Jeg orker ikke mer....

[Anonym bruker]

Minaw: "MANGE" som angrer de fikk barnet sitt? Virkelig? Jeg har fått mange barn. Og aldri angret et sekund med noen av dem. De har hatt kolikk, og andre problemer. Ikke sovet på mange år tilsammen.

 

HI, denne perioden går over. Som noen andre foreslår, kjøp deg bæresjal eller sele, og bær barnet ditt, så får du gjort ting.

[Anonym bruker]

herre min gode gud, Nøffemor, du virker ikke helt frisk.

 

Til Hi: Jeg forstår hvordan du har det, min gutt var slik, jeg var så sliten at det gikk helt rundt for meg da han var nyfødt. Jeg hadde ekle tanker om å kaste han ut av vinduet så jeg kunne sove godt en natt uten at han lå oppå meg:-) (neida, han skulle ikke ligge ved siden av meg om natta, bare oppå meg + måtte ammes i eininga).

Jeg kunne godt å sagt akkurat det du sa i innlegget ditt, men det var jo egentlig ikke sant, var bare så veldig sliten. Nå er gutten min blitt over 1,5 år og jeg tenker aldri på å hive han utav vinduet mer;-) Han er en trygg og god gutt som lenge har sovet i sin egen seng. Du gjør det riktige med å gi henne mye nærhet, og det kommer bedre tider (og tider med nye utfordringer)

Bæregreier er et supert tips (vogn funka ikke så veldig godt når min var så liten, ble sånn stress når han hylgrein etter 15 min og jeg måtte gå hjem med vogna i ene hånda og ungen i andre)

[Anonym bruker]

Moderator kan finne ut hvem HI er og jeg vet at de før ha meldt personer til barnevernet. Håper de gjør noe med dette for syns det var trist og fæl lesing.

Og JA; jeg vet hva HI går gjennom da jeg har vært der som alenemor uten noen form for avlastning. Men slike tanker er jammen meg ikke normale!

[winneboo]

Herregud nøffemor. Du kommer jo med det mest idiotiske rådet i hele tråden.

Legge ungen ned å la henne skrike til hun gir opp??? Du er vel klar over at dette er snakk om en baby på 3 mnd?

 

Hovedinnlegger er jo såklart glad i barnet sitt selv om hun har de tankene hun har. Ikke alle som opplever babytiden som en hyggelig tid. Hovedinnlegger er dessuten klar over sine tanker og følelser siden hun legger de ut her.

 

Snakk om mangel på empati.

[Anonym bruker]

2022. Du er jaggu heller ikke normal. Eller så er du bare rimelig tett

[Anonym bruker]

Så jeg er ikke normal fordi jeg mener moren har tråkket over en grense her?

At hun har en depresjon av noe slag er vel ganske så klart utfra de uttalelsene, og det er jo gjerne noe en trenger hjelp til. ikke minst for barnet sin del.

 

[Anonym bruker]

og du synes du hjelper med det ekle innlegget ditt?

[winneboo]

Du anonym 20:22 har jo kun din egen subjektive oppfatning av denne situasjonen. Som forøvrig er blendet av dine egne følelser for ditt eget barn.

 

Nei du VET på ingen måte hva HI går igjennom 100%. Du kan forstå følelsene hennes til en viss grad, men du har aldri vært i hennes sko. men siden du påstår at du vet akkurat hvordan HI har det så burde du vise litt mer empati.

 

Vis du hadde satt deg inn i hva en fødselsdepresjon er så hadde det nok lukket den uvitende brødsaksa di for en stund. Skulle alle mødre med fødselsdepresjon bli fratatt barna sine, hadde barnevernet hatt mye jobb å gjøre.

 

Til HI: Sier ikke at du har en fødselsdepresjon, men det er jo en mulighet for det. De som har satt seg inn i hvordan mange kvinner har det etter en fødsel, forstår at dine følelser faktisk er normale. De andre som aldri har åpnet en bok, men kun lest Se og Hør og på dinbaby, har selvfølgelig ingen anelse om hva dette innebærer. De er såklart unnskyldt!

[Anonym bruker]

Kjøp deg et bæresjal eller annet bæretøy.

 

Jeg hadde selv en slik baby, å sjal var reddningen.

 

På tettinntil.no kan du få masse tips.

 

Sjal og annet bæretøy kan kjøpes på lotusbarn.no , dotedot.com , bykatari.no , ellevill.com , Rebozo.no og mange andre steder

 

lykke til =D det ordner seg.

[Anonym bruker]

Jeg har ALDRI nevnt noe om at HI burde bli fratatt barnet sitt!

Selv om jeg nevner barnevernet her er det da virkelig ingen grunn til å tro det verste. De kan blant annet tilby avlastning eller hjelp på andre måter.

Og jeg har nok lest mer enn deg Charlie;) Synd, for på aleneforumet virker du fornuftig. Hva skjedde?

Syns det er rart at dere er så livredd bv og tar det så ille opp at jeg nevner at hun kunne trengt hjelp!

[Anonym bruker]

Kan legge til at det ikke er noe problem med å få gutten min til å sove i vogn nå (8 mnd), så det er bare tull at barn MÅ lære seg til å sove i vogn, seng eller andre steder så tidlig.

Når vi startet å legge han i vogna for å sove ute fra 7 mnd alderen, så fant han roen i vognen med en gang. Fram til da, så hadde han bare sovet i sjalet på dagtid fra den dagen vi fikk det i hus.

 

 

 

hilsen 20:37

[winneboo]

Hvis du har lest mer enn meg om fødselsdepresjoner så forstår jeg virkelig ikke hvordan du kan svare så uvitende.

Om du synes jeg er fornuftig eller ei bryr jeg meg svært lite om. Når en kvinne skriver om følelsene sine på en slik måte, svarer man ikke på en dømmende måte tilbake. Det handler om å se hele personen.

 

Dessuten er oddsen for at barnevernet stiller opp med avlasting meget liten, når de er familie med to voksne og ett barn.

[winneboo]

"Moderator kan finne ut hvem HI er og jeg vet at de før ha meldt personer til barnevernet. Håper de gjør noe med dette for syns det var trist og fæl lesing."

 

 

Vis du mener at dette er en oppfordring til å få avlastning fra barnevernet og ikke en trussel så vet ikke jeg.

 

Mye mulig du har lest flere bøker enn meg, men kanskje du burde ta nesa opp fra bøkene og skaffe deg litt praksis og se hele situasjonen.

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden kan et innlegg fra en anonym til en anonym være en trussel?.

Empati har jeg, men jeg som mange andre i dette innlegget syns dette var stygg lesing. At du klarer se hele personen syns jeg er ganske fantastisk. Jeg ser heller et barn som har behov for en frisk mamma.

Trussel eller ikke- det var ikke slik ment, men at hun trenger hjelp er innlysende. Om de vil få avlastning har mer med hvor de bor i landet å gjøre enn hva du tror. Og avlastning trenger ikke være en helg i mnd men heller noen timer i uken på dagtid.

Se hele situasjonen? Når noen trenger hjelp er det opp til de som hjelper å se hele situasjonen. Mine meninger her er kun utfra de opplysninger HI gir.

[Anonym bruker]

Du nøffemor...Tror du er så forstyrret at ikke psykolog kan hjelpe deg en gang..For hvis han hadde hatt deg som pasient så hadde han nok selv trengt psykolog...

 

Men ang HI så tror jeg ikke hun mener det at hun skulle ønske hun aldri fikk babyen sin..

Jeg kan virkelig relatere meg..siden jeg hadde en unge fra helvete..Og ja angret som en hund på at jeg fikk henne der og da..og følte at jeg nesten var i stand til å hate henne..Jeg var så sliten at jeg ville skade meg bare for å ende på sykehus og slippe alt dette.

Hun kunne skrike 8 timer i strekk..var perioder hun ikke sov på dagen og bare et par timer på natten..

 

Begynte å bruke bæresjal..men var uansett så sliten at jeg orket nesten ikke å bevege meg.

Det viste seg også at hun hadde kiss..Så manuellterapaut er kanskje noe du kan prøve hi?

Det skader ikke..

Etter ca 3 mnd var hun en annen unge..

Og nå elsker jeg henne så høyt at det gjør vondt..har ikke lyst til å være fra henne et sekund.

[Anonym bruker]

Tror mange her inne tror det å få barn innebærer å få et barn som skal sove hele natta med en gang, være blid som ei sol dagen lang, og sove dupper når mor og far vil det.

 

Spise mat, ikke søle og bæsje en gang pr dag.

 

 

[Emil & Røra]

Dette er tydelig et rop om hjelp. Når man er så fortvilet som HI virker så uttrykker man seg sterkt. Jeg råder alle til å roe ned kritikken så man ikke dytter en fortvilen person utenfor stupet.

 

Kjære HI her er mine råd:

1. Kontakt helsestasjonen og få en samtale med helsesøster.Hvis du ikke orker å gå ut så be om et hjemmebesløk. Ikke legg noe mellom og fortell hvor fortvilet du er.

2. Hvis ingen familie/venner kan hjelpe deg med avlastning kanskje helsetasjonen har noen instanser du/de kan kontakte, sjekk også om du har råd til barnepike en time i ny og ne.

3. Er det åpen barnehage der du bor? Hvis ja, dra dit og sitt og amm i sofaen mens du får snakke med andre og være litt sosial.

4. Skaff deg bæresele så kan du gjøre ting mens du bærer på et fornøyd sovende barn.

 

Jeg føler veldig med deg.

 

 

[Verdens tøffeste mamma]

Uff, så trist at du føler det slik, Hi.

 

Du må vær så snill å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg.. Det går ikke an å gå rundt med slike følelser.

 

Spedbarntiden er travel, det er ingen tvil om det. Noen får barn som sover hele tiden, mens andre får barn som nesten aldri sover. Får du ikke søvn og føler at du bare sitter rett opp og ned i sofaen hele dagen, kan dette ha utviklet seg til tungsinn og det som andre her kalles depresjon.

Det er hjelp å få. Jeg vil anbefale deg å fortelle dette til helsesøster eller eventuelt mannen din. Ta imot all hjelp du kan få. Sov når du har sjans.. Og husk å spise litt!

 

Og til dere frekke og ufordragelige svarerer over her... Vis nå litte empati. Det er ikke alle som tenker likt dere. En kan si mye rart når en er frustrert nok. Vis hensyn.

 

Og Nøffemor.. Du bør seriøst ta deg selv i nakken. Du snakkes som en uoppdragen fjortis som ikke får viljen din. Blir voksen, eller søk hjelp!

[Anonym bruker]

Ikke la dere provosere av nøffemor, hun skriver kun for å sette hoder i kok uansett.

 

Forøvrig, det er tabu å si at man angrer, likevel tror jeg det er en vanlig følelse i spesielt harde perioder. Det du trenger er hjelp fra feks helsesøster eller psykolog til disse tankene, kanskje har du en depresjon.

[winneboo]

Jeg syns det er helt utrolig at du kan se kun utifra dette innlegget at moren ikke er frisk.

Jeg synes det er viktig å se hele situasjonen ja. Greit det ikke er opp til oss å gjøre det, men hjelper det virkelig å skrive slik mange her har gjort? Nei det har jeg ingen tro på at det har.

 

Det er så typisk dib-damene å rope: "herregud du er gal dame, du trenger hjelp for du er ikke frisk i hodet ditt, siden du skriver at du angrer på at du fikk babyen din".

 

Dine meninger er altfor subjektive. Selv om du elsket ditt barn over alt på jord tiltross for null søvn, så betyr ikke det at alle andre føler det slikt. Og selv om en nybakt mor kanskje ikke føler det slik med en gang, så betyr det IKKE at det feiler henne noe. Ikke alle får morsfølelsen og gleder seg over babyen i det den blir lagt på brystet.

 

For alt vi vet kan det være mye annent som spiller inn her, med tanke på hvorfor HI føler som hun gjør. Kanskje hun har hatt det vanskelig i graviditeten, eller det har skjedd noe i fortiden. Det betyr ikke at hun ikke tar vare på barnet sitt, eller at barnet ikke har det bra. Utifra hva hun skrev i det første innlegget så var problemet det at hun ALDRI kunne legge babyen ned uten at den gråt. DVS denne moren lar ikke barnet ligge alene, hun har barnet hos seg hele tiden. Selv om hennes følelser kanskje er negative i forhold til barnet, så tar hun jo vare på det.

 

Som sagt ikke alle får morsfølelsen med en gang. For noen tar det 1 sekund, andre flere måneder.

Jeg aner ingenting om HI hele bakgrunnshistorie, men det går ann å tenke lengre enn nesa rekker. Syns mange av svarene her var ufine og lite gjennomtenkte.

[Anonym bruker]

Men HI; en dagmamma kan bli slem med barnet ditt, om hun hele tiden må sitte med babyen i armene, og aldri gjør noe annet. Hvis en dagmamma må ha et skrikende barn, tåles kanskje mindre enn ei mor klarer å takle. Så tenke to eller ti ganger.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene dine pga all skiten jeg vet folk gulper opp av seg til slike innlegg. Jeg vil bare si: jeg forstår hvordan du har det!!! Det er for jævlig å ha det slik og ikke få sove- og det er en sikker metode for å drive et menneske ut i depresjonen.

 

Så et konkret råd: oppsøk en manuellterapeut snarest!!!! Jenta kan ha KISS-syndrom (skjevhet i øvre nakkevirvler pga trykk eller dragning ved fødsel/keisersnitt). Detter gjør vondt for barnet, det får problemer m å finne søvnen selv og skriker som en kolikkunge. Jge hadde kolikkbarn første gang og Kiss-barn den andre, så jeg vet litt om hvor syyyyykt lei og fortvila du blir. men den siste gangen oppsøkte vi først kiropraktor- og da ble hun ganske mye bedre, så litt verre igjen- da gikk vi til manuellterapi (det er gratis for babyer, ihvertfall der jeg har vært, mens kiropraktor er ganske dyrt!)- og det hjalp mye. Han sa hun helt klart hadde problemer med bevegeligheten selv om hun ikke hadde typiske kiss-sympt som skjev holdning, favorittside å ha hodet mot osv, og det hjalp oss mye. IKKE VENT MED Å PRØVE Å FÅ HJELP! å bli sittende inn m henne på fanget er en sikker metode for å drive deg selv nedover.. Sjekk www.kiss-kidd.no. LYKKE TIL!! Og HUSK: det går over!! Dette er en meget kort periode av ditt og din datters liv.. Om bare noen måneder kan alt være helt forandret, så hold ut....

[Anonym bruker]

Om denne moren har en depresjon trenger hun behandling. Faren kan da sykemeldes f.eks eller så kan bv hjelpe til med noen tiltak. Eller helsestasjonen om du vil. Kanskje du syns det høres mer akseptert ut? For barnet sin del er det viktig at hun får hjelp. Og for hennes egen del er det viktig at hun får noen å snakke med, får avlastning og blir forstått. Har selv en venninne som hadde en kraftig depresjon og det å prøve skjule det for omgivelsene krevde all hennes energi. Plutselig sa det stopp, uten at jeg vil skrive hva som skjedde. Mannen hennes ble sykemeldt og de fikk hjelp. I ettertid sliter hun med tankene hun hadde, og all den tiden hun mistet.

Jeg syns det er helt utrolig at du kan tro moren er frisk? Er du klar over hva en depresjon som ikke blir behandlet KAN føre til? Måten du agrumenterer på gjør at det høres ut som det e å ha en depresjon er en synd?! Det er ingenting en styrer og lite en kan gjøre med selv, og ikke minst- ganske så vanlig.

 

[winneboo]

Du har misforstått meg totalt! Jeg henger meg opp i de som anklager henne. Ikke de som skriver på en respektfull måte at hun kanskje har en fødselsdepresjon og burde kontakte helsesøster. Det handler om hvordan man henvender seg til et menneske. Det mange har sagt oppover her er ikke ikke respektabelt!

 

Jeg synes det er helt utrolig at du kan tro at det feiler moren noe alvorlig. Om hun er frisk eller syk kan ingen av oss vite. Men å kalle noen syk i hodet og andre slibrige kommentarer synes jeg er helt unødvendig.

 

Ja jeg er fullt klar over hva en depresjon som ikke blir behandlet kan føre til. Har selv oppvokst med en mamma som var dypt deprimert men som ALDRI søkte hjelp.

 

Jeg synes absolutt ikke det er en synd å ha en depresjon.Jeg hadde selv samme tanker på HI, fikk aldri hjelp selv om jeg ønsket det. Men jeg måtte bare løse det selv., Og heldigvis greide jeg det.

[Anonym bruker]

Jeg tror hun er syk og trenger hjelp.

At hun er syk i hodet og andre slibrigheter har jeg derimot ikke ytret så tror du mikser litt her.

At ikke du fikk hjelp om du trengte det syns jeg selvfølgelig er helt feil og jeg vet det skjer mange steder. Likevel kan HI være heldig å komme i kontakt med folk som kan hjelpe til på noen måte.