligvis gått og irritert deg over den påskrytte fruktbarheten hennes...

[2 små og en undulat]

Hehe, det var da svært så det ble blåst opp da... Jeg synes det er veldig bra at gravide har en fint svangerskap og nyter tilstanden. Og har man det bra, skal man gledelig fortelle andre om det. Jeg unner alle et problemfritt svangerskap.

Man skal slippe å åpne seg for alle angående sine problemer i svangerskapet, men hvis man plager trenger man vel heller ikke å snakke så voldsomt om hvor knirkefritt det går?

Over til den EL, var ikke meningen å blåse opp dette, men jeg synes det er rart når folk juger om sånt... Det var jugingen, ikke EL jeg reagerte på. Jeg har venner som tror det er normalt å bli gravide ved første forsøk og det er jo kanskje ikke rart hvis det er flere som sier at de ble gravide ved ff?

Du sier du leser mellom linjene, men jeg ser ikke helt den... Virker som om du har bestemt deg for at jeg mener man må syte og overrekke journalen sin til dem som spør om hvordan det går med dem, men det har jeg da aldri ment.

[Figa]

Folk som ikke syter, er folk som sier de har det bra, selv om de har plager. Og det kunne ikke irritert meg et øyeblikk. Hvorfor du er lei av sånne folk, forstår jeg bare ikke, jeg synes nemlig det er verre med dem som syter over hver minste ting... Enkelt og greit.

 

Å bry seg om noen lyger om sin EL, er jo det samme som å bry seg om EL deres! At det kan være interessant for deg, eller så plagsomt at hun har løyet om den, er helt uforståelig for meg. Hvis hun tror, eller har lyst til å lyge om tidspunktet da hun ble gravid, så får hun vel heller bare gjøre det. Hva er problemet? Synes heller det er du som virker smålig!

[bebis*i*magen]

Er vel en av de som ikke ser poenget med å irritere seg over folk som ikke sutrer og klager til enhver tid. Reagerer faktisk på at de blir omtalt som"gravide som juger". Jeg nærmer meg slutten og har til tider vondt både her og der, men tror at instilling har mye å gjøre med at jeg velger å ikke klage og sutre. Ting kunne vært verre. Når noen spør hvordan formen er, svarer jeg "grei". Men det har kanskje noe med at jeg tror graviditeten for min egen del hadde blitt tyngre, hvis jeg hadde valgt å konsentrere meg om alle uffene, i stedet for å gjøre det beste ut av det. For de som trenger å blåse ut frustrasjonen for å fungere, er det også helt greit. Man må jo ta vare på seg selv, det er det som er det viktigste.... men vil si jeg har like mye rett til å holde uffene for meg selv, som andre har tl å blåse ut... vil ikke si at jeg juger av den grunn.

[skorpionfruen]

Jeg har ikke egentlig inntrykk av at folk juger men jeg har inntrykk av at folk sjekker stemningen litt før de tørr å si hvor trasig de har det. Jeg HATER å gå gravid. Føler meg oppblåst, kvalm, dårlig kondis, finner ikke klær som passer (nekter å ta på meg en søppelsekk) jeg skulle ønska barna kunne komme med storken jeg. Og jeg sier det som det er, svangerskap er noe herk! Men selvfølgelig har ikke dette noe å gjøre med produktet som kommer, bare selve tilstanden å gå gravid. BLÆÆHH!

 

Har vært i praksis i 4 uker og bitt tenner sammen for å få dette overstått, har gått greit noen dager, andre har vært en prøvelse. Supermennesker er kjedelige mennesker, nå tenker jeg på de som pynter på sannheten.