Barnevernet "tar"sønnen min på snart 12 nå,og "nekter"oss å gå igjennom det PMT_O-programmet:(((

[Gjest Trollbundet]

De har ikke ikke gjort en dritt for oss,annet enn avlstningsfamilie og SAMTALER!

Har hatt kontakt med ei som jobber innen barnevernet som FAMILIEVEILEDER som de kaller det.Har hatt kontakt med henne siden i høst.Men føler vi ikke har fått noen hjelp,bare å PRATE.Det er som om hun bare har kontakt med oss for å suge til seg all dritt om oss og "ta"oss.Sånn føler vi det:((.

Det eneste rådet vi har fått er å ikke kjefte.og vis han f.eks slår/sparker søsteren på 3 skal vi bare ignorere det.Spør vi om råd i forskjellige situasjoner sier hun bare at vi skal gjøre det slik som vi føler.

 

Og nå i dag fikk vi altså beskjeden : at han skal flytte fra oss:((.De tar søstra også(.Enda alt går veldig bra med henne..

Det blir et stort møte siden vi er uenig.Men det blir heldigvis ikke før det har gått noen mnd.

Jeg nevnte for en ukes tid siden at jeg ønsket vi skulle gå gjennom det PMT-O programmet.Sa det på nytt igjen i dag,men nei,det gikk ikke..Skal høre hva de sier på det møtet sier hun bare..

 

Jeg sa det rett ut at det er jo ikke lovlig å ta barn uten å prøve å hjelpe først! Det er jo ikke det.Herregud!

 

Hun dama + ei annen dame på b.vernet var på skolen og fortalte det til sønnen min.Han hadde vært stum stakkar og ville ikke snakke.

 

Så kommer de hjem til oss i sted og skulle sjekke hvordan vi har det.Og så sier hun veilederen at hun hadde ringt bup igjen og fortalt det.Og da først,når det blir snakk om omsorgsovertakelse,DA FØRST får vi time fort! Det var på kriseteamet eller hva det heter.Vi kommer nå først i køen,før alle andre.Endelig blir noe gjort! Vi har ventet i ca 3 år,eller noe slikt.Så kansje det er et lite håp..Håper inderlig det! Makter ikke å miste barna:((.

 

Sønnen min har begynt å vifte med kniver og sakser på skolen.Truet elever og..Jeg synes det er så rart han har blitt verre på skolen men mens hjemme er han likens,at det går i bølgedal! Det nevnte jeg i dag!

 

Rart vis jeg mister datteren min synes jeg,for snillere unge skal man lete lenge etter!

 

Og jeg er gravid også! Men er bare 5+3 så barnevernet vet ingenting.

Må finne den aller BESTE advokaten her! Og MÅ vinne saken!!!

[Anonym bruker]

Off, dette syntes jeg var trist og ille lesing.

Gå inn på denne siden

http://www.atferdssenteret.no/administrasjon/category365.html

Send de en mail hvor du beskriver situasjonen deres og videre forteller at du har ytet ønske hos barnevern om dette programmet. Fortell at de ikke møtt dere på dette punktet ennå barnet er og har attferdsproblemer.

Se hvordan de møter dere på dette og se om de har et pmt-o program i nærheten av der dere bor.

 

Barnevernsdama høres helt bortkommen ut, har vært i pmt-o programmet i tre kvart år nå og der jobber vi helt motsatt av det hun sier. Jeg studere ped og jobber på alternativ skole og denne dama virker ikke helt og holden oppegående ut.

 

HUSK. Skriv ned alt du kan slik at du kan fremlegge dette, krev raporter fra samtaler hos dama og rett henne på evt feil. Du har krav og rett på innsyn i papirer og kopi av de, det har jeg gjort. Der retter jeg opp feil og noterer samtaler med alle i systemet i en bok, med dato og slik. Da kan jeg hele tiden gå tilbake for å gi de svar på evt spm.

 

Her så går pmt-o inn i SKOLEN nå og det gjør de gratis........DER har de mulig å rette opp attferden til barnet ved å hjelpe lærere å håndtere barnet i samarbeid med deg.

 

Jeg blir helt målløs og jeg syntes du gjør rett i å kontakte advokat.

 

Rister på hode av systemet enkelte steder og mitt mål her i livet med denne utdannelsen jeg tar nå er å prøve å forandre litt på det jeg mener er feil og feil prioriteringer av systemet...off, blir helt oppgitt jeg.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Barnevernet kan ikke bare ta barna ut av en familie på den måten, det må være noe som ikke stemmer. Det skal være gitt hjelptiltak i bøtter og spann før det blir så drastisk som du beskriver.

[Gjest Trollbundet]

Ja,nemlig! Jeg blir så forbanna på hele dette systemet!!!

Og nå føler jeg at de maser,de ringer hver dag for å høre hvordan det står til,og jeg er så forbanna at jeg vil ikke snakke med dem på telefonen akurat nå.Jeg gir da telefonen til samboeren min da.

i begynte selvfølgelig å gråte på møtet i går når de fortalte dette.Og sa det rett ut at dette var ikke lovlig,det å bare ta barna uten å prøve å hjelpe.

Resten av dagen gikk greit,gråt ikke mer,var bare stum og veldig tankefull.Snakket jo til barna og sånn da..Men ble ikke helt skikkelig snakkesalig før på kvelden da sønnen min skulle legge seg.Da følte jeg at jeg greide å snakke med han om dette.Og jeg spurte han om dette med at han hadde lekt med kniver og saks på skolen.Han hadde DRILLET med en kniv!! Jeg forklarte han at det måtte han IKKE gjøre,for det var livsfarlig!

Og han hadde ikke truet noen! Verken med saks eller kniv! Han hadde viftet med en saks ut i rommet sa han,men han visste godt hva det betydde å true noen,og det hadde han ikke gjort! Da må det ha vært noen jenter som hadde overdrevet mye sa han.

Så jeg vet ærlig talt ikke.Hvorfor i huleste skal læreren hans si til b.vernet at han truet noen???

 

Jeg har bestemt meg for å sende en mail til atferdssenteret og forklare situasjonen.Og jeg VIL ta det PMT-O kurset,jeg trenger ikke barnevernet! De har ikke hjulpet oss utenom avlastningshjem,hver 3 helg.Jeg har gått og ventet på hjelp i flere år.jeg har mast og mast på barnevernet om ekstra hjelp og evn.leksehjelp på skolen for han,og de har selv utrykt at det trengs,men nei da! Ingen hjelp å få!

 

Hadde jeg vært en dårlig mor hadde jeg ikke brydd meg! Er det ikke slik???

[Anonym bruker]

Du høres ut til å ha vært særdeles uheldig med kontaktpersonen i barnevernet. Dette er jo skrekken en har for at skal skje når en har barn med adferdsvansker; at det skal skyldes på familieforholdene, og at barnet ikke har godt av å bo hjemme.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, men det kan være lurt å ha med en person på det møtet. Kanskje advokat, eller kanskje en annen. Det er ikke godt å si. En advokat kan føles best for dere, men er ikke sikkert det er det beste mtp at barnevernet kan føle/tenke at du er totalt i forsvar allerede før møtet er holdt. Vet ikke hva jeg hadde gjort der.

 

Det jeg tenkte på her, var tiltak; Det skal være prøvd mye før det skjer omsorgsovertakelse, dersom det ikke er snakk om mishandling og overgrep, som gjør at barnet er i umiddelbar fare.

 

Her er den paragrafen som omhandler dette, i Lovdata.no:

 

http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-19920717-100-004.html&emne=barnevernlov*&

 

Legg merke til § 4-4.

 

Jeg har et forslag til tiltak, som vi har vært gjennom her: FNT(familie- og nettverkstiltak) hos BUF-etat(statlige barnevernet, som også har PMT-O). Dette er et tiltak for tenåringer med adferdsvansker og som er på "feil vei". Vi fikk det gjennom barnevernet, da vår var på ville veier for et par år siden. Det var til stor hjelp her, og har gjort mye godt for oss. min var 13 år da vi startet, så en 12-åring er ikke langt derifra. Dette er hvertfall noe jeg ville sjekket.

 

De kom hjem til oss en gang i uken, og vi fikk rettledning og "lekser" til neste gang. Det var 2 personer som var knyttet til oss, og vi kunne ringe ved behov utenom de ukentlige møtene. De støttet også på skolen, var med oss på møter og kunne snakke for oss(om vi ville). Barnet ble også innvolvert og ansvarliggjort i de ulike tingene vi kom frem til av endringer vi ønsket.

 

Jeg mener FNT er bedre enn PMT-O i den alderen, og har vært gjennom begge oppleggene.

 

Har dere vært på PPT? Det er der dere kan få ekstra ressurser til skolen.

 

Barnevernet kan lønne en leksehjelp som allerede er knyttet til skolen. Er der en person(en assistent eller evt en lærer) på skolen som kunne tenkt seg den jobben, så kan det ordnes slik at barnevernet betaler lønnen. Dette har vi gjort her.

 

Nå skal det sies at ikke alt går på skinner her, og ikke alle tiltak fungerer hele tiden, men vi prøver hvertfall, og jobber konstant med å tilpasse tiltakene:)

 

Da vi startet med FNT, så var det så galt at vi hadde faktisk et beredskapshjem som plan B om ikke annet fungerte. vi slapp å bruke det da, men det ligger der. Og jeg er enig i at det skal være der. Både for tenåringen sin del, og for resten av familien. Målet er faktisk at tenåringen skal klare seg best mulig, men også at vi(resten av familien) skal klare oss. Metodene for å oppnå det, må en hele tiden vurdere.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis det er snakk om at dere mister omsorg for barna deres går jeg vel ut fra at dere har fått et skriv om vedtaket? Det skal jo begrunnes, og jeg går ut fra at det må gå via fylkesmann eller lignende?

 

Hvilken begrunnelse har dere fått for at barna skal tas fra dere? En ting er om de mener gutten er så "ute å kjøre" at han må ha spesielle tiltak som dere ikke kan gjennomføre, men hvis de vil ta datteren deres må det jo være grunnet omsorgssvikt. Hva bruker de mot dere i forhold til at dere skal være uskikkete omsorgspersoner for deres barn? Skal jo veldig mye til for at de tar fra dere barna!

 

Håper det ordner seg til det beste for både dere og barna.

[Gjest Trollbundet]

De mener det er barndommen min,at jeg ikke har en bra barndom som gjør at jeg ikke greier ta meg av barna! Jeg skjønner ikke dette.Jeg har aldri sagt at jeg har hatt en grusom barndom.Moren min sendte meg til min far da jeg var 9 år.Det var fordi hun ikke maktet å ta seg av meg.Jeg var ganske "vanskelig",kastet stein på henne og sparket henne og sånn.osv..Og har ikke akurat vært så støttende for meg.Men sånn ellers har jeg vel hatt det greit,ikke akurat lykkelig barndom men..

Største problemene var nok skolesituasjonen.dårlig konsentrasjon og lite venner,veldig beskjeden.Og jeg har absolutt INGEN tro på at det er omsorgssvikt ihvertfall! Når jeg ikke hadde konsentrasjon og/eller var drømmende,var det ikke noe negativt jeg tenkte på.Eller noe spesiellt.Greide bare ikke tenke klart.

Verste jeg visste var når læreren tok opp ting på tavla.Da satt jeg og PRØVDE å konsentrere meg,men tingene ville ikke feste seg.

Dårlige karakterer..Et null i spesiellt matte,men også andre fag.

 

Hadde ekstrahjelp i matte helt fra 2 klasse og ut ungdomsskolen.

 

Sønnen min har det like vanskelig på skolen som jeg hadde.

 

Jeg skjønner ikke helt grunnen til at de mener jeg ikke egner meg..Slik som jeg har stått på for sønnen min!!! Jeg blir rett og slett forbannet! Hadde jeg ikke vært en god mor hadde jeg ikke brydd meg.

 

Hun har selv sett det,hvor flink vi begge er med barna når hun har vært her og barna har vært hjemme.De har rene og pene klær,de er rene..Får nok mat..

Nei,jeg vet ikke.Det er bare problemene med sønnen min.Han skal utredes for adhd eller add.Nå endelig blir det en ordning på akurat det med bup."Familieveilederen"sa på tlf i går (jeg snakket selv med henne da) at han får time på "kriseteamet"eller hva det heter på bup Senest neste uke,og det er jeg så glad for! ENDELIG:)).Det er på tide! Jeg har ventet i ca 3 år!

 

Jeg holder på å utredes jeg og nå.Er nesten ferdig..Jeg tror nok jeg får en add-diagnose! Håper iallefall virkelig at det blir det så jeg kan begynne med medisin,og at jeg ikke får feil diagnose! Er så nervøs for det..

 

Nei,har ikke fått noe vedtak fra b.vernet!

[Gjest Trollbundet]

og det blir rettsak,men kunne heldigvis gå flere måneder før den blir!

[Gjest Trollbundet]

Anonym 4.02.2009 klokka 10:04 : Tenåringer Som er på "feil vei".Hva menes med det? At de har rotet seg bort i alkohol m.m..?? Han har ikke det heldigvis! "Bare" en vanlig gutt som nekter å høre på oss,som ser ned på oss.Svarer oss frekt og sånn.Og som er likens med lærerene på skolen.Nekter ofte gjøre lekser,Blir VELDIG frustrert når han ikke greier f.eks matte,kaster bøker,blyant o.l vegg i mellom..og nekter å ta frem bøkene på skolen.Svarer lærerne og sånn..

Han nekter å hjelpe til med småting hjemme.Skulle så gjerne hatt skikkelig hjelp med hvordan vi snakker med/til han på..Må ha det inn med teskje vi..

[Anonym bruker]

Det med "feil vei" kan være mye. Og det er starten på den "feile veien" de griper fatt i. Som å nekte å høre etter, frekk, generelt vanskelig, slite med skolen, slite med det sosiale, ikke hjelpe til hjemme osv osv. Det trenger ikke være kommet så langt som det var her(nasking/politi osv osv, heldigvis ikke stoff og alkohol, selv om veien dit er kort for disse barna). De kom faktisk litt sent inn her, og brukte dermed veldig mye lenger tid enn hva som er vanlig å bruke. Over 1 år.....

 

FNT er et tiltak som skal vanligvis vare i 3-6 måneder, og er rettledning til hele familien, slik at en skal kunne fungere godt sammen. Det er ganske tett oppfølging:)

 

FNT er litt som PMT-O, men for eldre barn/tenåringer. Er der mye aggresjon/frustrasjon, så har de noe som heter ART innen FNT, og som innvolverer ungen mest. Det går på samtaler med barnet. Med FNT-tiltaket, så FÅR dere det inn med teskje, alle sammen;)

 

Jeg er ikke sikker på aldersgrensene for de ulike tiltakene, men anbefaler begge(PMT-O og FNT) på det varmeste:) Det ordner ikke alt over natten, men etter en stund så ser en plutselig fremgangen, og det er en stor lettelse.

 

Bra at du får utredning selv, for det høres ut som ADD når du forteller om deg selv:)

 

Jeg har tenkt på dere de siste dagene, og på hvordan dere må ha det nå. For et mareritt dere må leve i.

[Gjest Trollbundet]

ja,mareritt kan man godt kalle det..Jeg vet jo ikke hva galt jeg gjør,og går og tenker på det hele tiden..Prøver hardt for at alt skal være perfekt..

 

Barnevernet stoler jeg ikke på i det hele tatt,bare så det er sagt!

FNT er vel ikke innen barnevernet vel?? Kan jeg søke på det på egen hånd??

[Gjest Trollbundet]

Glemte å nevne at vi har fått time nå,på kriseteamet på Bup,onsdagen klokka 12.15:))

Endelig kommer vi i gang:)) Det var på tide:)

[Anonym bruker]

FNT fikk jeg gjennom barnevernet, og det ligger under BUF-etat.

 

Jeg har alltid hatt et godt og nært samarbeid med barnevernet, og har vært veldig heldig med kontaktpersonen vi har der. Jeg er klar over at ikke alle er like heldige slik.

 

Forstår at du har problemer med å stole på dem. BUP kan kanskje henvise dere(om du ikke vil at barnevernet skal være inne) til et eller annet opplegg som passer? Eller kanskje BUP selv har noe som kan hjelpe dere? Der finnes mange slike tiltak, alt etter behovet.

 

Jeg tror nok du jobber på for at alt skal være fint og bra, men med barn med adferdsvansker er det ingen enkel oppgave. En trenger hjelp. En står ofte rådløs alene. Og ting(oppdragelse/konsekvenser/straff) som fungerte når barnet var mindre, slutter ofte å fungere når de nærmer seg tenårene. Det skjedde her. Derfor måtte vi ha hjelp på nytt da.

 

Forstår redselen din for å miste barna. Her var det snakk om å ha et midlertidig opplegg med beredskapshjem/ungdomshjem, men det takket jeg faktisk nei til, og sa at det blir siste utvei. Det var visst greit, det. Jeg erfarer og oppfatter det som om at barnevernet er der for OSS, og ikke for å ødelegge.

 

Barnevernet er pliktig til å sette inn hjelpetiltak i hjemmet, før de kan tenke på omsorgsovertakelse. Og da skal de prøve MYE, og ingenting skal virke, før de kan fjerne barna. foreldrene skal være totalt uten innsikt i situasjonen og vilje til å endre, eller ikke makte oppgaven i hele tatt, etter hjelpetiltak, før barna kan fjernes.( Og en skal få tid til å vise at ting kan virke.) Og slik høres det ikke ut på deg. Du ser jo at der er problemer, og vil ha hjelp.

 

Ikke slit deg ut på å tenke så mye på dette. Jobb med de små tingene i hverdagen, for å prøve å endre situasjonen. Les om ADHD/ADD på nettet. ADHD Norge har mye nyttig og mange linker. Ring dem, og be om råd, både ang oppdragelse og når det kommer til det offentligge og ulike støttetiltak. De har også det som heter likemenn en bare kan ringe til. Dette er privatpersoner med egen erfaring, som du kan søke råd hos. Tror der ligger liste på ADHDnorge.no.

 

Her er link til Statped.no

http://www.statped.no/MondoSearch/moduleSearch.aspx?id=13707&epslanguage=NO&query=adhd&Category=Statped

 

ADHD Norge:

http://adhdnorge.no/

 

Her er link til listen over likemenn:

http://adhdnorge.no/index.asp?id=26386

 

Her er sikkert noe du kan lese på.

[Anonym bruker]

Eneste jeg an si,,,,jeg blander ikke meg inn i barnevernet.Min gutt har adhd,men før den diagnosen så var barnevernet innblandet pga støtte til og ha han i barnehagen.Jeg var alenemor og får og få dekket barnehagen,så måtte barneværnet være innblandet.Komme på hjemmebesøk osv.Skjønte ikke helt vitsen.Men det var bare prat prat prat.Følte også det var bare får og suuuge til seg informasjon,,og få ting til og høres verre ut enn det var.En liten ting som er vanlig i en familie,ble til en bombe.Etter en stund kuttet jeg dem ut.Tok gutten min ut av barnehagen.Kuttet dem helt ut og tok IKKE imot hjelp ifra dem.Virker som dem har lite og gjøre og må bare henge ut noen.Dem som virkelig trenger hjelp,,blir hengt ut og tatt får ingenting.Jeg gikk en annen vei.Kontaktet bup og fikk hjelp der og fikk diagnosen.Skulle gjordt det i begynnelsen,men viste ikke hvor jeg kunne få hjelp da.Mer dem får vite værre er det.Er en annen vei og gå.Er min erfaring.

[Anonym bruker]

Hei...

 

For en forferdelig situasjon du har kommet i:o(

Barnevernet kan være en grusom instutisjon, og en hjelpende hånd, kommer ann på akkurat hvem du møter er jeg redd for:o(

 

Har selv begge erfaringene med bv. Første gang svært negativ, og andre gangen svært positiv. Da tok vi selv kontakt.

 

Her i huset er det foreløpig kun jeg som har diagnosen adhd så er jo ikke samme situasjon som du har vært i. Men noen gode råd skal du få!

 

Ta notater og godt vare på alle papirer - meld fra med en gang hvis det er noe du er uenig i og få de til å skrive ned og få kopi på denne infoen og. De er glad i å tolke sin vei..

 

Bruk alle instanser rundt deg, lege skole, helsestasjon, fritids aktivitets leder eller andre ting. Få med deg så mange som mulig, de kan være til hjelp og også redningen senere

 

Ikke finn deg i alt de foreslår, tenk konstruktivt trengs dette virkelig, eler er det bare tull som de senere vi bruke mot deg? men vær for all del ikke negativ samtidig, bare saklig.

 

Anmeldt/uanmedt besøk kan godt være positivt, men kommer jo ann på hvem du møter

 

Ikke prøv alt for hardt, men vær normal, vær dere selv ingen er perfekte

 

og ja, skaff en god advokat!!

 

Lykke til, håper det løser seg for deg. og det vedtaket for å ta frs deg datteren din uten at hun har noe de kan sette fingeren på ville jeg likt å sett..

[sannhet]

 

Barnet ditt er jo ikke engang utredet og har ikke fått muligheten til å prøve ut medisin. Det at gutten din har adferdsvansker, har ikke noe med hvordan du er som mor. Noen ganger så hjelper det ikke hvor mye man prøver. Det var i hvertfall på tide at barnet mitt fikk medisin, for vi begynte og bli veldig slitne etter mange år med uro. Hadde barnevernet vært innblandet i tillegg, hadde jeg nok blitt helt ødelagt. Det må nå ta motet fra folk og få hjemmebesøk.Viktig at barnet ditt har det godt tilrettelagt på skolen med assistent .

Den veiledninga vi fikk var å ta seg tid til å leke en liten stund hver dag med barnet, belønne positiv adferd, gi ros så ofte man kan, bruk av tenkepause ved slåing og ødeleggelse av ting, overse banning, gi tydelig beskjeder og gjenta dem ( akkurat den har jeg vanskeligheter med når barnet stenger alt ute ). Vi har nå en mye lettere hverdag.

 

 

 

[Anonym bruker]

herregud....visst barna har det så fint hjemme vill b.vernet aldri gått inn for & få barna dine i fosterhjem!

Gjør dere nok som foreldre?...det nytter jo ikke & spørre andre om hjelp hele tiden...men må jo selv gjøre alt som er mulig.Ta kontakt med foreninger...internett...kontakte andre i samme situasjon/evt noen grupper osv

[Anonym bruker]

De fleste som har lest flere innlegg fra deg skjønner vel at du og samboeren din ikke er normalt oppegående mennesker... Alkoholproblemer etc.

 

Har du ikke allerede et barn i fosterhjem? Regner med du er T.V.S (ett eller annet sånt) som la ut så mye informasjon om deg selv her at folk lett fant ut hva dere het?

[Gjest Trollbundet]

Hva? T.v.s? Hvem er det da???? Og barn i fosterhjem,det har jeg ikke,og ikke skal jeg ha det heller!

 

Og hva mente du med at vi ikke er normalt oppegående mennesker? Vi gjør ALT vi kan,iallefall jeg!!!! 100 % oppegående er jeg!

Jeg setter inn dette innlegget her for å få litt støtte fordi jeg er lei meg,og hva skjer??? Men slik er Dib!!!

Og du tør ikke noe annet enn å være anonym!

[Anonym bruker]

Hei Skjønner at du har det vanskelig nå, men har også lest en del av dine tidl innlegg. Og kan jo se ut som du har hatt en del kaos i livet ditt. Jeg vil råde deg til, ikke å være forbanna på alt og alle. Heller samarbeide og vise frem dine beste sider.

Som regel det man kommer lengst med. Har selv en del erfaring med barnevernet, fordi jeg har to fosterbarn. Og for all del, de er der for å hjelpe Ikke for å ødelegge familier.

 

Ønsker deg masse likke til

Klem

[Gjest Trollbundet]

Jeg samarbeider med barnevernet jeg,har ikke noen valg! Og jeg viser dem med gleder mine beste sider,det er ikke noe problem i det hele tatt!

 

Jeg tror neppe min samboer har all skylden for dette,for de har ikke sagt noe om at jeg må kvitte meg med han,ellers tar de ungene! Hadde de sagt det så hadde jeg visst hvorfor de vil ta dem.

Men alt de har nevnt er barndommen min,at jeg ikke greier ta meg av barna pga at jeg ikke har hatt en bra barndom som de sier.Men jeg har ikke hatt en så fæl barndom,ingen av dere tror meg vel om jeg sier det,men slik er det.Har ikke hatt en så fæl barndom at jeg ikke greier ta meg av barna! Herregud..Det som de evn. tenker på er at moren min sendte meg til min far da jeg var 9 år.Og det husker jeg ikke engang.Grunnen til at hun gjorde det var at hun ikke greide å hanskes med meg for jeg var ganske umulig.Og hun var alenemor.Men ALDRI om jeg sender vekk noen av mine unger,UANSETT! Slik er ikke en god mor!

 

Jeg kommer ALDRI til å stole på barnevernet! Jeg føler meg skyldig,og jeg vet ikke hva galt jeg har gjort..Bare gjort alt for barna..

 

Nå skal min samboer legge seg inn på en rusklinikk.Han nevnte det selv for legen.Og han skal tilbake til legen igjen om mandagen,fikk en dobbeltime.Og vis det ikke blir noen ordning på problemet hans da,om han egentlig ikke vil slutte å drikke,da er det rett ut!

 

Jeg skal greie meg utmerket fysisk som alenemor,jeg greide meg godt som alenemor før han dukket opp,og da går det utmerket nå også! Det vet jeg best selv!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det er vanskelig å se sin egen situasjon utenfra. Når du står midt oppe i noe,er det svært vanskelig å se det hele objektivt. Og uansett har alle sin egen oppfatning av "sannheten". Så barnevernet vurderer nok deres familiesituasjon annerledes enn dere gjør. Hvis de mener at det er omsorgssvikt,og dere har rusproblemer (evt bare barnefar?)- og de mener situasjonen deres er såpass at barna bør fjernes fra hjemmet,så kan det jo hende at de har rett i sin vurdering? Har du tillatt deg selv å tenke denne tanken?

Jeg har selv en gutt med ADHD,og jeg har stått i masse tøft gjennom årene med faren til sønnen min- rettssaker,trusler osv. Og så fikk han denne diagnosen. Det hadde vært veldig enkelt for meg å bare skylde på ADHD'en,faren,skolesystemet osv,for de problemene sønnen min har fått som følge av alt dette. Men jeg har gått gjennom- og går fortsatt gjennom- en veldig tøff prosess hvor jeg også prøver å observere MEG SELV. På hvordan jeg reagerer mot barna mine,hvordan jeg kommuniserer,hvilke tanker og følelser jeg bærer i meg. Dette fordi jeg tror jeg også har bidratt litt til noe av det han sliter med- ved at han bl.a. hatt fått mye negative reaksjoner da han ikke har hørt på eller fått med seg beskjeder,og fordi jeg i perioder har hatt nesten mer enn nok med mitt eget- jeg har en ADD-diagnose,og to barn til,hus,jobb og hjem å ta meg av,og har vært gjennom 4-5 rettssaker med en barnefar som er rusmisbruker,og som tilslutt mistet samværsretten og ble dømt til fengsel for trusler.

I møte med barnevern,skole,BUP osv har jeg hele veien vært åpen på hva jeg mener jeg har gjort "galt" i forhold til sønnen min. Jeg har fått høre at jeg er altfor streng mot meg selv,og det er jeg nok også. Men det å lukke helt igjen for egne feil i forhold til barna sine,det mener jeg også er helt feil. Nå er jeg så "heldig" at jeg opplever å ha et godt forhold til barnevern (som jeg har kontaktet selv for å få avlastning),BUP osv. Det jeg tror blir feil i forhold til barnevernet for mange,er når foreldre blir REDDE for den makten barnevernet sitter med- da opplever de dem ikke som en støtte ,men derimot som en trussel- og da er det selvsagt vanskelig å være åpen mot dem om hvilke problemer man selv opplever innad i familien- av frykt for at de nettopp vil kunne feks ta barna fra dem. Og da BLIR det nettopp slik,tillitsforholdet er ikke tilstede,og det blir gjensidig for begge parter. Så barnevernet blir kanskje ENDA mer skeptisk til deres fungering innad i familien,hvis dere "lukker igjen" og bare kommer frem med det som er positivt,og kjemper hardt for få frem det. Da skjønner de jo selvsagt at det ikke er slik dere fremstiller situasjonen deres,og så må de bare stole på sin egne vurdering. De kan jo også tro at dere prøver å skjule noe for dem,hvis de ser at barna deres viser tegn til å ikke ha det så bra.

Barnevernet vil kanskje ha et samarbeid med dere,har dere vært åpne for det? Eller har dere mislikt å ha dem der hele veien?

Uansett er det jo fryktelig synd at barn må fjernes fra sin familie,jeg får helt vondt inni meg av å høre om det,og jeg skjønner godt at du kjemper med nebb og klær for å beholde barna dine.

Nå vet jeg ikke hvordan deres sak forholder seg,men jeg vet selv at det er vanskelig å forholde seg til hjelpeapparatet. Håper det ordner seg til det beste for alle parter!

[Gjest Trollbundet]

Hei.Nei,det er nok bare samboeren min som har alkoholproblemer! Jeg rører ikke alkohol mer.Leeenge siden sist.Og når jeg drakk litt en og annen sjeldne gangen før så var det ALDRI så barna så,og det var BARE når de var borte fra hjemmet på overnatting!

Og ja,vi har vært åpent for samarbeid,med glede!

 

Jeg er så fortvilet og lei meg nå,jeg vet ikke hva jeg skal gjøre:(( Kansje jeg bare skal gi opp alt??? Hadde det ikke vært for at jeg er gravid,så hadde jeg gitt opp hele livet..(

Må prøve å kjempe videre,kan ikke gi opp barna..Men er det vits i å kjempe egentlig???

 

Har i dag fått vite at barnevernet har skrevet brev til FAREN TIL SØNNEN MIN!!!! Han av alle!! Skjønner ikke hva de tenker med! Men det er jo barnevernet da,så vet aldri med dem! De hadde nevnt omsorgsovertakelsen og ville ha møte med han den 9 mars! Herregud,hva er det de vil han da?? Det skjønner jeg ikke! De vet vel at sønnen min (eller jeg) ikke har noen kontakt med han i det hele tatt! Har de ikke fått det med seg da??Han er også alkoholiker,og ikke bare det,han har også et skikkelig sinne! En fare for gutten! Han kan jo ikke ta seg av seg selv engang! Hatt med politiet og gjort flere ganger og.

 

Skal vel høre hvordan sønnen min var som liten da kansje..jeg vet ikke.Men det kan de spørre meg om! Og jeg har jo fortalt dem.

 

Og nå har han satt seg inni hodet at han skal ha gutten! Ja,han kan bare prøve seg! Er ikke redd jeg..Blir veldig vanskelig for han det.

Og hvis han skulle få han,og ikke jeg..Ja,da skjønner jeg ingenting ihvertfall! Herregud,jeg gjør ALT for barna! Jeg er snill mot dem,kler dem skikkelig,de er rene,får mat,og kjærlighet! Og kjærlighet og omsorg hadde ikke sønnen min fått hos han ihvertfall! Sønnen min har truffet han et par ganger,ikke mer på 4 år! Og da sender jeg han ALLTID sammen med en slektning av meg! Er ikke trygt for han å dra dit alene tror jeg! Det er stor sannsynlig at faren hans er full,og vi passer alltid på at det bare er når han ikke har drukket!

 

I brevet som han fikk hadde de ikke nevnt i det hele tatt noe om min samboers alkoholproblemer! BARE meg!!!!!! Og jeg er så lei meg! Hadde jeg ikke vært en god mor hadde jeg ikke brydd meg om barna.Hadde ikke brydd meg om å stelle dem,jeg hadde ikke tenkt på deres beste.Hadde ikke involert meg slik i sønnen min at han skulle få hjelp! Jeg stoler rett og slett ikke på barnevernet i det hele tatt! Heldigvis får jeg 100 % støtte i min far og dama hans! Jeg snakket med dama hans i sted,og hun sa det eneste negative hun visste om når det gjelder meg,er at jeg ikke sier fra til disse kameratene til sønnen min når de er her og de er umulig her! Det var det eneste sa hun.Og jeg er ingen dårlig mor for det!

 

Har virkelig barnevernet rett i å sende dette brevet til faren til sønnen min???? Han har ingenting med dette å gjøre!

 

Da sønnen min var ca 3 år,kastet han han inn i veggen fordi han ikke ville legge seg! Og han har sett han full mange ganger! Sett han full og sint/gal! Og han var også vitne til at han kom på døren vår og truet oss og sto og bæljet hysterisk utenfor døren der vi bodde midt på lyse dagen drita full! Politiet kom og advarte han! Og det var altså sønnen min vitne til!

[Gjest Trollbundet]

ingen som vil si noe da?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke,men det virker som du forklarer din sønns problemer med alt mulig annet,bare ikke det handler om deg selv, og feks dine morsevner,valg av partner osv? I et familiesamspill er det vel umulig (slik jeg ser det) at et familiemedlem har problemer,uten at alle andre er mer eller mindre involvert i og berørt av de problemene. Selv om sønnen din skulle ha ADHD,vil det ikke forklare ALLE problemene han har. Det er jo fryktelig enkelt å bare skylde på den diagnosen- eller for den saks skyld samboeren din,faren til sønnen din eller noen andre. Du virker,ved det du skriver,til å kanskje ha et litt "svart-hvitt" bilde av situasjonen deres?

Men mulig jeg tar feil altså..