Barnevernet "tar"sønnen min på snart 12 nå,og "nekter"oss å gå igjennom det PMT_O-programmet:(((

[Gjest Trollbundet]

jeg har spurt bv rett ut nå i går om det hadde hjulpet å kaste ut samboeren min.syntes det var så rart de ikke har nevnt han oppi alt dette.F.eks burde de ha advart meg og sagt f.eks at "enten må han flytte eller så må barna dine flytte".Men det har de ikke gjort! Nei,det hadde ikke hjulpet svarte hun på bv i går..Så da er altså jeg en større fare for barna enn hans alkoholproblemer da..Det sa hun ikke rett ut.Men sa det var så mye..Blant annet min hukommelse og at han trenger fritidsaktiviteter! Herregud,jeg sa det rett ut at jeg har ikke sååå dårlig hukommelse at jeg er en fare for barna! Jeg glemmer ikke sånne viktige ting som stekeplata og andre farlige ting.jeg har ikke allshimer (eller hvordan det enn skrives..) heller..skulle tro bv mente jeg var "for dum" til å ha barn! Det høres slik ut!

 

Og ang det at han skulle gått på noen fritidsaktiviteter VET bv at jeg er fullstendig enig i! Men han vil jo ikke gjøre noe av det jeg foreslår! Han prøvde å gå på Taekwondo.Fikk 3 gratis ganger.Og jeg ville gjerne han skulle gå de 3 gratis gangene før jeg kjøpte drakt til han.Så han ikke plutselig ville slutte etter at jeg hadde kjøpt drakt.Så kom da den 3 gangen og han skulle på den siste treningen før jeg skulle kjøpe drakt,og da nektet han å gå! Nevnte drakten som han ikke hadde fått enda,men da jeg sa jeg skulle overføre penger til drakt så snart han hadde gått den dagen,da sa han at det ikke var noe morsomt likevel! Det var jo nesten ikke trening sa han,mest leking! Og det var sååå kjedelig! Han ville ikke gå mer.Skal det gå ut over meg det da?? Jeg spurte rett ut hun på bv da jeg snakket med henne i tlf i går,om jeg bare skulle tvinge han til å gå på noe vi foreslo! Nei,det skulle jeg ikke,sa hun.Det mener jeg også at jeg ikke kan,sa jeg.Men om bv hadde sagt jeg kunne det så hadde jeg gjort det,sa jeg.Dette syns jeg virkelig var et dårlig eksempel,sa jeg.Dette skal liksom være en av grunnene til at jeg ikke duger til å være mor.Der var hun enig,sa hun ihvertfall! At det var et dårlig eksempel..

og så nevnte hun angsten min..Det er ikke mye angst jeg har da.Jeg går ikke på medisiner.Jeg har prestasjonsangst da,men det går ikke utover barna!

Jeg tror de mener at jeg er blant dem som blir stemplet "for dum"til å ha barn..

 

Ang min samboer"s alkoholproblemer så kommer jeg til å kaste ut min samboer vis han fortsetter med disse drikkeperiodene sine,UANSETT om det hjelper på dette her med å få beholde barna eller ikke! Bare så dere vet det! For jeg orker ikke mer av dette uansett.

 

Og så nevnte jeg til henne at om sønnen min skulle få diagnosen adhd da,og begynne med medisiner og de hjelper..Ja,det hjelper visst ikke meg likevel,for det er mye man må forandre på når barna får den diagnosen,når det gjelder rutiner osv..Ja,det vet jeg,sa jeg! Men da vil vi ha hjelp sa jeg!

Jeg ber altså om hjelp og jeg får det ikke!!!

 

Hvorfor i himmelens navn får andre hjelp av bv uten at det er snakk om omsorgsovertagelse,og ikke vi???????????? Det lurer jeg på! URETTFERDIGHET!!!! Jeg ber om hjelp,og jeg får det ikke!

 

De påstår de har prøvd å hjelpe med å gi råd og veiledning! Men både jeg og samboeren ser vi ikke har fått noe hjelp! De har jo vært her bare og pratet!!! Ikke noe mer enn det! Da kan hun ikke jobben sin,sa jeg rett ut! Og bv har ikke lov å ta fra noen barna uten å prøve å hjelpe,ikke bare på en måte heller,men på mange måter,sa jeg! "Ja,det er jo det vi skal se om hva (hva heter de folkene da som står for den rettsaken??? Husker ikke navnet!!!) de sier under rettsaken sier da" Sa hun.Du skal være glad vi har dem! Sa hun."Ja,det er jeg glad for!" sa jeg.Vis det hadde vært bv som bestemte alt så hadde vel ingen fått beholde barna! Sa jeg rett ut! Og de ordene er jeg glad for at jeg sa! Hun nektet ikke for det jeg sa der ihvertfall!

[Anonym bruker]

Det er så mye jeg har lyst å fortelle deg om dette, at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, engang. Får ta litt av det her. Jeg angriper deg ikke, og forstår at du lett vil gå i forsvar. Tross alt står du i fare for å miste daglig omsorg for dine barn, og da er det logisk at en går i forsvar. Jeg har selv tett samarbeid med barnevernet, frivillig, og har hatt det i mange år.

 

Tenker at din samboer har du gitt så mange sjanser, at de er vel egentlig oppbrukt, er de ikke? Tror du for alvor skal tenke på å flytte fra ham. Det er jo ikke bra for barn, ADHD eller ei. Så er det sagt.

 

En ADHD-diagnose forandrer ikke barnet eller situasjonen rundt dere og mellom dere. Ungen og problemene er de samme. Det kan bli litt lettere å finne informasjon og riktige råd, men det er det. Medisinen fikser heller ikke problemene, selv om det roer ungen noe.

 

En skal heller ikke gå ut fra diagnoser når en setter inn tiltak, men se på hvilke konkrete problemer som er der, og jobbe med dem direkte. Her er det også det samme om ungen får ADHD-diagnose eller ikke. En kan ikke bruke diagnosen som noen krykke, når det kommer til vanskene som er der. Det er egentlig trygdekontoret som trenger diagnosene mest, fordi de utløser stønader. Uten diagnoser, så er det vanskeligere å få økonomiske stønader derfra. PPT trenger ingen diagnoser for å sette inn tiltak. De ser kun på problemene og vanskene.

 

Den hjelpen du er ute etter, som PMT-O og FNT, går på å prate. De går ikke inn i praktiske situasjoner og ordner opp for dere på den måten. Dere snakker om situasjoner og dere får råd om hva dere kanskje bør gjøre neste gang. Det er snakking og atter snakking. Det er DU som forelder som må stå for alt det praktiske og å gjennomføre ting. Regner med du har sett at små knep du har gjort opp i gjennom gjør ting enklere ang barnets oppførsel? Det er slik du må fortsette. Lete etter måter og metoder som gjør hverdagen enklere.

 

Å ha et ryddig hjem med faste rutiner, har et barn med ADHD spesielt godt av. Rot øker lett uroen, og faste måltider gjør at kroppen og konsentrasjonen er på sitt beste(så bra som den kan være med ADHD og uten medisin).

 

Uff.. skulle skrevet mer, men må avgårde til møte nå. Ang barnet med ADHD:)

 

R:)

[Gjest Trollbundet]

Hei.Dere som leser her aner ikke hvor mye jeg tenker på dette,tenker på dette omtrent hele tiden:((.

 

Anonym 25.02 klokka 13.42: Jeg vet godt at det er bare snakking det går på på sånn pmt-o og FNT! Men jeg får skikkelige råd! Hvordan vi kan prøve å gjøre det annerledes og sånn..Jeg vet at det er jeg som forelder som må stå for alt det praktiske og å gjennomføre tingene! Det er ikke sånn snakking det har vært med barnevernet,det tror jeg neppe! Hun har ikke gitt råd om hvordan vi kan gjøre ting annerledes! Vi har spurt henne noen ganger om råd,vi måtte gjøre det slik som vi ville,fikk vi til svar! Og så var det det å overse sønnen min når han var slem mot søsteren.si på en fin måte at slikt må du ikke gjøre..

 

Ihvertfall så har jeg tenkt MYE nå i de siste dagene spesiellt! Akurat nå er sønnen min på besøk hos sin morfar.Han har vært der siden onsdag tidlig kveld.Skal hente han i ettermiddag! Før han dro har det ikke vært så mye problemer med han ihvertfall siden mandag! Heldigvis..vært flink å rydde rommet sitt var han også)).Og da fikk han MYE skryt!

 

Jeg har også begynt å prøve ut noe.Før var det OFTE stress rundt leggingen av begge barna.Har vært mye "løping"for å si det slik..Skal jo egentlig legge datteren min på 3 en god del tidligere enn min sønn.Det er jeg som måttet legge begge 2,da min samboer er sløv å må nesten tvinges til å legge datteren vår.Og jeg er fryktelig treg av meg..Er 100 ting jeg må gjøre først osv..Har jo ofte prøvd å legge datteren min i 20 tiden,altså gått ned på badet med henne da,og begynt å stelle henne og pusse tennene i den tiden.Så må jeg synge..Og så skal hun flere ekstra ganger på do før hun endelig legger seg.Har litt problemer med bæsjingen stakkar,hard i magen..Og da kan klokka fort bli over halv 9.Og noen ganger kan klokka også bli halv 9 når jeg går ned med henne.Det er ofte dager da vi har vært borte og kommet sent hjem. Og jeg prøver å få lagt sønnen min 20.45.og det går jo aldri! Må jo ofte legge begge 2 samtidig omtrent pga dette,all stressingen! Og det er et slit:((.

Men nå har jeg virkelig prøvd altså! Jeg har begynt å lagt datteren min i 19 tiden:)).Altså,da går vi ned på badet! Og dette skal vi fortsette med altså).Og før sønnen min dro til sin morfar fikk han litt alenetid sammen med oss etter at hun hadde lagt seg! Mandagskvelden spilte jeg yatzi med han bare jeg:)).Det var koselig! Det var altså etter at jeg hadde lagt snuppa! Dagen etter skulle både jeg og samboeren min spille yatzi sammen med han,men da ville han dessverre ikke,for han hadde fått kjøpt seg nytt pokemonspill til Ds`en sin,så han ville vist sitte og kose seg med den imens vi andre spilte!

 

Men ihvertfall så har jeg funnet ut at det blir mye mindre stress når jeg gjør det slik,går og legger snuppa så tidlig,så får sønnen min sitte oppe og kose seg sammen med oss til han legger seg:)).Og så prøver jeg å snakke annerledes med han! Håper det blir likens neste uke også,når skolen begynner igjen(er vinterferie her nå).Håper alt blir annerledes nå,av å forandre på en så liten ting!

 

Jeg gir meg ikke så lett.Jeg skal beholde barna!!!

 

Og så en annen ting: Jeg tror jeg kutter ut avlastningsfamilien som sønnen min pleier å være hos! Trenger ikke dem mer! Er lenge siden sønnen min virkelig hadde lyst dit,og blir alltid sur og tverr når vi sier at han skal dit i helga! Og jeg tenker nå at vis vi trenger litt avlastning så får han dra til sin morfar:)).

jeg er også fly forbanna på hun kvinnfolket i den familien! Sist sønnen min var der,vet dere hva hun presterer å spørre han om da???? om han gleder seg til å flytte til en annen familie!!!! Voksne folk spør ikke unger om slikt! Han svarte selvfølgelig: "Nei,hvorfor skulle jeg det"."Hvorfor ikke".sier hun da! Dette her hadde sønnen min fortalt morfaren sin da han var der sist!

 

[sannhet]

 

Det går ikke å være helt perfekte foreldre til ADHD-barn.

De som ikke har sånne barn selv, vet ikke hvordan det føles på kroppen. Det er fint at du ordner lekestunder med sønnen din og bruk små belønninger for bra oppførsel. Det skal ikke så mye til for at det kan snu seg til det bedre etterhvert. Vi må ta i bruk belønning på ting som vi strever med.Innsett det tilslutt at noen ganger er det det eneste som fungerer. Du kan jo markere overfor han at når han har gjort det han fikk beskjed om, kan dere spille yatchy når lillesøster har lagt seg.Sønnen min fungerer nesten ikke en time uten medisin før han får adferdsproblemer og da lever han med foreldre som gir han trygghet.

Slitne foreldre som bare møter kritikk, kan heller ikke yte ekstra overfor barnet.

Hun som er avlaster for sønnen din er akkurat en sånn person som ikke skjønner hvordan det er å ha barn med adhd. De har jo han bare i helger. De har mulighet for å samle overskudd. De er ikke så slitne som du er. Jeg har erfaring med stesønn med adhd . Han oppførte seg bra hjemme til oss, men snudde helt om da han kom hjem til sin mor.

Oppfører seg dårligere i vante omgivelser, slik er det også med min egen sønn.

 

[Anonym bruker]

Høres ut som om du virkelig står på for barna dine nå. Fortid er fortid, det viktigste er evnen til forandring og refleksjon, husk det. Dette klarer du! Kjempebra at du har funnet små knep i hverdagen som gjør at det glir lettere! Når er rettsaken forresten?

Lykke til, og oppdater oss

 

Hilsen en annen mamma med ADHD + 2 barn med adhd

[Anonym bruker]

Hva vil du egentlig av BV da? De har snakket med deg, og de har gitt dere en avlastningsfamilie. Hva mer vil du ha? Du har fått langt mer enn hva andre i samme situasjon har fått.

 

Jeg tror det er noe du ikke forteller oss i denne saken. Enten om måter du oppdrar ungen på, om forholdene hjemme, om hvordan din mann behandler deg etc.

[Gjest Trollbundet]

Vet ikke når rettsaken er enda! Barnevernet nevnte en dag at det kunne bli i mai eller noe,men de visste ikke akurat! Det er jo ikke lenge til:((.

Og jeg har panikk:((.Vi har ikke mye tid på oss til å forandre på ting:((.

 

Jeg tenker på dette her omtrent hele tiden:((.Inni meg så raser alt:((.Er så lei meg og RASENDE! Rasende over at barnevernet kan være slik,at når vi vil ha hjelp så får vi det ikke,men de vil heller ta barna:((.

 

Datteren min da,hun er jo en helt vanlig 3 åring,men er ikke fullt så trassig som mange andre! Har ikke blitt skikkelig trassig enig.Bare litt da,hun vil jo gjerne ha viljen sin til alt da,det er jo vanlig.Men gir seg utrolig fort! Og dette vet barnevernet,har snakket mye om det! Og de har jo også sett henne flere ganger.

Jeg spør hvilken grunn barnevernet har til å ta fra oss henne.Hun på bv sa ikke så mye,visste vel ikke hva hun skulle si..Men at hun er SENT UTE SPRÅKLIG! Hallo! Dette forstår jeg ikke! Det er jo greit nok at for et år siden så var hun ikke så flink å prate,men da sommeren kom ble hun plutselig MYE flinkere og jeg ble så stolt! Og så ble hun flinkere og flinkere i løpet av sommeren.Og så begynte hun i barnehagen i august.Og da ble hun naturlig nok enda flinkere igjen.Og nå er hun 3 år og snart 4 mnd (10 mars) og har blitt SKIKKELIG KJEMPEFLINK! Snakker som en foss og..Spør til med fremmede om hva de heter og..Haha! Det gjorde hun i går! Vi forstår omtrent alt hun sier,og det gjør andre folk også! Ingen klaging fra barnehagen! Hun har MASSE klær i barnehagen,er ren og pen.Helsesøster har aldri klagt på henne heller!

 

Jeg vet ihvertfall en ting,jeg skal bestille en time med helsesøster,ta henne med dit så hun får se mere på henne,hun har ikke sett henne siden før jul.Og det er viktig å høre hva hun sier om henne slik hun er nå! Hun skrøt ihvertfall mye av henne sist vi var der.

Og så vil jeg ha et møte med barnehagen igjen,og vil de skal si rett ut hva de sier om henne,om språkutviklingen og om det er noe i det hele tatt de vil klage på,uten av barnevernet er tilstede! For jeg har faktisk full rett som mor å få høre ting FØR de klager til barnevernet!

 

Vi fikk time på barnevernskontoret igjen tirsdag den 10 mars.Som oppfølgning i saken,som de skrev i meldingen.Lurer virkelig på hva de har å si da..

[Gjest Trollbundet]

Anonym 12.32: Herregud,hva mener du egentlig? Jeg har fortalt alt! Hvordan tror du jeg føler meg oppi alt dette???? Kan de bare ta barna uten å prøve å hjelpe,BARE av å gi avlastningsfamilie,er det det du mener??? Vi har ikke fått noen skikkelige råd,og det er det jeg vil!

 

[Gjest]

Er du i stand til å gjenkjenne et råd hvis du får det, da? Etter å ha lest dette har jeg mine tvil.

[Anonym bruker]

Åpenbart at du ikke forteller alt. Du virker stokk dum, og ute av stand til å vurdere situasjoner som normale mennesker....

[Gjest Trollbundet]

Tusen takk Sug Lut og anonym 14.33 for støtten jeg IKKE fikk! Er dere samme person??????? Herregud....

 

Men Tusen hjertelig takk til ALLE dere andre som virkelig støtter meg her! Det er godt med litt støtte!

[Gjest Trollbundet]

En ting til anonym 14.33 : Hva faen skal jeg egentlig forklare mer???? Jeg forstår pokker meg ikke hvordan folk som deg kan finne seg i å si sånne ting som du slenger ut av deg,til folk som er i en sårbar situasjon! Eier du ikke varme i hjertet??? "Du virker stokk dum og ute av stand til å vurdere situasjoner som normale mennesker"...Fy Faen!

Skjønner du (og sug Lut for den saks skyld) hvor såret jeg blir av sånne kommentarer????

[Lektor Doppler med tillegg]

Dersom du blir så såret får du holde det for deg selv. Beklager men du virker som en ressurssvak person. Du har en unge på tre og en gutt på 11(?) og du har nå først skjønt at den på tre må legge seg først. Alt du skriver tyder på at ungene ikke får det de trenger, hverken fra deg eller din mann.

 

Du vil ha råd fra BV, du har snakket med dem, men har du lyttet? Kjenner du et godt råd når du får ett? Og sånn som dere har det hjemme er det siste dere trenger en ny baby.

[Gjest Trollbundet]

Men herregud Lektor Doppler..Har du ikke fått med deg det jeg har skrevet da?? Jeg har jo visst hele tiden at hun på 3 skal legge seg først! Og det har jeg også prøvd,men ofte har det vært mye stress rundt leggingen av forskjellige grunner.og det er IKKE bra for barna! Det er flere forskjellige grunner til den sene leggingen,ofte har det vært pga stress med å få 11 åringen til å gjøre leksene,så det har blitt sene lekser,og mye (dessverre) kjefting pga det..Vanskelig å forklare for folk som kansje ikke forstår!

Og noen ganger har vi vært bortreist og ikke kommer hjem før sent,klokka kan ha blitt 18 f.eks.Og jeg kan være ganske treig av meg med å få gjort unna ting fort..Kan ikke noe for det! Er ikke dum for det!!!!

Hadde jeg ikke forstått noe,og ment alt jeg gjorde var ok så kunne man godt kalt meg dum! Det mener jeg!

Men jeg VET om vanskene mine og treigheten min og alle feilene mine!

 

Er det ikke positivt og bra at jeg prøver så hardt jeg kan da???? Skal man liksom bare se på fortiden,hvordan det var da? Og drite oppi de tingene jeg gjør nå som er positivt??

Ungene får det de trenger fra oss,det vet jeg! MEN ting må forandres på,f.eks FASTE RUTINER er UTROLIG VIKTIG! Og det har jeg visst hele tiden! Har bare hatt problemer med tilretteleggingen,og at alt har vært stress som sagt,og at jeg er treg dessverre! Og vi må prøve så godt vi kan og kjefte mindre på sønnen min!

Jeg prøver jeg så godt jeg kan!

 

Ihvertfall så har sønnen min vært så kjekk nå de siste dagene,jeg er så stolt av han og lettet,og håper at det fortsetter slik! Tar det selvfølgelig med en klype salt!

I dag og i går har han til og med gjort noen oppgaver i matte:))).Og skrevet noen gloser i engelsk,som han kunne utenatt:))Og jeg skrøt MYE av han og sa hvor glad jeg er fordi han har vært så flink på skolen:)).Jeg har blitt flinkere å skryte av han må jeg innrømme!

Forrige uke var han flink å rydde rommet sitt som det har vært et mareritt å få han til å gjøre! Det tok lang tid,for det er ikke så enkelt for han dette,han har også problemer med å tilrettelegge ting og det går tregt med romryddingen,og han begynner plutselig å leke seg med ting han finner og glemmer en stund å rydde.Men det ble ihvertfall gjort til slutt:)).Det ble ikke helt perfekt ryddet men det kan jeg heller ikke forlange av han! Det ble bra nok! Og i går så ba jeg sønnen min gå ut med søpla og han gjorde det med en gang:).Ikke med glede da,han satt og spilte på ds`en sin,men hovedsaken er at han gjorde det jeg ba han om! Uten å mase!

Og så skulle jeg og sambo en tur bort,og sønnen min ville ikke bli med,ville heller til en kompis.Jeg sa til han at det hadde vært så fint om han kunne ta uti oppvaskmaskina og sette inni de skitne koppene den dagen.Senere på dagen måtte jeg minne han på det for han hadde glemt det! "Å unnskyld,skal gjøre det med en gang" sa han.Men gadd ikke tømme mer enn den øverste skuffen.Men jeg ble ikke sint av den grunn! Han prøvde i det minste! Jeg takket selvfølgelig for det han hadde gjort! får håpe han greier det bedre neste gang!

 

Det er klart jeg har lyttet til bv! Samboeren min har også vært til stede hver gang,og han sier jo det samme som meg,at vi får ikke skikkelig råd!

Og siden vi ikke får noe hjelp av bv så må vi bare slite og prøve å ordne opp i ting på egen hånd! Får håpe det fortsette slik det er akurat nå!

[sannhet]

 

Det ser da ut som sønnen din har mange positive sider. Det er viktig at dere prøver og fokusere på det som han klarer.

Gjør han lekser hjemme? Har det ikke vært en ide at han får kun lekser som han klarer selv som han blir ferdig med i løpet av en halv time?

Vi sa ifra til skolen at leksene førte til mye mas og slet på oss foreldre.

Nå har han bare litt og gjøre hver dag. Gutten min er så utladet når han kommer hjem, bruker mye energi på skolen. Bedre og bruke tiden på positive ting sammen med han enn dette leksejaget hver dag.

Dette med rydding. Jeg vet at barn med adhd ikke klarer og organisere bra nok, kanskje det er lurt og rydde sammen med han. Det blir fort for mange leker.Prøv og legge unna noe av det som han ikke har brukt på en stund.

Kjenner igjen dette med kjefting. Jeg har måttet jobbe med seg selv for å klare og være rolig , men likevel bestemt overfor barnet,

Når legger han seg om kvelden? Sovner han med en gang?

Det er ikke bare det at du er treig til å ordne barna på kveldstid.

Min erfaring er at alt går mye senere med adhd-barn. Jeg har rutinene i orden, men det hjelper ikke det når barnet ikke klarer og motta beskjeder på normal måte. Barnet mitt må ha medisin med en gang når han våkner for at jeg skal klare og få han på skolen i rett tid uten at det skal bli masing og stress både for meg og han.

På hvilke områder trenger du hjelp?

[Anonym bruker]

Tenkte jeg kunne komme med et konkret tips ang guttens rydding av rommet. Det er noe jeg selv kom på, og ungen her var noe yngre da. Men kanskje det fungerer for dere også? Jeg fikk skryt fra hun med PMT-O'en for å ha kommet på det selv:)

 

Her kommer det:

Du "sorterer" ryddingen mentalt for barnet. Dvs at du sier at "nå skal du rydde alle bladene", så rydder barnet kun bladene. "Flott, og nå kan du ta legoklossene opp i kassen der de skal være", så rydder barnet kun legoklosser. Og slik fortsetter du til barnet har ryddet alle de ulike kategoriene med leker og rot og klær osv. Poenget er at det er kun like leker ungen rydder, som skal samme sted.

 

Dette gjør at barnet har en sjanse til å "organisere" rotet på rommet, inni hodet sitt, i stedet for å stå ved døren og se ALT rotet samlet, og ikke vite hvilken ende han skal starte i. Og så gjør det at du får en gyllen mulighet til å skryte mye og mange ganger underveis:)

 

Det som gjorde at jeg kom på dette, var nettopp det at jeg så ungen stå i døråpningen og så helt oppgitt ut over alt rotet.

 

Du kan bruke dette når ungen tar ut av oppvaskmaskinen og til andre ting, også.

 

Dette vil jo kreve en del av deg, men du har mye igjen for det. Du må være i nærheten, slik at ungen lett får din oppmerksomhet, og du lett har oversikt over hvor langt han har kommet(så du kan skryte og veilede litt). Du kan godt delta sammen med ham, også

 

En ting er at for et barn med ADHD, så er dagsformen avgjørende. Så ikke forvent at selv om han klarte det i går, så skal han klare det samme i dag. Det er nemlig ikke sikkert.

 

 

Så har jeg noen råd til, om du vil ha dem:

 

Vær litt avslappet, og mindre i angrepsposisjon når du snakker med de som kan hjelpe. Som barnevernet. Jeg er klar over at du nå er redd, og lett "skyter rygg" pga det som skal skje med rettssak osv. Det kan jeg lese i det du svarer mange her. Men prøv å lytte, uten å samtidig tenke på hva du mener og vil si. Hør hva de sier først. Så kan du si det du vil, men uten å kjefte eller gå til angrep på dem. Si heller hva du ønsker, og hvordan du trenger hjelp. Hva ville vært det beste for dere nå? Hvordan trenger gutten hjelp og hvor, i dine øyne? Hva er de konkrete problemene? Hvordan kan DU trenge hjelp for å bli bedre mor?

 

Tenk deg at dere SAMMEN skal finne den beste løsningen, gjennom samarbeid. Ikke si ting for å ha rett eller fordi du føler deg tråkket på, men si ting for å løse problemene, om du forstår. En kommer lengst ved å ikke hele tiden være ute etter å ha rett. Hør på(spør) barnevernet hva de mener kunne vært gode tiltak, utenom det å fjerne barna fra hjemmet. Hør på hva de mener hadde hjulpet. Og ikke angrip svaret, men diskuter det med dem om hvorfor det skulle være de tiltakene de nevner skulle være de beste for dere, og kanskje hvorfor du mener noe annet, om så er tilfelle.

 

I mange tilfeller ser en ikke selv hvilken hjelp som er best, og en vet ikke alt som finnes av hjelp og tiltak. Da må en spørre og lytte for å få vite.

 

Du må tenke litt strategi; hvordan skal du klare å oppnå det du vil? Hjelper det du til nå har gjort? Bør du skifte taktikk? Målet er at ungene skal ha det bra og få det de trenger. Det er alle enige om. Men hvordan best oppnå dette?

 

Fortsett med barna som du gjør nå, ved å prøve å forbedre ting:) Jobb med det, du:)

 

R:)

[Janne-Renate]

Hei.

 

Jeg har i grunn så mye med min egen situasjon akkurat nå at jeg er kanskje ikke den rette til åkomme med råd,er litt aldersforskjell på barna våre også.

Men tenkte jeg like godt kunne skrive ned litt.

 

Vår sønn er bare 4 år,men vi er nettopp ferdig med ett foreldreveilederkurs.

 

Noe både vi og de andre på kurset vi gikk på hadde god nytte av(det var foreldre med barn opp til 13 år der) var en enkel setning hvis det er noe barnet ikke vil.

 

Hvis det feks gjelder rydding på rommet og barnet protesterer så begynn setningen med å si: Jeg skjønner at du synes det er kjedelig å rydde rommet, men osv.

 

Hvis barnet da ser at det er div ting du skjønner at er kjedelig føler de at de vi som foreldre har forståelse for at dette faktisk er kjempe kjedelig.

De føyer seg oftere også da,spesielt om man starter oppgaven sammen med dem og lar de avslutte selv.

Da har de mestret noe og vokser på det.

 

Og tro meg, alle våre barn som sliter trenger virkelig den mestringsfølesen .

 

Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Stakkars barn.

[Anonym bruker]

Etter å ha fulgt dine innlegg i årevis her på DIB ang barn, problemer og samboer, antabus, sexliv, dagsenter og hva ikke så tenker jeg at det endelig skjer noe som er riktig her. Det var jaggu på tide at noen reddet disse barna ut av hjemmet ditt.

[Gjest Trollbundet]

I årevis?? Jeg har da ikke vært medlem i årevis da! Hvis du trykker på navnet mitt ser du at det står at jeg har vært medlem siden 12 april 2008!!! Så ikke riktig et år engang!

Og du aner ikke du anonym 12.54 den 10.3 hvor mye jeg sliter nå pga denne saken! Jeg sliter mye mer enn jeg noen gang har gjort!

Tenker på dette omtrent hele tiden:(.

 

Mener du virkelig at det er rett av b.vernet å ville ta barna uten å hjelpe oss først?? Vi vil ha hjelp,og da har de ikke lov å snu oss ryggen!!!

 

[Anonym bruker]

Veldig lei meg på dine vegne. Må være en grusom situasjon å være i.

 

Har du selv begynt på medisiner ennå? Mener å huske at du selv har fått diagnose nå i voksen alder? Hvis ikke bør du prioriteres i køen ved poliklinikk for å få medisiner, siden du nå er i en mildt sagt prekær situasjon. Med medisiner vil du kanskje finne mer ro, ha større evne til å organisere, og klare å fremstå som mer avbalansert i en slik opprivende situasjon. Det er nesten umulig å la være å miste besinnelsen, eller bli fryktelig oppkavet, og dette forverrer situasjonen mye.

 

Det skal fryktelig mye til for at barnevernet får gjennomslag for å frata deg omsorgen for barna dine. Vanskelig å se fra innsiden, men barna har det sannsynligvis ikke godt nok hjemme nå. Dersom du hadde fått medisiner som virket, samt tett oppfølging og veiledning burde hverdagen kunne bli langt bedre.

 

Har dere rett på fri rettshjelp? Dette er vel såpass alvorlig at dere bør ha det? Da er det på tide å finne advokat så raskt som mulig, slik at dere kan få en sterkest mulig sak. Kjemp for å få medisin raskt dersom diagnosen er ordentlig i boks, slik at du fungerer bedre enn nå når saken kommer opp i retten.

 

Lykke til. Føler med deg.

[Gjest Trollbundet]

Hei.Jeg har ikke fått diagnose enda nei,dessverre..Skulle hatt den siste timen på voksen psykiatrien rett over nyåret men glemte timen:((.Og det er så FLAUT,har ikke turt å ringt å sagt det..(

Men må gjøre det nå!

Medisiner må jeg nok dessverre vente med,for jeg er nok gravid..Ca 12 uker på vei..

Jeg er VELDIG lei meg og RASENDE inni meg og utrykker det til folk som vet om dette,jeg kjefter jo ikke da,bare sier at jeg er så rasende for dette! Og folk rister på hodet av b.vernet! Så vi får støtte ihvertfall!

men likevel føler jeg meg så alene..(.Og dette er det INGEN som kan forstå uten å ha vært i samme situasjonen!

Og folk her slenger dritt..Da blir det ekstra vanskelig for meg..(.For ingen kan forstå meg/oss!

ungene trenger absolutt ikke ha det fælt pga oss selv om b.vernet vil ødelegge for oss da! De er jo ute etter folk virker det som.De kjeder seg ser det ut til!

Jeg prøver hele tiden å tenke ut måter så vi alle kan få det bedre på.Vi finner stadig vekk på ting å gjøre sammen med barna,det gjør vi før også,så det er ikke nytt.Fisketurer m.m..Nå skal datteren vår begynne på ponni ridning:)).Da skal hun sitte på en vogn som ponnien drar henne på).Koselig:)).Ville at sønnen min også skulle bli med (han er ikke for gammel,det er opp til 16 år),men han ville ikke bli med..

Og så ønsker han seg så fælt et nytt skatebord.Har hatt mange,men bare sånne billige.Dyreste ca 500.Tenkte først han skulle få et skikkelig et til bursdagen sin i slutten av april,men han hadde så lyst på det før.Så jeg tenkte han kunne få det før bursdagen,men siden det er såpass dyrt (tenkte på ca 15-1600-2000) så er det bursdagsgaven hans likevel,selv om han får det nå snart! Og det var helt greit for han!

Og så tenkte jeg på at han kunne få begynne på skatebordklubb! Da har han en fritidsaktivitet:)).B.vernet klaget over at han ikke hadde noen fritidsaktivitet,selv om de visste han ikke ville noen ting! Og det skulle gå ut over meg..(.Men så har jeg kommet på det i ettertid at han hadde jo lyst å begynne på skatebordklubb! Og da skal han få begynne på det:)).Har ikke fått nevnt noe til b.vernet om det enda,for vi har ikke hatt møte med dem enda.Måtte avlyse det vi skulle ha pga at sambo skulle på samtale på en rusklinikk han skal på (han har heldigvis ikke drukket noe på ca 5 uker,går på antabust.Akurat nå føler jeg at det går rette veien! Bare jeg ikke blir skuffet..Da er det i såfall rett ut herfra for han!),og jeg ville bli med og støtte han.Og så ville jeg ha han med meg på møtet! Det var helt i orden for b.vernet!

Fikk ny time Torsdag 26.3.Lenge til da syns jeg..Men..men..

 

Ja,vi har rett på fri rettshjelp for jeg er uføretrygdet og han går på attføring!

 

Jeg mister ikke besinnelsen! Er rolig mot b.vernet også,må nok det! Men det er INNI MEG at alt raser! Og det er jo like vondt:((.Kansje verre..Det går ihvertfall IKKE ut over barna!

 

Les svaret mitt til innlegget TROLLBUNDET da! Det er skryt til sønnen min:))

[Anonym bruker]

Jeg syns det er underlig at du velger å få enda et barn når du er i den situasjonen du er i.

[Anonym bruker]

Du virker som en åndssvak person HI. Er sikkert til barnas beste at de kommer til en ordentlig familie.

[Gjest Trollbundet]

Anonym 09.43 20.03 : Jeg ble gravid uten at det ble planlagt! Skulle jeg tatt abort mener du??? Nei,er svaret mitt der! Er helt imot abort! Fjerner ikke bare min egen unge!!!!!

Jeg VET jeg greier å ta meg av ALLE barna mine! Dette er bare slik jeg VET! Jeg kjenner meg selv best!

Barnevernet vet ikke at jeg er gravid enda,de får tidsnok vite det! Jeg har ikke tenkt å tape denne rettsaken! Jeg synes selv dette fører den rette veien,sønnen min har skikket seg til det bedre heldigvis! kan jo ikke få han perfekt,men INGEN er jo perfekte! Det går ikke an! Men det at han har skikket seg til det bedre,det er jo veldig bra da! Det fører jo den rette veien.

 

I dag fortalte han meg til og med at han ville begynne på turn:)).Og jeg ble så glad:).Da får han jo 2 fritidsaktiviteter å gå på.Jeg fortalt han i dag at han skal få begynne på skateklubb,da ble han kjempeglad!

Barnevernet klagde på at han ikke hadde noen fritidsaktiviteter,enda de visste han nektet å begynne på noe! Jeg kom ikke på å nevne det den dagen at han ville begynne på skateklubb.Håper de blir mere fornøyd nå).Regner med det:)).Selv om det dessverre blir rettsak likevel.Men for å være ærlig så tror jeg at vi kommer til å vinne! Ikke bare pga at han får fritidsaktiviteter altså,men at tingene går jo framover nå)