Barnevernet "tar"sønnen min på snart 12 nå,og "nekter"oss å gå igjennom det PMT_O-programmet:(((

[Gjest Trollbundet]

Anonym 09.20 24.03 : Skjønner ikke hvordan du kan kalle meg åndssvak! Du kjenner meg jo ikke! Tenker du ikke over følelsene mine når du skriver slik??

Jeg er bare ei vanlig kvinne som står på for barna mine og som barnevernet vil ta barna til enda JEG VIL HA HJELP!

Jeg vet jeg greier å ta meg av barna,men trenger bare litt hjelp.Vil vite på hvilken måte jeg skal snakke til gutten min!

Hva gjør du egentlig inne på Adhd siden??? Er det ikke bare folk som enten selv har adhd eller har barn som har det som er inne her?? Er du kansje en av de som ser på folk som kansje har det som DUMME????

[Fru Mo med gutt nummer to!]

Kjære trollbundet

 

For en utrolig trist situasjon du har kommet i. Jeg har ikke tenkt å komme med kritikk av deg, da jeg hverken kjenner deg eller har hørt barnevernets side av saken. Derimot har jeg en del erfaring i å samarbeide med barnevernet gjennom jobben min og håper at jeg har gjort meg noen erfaringer som kan hjelpe deg. For det første: du må ikke se på barnevernet som fienden! Uansett hvilken kommune du tilhører så er helt sikkert barnevernet overarbeidet så at de kun er "ute etter å ta deg fordi de kjeder seg" er en veldig skummel (og uriktig) holdning å ha. Barnevernet har en oppgave, nemlig det å se på hva som er til det beste for barnet. Prøv å få til en konstruktiv dialog, spør dem hvordan de ser for seg at ting skal være for at barnet skal ha det bra. Er det ting du kan endre på? Klarer du å se situasjonen din utenfra? Hvordan har sønnen din det egentlig? Er han trygg? Er de voksenpersonene som er rundt ham stabile, positive men tør å sette grenser? Slike ting betyr etter min erfaring mye mer enn om barna til enhver tid har rene klær eller er med på fritidsaktiviter. Jeg ser du flere ganger har etterlyst hjelp av barnevernet. Jeg lurer litt på hva det er du ønsker at de skal gjøre? Husk at de heller ikke har noen mirakelkur, lytt godt til de rådene de gir og vis dem at du gjør alt du kan for å følge dem.

 

Lykke til!

[Gjest Trollbundet]

Hei.Nå er det lenge siden jeg har vært innpå her.Det er pga at jeg får så mye kritikk at det trykker meg nedi gjørma igjen! Og det makter jeg ikke.Har nok å tenke på nå.Har jeg en grei da så er den dagen helt ødelagt når jeg leser slikt!

 

Jeg klarer ikke la være å se på barnevernet som fienden,jeg klarer det bare ikke! Ikke noe rart heller,så skuffet som jeg er..

 

Det var ikke jeg som søkte hjelp hos barnevernet..jeg husker ikke helt hvordan det var,men vi har jo hatt noen møter på skolen da når det gjelder min sønn,og det var vel slik vi kom i kontakt med hun på b.vernet som skulle forestille en familieveileder.At det var hun saksbehandleren vi har på b.vernet som hadde tatt henne med seg dit.Og vi ble jo selvfølgelig glade da når vi skulle få ha kontakt med henne,og fikk et håp da om å få litt råd og veiledning.Men dessverre..

 

Vet du,på et møte på b.vernskontoret vi var på for en stund siden,så spurte jeg de om hva de mente jeg burde forandres på.Hva jeg gjør som ikke er så bra..Jeg sa jeg ønsket å vite det,som mor,for jeg ønsker å forandre meg.vil så gjerne at barna skal ha det bra.Men nei,det fikk jeg ikke noe svar på! jeg skulle få høre det i rettsaken med fylkesnemnda,sa de.Men kan dere ikke si noe om det da,jeg vil så gjerne at ting skal bli annerledes nå,før rettsaken,sa jeg! det er jo nå ting må forandres,ikke vente med det til etter rettsaken! Men de kunne ikke si et eneste eksempel! skulle tro de ikke ville at ting skulle bli annerledes nå,at de ville "ta"ungene uansett!

Og slikt er vel ikke lov! Er det vel??? Er det lov å snu foreldrene ryggen,fordi de ikke gidder å prøve å hjelpe???? Åååå,jeg blir så frustrert! Både jeg og samboeren min har ihvertfall fått advokat nå,hver vår! Virker som 2 stae og gode advokater!

 

For å være ærlig så tror jeg at vi kommer til å vinne rettsaken om datteren vår og babyen i magen ihvertfall! Men spørs på sønnen min da..Åååå håååper!

Det jeg ønsker å få hjelp til er hva jeg skal si og gjøre i den og den situasjonen ang sønnen min! Skjønner??

Han har ihvertfall begynt å gå hos psykolog på bup nå,og psykologen har heldigvis begynt å teste han.Jeg skal skrevet på 2 forskjellige skjema+ at vi har snakket om tiden fra han lå i magen min og tiden oppover i barneårene! Og så har sønnen min også skrevet på et skjema! Han skulle også gå igjennom flere tester,jeg vet ikke hvilke..

 

Det er rart om han ikke får diagnosen adhd altså..Det er jo slik at han kan være rolig også,men ofte er han ganske hyper og det er ikke lett å roe han ned da! Og er vi på besøk hos svigermoren min er han helt umulig (så er ikke bare på skolen og hjemme han er slik).Vi ble f.eks bedt på middag hos henne nå en dag.Og han nektet plent å spise (vi spiste laksefilet),satt og hakket med kniven nedi maten lenge før han plutselig bare gikk ut.Da samboeren min ble ferdig å spise gikk han ut i hagen.Der snakket han med nabodamen til svigermor.

Da stod sønnen min med en diger pinne og slo løs på en tom havrekjeksboks.Hva er det med deg da? Er du helt hyper du? Spurte nabodamen han.Han bare fortsatte og smelte til boksen med pinnen så bitene føk gjennom lufta! Hun spurte sambo så sønnen min ikke hørte det om han har adhd.

En dag vi var på kjøpesenteret her,jeg var inne på en butikk og så på klær akurat da.sønnen min (på straks 12 år) står og hopper på føttene til samboeren min : jeg vil ha is! Jeg vil ha is! Herregud,har dere hørt verre av en på straks 12 år?? Skulle tro han var 6 år!

 

Ang.det jeg skrev om turn rett ovenfor her,så ville han ikke begynne likevel! Dagen etter at han sa han hadde sååå lyst å begynne på turn hadde han funnet ut at det var samme kvelden.Men da ville han ikke likevel! Slik er det med omtrent alt! Ombestemmer seg med en gang enda han har sååå lyst..Til og med med mat er det slik! En dag liker han noe,men så plutselig liker han det ikke og nekter at han noengang har likt det!

[Anonym bruker]

Jeg vet du ikke liker folk som sier ting du ikke liker å høre, men jeg må si at du kunne tenkt deg om to ganger før du hadde ubeskyttet sex med din alkoholikermann. Du er ufør, han på attføring med alkoholproblemer, barnevernet er sterkt inne i familien og du "glemmer" å bruke prevensjon. Håper du roer deg litt slik at barnet i magen får minst mulig stresshormoner overført.

Og det er ikke kun rene og pene klær som teller i oppdragelsen av barn. For eksempel sier du at det er vanskelig å ha gode leggerutiner fordi noen ganger kommer dere sent hjem. Til det vil jeg si; Slutt å komme sent hjem! Det er helt avgjørende for barn å ha kjente og trygge rammer i livene sine Med det menes faste leggetider, leksetider osv. For å få til det, må andre og ofte voksne ting komme i andre rekke.

Siste, men ikke minst; jeg tror du undervurderer den effekten alkohol kan ha på barn. Barn senser at voksne er ruset veldig fort, de ser fort at voksne endrer karakter, humør, oppførsel og dette gir uttrygghet. Selv om han ikke har drukket på 5 uker, kan det at han i det hele tatt har vært ruset rundt barna ha satt sine spor for livet. De viskes ikke bort på 5 uker.

Jeg håper du klarer å ta i mot råd slik at du kan gi barna dine den trygghet og stabilitet som de fortjener. Prøv å lytt til de som prøver å hjelpe slik at du vet hva som må endres på. Og prøv å organisere deg litt bedre. Ha kalender med ukas gjøremål slik at du ikke glemmer avtaler og slik at barna dine kan følge med på hva som skal skje når.

 

 

[Anonym bruker]

Selv om du får mange krasse svar her inne, så er vi også mange som tenker på deg trollbundet. Jeg ønsker alt godt for deg og din familie og hver gang jeg er inne på dinbaby så sjekker jeg denne tråden for å se hvordan du har det. Du må love å holde oss oppdatert, føler på meg at det kommer til å ende bra til slutt

 

Prøv å ikke la alle krasse anonyme svar gå innpå deg, det vil alltid være mennesker som ikke vil andre vel - ofte fordi de selv ikke har det bra med seg selv. Jeg lover å fortsette å backe deg opp gjennom disse sidene i prosessen. Orker ikke signere med nick pga jeg er "kjent" her på DIB- og ingen som vet at jeg går igjennom en ADHD utredning selv. Føler masse med deg av den grunn, vi har samme diagnose - og tro meg jeg vet hvor tøft det kan være. BV burde være veldig konkrete i forhold til deg, det trenger alle ADHD ere. Ikke sånne vage svar som det virker som du får.

[Anonym bruker]

Jeg krysser fingrene for at disse tre nydelige barna får det bra til slutt!!!! Stakkars små...

[Gjest Trollbundet]

3 barn??? Det er snakk om 2 barn,babyen i magen er det ikke snakk om enda,han har ikke barnevernet nevnt at vil ta! Større ikke noe om det i papirene heller!

 

Dere aner ikke hvor mye dritt det står i papirene! Mye løgn og missforståelser! Og jeg er rimelig forbannet!

 

Har en følelse av at vi kan vinne saken om datteren min på 3 1/2,for hun er det ingenting med,og BARE positive ting som det står om i papirene! Men kan ikke tro verken det ene eller det andre når det gelder sønnen min på 12..Aner rett og slett ikke..Da avgjør det bare om hva dommeren og juryen tenker,om de har noen følelser i det hele tatt...

 

Ihvertfall går det mye bedre med sønnen min hjemme nå! Men den skolen er noe dritt! Kan si et eksempel på det.Jeg og sønnen min var på foreldresamtale.Og jeg var 100 % sikker på at jeg kom til å høre masse positivt! Jeg var så stolt og glad for at sønnen min hadde skjerpet seg og gjort så masse i matte,og hadde mange R`er på flere A4 sider.Men det jeg fikk høre der var at han ikke hadde vært noe flink,det var hun (læreren)som hadde gjort alt! Og slikt sier man bare ikke så ungen hører det altså! Han ble skikkelig såret! Jeg tok og spurte henne,hvorfor setter du på R`er på oppgavene som du selv har gjort?? Det var ikke så mye hun svarte på det akurat..Jeg sa også rett ut at det er rart det er hun som har gjort alt da,jeg har jo sett det når han har gjort leksene,at det er han som har gjort oppgavene.Hadde det vært hun så hadde han jo ikke fått de til!

Sønnen min fortalte meg etter møte at læreren pleide å sitte i klasserommet og rope høyt : Flott! Ja! Og skjemme han skikkelig ut frem for klassen.

Og så presterer hun og si sånt på foreldresamtalen..

 

Min stemor har hørt at den skolen ikke er helt god..Og det har vært slike saker som dette før der.Og mye dritt kommer til barnevernet fra skolen.Og foreldrene har vunnet rettsaken!! Jeg blir så forbannet på den skolen! Og vi skulle aldri ha flyttet fra den bygda vi bodde før!! Den skolen sønnen min gikk på der var ikke sånn,selv om min sønn hadde det vanskelig på skolen der også! Vanskelig med fag..Vanskelig med venner og sinnekontroll..

Han har problemer faglig nå også,og med veldig dårlig konsentrasjon.Men får til enkle ting i matte..Men får ikke skryt av læreren ser/hører jeg! Han har egen lekseplan,mindre lekser enn de andre i klassen.Og vis han har vært flink en hel uke i f.eks matte,gjort alt han skulle gjort der på hele uken.Så er det ikke noe skryt,bare at han har fått gjort litt..Jeg har pleid nå den siste tiden å sende mld til læreren og høre hvordan det gikk i dag.Og nå forrige uke da hun skrev dette,så skrev jeg rett ut at han trenger skryt! Det pleier jeg å gi han! Man skal se på forskjellen på sånn han var var og sånn han er nå.Og selv om han har mindre lekser enn de andre i klassen så har han jo vært veldig flink! Han fullfører jo planen på en uke! og det er jo supert! Da er det jo fremgang!

Og sånn ellers har jeg blitt mye strengere og mere bestemt! Jeg har også begynt å straffe han vis det er noe spesiellt! Jeg pleier da å ta skatebordet som han er så glad i,og han får det ikke tilbake før noen dager etter,og det ser det ut som funker veldig bra! Han hører mere etter meg nå,men skulle ønske han var sånn mot samboeren min også! Jeg sier det til han,håper det blir bedre etterhvert!

[Guttemamma75]

Et veldig godt råd til deg trollbundet... Sett deg ned i ro og mak og les gjennom alt du har skrevet i denne tråden og PRØV å se det hele utenfra.. Les den som om det var en helt annen person som hadde skrevet alt.... Legger du merke til noe interressant?? Du har unnskyldninger for alt, og det meste er noen annens feil...

Det er svært få ting du påtar deg ansvar for, og du virker å ha svært liten innsikt i situasjonen.. Du har flere ganger utbrudd pga folk som er "fæle mot deg og lite støttende".. Om du ikke engang har skjønt at du vil få reaksjoner når du legger ut en historie som dette i detalj på internett - og at slettes ikke alle reaksjonene vil være støttende - ja da har du forstått svært lite... Kanskje det rette er å slutte å sitte på internett og legge ut om det ene og det andre DU mener fagpersoner gjør feil, og heller bruke mer tid på å gå inn i deg selv???? Folk som uttaler på internett at barnevernet er "fienden" får dessverre ikke mye sympati fra meg... Og jeg er ikke redd for å signere med nick..

 

 

 

[Anonym bruker]

Signerer lille M + st.hans gutten.

Du er virkelig en sørgelig parodi på deg selv...

[Gjest Trollbundet]

For å si det slik så aner dere ikke hvordan det er for oss dette! Vi har heldigvis fått hver vår gode advokat som har troen på at dette går bra:).Etter den siste samtalen med advokaten min så har jeg virkelig fått troen på at denne saken vinner vi:).

Jeg har også skrevet flere A4 sider.Der har jeg skrevet ned alt jeg reagerer på og ting jeg vil forklare og ellers påfylle litt ekstra.Det var tankene mine jeg skrev ned! Advokaten min ble ihvertfall veldig glad for at jeg skrev tankene mine,og skulle sørge for at jeg fikk spørsmål fra arkene:).

 

Det var en ting jeg glemte helt av å nevne til advokaten,og det blir morsomt og høre hva hun sier til det! Og det er det at barnevernet reagerer på at datteren min er pappadalt! Er det ikke normalt at mange barn er pappadalt?? Kan dere svare meg på det? Er det noe å reagere på??

 

husker ikke om jeg har nevnt det før,men rettsaken blir 23 juni,24 juni og 25 juni! Hele 3 dager! Og jeg gruer meg skikkelig til å sitte i rettsalen.. Har aldri gjort det før og kan tenke meg det må være grusomt:(

[Anonym bruker]

Fy søren, unner ingen det dere går igjennom nå. Føler med deg, virkelig!!

Det er helt normalt å være pappadalt i perioder, sånn er mi også. Ingen jury som har barm vil legge vekt på at jenta er pappadalt, det er helheten i saken de vurderer. Utifra innelggene dine virker det som om du har fått til en hel del med sønnen din, og det er flott. Det må advokatene deres fokusere på.

Du virker jo også særs motivert for å være en mamma for disse barna og desverre er det ikke alle barn som har foreldre som "brenner" for dem. Som jeg har skrevet tidligerte så håper jeg at alt ordner seg til det beste for deg og barna sånn at livet igjenn kan gå tilbake til det normale for dere.

 

Du har all min medfølesle i den situasjonen du befinner deg i, en mors værste mareritt!!

 

Vet BV at du er gravid forresten? Hvor langt på vei er du?

Nå skal du bare være sterk i rettsaken, det klarer du!!!

Vet du forresten hvor lang tid det tar fra rettsaken er over til dommen faller?

 

Klem til deg

 

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Hvis du ønsker deg en sjanse i helvete til å beholde de stakkars ungene dine, så bør du for all del holde mer kjeft. Barnevernet skulle sett innleggene dine her inne!!!

[Gjest Trollbundet]

Hei Anonym 22.05.2009 klokka 18.40: Takk for støtten din:).Joda,barnevernet vet jeg er gravid,det har de visst lenge nå! Er 22+0 om søndagen!

Det går ca 1 uke fra rettsaken til dommen faller! En sjelden gang det kan gå 14 dager,men oftest 1 uke..

 

Skal prøve å være sterk,men er skikkelig nervøs:( Liker ikke å stå i forsamlinger å snakke,og en rettsak er nok mye verre..( Er 26+2 uker på vei når rettsaken er også..Uff..

Spurte advokaten min om utsettelse til høsten,men det gikk ikke sa hun. Jeg forstod det slik at graviditeten/barnet er grunnen..Vis rettsaken hadde blitt i august f.eks er jeg høygravid og en rettsak er en stor påkjennelse,og da er det større sjanse for å føde for tidlig..Og vis den blir etter fødselen så kan jeg jo ikke sitte i rettsalen med en liten baby.Og det forstår jeg jo da..Men gruer meg slik:( Og dessuten kunne vi tenke oss mere tid!

 

Jeg synes fryktelig synd i sønnen min på 12! Han har det ikke godt med denne saken stakkar! Han vil ikke flytte sier han..Heldigvis er han så stor at han har lov å si meningen sin! Dessverre kan han ikke bestemme,bare si meningen sin! Men ikke godt for barna dette nei..

 

Skulle sett reaksjonen hans da jeg fortalte min far hva den "familieveilederen"hadde sagt til han på skolen!!! Han satt og hørte på,og har ALDRI reagert sånn før når vi har snakket om bv! Hun hadde sagt til han at han ikke fikk bli med oss på ferie i sommer! Som om det er hun som bestemmer det!

Faren min fikk sjokk da han så hvordan sønnen min oppførte seg! Han hadde heller aldri sett han slik før! Sønnen min satt og sa at det var helt sikkert siste 17 mai`en han er sammen med oss! Og så var han helt "rar",vanskelig å forklare..Nei,denne saken SKAL vi vinne!

 

 

 

[Gjest Trollbundet]

Mylian: Hva galt har jeg sagt her på Adhd-forumet da??? Vet du,jeg tror faktisk ikke det blir så vanskelig å vinne denne saken,ihvertfall ikke når det gjelder min datter! Håper det går bra med sønnen min også,men det tror jeg nok!

[Superpappa!]

Jeg har så sinnsykt mye jeg skulle sagt!

Jeg kan jo f.eks begynne med at jeg håper at disse stakkars ungene snart blir reddet. Beklager, men fakta svir!

 

Du virker hverken særlig saklig eller oppegående, dessverre.

 

At barnevernet blir innblandet handler neppe kun om at din sønn kanskje har ADHD. Jeg skjønner godt at barnevernet ble innblandet når en voksen person som fungerer som omsorgsperson for barnet(?) har alkoholproblemer. Og sånn som du oppfører og framstiller deg selv, skjønner jeg meget godt at de er "ute etter dere".

 

Barnefaren har vel rett til å bli varslet og snakket med i en sak som denne. Hvis du ikke har foreldreretten alene da?

 

Og det er tydeligvis noe du ikke forteller. Jeg tror nemlig ikke du forteller det som skal til for at historien din skal henge sammen. For sånn som historien din er fortalt nå, er det definitivt noe som mangler.

 

Jeg har selv ADHD og har to sønner med samme diagnose. Merkelig at vi ikke har vært i kontakt med barnevernet selv om de kan oppføre seg helt uakseptablet mot voksne folk, spesielt lærere på skolen. Så jeg tror dessverre at det er andre faktorer enn at din sønn kanskje har ADHD som er grunnen til alt kaoset du nå står midt oppi.

 

Jeg har et godt råd å komme med: Les det du har skrevet og prøv å se deg selv utenifra. Håper du snart ser hvor mye dumt det står, og for guds skyld håper jeg at du snart ser problemene dine!

 

Sintpappa!

[Anonym bruker]

Det at du legger ut hele historien din på nett, taler ikke akkurat til din fordel! Er jo veldig lett å kjenne igjen hele historien... og personene som er involert!

 

Og du skriver at samboeren din går på Antabus, og har vært rusfri i 5(!) uker! Så før det, så rusa han seg altså... for 6 uker siden, så rusa han seg?!

 

Jeg tror det er flere ting du ikke forteller i historien din... kan ikke være kun at sønnen din er vanskelig!

 

Jeg er selv ett såkalt barnevernsbarn, og det var rettsaker og masse styr! Jeg sa jo at jeg ville bo hos mamma, var livredd for å bli flytta! Men heldigvis så tapte mamma rettsaken, og jeg ble flytta. Hadde jeg forsatt å bo hos henne, så hadde jeg ikke sittet her jeg sitter nå... Det kan jeg garantere deg!

[Anonym bruker]

Tror den tingen som ikke blir fortalt her rett og slett er at disse barna har vokst opp med ikke bare èn, men TO fedre som ruser seg, og en mor som merkelig nok ikke ser ut til å forstå at det er et KJEMPEPROBLEM!!!!!!

 

Kan være så enkelt som at det er den bakenforliggende årsaken til alle problemene, tror nå jeg. Kanskje barnevernet ikke ber deg få samboeren din til å flytte ut fordi de rett og slett ikke fatter at det går an at du ikke forstår at det er det som trengs her?

 

Ikke vent mer, gjør det! Da viser du endelig vilje til å gjøre noe virkelig drastisk og konkret, og du trenger drastiske virkemidler når du er kommet i en drastisk situasjon. Be kommunen om all den hjelp du kan få, men husk å tenke på at du ikke bør flytte så langt at barna dine mister alle venner o.l. Hvis det er sånn at samboeren din skjerper seg, og dere fortsatt er glade i hverandre (og tross alt har barn sammen) så kan dere jo prøve på nytt etterhvert, men jeg tror ikke man er "kurert" for alkoholisme før etter laang tid (minst et år?). Som du sier, du gjør jo det meste av arbeidet med barna selv likevel, kanskje er det enklere å være konsekvent når du er alene?

 

Det var vel et konkret råd, eller hva?

 

Og hvis du svarer med nye bortforklaringer nå, så bekrefter du bare det veldig mange har påpekt: Du ser ut til å være ute av stand til å se om du selv har noe ansvar for dette.

 

Har du noen mulighet til å prøve å komme deg tilbake i jobb, ta voksenopplæring eller lignende? Tror du ville hatt godt av å omgås andre voksne på en hyggelig måte om dagene, og kanskje oppdaget at du klarer mer enn du tror. Du skriver jo ganske godt, tror ikke skolegang ville vært så utelukket for deg. Husk at du er blitt mer voksen siden sist!

 

Har du tenkt så langt som til hva du gjør hvis barnevernet tar over ansvaret for barna dine? Da vil du få veldig god tid, og det er ikke alltid "psykisk sunt".

 

Vil ellers legge til at jeg har jobbet sammen med en som selv ble plassert i fosterhjem ca 12 år gammel. Vedkommende hadde en forelder med alkoholproblemer, mens den andre (delvis pga helseproblem) egentlig hadde nok med seg selv. Det endte etterhvert med adopsjon, og vedkommende sa i voksen alder at det å havne i fosterhjem nok var det beste som kunne skjedd, selv om det hadde føltes fælt med det samme. Hun husket hvor overrasket hun stadig hadde blitt over hvor mye tryggere, enklere og bedre alt var i den nye familien, hvor godt det var å få hjelp med lekser, skikkelig mat og klær. ol (vet det siste ikke er ditt problem). Hun holdt fortsatt god kontakt med de virkelige foreldrene sine, men savnet ikke å bo sammen med dem.

 

Det er ikke sikkert du ser slik på det, men jeg synes slike, og lignende historier kanskje kan være en mager trøst? Selv om det verste (for deg) skulle skje, så er det ikke sikkert det er så grusomt for barna dine? Dessuten er det ikke sikkert det blir for alltid, vet du.

 

Selv om du ikke synes barndommen din var så ille, så var den nok langt i fra bra, og milevis i fra det folk flest regner som en normalt god barndom. Det påvirker deg på den måten at sammenligningsgrunnlaget ditt blir helt feil, husk det! Dessuten: Du ble sendt fra mora di til faren din, en form for "frivillig" omsorgsovertakelse. Hvordan syntes du det var? Var det så ille å gå fra kaotiske forhold hos mora di til en forhåpentligvis snillere og mer strukturert far? Kan du forstå at noen kanskje mener at noe lignende også ville vært det beste for barna dine akkurat nå?

 

Nok et konkret forslag fra meg: Har noen nevnt muligheten for at du og barna kunne fått plass på et såkalt "familiesenter"? (også kalt mødrehjem) Kjenner noen som jobber på et slikt sted, og det virker som et supert opplegg. Tanken er at hele familien (for deg: du og barna, personer som ruser seg er utelukket) får bo i en egen liten leilighet på et senter hvor det jobber alt fra personer med utdannelse innen spesialpedagogikk til bare barneglade "tanter". Her får dere kontinuerlig hjelp til å rett og slett lære å fungere som forelder og familie. I tillegg vil man dele fellesarealer, barnehage, skole og sosiale aktiviteter med andre voksne som er i samme situasjon. Ingen som blir fordømt på slike steder!

 

Mange av de voksne har som deg vokst opp i ustabile hjem, og trenger rett og slett å lære hvordan man skal organisere livet som voksen, fordi man aldri har sett sine egne foreldre takle det særlig bra. Man drar f.eks. på felles handletur, etter å ha trent på å skrive oppdatert handleliste, sjekke at økonomien holder ut måneden, sørget for å gitt barna skikkelig lunsj først, osv. Både hyggelig og nyttig. Og så kan den voksne få skikkelig oppfølging, kanskje terapeut-timer, tilbud om kurs eller å ta opp igjen grunnskolefag.

 

Tilbudet finnes noen få steder over hele landet, så man må nok dessverre flytte bort med barna sine for en periode (minimum 3 mnd er vanlig), men man får selv være med! Ungene blir ikke tatt fra deg! Det er forholdsvis kostbart for kommunene, derfor kan man oppleve at de stritter i mot, men da gjelder det gjelder det å argumentere med sparte penger i til barnevernstiltak i framtiden. Du kan prøve å komme inn under gruppen "risiko-gravide".

 

Se f.eks. disse internett-sidene:

http://www.aglo.no/aglo002.htm eller

http://www.rachelgreppheimen.no/

 

Lykke til!

 

 

 

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev innlegget over. Har bare tenkt på deg i løpet av dagen, og har lyst til å føye til et par ting.

 

Hvis det er slik at samboeren din har hatt perioder med drikkeproblemer, så kan det godt hende at barnevernet bruker dette med at dere likevel bor sammen som en test ovenfor deg: "Hvis hun VIRKELIG forstår alvoret, så sørger hun selv øyeblikkelig for at barna sine ikke behøver å bo sammen med en alkoholiker. Men hvis de fortsetter forholdet er det ikke håp for denne familien, for da forstår hun ingenting" Det er godt mulig de tenker slik.

 

Ellers: Du er nok dessverre NØDT til å samarbeide med barnevernet. De har loven bak seg, og er rett og slett "større og sterkere" enn deg. Så lenge du stadig stritter i mot, aldri etterfølger gode råd, ikke ser ut til å få med deg noe matnyttig ut at samtaler, truer med å slutte å bruke avlastningsfamilien, m.m. vil alt dette tale MOT deg i en eventuell rettsak. De prioriterer barna, hva som er riktig for dem i det lange løp, og tar ikke fem øre for hva du føler er riktig eller galt. Det er egentlig tragisk. Hvem tar seg av foreldrene etter en tvangs-omsorgsovertakelse? De må jo ha det forferdelig.

 

Og at datteren din er så snill behøver ikke være et tegn på at hun har det 100% bra, dessverre. Det er forskjell på å være snill, flink, trygg og tillitsfull, og stille, engstelig, overforsiktig og uvanlig veslevoksen fordi man vokser opp i utrygge omgivelser med ustabile voksne og en storebror som får all oppmerksomheten. Hvis det er det siste barnevernet mener de ser i datteren din, så kan det, samt å rett og slett unngå problemer i fremtiden, være grunnen til at de vurderer fosterhjem også for henne.

 

Hvis du ikke har tenkt å sjekke ut familiesenter (jeg vil virkelig anbefale det for deg!): Ta det med ro fram til rettsaken. Unngå for mye krangel og ståk med ulike instanser, det hjelper dere ingenting.

 

Og unngå å skremme opp sønnen din med hvor forferdelig det vil være for han "å bli tatt av barnevernet"! Her gjelder samme regel som med samlivsbrudd: Selv om man ikke liker tanken på at barna skal tilbringe tid sammen med en ekspartner man overhode ikke liker lenger, så bør man unngå å snakke nedsettende om ekspartneren så lenge barna hører det. Hold deg til saklige fakta, og lat som det ikke er så mye å bekymre seg for. Si f.eks. "Hvis vi taper rettsaken, så kan det hende du må være i fosterhjem ei stund. Det er omtrent som avlastningshjemmet, bare omvendt, slik at du er der det meste av tiden og besøker oss i blant. Vi er glade i deg og vil helst at du skal slippe, men barnevernet mener dette vil være bra for deg ei stund, så da kan det dessverre bli slik. Så får du flytte hjem når mamma og pappa har ordnet opp i noen voksenproblemer". Selv om du er skrikende uenig og veldig engstelig inni deg, er det best å virke rolig ovenfor sønnen din. Tenk deg hvor mye han må grue seg hvis du har fremstilt dette som verdens ende!

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Vet du, alle som er her inne vet godt hvem du er og hva du kalte deg før. At du har to aktive profiler nå er heller ikke så vanskelig å se, siden du skriver de eksakt samme tingene nå som før. At du ikke engang ser hvorfor det er så fælt at historien din er her på nettet... hva skal jeg si?

 

Jeg håper ikke du vinner denne saken. At datteren din er så oppegående er nok neppe deres fortjeneste. Jeg kjenner mange som har barn med adhd, og det er ingen av de som har barnevernet på nakken slik som dere. Du burde kanskje forstå at det ikke er greit at barn vokser opp med en far med alkoholproblemer og en mor som rett og slett er _veldig_ enkel?

 

At du tror et enkelt program kan hjelpe deg til å bli enbedre forelder viser jo bare dette.

 

Krysser fingrene for at barna dine slipper mer nå!!!

[Anonym bruker]

Hvordan gikk rettsaken kjære deg?

[Anonym bruker]

Hvordan endte dette? Ble barna flyttet i fosterhjem? Og hva med den i magen?

[Anonym bruker]

anbefaller advokat Knut Mannsåker

[Anonym bruker]

Nå har vel du også mistet ei jente på 10 år også?? Da må du jo kunne se en sammenheng i at du mister alle barna du får. Du er ikke i stand til å ta vare på barna du får, så kan du ikke slutte å sette barn til verden?

 

For barnas skyld håper jeg de finner permanente hjem til de. Så de kan vokse opp med noen som kan ta vare på de, og ikke vokse opp slik de har gjort hos deg.

 

Og du, få ut mannen din!!

[Anonym bruker]

Du sier at du ikke planla å bli gravid. Hvorfor har du da skrevet hundrevis av innlegg om at du prøvde å bli gravid? Er flust av innleggene på bligravid og hele dib/bim. Bare å søke på et av dine andre nick....