Hvilke utfordringer har DU hatt i livet????

[Anonym bruker]

Å HERREGUD! FOLK SKRIVER HER OM VANSKELIGE PERIODER I LIVET SITT, OGSÅ SKAL DU KRITISERE HVORDAN DE UTTRYKKER SEG? KLAPP IGJEN!

[Anonym bruker]

Nei, rasisme får meg aldri til å klappe igjen.

[Anonym bruker]

HVor skal man begynne??

 

-mamma har hatt ørten kjæresten, som såklart gikk utover meg...

-ene kjærsten hennes misbrukte meg seksuellt

-mamma har hatt mye dårlig råd, og klarte ikke skaffe mat på bordet

-mamma slo

-har aldri hatt noe godt forhold til pappa og hans familie

-bodd sammen med en psykisk ustabil mann i 5 år, og fikk et barn med han

-han slo

-flyttet fra han, og blir enda plaget med dette

 

- og mye mye mer...

 

så at jeg enda holder hodet over vannet er jaggu ikke verst!

[Anonym bruker]

Hmmm... Har nok fått min del og. Noe jeg har vokst enormt på!

Ble tidlig voksen. For tidlig!

 

*En voldelig bror som slo og alltid gav meg skylden for alt

*Tafatte foreldre (i forhold til broren min)

*Få og dårlige venner på barneskolen

*Seksuelt misbrukt over flere mnd som svært ung.

*Masse dårlige kjærester og elskere

*Depresjon og angst som førte til at jeg sluttet på vgs

*Begynte med selvskading (kutting på armene)

*Misbruk av beroligende tabletter ol

*Utallige innleggelser på psykiatriske avdelinger igjennom flere år

*Utviklet nesten en spiseforstyrrelse, men greide meg heldigvis

*Misbruk av amfetamin og kokain en periode

*Sliter med forhold, grensesetting og trofasthet

 

Nå har jeg samboer og ei nydelig liten jente!

Jeg har blitt fryktelig sterk av alt jeg har opplevd!

[Anonym bruker]

Og hvem definerer egentlig ordet rasisme? DU? KLAPP IGJEN!

[Anonym bruker]

Det er faktisk relevant hvor de er fra.

 

Innad i en slik gjeng er det et visst miljø (ikke ulikt norske gjenger) men de har en helt annen måte å behandle og håndtere jenter på som er felles akseptert. Den store forskjellen er den felles aksepten. Denne finnes ikke på samme måte i "vanlige" norske gjenger.

Og det med deres nasjonalitet har relevans for hvordan min familie, mine venner og andre så på meg. Man får nemlig fort vekk et rykte når man har slike venner. Man blir kalt slike ting som "tyrkerhore" feks.

For samme hvor tolerant jeg er og du er så er det ikke til å stikke under en stol at en stor majoritet i byer med stor innvandrerbefolkning er skeptiske ikke bare til innvandrerne men også dem som omgåes dem.

 

Er det noe mer av det jeg har skrevet du gjerne vil pirke på?

 

Jeg kan jo legge til at jeg faktisk også hatt tatt innpå meg en del mobbing og trakkasering her inne etterhvert som tiden har gått. Jeg antar at du er et slikt menneske som ikke klarer å la være å sparke noen som ligger nede. Rett og slett fordi det passer deg slik.

[Anonym bruker]

Rasisme?

Kan du ikke lese?

 

De var/er mine venner!

 

Hvor i allverden får du rasisme fra?

[Anonym bruker]

Vokste opp i ett hjem hvor mamma og pappa ikke hadde følelser for hverandre, i senere tid har pappa stått fram som homofil. Jeg så dem kysse EN eneste gang gjennom hele barndommen.

 

Fungerte som psykolog for min mor gjennom hele barndommen, fikk vite alt om hennes liv, detaljer en liten jente skulle vært spart for. Feks: mamma kommer til å kjøre bilen rett på en trailer.

 

Vokste også opp i fattigdom, hadde ikke råd til noe, fritidsaktiviteter, utstyr osv. Har aldri vært med på skidag på skolen feks. Og har aldri i hele mitt liv fått en brus eller pølse eller noe som helst utenfor husets fire vegger, ikke engang 17 mai.

 

Utviklet anoreksia som 13 åring.

 

Flyttet hjemmefra som 16 åring og eksperimenterte med narkotika.

 

I dag, helt fin. RESILIENS.

 

 

[Anonym bruker]

Å diskutere med noen som sier klapp igjen o l blir for meg meningsløst.

Rasisme definerer jeg som negativ omtale av en stor gruppe mennesker, på bakgrunn av deres opphav. Siste innlegg fra meg.

[Anonym bruker]

Det var ikke meg som sa det, så du må gjerne svare meg likevel.

 

"hun som vanka med tyrkere"

[Anonym bruker]

Har lest igjennom alle innleggene nå å ser at det er mange her som har hatt det mye verre enn meg her, men jeg kan jo fortelle litt om hvilke utfordringer jeg hadde fordet.

 

Jeg vokste opp i en familie med foreldre som uten tvil elsket meg, men de var religiøse(jehovas vitner) jeg fikk aldri være med på bursdager, feiret aldri jul, 17 mai osv. Noe som gjorde at jeg ble mobbet og utestengt store deler av skoletiden. Var uten venner i mange år.

 

Min mor ble deprimert og min far var mye ute å reiste med jobben. På det meste var han borte i 1 år om gangen. Min bror ga meg skylden for at mamma var syk. Jeg trodde selvfølgelig på dette

 

Da jeg var 15 år valgte jeg å forlate religionen, og det fikk sine følger. Min far klikket totalt den kvelden jeg fortalte det og sa at i helgen ville han ikke se meg. Jeg reiste til en venninne og vi dro på fest, avtalen var at jeg skulle sove hos henne men hun stakk og jeg ble igjen uten å vite at hun hadde dratt. Jeg ble ganske full(første gangen jeg drakk) og gikk å la meg på et rom(dum som jeg var) men kunne ikke gå hjem og venninna mi sa på tlf at jeg ikke kunne sove hos henne. Jeg ble den natten voldtatt av 3 eldre gutter på ca 18 år.

 

Når jeg kom hjem på søndagen snakket min far fortsatt ikke med meg. Det gikk 6 mnd før han i det hele tatt sa noe til meg. Jeg fortalte ikke om voldtekten til noen. Jeg drev med selvskading i en del år for å dempe smertene.

 

Jeg mistet totalt respekt for kroppen min og endte til slutt med at jeg ble gravid med en gutt jeg kun hadde vært sammen med noen få uker.

 

Jeg ble alenemamma. Jeg og datteren min har det kjempefint idag og jeg er takknemmlig for at jeg har fått en så flott jente.

Mye annent smågrums men dette var vel det verste som har skjedd meg.

[Anonym bruker]

Noen utfordringer har det nok vært, men alt i alt må jeg si at jeg har had et svært godt liv. At man opplever litt vonde ting i perioder bør ikke få folk til å gi opp eller synes synd på seg selv,for jo mer man graver seg ned i sin egen elendighet jo verre blir det.

Har mista nære familiemedlemmer, både i ulykker og i sykdom, har mista ufødt liv, har vært alene, slitt med økonomi, slitt psykisk, blitt mobba, banka, voldtatt Hva så? Om jeg har opplev alt dette, trenger det gjøre meg til noe bedre/ dårligere, sterkere eller svakere enn andre? Må vel være greit å få surfe igjennom livet også, har gode venner som har vært så heldige, men det gjør meg hverken bitter eller misunnelig av den grunn.

 

Påstås at motgang gjør sterk, vel jeg må si at jeg har sett både bevis for påstanden og det motsatte, det kommer an på mennesket man er. Noen tåler ikke den minste motbakke før de legger seg ned å suttrer over hvor jævlig urettferdig livet er, mens andre karrer seg opp gang etter gang.

Jeg er både og, periodevis en skikkelig terrier som står på, mens i andre perioder ei sutrehøne som legger seg under dyna å synes synd på seg selv. Alt etter dagsformen rett og slett. Jeg er et menneske, med feil, mangler, styrke og liverfaring, men først og frems, et menneske som har mer å lære å oppleve, selv med all min bagasje.

[Bie&babylove:-)]

Jeg overlevde tsunamikatastrofen i Asia 2004. DET er det største utfordringen jeg noen gang har opplevd og antakeligvis den største jeg noen gang kommer til å oppleve!!!!! Jeg har ihvertfall fått livet i gave og en ny sjanse og tar med meg det videre! :-)

 

 

[Anonym bruker]

har en far som ikke vil ha noe kontakt utenom når det passer seg selv.

bodd under en narkoman torpedo som truet med og drepe oss.

slitt med en ektemann som slo og var stygg i munnen mot meg.

sliter med masse masse gjeld forde ejg stolte på mannen min og at han betalt regningene når han skulle...

 

[Anonym bruker]

jeg var deprimert fra rundt 7 klasse, drev med selvskading, gikk ofte å tenkte på selvmord og spiste så å si ingenting. ble gravid som 16 åring( ble mitt store vendepunkt i livet) opplevde utroskap under graviditeten.. syntes ikker noe synd i meg, alle opplever forskjellige ting noen mer vondt enn andre.. men nå har vi det veldig fint:D utenom at vi sliter litt økonomisk

[Anonym bruker]

syntes det er ille å lese alt det noen mennesker går igjennom!! det er godt dere er sterke, og holder motet oppe selv om tidene kan bli VELDIG mørke noen ganger..,

 

selv har jeg oxo fått min dose...

- missbrukt seksuelt av er fam medlem

- mor som var periodedranker ( men en utrolig god mor når hun IKKE drakk) men hun døde i sept 2004

- en far som var pillemissbruker. han tok overdose på min sønn sitt rom 2 mnd etter at mamma døde. overlevde dette. han skulle bare være hos oss et par dager, ble i 4 mnd... døde i en bilulykke i okt 2006

- morfar døde i 2001

-farmor døde i 2002

- mamma GRISEBANKET av en mann flere ganger under festing, jeg måtte ringe sykebil og politi. var da under 10 år gammel.

- fant ut at jeg hadde kreftgenet BRCA1 i fjord, og måtte fjærne begge brystene da (var 24 år)

 

 

nå er jeg lykkelig sammen med min kjæreste kjære, venter nr 2, har 100% jobb, eget hus. men jobbet HARDT for dette. ingenting i levet er gratis, men syntes mange av oss må bøte med "litt" for mye...

 

stå på alle sammen DET SOM IKKE DREPER DEG, GJØR DEG STERKERE:)

[Anonym bruker]

Skilte foreldre som de første årene etter skillsmissen gjorde ALT for å sverte hverandre.

Seksuelt misbrukt.

Sen spontanabort.

Alkoholisert far.

Alkoholisert stefar.

Stefar som mishandlet mamma foran oss barn.

Mobbet på barneskolen.

Mye kreft i familien.

Søster ble voldtatt, og oppbanket/drapsforsøk noen mnd etterpå.

Søster som svevde mellom liv og død etter fall på betonggulv (hun overlevde heldigvis - hadde englevakt!).

Pappa som har kastet ut en etter en av ungene sine mens de bodde der, den siste fikk juling før hun ble kastet på dør.

Rettsak på rettsak mot pappa.

[Anonym bruker]

Født 3 mnd fortidlig

Dødfødt ,det tok 6 min å få liv i meg

Cerebral parese

Døv på ene øret

Har vært blind på ene øye

Kasteball mellom foreldrene mine

Kidnapping

Pappa som kastet meg ut når jeg var 9 år

Ond stemor

Lite mat

Mobbeoffer fra 3 kl til 7 kl Fikk juling hver dag.

En stefar som ikke sa et ord til meg på 5 år

Fosterhjem

Ungdomshjem

Spiste en gang i uka i 1 år for jeg hadde ikke penger

Bodde 6 mnd uten strøm i leiligheten min midt på vinteren

En pappa som var alkoholiker

Fikk ansvaret for å få faren min til å slutte å drikke og redde ekteskapet hans når jeg var 20 år .

Voldlig x type som banket meg ,sperret meg inne å truet med å drepe meg.

Jeg var sosialklient i 5 år

Røyka hasj i 3 år

Prøvd å ta livet mitt .

+ masse sykdom i nær familie.

 

Men nå skal jeg ha nr 2 ,har rekkehus og en snill mann

 

 

[Anonym bruker]

jeg har skrevet her tidligere, jeg har også problemer, men ser at det er mange her som har det verre enn meg.. utrolig hva dere har måttet gå gjennom! Lykke til til dere alle.

[Anonym bruker]

- Alkoholisme i hjemmet

 

- Kroniske smerter ingen leger klarer å finne svar på, holdt på i 15 år nå

 

- Vektproblemer

 

- Mobbing/utfrysning

 

- Depresjon

 

- Utroskap fra partner

 

Naturligvis flere utfordringer og, men dette er de største nedturene.

[Anonym bruker]

"Everybody has a story" er det noe som heter. Og det er sant.

Svært få har en oppvekst uten noen vonde opplevelser.

[Anonym bruker]

Alvorlig bilulykke som 17-åring. Ingen varige men, foruten en nakkeskade. Sliter likevel med bilkjøring både som passasjer og fører.

[Anonym bruker]

Det har vært en utfordring å ha en mor med MS. Vanskelig å være barn samtidig som man plutselig må være så voksen for å hjelpe mor. Verre ble det da mor og far skilte seg. Slet mye med forholdet mitt til far, som var den som ønsket skilsmissen.

 

Midt oppi dette tok min kjære kusine selvmord.

Rett etterpå blir min søster hjertesyk, og har i løpet av 5 år operert hjertet 6 ganger.

 

Fikk rebelsk periode og endte med depresjon som noen ganger ble så gale at jeg prøvde å ta livet av meg. Men heldigvis fant jeg flott mann som fikk meg på rett kjøl.

 

Nå har jeg et flott liv sammen med min kjære mann og datter:) Utfordringer kommer det hver dag, min søster og mor er jo fremdeles syke, men jeg er blitt flinkere å takle det:)

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er mange som har vært like heldig som meg. Jeg er over 30 år, har hatt en lykkelig barndom, ikke mistet noen kjære ennå, har en fantastisk mann og tre herlige barn. Alt har gått helt knirkefritt til nå. Vel, jeg mistet et barn i abort, men ser ikke det som et tap lenger siden jeg har fått barn etter det.

Men selv om jeg har vært så heldig, noe som jeg så inderlig vet selv, så gråter jeg meg ofte i søvn. Og da gråter jeg for all elendigheten i verden, da gråter jeg for krig og sult og nød og jeg gråter for at mennesker skal måtte oppleve det dere har gjort. Jeg gråter med dere.

Jeg har fått en jobb der jeg kan få hjelpe andre mennesker som ikke er like heldig som meg og som jeg utfører med empati og omsorg. Jeg har vært kjempeheldig i livet mitt og jeg takker faktisk GUD veldig ofte for det. Jeg kan be til Gud selv om jeg ikke er spesielt kristen. Jeg ber som regel ikke OM noe, men takker for livet mitt. Og ber jeg OM noe, så ber jeg om at andre skal ha det godt.

 

Min del av utfordringer kommer garantert om ikke så lenge, og da tenker jeg spesielt på tap av nær slektning. Jeg er usikker på hvordan jeg kommer til å takle det, men siden jeg har støttet venner mens de har hatt det vondt, så håper jeg at de stiller opp når det skjer meg.... En varm klem sendes alle dere som har hatt og har det vondt i livet. Mine bønner går til dere i kveld.

[Anonym bruker]

Hm..skal vi se..

 

- Mamma med psykiske problemer, en utfordring enda

- Hadde alvorlige spiseforstyrrelser fra jeg var 12-15 år (innlagt 5 ganger)

- Foreldrene mine ble skilt da jeg var tenåring ( foreldrene mine kranglet nesten hver dag i årevis..) Mamma ble psykotisk i tiden etterpå

- Ble mobbet endel og utestengt på skolen

- Familieproblemer

- Mistet faren min plutselig av hjerteinfarkt

- Mistet morfaren min pga kreft året etter pappa døde

- Depresjoner fra jeg var 12 år, angst, tvangstanker..

- Økonomiske problemer

- Kronisk sykdom tidlig i 20-årene

- Avbrutt utdanning pga helsa

- Dårlig selvtillitt og sosial angst pga alt jeg har opplevd

 

 

Har det ganske bra nå da, fant en kjekk mann og ble mamma:) Fullførte en utdanning til slutt også..