Jeg orker ikke mer....

[winneboo]

Da lurer jeg på hvem anonym jeg diskuterer med. Jeg trodde nemlig jeg skrev med hun som slang ut slike påstander. Ikke så lett når 90% er anonyme.

 

Jeg håper selvfølgelig HI vil få den hjelpen hun trenger. Poenget mitt er at visse anonyme skremmer henne bort ved å skrive slik de gjør. Jeg håpet at HI ville være litt mer skrivelysten og kanskje skrive litt mer om seg selv og sine følelser, slik at flere kunne komme med råd til henne.

Men nå ser det jo ut som hun er forduftet, og jeg håper virkelig hun klarer å overse de svarene som inneholder frekke bemerkninger.

Jeg håper at vi kunne komme i en dialog med henne. Det er nok mange her som har opplevd noe av det samme som HI. Ville at hun skulle vite at hun er ikke unormalt fordi hun føler det hun gjør, hun er ikkke alene om å føle det slik. Det er mange i hennes båt. Jeg skulle derfor ønske at innlegget hennes ble møtt med forståelse, empati og toleranse. Hvor hun da kanskje hadde følt at hun er så absolutt ikke alene! Det finnes hjelp! Hun er ikke gal i hodet sitt, det er mange som sliter på samme måte. Det var mitt ønske for HI.

[Anonym bruker]

Anbefaler at du kjøper deg et bæresjal. Barnet har godt av nærhet

[Anonym bruker]

19.44

 

Da for du ta det opp med barnelegen på barneklinikken her for det er den metoden de og bruker på nyfødtavd.Jeg var og skeptisk, men det funket utmerket.

[Anonym bruker]

Kjære Hi, du må snakke med noen om dette. Ikke skyv deg fra deg som et reelt ønske om at du ikke skulle fått henne. Hadde du følt deg slik uten å synes det var vondt, så hadde du aldri skrevet innlegget.

Jeg tror du burde ta det opp med helsestasjonen, fastlegen eller evt. jordmor du gikk til under svangerskapet.

Noen ganger trenger man hjelp til å komme ut av et dårlig spor, og det tror jeg kanskje du gjør. Det er mye skam tilknyttet det å være sliten av eget barn, men det er mange som kan føle det slik. det jeg ber deg instendig om, er å forsøke å løse dette på en måte som ikke innebærer at du rømmer fra barnet som en problematisk situasjon. Men, derimot forsøker å løse det på annen måte, det tror jeg kommer til å være en lur investering i deres fremtid.

Mange klemmer fra en anonym.

 

[Anonym bruker]

Må bare le av denne tråden,og Hi ler sikkert med meg.

Det håper jeg ihvertfall,for om det ikke har gått meg hus forbi har jo ikke HI svart en eneste gang.Sikker på at det er et tulleinnlegg,HI ler så hun griner fordi hun fikk sånn fyr på dere.

 

Om det i motsetning skulle være ramme alvor,har jeg bare en ting å si:

SKAFF HJELP!!!

[Gjest]

Upps nøffemor. Glemte du å trykke på anonymknappen? (barnslig svar) Men men uansett, det du skriver HI er et tegn på sterk fødselsdepresjon. Jeg hadde tatt kontakt med helsestasjonen for å fått en samtale med helsesøster sånn at hun kan vurdere din tilstand. Lykke til videre :-)

[Anonym bruker]

Jeg er her jeg...har fulgt med på trådens utvikling, og er vel ikke særlig overrasket. Mange gode og skjønne svar, men alltid noen forståserpåere som slenger dritt...Nå er det en ny dag i huset her, og jeg regner ikke med at den blir noe bedre enn i går, men det er jo lov å håpe. Min mann har lest innlegget mitt og alle svarene deres, og vi snakket sammen i går, og det skal gå lettere når han hvertfall prøver å forstå og gi meg støtte. Mitt forrige barn hadde kolikk, men hun gav seg på dagen hun fylte 3 mnd, så jeg har vel trodd at dette skulle skje her......Jeg har vært i kontakt med fysio og prøver å få kontakt med en manuell terapeut, men de tar jo for faen ikke telefonen. De følelsene jeg utrykket i mitt første innlegg, er helt reelle i den situasjonen man er i. Og jeg vet at det er MANGE andre som tenker akkurat det samme som meg. Man er så fortvilet og oppgitt at man ikke vet hva man kan gjøre.....