Bannet dere under fødselen?

[Norwegian by injection]

Tror ikke jeg bannet, men jeg måtte snakke engelsk under fødselen når det var på det verste! Klarte ikke å snakke norsk (selv om jeg prater flytende (norsk) og egentlig så synes jeg at det er like lett å snakke norsk som å snakke engelsk) he he!

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Første gang sa jeg "FY F.....!" Men stoppet meg selv. Da sa jordmoren det for meg: "Fy faen heter det! Det er lov å si det nå!" :-)

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Den siste halvtimen før full åpning kom det noen gloser, ja... Måtte ligge under riene med sånn belte på magen, og det var grusomt. ville helst stå. Så jeg lå under riene og sa "faen,faen,faen,faen,faen" veeeldig fort, men lavt, mens jeg slo knyttneven i den andre hånda mi... Måtte ha noe å fokusere på :-) Heldigvis var ikke jordmoren tilstede når jeg holdt på sånn, bare mannen.

Under pressriene sa jeg ingenting, og skreik heller ikke. Bare holdt pusten og pressa så jeg ble lilla i fjeset. Kom endel grynte/bæsjelyder da, men det klarte jeg ikke å kontrollere :-)

[susemor-3 små]

Jeg er svært imponert over hvor høflige de fleste her ser ut til å ha vært under fødselen!

 

Jeg tror jeg var rimelig beherset med de to første, selv om det sikkert kom et og annet da også. Jeg er en svært "verbal" person som gjerne både skriker og hyler hvis jeg ellers i livet blir sint, oppgitt eller får vondt. Så hvorfor skulle jeg ikke være det under fødsel også.

 

Sistemann fødte jeg på totalt 2,5 timer fra a til å, så det var rimelig intenst mens det stod på, og svært korte pauser mellom riene. Jeg skammer meg derfor når jeg tenker på hva jeg sikkert skrek ut av meg. Jeg tør ikke engang spørre samboer hvor ille jeg egentlig var, hehe. Jeg husker bare at jeg ynket meg noe helt forferdelig mellom 8 og 10 cm, og lurte på hvorfor noe i h....kunne gjøre noe så j.... vondt. Siden jeg har en tendens til å gjenta meg selv, renger jeg med at jeg sikkert ikke skrek det bare en gang.

 

Ellers har jeg vært høftlig og takknemlig mot jordmor alle tre gangene. Det ligger til meg som person å være høftlig, så tror ikke jeg kalte jm noe "stygt" eller var sint på henne. Det var smertene jeg var sint på!!

[~Roskva~]

Hehe

 

Nei, jeg bannet vel ikke - var mest stille, jeg. Men jeg fikk beskjed om å slutte å stønne under pressriene - jeg skulle holde pusten og trykke!!

 

Søsteren min, derimot (jeg var med under hennes fødsel), hun bannet!! Under åpningsriene. Oioioi, for en språkbruk. Da sa jordmora i fra: "Det gjør sæ ikkje å banne ungen ut!" Søsteren min ble ganske sinna da, ja... men hun sluttet å banne. Bortsett fra under pressriende - da kom det et "Faen!" på slutten av hver ri - raskt etterfulgt av "Unnskyld". Det var ganske morsomt...

 

Jeg synes det kan være på sin plass at jordmora gir insstrukser, og ber deg begrense banningen hvis det blir støtende. Men å si at man fortjener en vanskelig fødsel fordi man banner, og å "misjonere" i en slik situasjon - det er LANGT over grensen, mener jeg!

[Expat]

Jeg skrek og bannet. I sju timer i strekk.

Igangsettelse med stjernetitter. Ikke bra.

Fn I Hvete Stan Fbnnede Pss Takk og pris jeg var i tyskland og ingen forsto...

[trippeltopp]

Satan. Det gikk igjen og igjen. Og så sa jeg unnskyld etter hver ri.

[AO3]

Nei - men jeg hadde lyst da jeg klynket: "Det gjør voooooondt!", og hun svarte: "Det *gjør* vondt å føde barn!"

[Attpåklatten :-)™]

Nei ikke under fødslene mine, men kan godt banne ellers;-D

[Gjest]

JA! Banna og ropte! hehe

[Gjest]

Nei gjorde ikke det ,men det kom noen skikkelige brøl på slutten hehe

[☆Anonymia☆]

Ja det kom nok noen gloserpå slutten ja...

[MissBenz]

Nei har aldri bannet i hele mitt liv. Sa ingenting under fødselen.

[Shamandalie]

Jeg spurte sambo nå mens jeg satt å leste denne tråden, å han kom med et kort og konsist JA! Å han er nordlending,å det er ikke jeg...

 

 

Hehe, husker ikke ordene,men husker jeg angra veldig på graviditet,ønske om barn å hele greia. Skulle hive ungen på havet med det samme den kom ut!

Men ombestemte meg fort når jeg så de store mørke blå øynene som blunket forvirret mot meg fra brystkassa mi... *sukk*

[mozell]

Bannet ikke såvidt jeg kan huske, men jeg brølte. Mye. Og det gjorde jeg ikke med førstemann, så det kom veldig overraskende på meg. Men jeg forbeholder meg retten til å banne som en bryggesjauer en evt tredjegang, om jeg skulle finne det naturlig å gjøre det der og da.

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Nei, hadde nesten trodd jeg skulle gjøre det, men påkallte heller høyere makter nesten ustanselig, hahaha! " å herreguuuud!" " herregud det er vondt!" " Guuud jeg er sliten"...osv osv

Ikke at jeg er spesielt kristen altså! Det bare ble sånn

[Gjest yrild]

Det var mer "herre gud"! men ja til banning og sværting når man har så grusomme smerter :-)

[cherry coke]

Nei, men så banner jeg aldri ellers heller...Men synes at fødende kvinner skal ha lov til å si/skrike/rope akkurat det de vil=)

[Gjest I og lillegutt]

Nei, det verste jeg sa var "nå gjør det jævlig vondt" eller "nå er det jævlig..". Jeg pratet veldig lite under fødselen, var så konsentrert om hva som skjedde med kroppen min. Ble satt igang, så det var temmelig intenst..

 

MEN jeg synes de som føder kan si akkurat det de måtte føle for!

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

jeg bannet og skrek! men sa faktisk bare en fast frase for hver ri: SATAN I HELVETEEEEEEEEEEEE!!!!

[Mamsemums]

Jeg bannet ikke, men om jeg skulle føle behov for det ved neste fødsel så gjør jeg det.

Hadde jeg fått beskjed om å begynne å be, hadde jeg bedt jordmor dra til helv...!

[3b@rnsmor-30*]

jeg bannet ikke noen av gangene..

og gjør vanligvis ikke det til vanlig heller..

[Gjest]

Jeg ytret omtrent ikke et ord. En gang konstaterte jeg at det var vondt, for deretter å være helt tyst i noen timer Jeg ble visst veldig introvert..

[Piken på landet]

Nei. For det første så banner jeg aldri. Og for det andre så blir jeg taus som en østers når jeg har det vondt. Vil helst ikke snakke selv, at noen snakker til meg, eller at noen tar på meg. Har nok med meg selv da.

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

Første fødsel var jeg mer redd, da hylte jeg for det meste "jeg dør" "jeg vil hjem nåååå" om og om igjen:=)

Nå siste gang så husker jeg at jeg bannet endel ja, og skrek..det hjalp på pressriene..fikk ut litt kraft:) Gikk i faen i helvete..satan!...