Jeg orker ikke mer....

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 3 mnd som ikke sover på dagtid. Hun har ikke kolikk eller noe annet. Hun sover nemlig som en pus i armene mine, men skriker med en gang jeg legger henne ned. Med det resultat at jeg sitter i sofaen med henne HELE dagen. Jeg gjør ikke annet. Er dritt lei, og kommer nå til å avslutte permisjonen min og gå tilbake til jobb. Skal finne en dagmamma som kan komme hjem her og ta henne. Jeg koser meg overhodet ikke som mor, og syns hele ungen bare er pyton. Jeg rømmer huset når mannen kommer hjem og overlater alt til han om ettermiddagen. Dette fungerer bare ikke lenger....er dritt lei alt sammen og angrer bittert på at jeg fikk henne.....

 

 

[Anonym bruker]

kjipt for deg

[Anonym bruker]

Jeg var alenemor med en slik unge, og kunne nok skrevet noe av det samme. Bare at jeg hadde ingen som kom så jeg kunne rømme.

 

Mat hele tiden, og sov lite til ingenting på dagtid. Brukte puppen til smokk til tider.

 

Det gikk faktisk over rett etter 3 månedersalderen:) Da ble min verden friere.

[Anonym bruker]

Huff da

 

Det er jo bare dattern din som begynner å skrike når du legger henne ned fordi at det er DEG hun er trygg på, det er DU hun hellst vil ligge i armene på. Du er jo mamma'n hennes.

 

Ut å trill tur, få dere frisk luft. Gjør godt for dere begge 2.

[M@mm@ til mine barn]

Er det det at hun ikke sover som plager deg eller kan du ha fødselsdepresjon?

 

Sovingen hennes går det ann å snu på, men det tar en ukes tid.

Da foreslår jeg at mannen din sykemelder seg pga promlemer i hjemmet og søvnproblemer. Han er bekymret for dere.

 

Så tar dere å bytter på å ta henne. Dag 1. Legg henne ligge i 1 min og skrike, ta henne så opp og ro henne, sånn

[M@mm@ til mine barn]

 

 

Kom borti her.

 

Er det det at hun ikke sover som plager deg eller kan du ha fødselsdepresjon?

 

Sovingen hennes går det ann å snu på, men det tar en ukes tid.

Da foreslår jeg at mannen din sykemelder seg pga promlemer i hjemmet og søvnproblemer. Han er bekymret for dere.

 

Så tar dere å bytter på å ta henne. Dag 1. Legg henne ligge i 1 min og skrike, ta henne så opp og ro henne, sånn

[Anonym bruker]

maken... herregud for en syting. ingen som tvinger deg til å sitte i sofaen hele dagen, finn på noe.

[Anonym bruker]

Skaff deg mei-tai eller bæresjal el, så har du henne inntil kroppen mens du kan gjøre andre ting samtidig.

[M@mm@ til mine barn]

Hm.. her er noe galt .

Prøver en gang til.

 

Er det det at hun ikke sover som plager deg eller kan du ha fødselsdepresjon?

 

Sovingen hennes går det ann å snu på, men det tar en ukes tid.

Da foreslår jeg at mannen din sykemelder seg pga promlemer i hjemmet og søvnproblemer. Han er bekymret for dere.

 

Så tar dere å bytter på å ta henne.

 

Dag 1. Legg henne ligge i 1 min og skrike, ta henne så opp og ro henne, og legg henne ned igjen.Samme rutinen.

 

Dag 2. La henne skrike i 2 min. Samme prosedyre.

 

Dag 3. 3 min.

 

 

Dette måtte jeg gjøre men minsten min. Det gikk en uke og så sovnet hun etter ca 4 min. Nå er hun 11 mnd og sover bare en gang om dagen men i 3 timer.

 

Evt. legg henne ut i vognen og la henne sove i den på dagtid. Så i sengen på natten.

 

Hvordan sover hun om natten forresten.

[Anonym bruker]

¨Hei!

Ligger hun på mage i armene dine?

Det gjorde min , og det var bæring, skriking.... et ork!!

Så vi ble anbefalt kiropaktor, var der to ganger, og det viste seg han hadde en slags skjevhet i skulder og rygg som "satt i" etter fødselen. Fikk rettet på det, og han ble bra! (Men så var han heller, og er ikke en "soveunge") .

 

 

[Anonym bruker]

Burde vel venne henne på å sove andre steder også ja. Prøv å legg henne i vogna, trill en tur eller trill inne. Se om det får henne søvnig. Legg en koseklut inntill henne, det erstatter nærheten hun vil ha til deg!

[Anonym bruker]

Legg henne på gulver på magen på ett mykt teppe. Lek med henne og når hun starter å vise tegn til at hun er trøtt så legger du henne rett i vognen. Jeg triller ofte på min inne om det er stygt vær ute.

[Miss Misantrop]

Det er jo en kjent torturmetode, dette å ikke la folk få sove. Jeg foreslår at du ikke går ut i jobb, men at du likevel finner deg en barnepike som kan ta vare på babyen på dagtid slik at du får sove. Kanskje har du også besteforeldre som kan ta seg av babyen en natt i uken eller så? Du trenger søvn, jente!! Ikke ha dårlig samvittighet fordi du ønsker babyen ufødt. Mange som føler på det. Helt normalt. Skulle du få skyldfølelse anbefaller jeg at du tar deg en tur til psykolog for å rette opp i det. Hvis du ikke allerede har så prøv kiropraktor, de er ofte flinke til å løse opp. Sender deg noen gode tanker og håper du får hjelp fort som fy.

[Anonym bruker]

Ja men sånn er det å ha baby.Kansje du har en form for fødselsdepresjon?Jeg kan ikke tenke meg at du har morsfølelese enda men det er helt normalt,ta tiden til hjelp.Prøv å skaff deg en babybjørn eller meitai.Jeg brukte det på begge barna jeg og det fungerte veldig bra.Har hvis du vil kjøpe.

[Anonym bruker]

Tror dere bør søke help. Slik skal det ikke være. Tror det er noe depresjon innblandet her siden du sier du angrer på at du fikk henne. Det skal ikke gjøre, uansett hvor slten man er.

Kontakt helsesøster eller fastlegen!

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Dette må da være køddeinnlegg?

Vedkommende ber jo ikke om tips, råd eller hjelp - bare vil informere oss om at hun syns barnet sitt er pyton? Jeg hadde selv en sånn baby og hadde ingen mann til å avlaste jeg heller - og man tenker stygge tanker ja, men ikke rett ut at man angrer på at man fikk barnet og syns hele barnet er pyton? Da har man i såfall alvorlig depresjon. Forsøk bæretøy, da kan du gå hvor du vil og gjøre hva du vil mens hun sover i det. Jeg syns dette var drøye utsagn jeg da, å si at man "angrer bittert" på at man har satt et uskyldig liv til verden og syns barnet er pyton? Nei fy.. søk hjelp, av fam, venner, helsestasjon, psykolog, hva som helst. Men jeg håper og tror at dette egentlig er tull.

[Anonym bruker]

Darucellprinsessen...

 

Gjennomførte du en sånn strategi på å la den ligge å gråte eks antall minutter da babyen din var så liten??

 

Stakkars baby!! Husk at skrik er babyens språk som DU ikke tar på alvor. Der lærte hvertfall din baby at mamma ikke bryr seg.

[Anonym bruker]

Jeg syns nå synn på mannen din. Jobbe hele dagen og fullt annsvar for ungen etter jobb siden du stikker av. Han trenger også å slappe litt av.

 

Ellers er det jo slik å få unger. Dette skulle du vist før dere valgte å få barn. Og nå vet du at dere ikke bør få flere.

[winneboo]

Babytiden er slitsom! Hadde det på samme måte som deg, men ingen mann til å avlaste meg. Ja jeg ble nesten gal av å ha det sånn, men slo meg til ro med at det ikke kom til å være slik for alltid.

Det var slettes ikke slik for alltid. Etter som mnd gikk var hun mer interessert i å ligge på gulvet under babygymmen og med andre leker.

 

Etterhvert begynte hun å krabbe og ville helst ikke bli bært.

Hold ut! Dette er bare for en liten periode. Jeg kunne faktisk telle på en hånd hvor mange ganger jeg spiste uten å ha henne oppå meg i løpet av de første mnd. Kjipt men sånn var det no bare.

 

Vesla mi hadde i tillegg kolikk så vi sov ikke på natta de første 3 mnd(skreik fra kl 23 til kl 5 hver natt)

Hadde mest lyst til å hive meg selv ut vinduet, eller babyen for den saks skyld.

 

Det som reddet meg var å sove når hun sov på dagen, lot husatbeidet ligge å flyte til jeg hadde overskudd til å ta i et tak. Middagen var ofte ferdigmiddag fordi jeg orket rett og slett ikke å stå over grytene, var helt makk i hodet og kropp.

 

Men som sagt, hold ut, det vil ikke være slik for alltid.

 

[M@mm@ til mine barn]

Nei, Anonym, 16.12...

 

Dette var streng beskjed fra barneklinikken for å lære henne å sove. Jeg satt ved henne hele tiden og sang for henne. Men hun klarte ikke å finne roen på ryggen. Og hva min baby lærte eller ikke lærte det bør du ikke uttale deg om før du er kompetent nok til det.

[Gjest]

Ditt egoistiske drittdyr som sier rett ut og kanskje til og med mener det at du angrer på at du fikk henne!!! Det er klart det er slitsomt at du ikke kan legge henne fra deg uten at ho skriker, men jeg tror du må ta deg sammen og bite i det sure eplet og legge henne fra deg. La henne skrike en stund, og etter hvert så kommer ho nok til å gi opp og bare skrike i vei.

 

Fy skam deg din fordømte drittjente som angrer på at du fikk barnet ditt! Ville du tatt abort,eller - hvis du mener det - dra til helvete!!!

[millie+2klumper]

nøffemor: Unnskyld meg men er du mentalt forstyrret eller?!?

[Anonym bruker]

Gudbedre, skrikekur på en liten 3 mnd baby? Selv om du gjorde det på ditt barn duracell, så behøver du ikke å anbefale andre om å gjøre det samme. Stakkars liten.

[Anonym bruker]

Du har blitt mamma til et barn.

 

Hva trodde du at du skulle få? Et barn som sov dagen lang og natta med?

[Minaw]

Fy faen sier jeg bare!

Og det sier jeg IKKE til den stakkers jenta som starta denne tråden! Det er mange av dere som svarer her som ikke tenker i det hele tatt!!!! Er dere helt tullete eller??

 

Er MANGE som føler det sånn av og til eller hele tiden!

 

Er supert at du har mulighet til å rømme når mannen din kommer hjem om dagen! Er veldig bra at du får litt tid for deg selv når du har det sånn!

 

Håper virkelig at det går bedre etterhvert