Til dere som mener at abort ikke er mord

[Anonym bruker]

Så lenge det er før uke 12 så mener jeg det ja.

 

Jeg hadde nettopp en spontanabort og skjønte fort at jeg var unormal. For makan til dilling og dulling har jeg aldri vært borti! Jeg har det da helt fint! Det var ikke noen baby jeg mistet!

 

At andre sørger får nesten stå for deres regning. JEG gjorde ikke det, og kommer ikke til å gjøre det om jeg mister en gang til heller.

 

Og bare for å ha det klart. Det er noe helt annet å miste noe som faktisk kan leve utenfor magen.

[Anonym bruker]

Jeg bærer på min lille baby som bare er 12 uker:)

 

abort er drap, ingenting mer å si om den saken!

[Anonym bruker]

Mamma'n til william.

 

jeg kjenner en som var så uheldig å føde et foster i uke 24 og nå har hun et foster på tre år!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Signerer 22:46 .mener akkurat det samme .

Jeg har også hatt en spontan abort ,det er kroppens måte å rydde opp på ,og heller tidlig i sv skapet enn senere ..

 

Jeg var på ul på torsdag og der ble det oppdaget en MA og ja det var kjipt der og da ,men der er jo ingen ting jeg får gjort noe med ,så ja livet går videre .

[Mamma`n til Will& Ailo]

Nei ,hun har et barn ,det er er foster til den dagen det blir født ,enten om det er i uke 24 eller uke 40.

 

Men for min egen del håper jeg at jeg aldri får et barn som blir født mellom uke 23 -28 som overlever .Det høres brutalt ut ,men barn som blir født mellom uke 23 -27/28 får som regel store fødsel skader og så vondt vil jeg ikke mine barn.

[Anonym bruker]

Jeg tok abort en gang for veldig lenge siden og den gangen viste jeg ikke det jeg vet nå.

Jeg og han jeg giftet meg med har fått de barna vi vil ha(ikke han jeg ble gravid med første gangen), men om jeg likevel ble gravid enda en gang kommer det ikke på tale å ta en abort igjen.

[Anonym bruker]

En MA eller SA kan ikke på noen måte sammenlignes med provosert abort.

 

Er det ikke mulig å se forskjellen? Ved provosert abort VELGER en å avslutte et liv. Ved MA/SA velger en ikke å avslutte et liv, det velger selv. En ulykke kan ikke sammenlignes med et drap.

 

Jeg har hatt SA selv, men det var noe ikke jeg ville. Det bare skjedde, uten noens inngripen.

[Anonym bruker]

Å kalle abort mord er å ta i litt.

For mener du virkelig at det å ta abort på et foster i uke 12 er like ille som å skyte feks. et fire år gammelt barn i hodet?

Slutt å rope mord i hytt og pine, bruk det der et mord faktisk er tilfelle. Nemlig å ta livet av et individ som lever for egen maskin...

 

[___]

Jeg regner ikke et foster for å være fullverdig menneske før det kan klare seg selv utenfor livmoren. Frem til det punktet ser jeg på det som noe som er i ferd med å bli et menneske, men som ikke er det enda. Derfor ser jeg ikke på lovlig abort som mord.

 

Mennesket utvikkler seg fra en mulighet ved hver eggløsning og ved hver sædavgang, til et "prosjekt unger arbeid" ved unfangelsen og frem til et fullverdig menneske ved fødselen. I mine øyne ville det være like natulig å mene at bruk av prevansjon eller avholdenhet fra sex skulle være mord som abort. Spørsmålet er bare hvilket tidspunkt man mener muligheten får menneskeverd.

[___]

Selvfølgelig kan du sørge over en mulighet som gikk tapt og over drømmen om noe som ikke ble.

 

Likevel tror jeg de aller fleste foreldre sørger mye mer om de mister for eksempel en 2 åring enn om de mister et foster på 2 mnd.

[Anonym bruker]

I min sønns klasse (3. kl) går en gutt som ble født i uke 24-25. Han fungerer nesten 100%. Har litt problemer med stemmebåndene, men det er ikke noe problem å skjønne hva han sier i det hele tatt. Han er kjempeaktiv og fungerer veldig bra motorisk (nesten bedre enn sønnen min, og han er såkalt postmatur .

 

Så det er slett ikke alle barn som får store fødselsskader.

[Anonym bruker]

Jeg leste en definisjon på abort her en dag:

En drept.En såret.

Egentlig ganske så sant.

[Anonym bruker]

mamma`n til william, jeg forstår så godt at du må fosvare det gang på gang. Men uansett hvor mange ganger du forsvarer abort, så er og blir det å ta et lite liv. Samme hvor mange ganger du skriver innlegg her inne om at det ikke er det.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg skrev ikke at alle får det ,men de fleste .

Jeg er selv prematur og vet hvordan det er å leve med fødselskader/sen skader .

[Anonym bruker]

Hmmmmmmmmm, da har jeg nok akkurat opplevd noe fryktelig, babyen min har akkurat tatt selvmord. Kanskje jeg burde sykemelde meg og sørge en hel mnd etter en SA?!!!!!

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant, NN 23:45?

 

Det har ikke med hva mor/far føler. Det har med at OM en ikke hadde gjort noe aktivt, så hadde det blitt et menneske og et liv, slik vi har. Ikke om en sørger, eller ikke. Ikke hva en mener definisjonen er eller ikke. Ingenting av slike ting.

 

Og at mange vegrer seg for å kalle det drap, og ikke vil det siden loven i Norge er som den er, gjør ingen forskjell for det fosteret som ble fjernet fra mors liv av mors frie valg. Dette fosteret får ingen sjanse til livet i dets fulle lengde, selv om alle odds var der for at det skulle skje. Mors valg hindret det ved provosert abort......

 

Og hva kalles det når ett menneske bestemmer over livslengden til et annet?..........

[Anonym bruker]

Hallo!!! hva annet kan et foster i et kvinnemenneske bli, annet enn et menneske??? Hva i all verden slags alternativ til utvikling er det du ser for deg, Poamin? At vi kalver?

 

Befruktning er da det er bestemt at det skal bli et menneske. Ikke det som havner i kondomet.

 

Og husk at dette med når de blir regnet som menneske har forandret seg oppover i historien; før var de ikke regnet som mennesker før de var flere år gamle. Dette pga stor barnedødelighet. Og da var synet på små barn at de var ikke ordentlige mennesker. Dette er endret i dag, men fortsatt henger det litt i, før det lever utenfor livmoren, så er det ikke ordentlig menneske. Ser du utviklingen og hvordan en får det til å passe inn i hva vi kjenner oss mest komfortable med?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hvorfor forstår du det godt?? Jeg ser ikke på det som å ta liv .Og det er min mening akkuratt som du har din mening .

[Anonym bruker]

Jeg velger ikke å kalle det abort, men fosterdrap.

Jeg kaller en spade en spade også. Ikke en , tja, hakle.

[Anonym bruker]

Noen sørger etter en SA. Mens andre bryr seg ikke, M.tW

[___]

Du sier det selv, synet har endret seg opp gjennom tidene. Det er også ulikt fra kultur til kultur.

 

I perioder har det også vært annset som viktig å sette så mange barn som mulig til verden. I dag er avholdenhet fulstendig akseptert i alle de norske samfun jeg vet om, men i tidligere tider har det å forsøke å ungå å bli gravid vært å anse som en synd.

 

Når du sier at det er ved befruktningen det blir bestemt at det skal bli et menneske så er det dit syn. Det er ikke en opplakt sannhet som alle uten videre må være enig i. Etter min mening er det bare et skritt på veien. For at det skal bli et menneske må det feste seg til livmoren, det må få næring, varme og ellers gode vekstvilkår. Så vidt jeg vet er det godt under halvparten av alle befruktede egg som i det heletatt klarer å feste seg til livmoren, selv når man ikke bruker prevansjon. I tillegg komme alle de som ikke greier det på grun av at man bruker spiral og til en viss grad andre prevansjonsformer. Enkelte av oss begår etter din mening massemordere når vi har brukt spiral i årevis.

[Anonym bruker]

Så lenge fostret er avhengig av mor for å leve mener jeg det ikke er mord. Hvorfor er det lov med abort og ikke lov å drepe?

 

Mange av dere er fanatiske hormonbomer som jeg må takke høyere makter for at jeg ikke kjenner.

[Anonym bruker]

når man tar abort, ødelegger man livsgrunnlaget til en annen person, sånn er det bare, det kan man ikke nekte for! når en unnfangelse har funnet sted, er grunnlaget allerede lagt.

 

jeg ble selv gravid som 19åring, og jeg var ikke sammen med bf, eller kjente han særlig godt, jeg gikk på skole osv. Men jeg følte likevel et ansvar for den lille klumpen jeg hadde inni meg.

 

hvis man skal ha sex, må man også ta ansvar for de konsekvensene dette innebærer, synes jeg da..... men folk får gjøre som de vil

 

at enkelte her sier at de ikke ser på fosteret de bærer som et menneske, og at det ikke hadde vært verdens undergang om det døde før uke 30 osv, virker veldig morbid for meg. Jeg synes det er rart at det går an å være så kald i forhold til sine egne barn!

 

jeg elsket sønnen min, og var klar til å gjøre ALT for at han skulle ha det best mulig helt fra første gangen jeg så han på altralyd i uke 8. da så vi både armer og ben rørte på seg, og vi kunne også se antydning til fingre og tær, så abslutt ikke bare en celleklump!

[Anonym bruker]

man kan ikke sammenligne en spontanabort med en provosert abort! ved sa er det jo som regel noe veldig galt med barnet, som gjør at kroppen skiller det ut fordi det kanskje har dødd av seg selv eller lignenede...

 

mens provosert abort er jo et friskt barn! føler drer ikke ansvar for å ta vare på de barna som tilfeldigvis har havnet i deres livmor, uten at det var nøye planlagt? hvorfor er de så mye verre en de som er planlagt? å i verste fall om dere ikke vil ha de selbv, så er det jo mange der ute som gjerne ønsker seg et barn, men ikke får det! det minste man som mor kan gjøre er å ofre 9mnd av livet sitt for å gi barna en sjangse!

 

jeg skulle selv blitt abortert, fordi mora mi er narkoman, men hun oppdaga det for sent. Jeg har vokst opp i forsterhjem, og flytta rundt. Ting har vært tøft til tider, men jeg er alikevel glad for at jeg fikk sjangsen!! Nå har jeg min egen familie, og jeg elsker livet mitt! tusen takk mamma, for at du ga meg en sjangse til å bevise at jeg fortjente en plass på denne jorda!

[Anonym bruker]

En abort er å fjerne et potensielt liv... det er ille nok til at jeg aldri kunne gjort det... Jeg føler ikke at jeg har noen rett til å bestemme over om noe skal se dagens lys eller ikke...

 

Nå er ikke verden svart/hvit... men jeg synes det er trist at det for mange er slik at abort er en lettvint og naturlig utvei... Det hadde nok ikke blitt noe bedre med en lovgivning som forbød abort, da ville man gått tilbake til konene med strikkepinner. Men jeg synes man kanskje skal jobbe litt med seg selv både etisk og mentalt... virkelig tenke over hvorfor det er blitt slik at abort er blitt så akseptert som det er blitt... For man kommer ikke unna at det virkelig er en avgjørelse med enorme konsekvenser...ikke bare for en selv... men også det potensielle livet man bærer i magen...